Kniver som er speilvendt?

Eller klippet i stykker?


Da vi i 1982 fikk den første boka om kniver - Tromas Breiviks Tollekniven - ble et nytt felt åpnet for folk utenfor det gamle knivmiljøet. I 1985 kom Øystein Kostveits Norsk knivbok, og vi var virkelig i gang. Og i 1987 kom første nummer av Knivbladet. Siden er knivlitteraturen blitt enorm, særlig hvis vi tar med alle artikler som har stått i blant annet jakt- og fiskeblader, aviser og årbøker.

Det er ikke noe rart om ikke alle opplysninger i alt dette stemmer. Det skulle ikke overraske meg om noen kan sette opp en liste på ett tusen feil. Noe er feil fordi vi nå vet bedre, andre feil var feil også da de ble begått.

Så da gjelder det å lese litt kritisk. Som vi skal se, kan det være lurt å se litt kritisk på bildene også.

Digitale knivbilder kan være fikset på. Noe kan være plukket bort fra bildet, eller lagt til, og detaljer kan være forbedret. Ofte er det bare en fordel, og det er ikke dette jeg skal ta opp her.

Men også den gangen vi alle fotograferte på film, kunne bildet lyve når det kom på trykk: Bildet kunne være speilvendt. Ikke fordi fotografen ville ha det slik, men fordi det gikk galt i den travle prosessen med å lage en bok eller et tidsskrift. Lysbildet havnet feil vei i skanneren. Noen ganger gjør det ikke så mye, men andre ganger forteller bildet en direkte usann historie, og i alle tilfeller er det uheldig.


Speilvending

Jeg begynner med en av mine egne tabber. På forsiden av bind 2 av boka Kniver og knivmakere har jeg bilde av en kniv fra Olav Haukås. Det er en av hans riktig fine staskniver, skåret i pæretre og med hans karakteristiske sølvgravering. Men bildet er speilvendt. Dette er ikke lett å se hvis man ikke legger kniven ved siden av boka, eller har svært god greie på Haukås-kniver.

Om dette i stedet hadde vært en knivmaker som hadde sitt faste mønster, ville bildet fortalt en historie om at han også av og til laget mønsteret speilvendt.


Her har jeg tatt et nytt bilde av denne kniven, og sånn ser den ut når den er rettvendt. Sammenlign mønsteret øverst i slira med det på boka.

En annen "feil": Se på fargeforskjellen. På det speilvendte bildet er det en ganske blek kniv vi ser, mens disse bildene har fått litt vel kraftige farger (jeg har nok lagt på litt). Ingen av bildene viser knivens farger slik de er i virkeligheten.





Et av de speilvendte bildene i Knut Moland og Øystein Køhns bok Norske kniver er ganske morsomt. Her er et utsnitt av det ellers lekre bildet på side 27. Fordi det er snudd, forteller det en feil historie om Kleppo-brødrenes bladstempler:

Hvis bladene hadde vært ustemplet, som de nesten alltid er i knivene fra Bjørn og Olav Kleppo, hadde jeg aldri lagt merke til at bildet er snudd. Men nå kan det se ut som om stemplene er slått inn opp-ned, slik en hel del andre knivsmeder har gjort det. Det er de ikke. Når bildet så lett kan få oss til å tro det, er det fordi bokstavene BK og OK fungerer like bra speilvendt, bare at de altså da ser ut til å være slått inn opp-ned.



Under OL på Lillehammer i 1994 var det en praktfull utstilling av kniver fra samtidige norske knivmakere, sammen med strikking og åklevev. Det ble gitt ut en bok om utstillingen, med tittelen Trollstål og kjerringspinn, der Magne Rugsveen skrev kapitlet om kniver.

Flere av knivbildene i boka er speilvendt, og her ser du ett av dem. Øverste kniv er fra Nils Karlsen, nederste fra Olle Oliversen. Bildeteksten ble skrevet ut fra et rettvendt bilde, og da bildet ble speilvendt, byttet knivene plass. Plutselig har de to knivmakerne byttet kniver! Teksten ble rettet opp i annet opplag, men bildet ble ikke snudd. Så nå er knivene fremdeles speilvendt, og er feilaktig med venstrehåndsslirer, men de er i det minste laget av riktig person.

(Boktittelen som opprinnelig ble foreslått, var Trollstål og huldrespinn. En mye bedre tittel, men huldrespinn var visst et kvinnediskriminerende ord og måtte droppes.)


