Den gamle sørlandsdekoren
Tekst og bilder: Sigmund K. Hansen, Skien
Dette er et forsøk på å lage en noenlunde oppdatert oversikt over de personene jeg kjenner til (det er sikkert mange vi aldri har hørt om) som har brukt den gamle rokokkoinspirerte C-dekoren på slirene sine, den som ofte blir kalt sørlandsdekor eller for den saks skyld agderdekor. Jeg foretrekker det første, for det var ikke bare i Aust-Agder det ble brukt slik dekor, selv om hovedområdet var her.Hovedvekten er lagt på å vise bilder av slirer det har vært mulig å få tak i, for noen av sliremakerne kan jeg bare vise til andre steder det er skrevet om dem. Jeg har valgt å konsentrere meg kun om slirene, selv om vedkommende også var knivmaker. Enkelte helt subjektive kommentarer medfølger. Jeg har ellers innsett at jeg vet skremmende lite om mange av sliremakerne, bortsett fra hvordan slirene ser ut.
Dette er altså hva jeg vet eller tror jeg vet i dag, etter mange års interesse for disse slirene og mange gode diskusjoner med Ole Jacob Oxum og andre. Noe av det som står skrevet nedenfor er antagelig feil, men det fine med bloggen til Per er at det er mulig å lage oppdaterte versjoner. Et sted må man likevel starte, og da gjør jeg det her, vi tar det geografisk tenker jeg:
Aust-Agder
Thomas Larsen Håland (1862-1948). Grimstad
Han bodde på Håland i Øvre Landvik og var bonde. Det står en riktig fin artikkel om ham i Knivbladet 2002 nr 1.Håland laget hele knivstell, men smidde ikke sjøl. Sliredekoren varierer litt i detaljene fra slire til slire, men hovedmønsteret er det samme. Det er en relativt enkel dekor som ikke ligner på noe annet jeg har sett.
Noen av slirene har særdeles tykt lær og er kanskje litt klumpete, men når det gjelder rå sjarme så er dette virkelig flotte saker.
Morten Jensen Bratteland (1883-1953). Froland
Han var skomaker i Froland, i bygdeboka står det at han bodde på Bratteland fra 1905 til 1914. Merkelig nok står det ingenting om at han var skomaker.Ut fra det jeg har sett, ser det ut som om Bratteland hadde to hovedutforminger av sliremønsteret sitt, det ene noe strammere utført enn det andre. Kan det være snakk om aldersforskjell mellom dekorene, tro? Den ene C-en på skaftdelen av slira er nesten en a, da er det jo rimelig at den kom først . . .
Det kan i så fall også stemme bra med utførelsen av sømmen, som er klart penere på den antatt yngste slira.
Peder Sandnes (1905-1977). Froland
Her kommer endelig hjertet inn i dekoren, som er ganske så presis i detaljene. Mønsteret bak på slirene er ganske likt det Ola J. Bulia brukte (se nedenfor).Sandnes var også knivmaker.
Kai Selås på Vegårshei arvet utstyret og fortsatte denne sliretradisjonen.
Ola Jonsen Bulia (1863-1949). Vegårshei
Denne slira har litt alder. Den er i hvert fall eldre enn 1949, og da er det fort gjort å havne i mellomkrigstida, som er en mye brukt sekkepost når noe er gammelt, men ikke helt antikt. Slira er full av spennende dekordetaljer.
Bulia var også knivmaker.
Jørgen Aasland, (1900-1986). Vegårshei
Aasland var nevøen til Bulia og lærte å lage slirer av onkelen, det sies at det skal være svært vanskelig å se forskjell på dem. Så langt vi kan bedømme er disse to laget av Aasland.John Bratland (1890-1977). Vegårshei
Omtalt på side 52 i Gjerstad og Vegårshei knivbok (Eriksen & Moland 1990).
Kai Selås (f. 1960). Vegårshei
Omtalt på side 152 i Gjerstad og Vegårshei knivbok.
Knut Selås (f. 1924). Vegårshei
Omtalt på side 153 i Gjerstad og Vegårshei knivbok.
Aanon Dalane (1908-1998). Gjerstad
Få har sydd slirer så pent som skomakeren og småbrukeren Aanon Dalane. Så har han da også fått sin egen video produsert av Norsk Knivforening. Det kan se ut som om de tidligere slirene hans var laget i litt grovere lær enn de nyere som vi ser flest av, kanskje det har vært en generell trend for flere.
