Rar kniv


Perlemorinnlegget i slira forteller at den er fra 1881, så alderen er det iallfall ikke noe i veien med.


Bladet er 13,5 cm langt, 3 cm bredt, og 5,3 mm tykt.
Med dette bladet med egg på begge sider får vi kalle den en dolk. De tykke endeplatene i skaftet har skarpe utstikkere som mest er egnet til å skade den som holder i skaftet. De er ikke like tykke. Den ved bladet er 4,5 mm, den andre 5,6 mm.
Som kampkniv er den ikke av de mest brukbare, men hva er den nå egentlig brukbar til?

Noen biter av dekoren er falt ut. Nå er både perlemor og ugravert sølv sånt som kan erstattes uten å etterlate spor av restaurering, og da er det jo alltid fristende å erstatte det tapte. Er det greit å gjøre det? Den typen restaurering hører vel ikke akkurat til de omstridte. Men det må gjøres nøyaktig. Bare se på alle Toten-knivene som har fått ny sølvplate midt på skaftet, og som ofte er for dårlig tilpasset. Da lyser det ny plate lang vei.


Hele greia gir inntrykk av noe militært, selv om det inntrykket dempes av dekoren. Men dekoren kan ha kommet på siden.
Det var en som mente at den må være russisk, og ikke nordisk. Kanskje det? Iallfall var det litt sløvt at jeg ikke tenkte ut over Norden i den retningen, for hvor er det vel vi har fått det meste av valbjørk i toppklasse fra i mange år nå?