Når det er grunn til mistanke

Greiest er det når et bladstempel er synlig speilvendt, slik at vi lett ser feilen. Andre ganger er det verre. Et bilde av en kniv med rett skaft og rett slire kan være vanskelig å avsløre, mest fordi vi ikke tenker over at bildet kan være snudd. Når en kniv er krum og har venstrehåndsslire på et bildet, er det to muligheter - enten er den laget for venstrehendte, eller så er bildet snudd.

Til eldre kniver finnes det få krumme venstrehåndsslirer, bortsett fra på samekniver, der de mye oftere enn for andre norske kniver er laget for keivhendte. Kanskje forklaringen på akkurat dette ikke er mer merkelig enn at det tradisjonelt ellers er stor overvekt av rette kniver i rette slirer, mens samene langt oftere hadde krumme. En kniv kan normalt settes like godt begge veier i en rett slire, mens krumme slirer må lages i begge versjoner.

Det er best å ha en liten mistanke til alle bilder der sliretuppen peker mot venstre.

Hvis det er flere kniver på samme bilde, og sliretuppen peker til venstre på alle, kan du gå ut fra at bildet er snudd.

Det kan også være lurt å se litt nærmere på bilder der kniven ligger til venstre for slira. Den kan være lagt slik for fotografering, men oftest bare når det er baksiden som skal vises.


Tilbakelagt problem

Problemet gjelder vel omtrent aldri bilder som blir tatt nå. Et digitalt bilde må snues med vilje, og hvorfor skulle noen ville det? Men jeg er ikke sikker. Jeg kan tenke meg at det også ville blitt slik i OL-boka om den hadde vært laget nå, hvis den layout-ansvarlige hadde mer forhold til bilder enn til kniver, og syntes at bildene gjorde seg best den veien.

Jeg har ikke samlet på slike feil og notert alle jeg har kommet over, så jeg vet ikke hvor utbredt dette er, men da jeg først hadde begynte å legge merke til speilvendte bilder, var de ikke vanskelig å finne.



Frilegging - skumle saker

Neste problem, som vi har enten bildene er digitale eller fra film, er frilegging, og som før het dypetsing. Det går ut på at alt omkring motivet blir tatt bort fra bildet, slik at det bare er kniven du ser. Ofte gir det slående vakre resultater, der kniven blir ekstra framhevet. Men metoden forutsetter at den som gjør jobben, vet atskillig om kniver, og ikke i samme slengen fjerner noe fra selve kniven. Vi har fullt av svært stygge eksempler på feil av dette slaget. Dette er ikke spesielt for kniver, bøker av alle slag viser oss motiver der konturene er ødelagt.

Vanligvis er det ikke snakk om store feil, men etter frilegging mister ofte kniven sin gode form. Knivmakeren ville ikke likt å se det!

Mange fine eksempler på brutal frilegging er å se i Den store knivboken av Thomas Breivik. Her viser jeg bare et riktig skrekkeksempel, fra side 62. Det kan se ut som om skaftet er helt ødelagt, men så er det altså bare bildet. På side 109 i samme bok har kniven fått snillere behandling, men den er ikke helt god her heller. I virkeligheten er denne kniven ganske strøken.

Her står det dessuten at den er laget av Johannes Odde. På side 109 har den fått riktig knivmakernavn: Hans Lindsø.


Ta en titt på frilagte bilder i knivbøkene. Sikt langs konturene, og se om det er sannsynlig at knivmakeren virkelig var så ustø.


Jeg tar med dette bildet som er uten frilegging, for å vise hvor lett det kunne gått galt, og for å vise hvor vanskelig jobben kan være for den som skal gjøre den. Det er hentet fra Ingri Skous bok To norske treskjærere, side 28, og viser en super kniv fra Ole Olsen Moene. Det er lett å se hvor ille det her kunne gått med frilegging utført av en som ikke kjente kniven godt nok. Se særlig på skaftholken. Det kan se ut som om den er vesentlig mindre enn skaftet, men den bare ser slik ut fordi den mørke bakgrunnen speiler seg i sølvet og gjør overgangen mellom holk og bakgrunn usynlig. Hvis denne bakgrunnen var blitt fjernet fra bildet etterpå, kunne konturene lett ha fulgt den synlige linjen og gitt oss en direkte forfalskning av kniven.


Så da: Ikke bruk frilegging uten at du vet hva du gjør og er uhyre nøyaktig. Selv om du har et program for bildebehandling som gjør dette perfekt, må du være like kritisk som til et program for orddeling: Du må selv kontrollere og finpusse. Det enkleste er å bruke en pen eller nøytral bakgrunn, og la den få være der den er.