Fra Eskilstuna,
men ikke bare derfra
Det er alltid en fornøyelse å bla i Arne Marmérs bok Knivar från Eskilstuna, og se på alle foldeknivene. For det er jo særlig foldekniver hans bok handler om, siden det ble laget et mylder av slike der borte. Det er leit at han døde uten at boka hans om barberknivene fra Eskilstuna ble ferdig og utgitt. Og så er det mye mer å fortelle om slireknivene derfra også, men det er vel for mye å håpe på at noen en dag kommer med bok om dem?

"Kniven är enbladig och bladet fälls ut genom att en sprint dras ut så att ena skollan kan lyftas i bakkanten varigenom det blir möjligt att svänga bladet 180 grader och sedan låsa fast den med sprinten."
Denne er nok ikke til å komme utenom for en som samler foldekniver med forskjellige låsmekanismer. Jeg gjør ikke det, og av Eskilstuna-kniver er det bare tønnekniver jeg samler, men jeg kjøpte nå en slik Gustafsson likevel en gang jeg fikk tilbudet.


En annen gang kjøpte jeg denne:

Skaftet er i jern med sideplater i messing. Men knivmakeren har bommet stygt slik at bladet ikke går inntil når kniven er sammenslått. Altså et mislykket eksemplar.


Splinten går gjennom et hull i sideplaten og ender i et feste bak i kniven. Her er det to metallbiter som står skrått mot hverandre og holder splinten fast. På Gustafsson-kniven min er det i stedet en bøyle. Det har det nok vært her også, bare at en del av bøylen mangler.
Foldekniver med rar mekanisme kan være utsatt for folk som ikke vet hvordan de åpnes. Hvis de bruker krefter og brekker av festet for splinten på denne her, lar det seg knapt reparere etterpå. Foldeknivsamlere lærer seg vel kanskje å se an folk før de låner bort en kniv med rar patent uten å forklare den først.

Så en dag satt jeg og bladde i en annen bok: The Knife and its History, utgitt i Ibach i Sveits i 1984, til hundreårsjubileet for Victorinox. På side 28 er dette bildet:

Veldig morsomt bilde å finne, men ikke så mye å bli overrasket over. Foldekniver har vært laget alle steder, i alle år, og i utallige utgaver. Opprinnelsen til mange av dem er i Frankrike. De var lett å ta med seg rundt, og det er ikke noe merkelig at en slik kniv havnet i Sverige, og heller ikke at en knivmaker der fikk lyst til å lage maken.

Den ustemplede ser mye eldre ut enn den fra Gustafsson, men det er ofte vrient å avgjøre om noe er eldgammelt eller om det bare er gammelt. Kanskje denne er eldre enn jeg først trodde.
Dermed vet jeg ikke sikkert at også min usignerte er svensk. Men jeg kjøpte den nå i det minste av en som fant den på et bruktmarked i Sverige.
.