Trønderjunge med pinsett?
og noen til av lignende type
Her tar jeg også fram en jeg viste tidligere, pluss noen flere trønderjunger i samme fasong.
Se dessuten flere artikler om junger.
Med pinsett?
På Kongsbergmarken tok jeg bilder av denne fine trønderjungen fra 1816.I skaftenden er det noe som ser ut som en pinsett. Ganske uvanlig.
Junger kan deles inn på mange måter, særlig etter skaftform. Dette er en av fasongene som ble ganske mye brukt, fra tidlig på 1800-tallet og fram til jungene helt gikk av moten. Vi ser dem av og til fra 1860-tallet. Karakteristisk er det bredere partiet i bladenden.
Den har som vanlig skaftplater i messing, og et annet metall innfelt. Tinn, kanskje.
Graveringen er ikke så veldig mye å skryte av, men den er nå der, og jungen forøvrig er godt utført, det fine bladet er det originale, og alt er i svært god stand.Den er uten eiernavn, og jeg vet ikke hvor den er fra.
Det er pinsetten som er mest stas. Eller er dette noe annet? Slike junger med ett blad er rene bordkniver som for det aller meste ble brukt i selskaper. Kan det være en spinkel gaffel? Eller iallfall noe til å plukke opp noe for å spise? Eller fjerne? Fiskebein?
Neppe Gullhanin
Her er en junge jeg viste i 2009, og som jeg nå har flyttet hit. Den har ikke pinsett (eller hva det er), men er ellers av samme slag som den forrige.
Samme skaftform igjen, denne gangen med innlegg av bein og messing.Uten navn og år.
I Alf Eggsets bok Fjerne tidsaldre, bygdebok for Midtre Gauldal, utgitt i 1994, er det bilde av en junge som ligner mye på denne og som skal være laget av "Gullhanin", Henrik Henriksen Tilset. Samme skaftform, samme utstikker i enden, og samme bredere felt ved bladfestet.
Gullhanin var gravør og signetstikker og
laget klokker, og var regnet som svært dyktig. Han var født i 1829, og
kan altså ha laget en del av de seneste jungene.Daterte junger finnes et stykke ut på 1860-tallet, men Elling Alsvik regner med at de kan ha vært laget senere også, og at de kan ha vært i bruk på 1880-tallet, iallfall i dalstroka innafor.
Graveringen her er ikke av en kvalitet man kunne vente fra en kjent gravør. Sannsynligheten for at den er fra Gullhanin er ikke stor. Junger var det mye av, gjørtlerne hadde sett alle slags, og de gamle modellene ble gjentatt alle steder.
Utstikkeren i skaftenden er en dekor som finnes på diverse typer gamle ting. Jeg har sett noen fine nøkler i Oppdal med akkurat denne figuren inni skaftet (eller hva det heter på nøkler).
Selv om bladet ikke har vært med fra begynnelsen, er det i helt riktig form og ganske sikkert gammelt. Uoriginale blader er noe herk, men det hjelper at det er bra.Bedre gravert og mer forseggjort
Asbjørn Folstad på Støren har dette eksemplaret. Sønnen Erlend sendte meg bilder.Selv med denne skaftenden hører den til det samme slaget. Innlegg av tre og messing.
Merking: J S 1824Eierens initialer står antagelig for John Arntsen Soknæs, Støren. Ifølge foltetellingen for 1865 var han da 57 år, så da kan det passe bra at han i 1824 fikk den til konfirmasjonen.
Den er bedre gravert enn de forrige, og det er lagt mer arbeid i skaftenden.Alt er originalt og pent bevart.
Uten utstikker i skaftenden
Her er en igjen med den mest klassiske skaftformen. Bladet er det litt mindre liv i.Inngravert: OKS 1858
Norsk Folkemuseum
Norsk Folkemuseum i Oslo har flere eksemplarer av denne jungetypen. Jeg har bare sett bilder. Minst to av dem har den helt spesielle toppen som ser ut til å være enden av en løs "pinsett".
En med antatt brukssted Meslo i Rennebu. Inngravert: MES Meslo Anno 1817
En med antatt brukssted Trondheim.
Uten "pinsett":
En av lignende type, men med annen skaftende, med antatt brukssted Levanger, Skogn. Opplysning fra museet: "Svakt innrisset på den ene skiven AOSR (?)".
En med bare to fliker i utstikkeren. Brukssted Soknedal og årstall 1825.
En med enklere, rett avkuttet skaft. Brukssted Rennebu.
En med signet i skaftenden. Bruskssted: Soknedal.
En ganske enkel med bladstempel OH.