Siden han også solgte udekorerte slirer, finnes det en del ”Dalane-slirer” med helt annen dekor enn hans egen.
Emil Flåstøyl (1896-1984). Åmli
Etter min og mange andres mening er Emil Flåstøyl den som laget de flotteste sørlandsdekor-slirene av alle vi vet om. Her er det mange presise og spennende detaljer og større og mindre variasjoner fra slire til slire.
Som bildene viser kunne han også slå til med eierinitialer som del av dekoren.
Telemark
Olav T. Åbø (1866-1931). Nissedal
Han skar ganske grunt i læret, så det blir ikke akkurat prangende, men mønsteret er stramt og fint. Hjertet er på rette plass både hos ham og de to påfølgende.Olaus Åbø (1896-1969). Nissedal
Sønn av Olav T. Åbø. De pauta elementene i læret gjør disse slirene mer spennende enn farens, syns nå jeg.Olaus laget tydeligvis også slirer til barnekniver, her er det vist en liten slire og i Pers artikkel fra Kongsberg-Marken 2011 (se her) er det vist et lite barneknivstell med et litt annet mønster i slira. Veldig greit at den var datert og signert Åbø 1935. Jeg har sett ennå ei slire med signatur og samme årstall, men den er stor og klumpete.
Denne er det sagt skal være laget av faren Olav. Det passer jo ikke særlig bra med verken sømmen på Olav-slirene ovenfor eller pautinga på Olaus sine slirer. Dermed lager den rot i systemet, og det liker vi ikke. Hvis Olav har laget denne, må det i hvert fall ha vært før han lærte å sy pent. Så jeg holder en knapp på Olaus. Helt sikker på at jeg har rett? Nei.Halvor T. Rønningen (1903/05-1987). Nissedal
Nesten lik Olaus Åbø, men med magebelte som går ned i spiss på sidene. Den detaljen gjør Rønningen til min favoritt blant nissedølene, den er så elegant. Jeg har altså lært at denne forskjellen kan brukes til å skille de to, og så langt har det stemt med de signerte slirene jeg har sett, men vi er da helt avhengige av at begge ble ved sin (slire-)lest og ikke avvek fra prinsippet gjennom sliremakerlivet. Det virker jo ganske logisk at begge blad Åbø hadde én type magebelte og Rønningen en annen, så vi tror på dette inntil noen beviser noe annet.
(Tillegg 6. mars 2013
Og det var nettopp hva som skjedde på Kongsbergmarken i mars 2013. Da dukket det opp en
signert Rønningen-slire som hadde rett magebelte. Dermed fikk vi unntaket som bekrefter
regelen. For det er fortsatt slik at alle de andre signerte Rønningen-slirene jeg har sett har
hatt magebelte med spiss ned på sidene.)
Både hos Olaus Åbø og Rønningen er hovedmønsteret på framsida ganske likt det Peder Sandnes i Froland brukte. De tre var omtrent samtidige. Åbø senior har en litt enklere utforming av det samme mønsteret, men det er jo likevel ikke sikkert at han var den som brukte det først. Som så ofte når det gjelder dekor på bruksgjenstander er det vanskelig å få oversikt over aktuelle høner og egg.Peder Moen, Ulefoss
Moen var skogsarbeider hos Cappelen og også knivmaker. Han har en egen variant av C-dekoren, mønsteret skal han ha sett/lært allerede som 12-åring. Det kan kanskje tyde på at det finnes noen eldre slirer fra hans hånd, men alle de jeg har sett har sett ganske nylaget ut.
Anonym (18xx-19xx?). Telemark?
Greit, slira er musespist og hempa røket, men blad-delen har noe av den lekrest utførte C-dekoren jeg har vært borti.
Jeg vil vite hvem som har laget den!!
Vedkommende må ha laget noen slirer før denne, nemlig. Jeg har hatt den i over 20 år og ikke funnet ut noe. Det sitter en kniv med OKS.TIN-blad i slira (Olav Kjetilsen Storli (1882-1958) fra Tinn), men det betyr jo bare at det er litt større sannsynlighet for at den er laget i Telemark. Dette er nok den slira der jeg aller helst skulle kunne strøket spørsmålstegnet.
PS
Når jeg ser bildene samlet, legger jeg merke til at det er påsydde hemper på slirene fra Grimstad, Froland og Vegårshei, mens det er brukt hesjetråd i Gjerstad, Åmli og Nissedal. Distriktsforskjeller eller tilfeldigheter?