2. november 2014 (med tilføyelser 30. august 2016)




Gjennomskåret Moene



Jeg fikk låne denne supre Ole Olsen Moene-kniven. Den er skåret i hans tidlige akantus, som vel er den vi ser flest av, og ikke i den stilen han senere brukte og som er kjent som Moene-stil.

Litt Moene må man ha.







Denne typen Moene-kniver er så vidt jeg vet aldri signert. De er laget før han fikk navnestempel i slutten av 1880-årene. Stemplede kniver fra ham ser vi ikke så ofte, og også etter mønsteret å dømme var det i tiden før dette stempelet at han laget de fleste av sine kniver.

Som det aller meste av det Moene laget, er den i bjørk. Holker i sølv.



Lengde skaft/blad 19,6 cm.

Det mest uvanlige her er slira. Den er gjennomskåret.






Jeg tror ikke jeg har sett noen andre sånne som sikkert er fra Moene, iallfall ikke i tre. Men finnes det én, finnes det vel flere? Uansett er dette en super, sjelden kniv som det er veldig morsomt å ha på nært hold.

29. november 2016: Senere har jeg sett to slike eksemplarer til med gjennomskåret slire, skåret av Moene for Jean Mette.


Bladstempel fra Jean Mette i Christiania. Det er altså Jean Mette som har bestilt kniven og solgt den i sin forretning. Ikke så overraskende, treskjærere skar for dem de fikk oppdrag fra. Moene-kniver finnes også med Blikstad-stemplet blad.

Dette betyr vel ikke nødvendigvis at Moene laget kniven mens han var i Oslo en periode tidlig på 1870-tallet, men det er sannsynlig.

I dette tilfellet har altså Jean Mette bestilt kniv med gjennomskåret slire.


Utsøkt skjæring hele veien, men gjennomskjæring kan gå galt både mens arbeidet pågår og senere. Når et gjennombrutt mønster er så finskåret som dette, er det ikke til å unngå at resultatet blir skjørt. Slira mangler noen småbiter på baksiden, og den har også sprekker nedover langs sidene.

Moene brukte for det aller meste bjørk, også i så finskårne gjenstander som denne slira. Det finnes en rekke andre små Moene-ting i bjørk med gjennombrutt dekor som har overlevd fint, men rundt om hos knivsamlerne ser vi dette problemet i kniver fra mange knivmakere. Vi har sprekker i gjennombrutt hvalross, bein, kristtorn, buksbom og hva som helst, gjerne i de aller fineste praktstykkene.

Nå er det også en annen grunn til at denne slira ikke er uten sprekker. Øvre slireholk er borte. Den som sitter der nå, er laget av Rolf Bauge og har hans sølvstempel. Uten denne holken hadde det vært et tidsspørsmål når det ville gått enda verre. En skjør slire som dette bør få ny holk.

Svært mange av prydknivene fra 1800-tallet er ikke laget for å bli brukt som kniv. De er rene pynteting som bør få ligge urørt, gjerne på noe mykt i en eske. Nå har de det best hos knivsamlere, der de kommer til å bli brukt til det sånne kniver skal brukes til: å bli studert og sammenlignet og beundret av knivfolk, hjemme og på knivtreff. Akkurat som mye av det som lages nå.

Det er mer å se på her. Det er ikke bare slira som er uvanlig.


Skaftet er av Moenes mest kjente type, med den karakteristiske skaftenden som vi ser på hans tidlige kniver.

Iallfall nesten.





Her ser du skaftet til venstre. Til høyre er et mer typisk Moene-skaft fra den tidligere perioden. De frilagte sveivene i venstre skaft er spinklere og mindre solide enn vanlig. Se også mønstreret i skjæringen. Ikke helt likt, det heller.






Men hvis vi forskyver skaftene, ligner de mye mer på hverandre. Mønsteret i de to er bare plassert litt forskjellig.










De to knivene i helfigur.









De er litt av et syn, begge to. De tåler sterk forstørrelse og godt lys.











Moene her også?


Her har vi en annen kniv med gjennombrutt sliredekor, denne gangen i hvalrosstann. Jeg har vist flere bilder av den i rapporten fra Knivdagene på Elverum 2014. Jeg skriver at den kan være fra Moene, selv om det er litt som skurrer. Da er Lars Prestmoen alltid en mistenkt.

Det er sånn det er med usignerte kniver fra de store gutta. Andre dyktige folk kunne bruke deres mønstere, og for den yngre Prestmoen gjaldt det vel å vise at han kunne måle seg med de gamle gutta, enten de het Moene eller Odde. Og helst overgå dem.

Jeg er langt fra sikker på hvem det var som skar denne.

.

2. januar 2013



Signert Moene-kniv

med dekor av hans nyere type



Det er ganske lenge siden jeg la ut de to artiklene om Ole Olsen Moene (1839-1908) fra Lønset, Oppdal. Siden da har jeg sett flere av knivene hans og vet iallfall litt mer om det han laget. Jeg burde ha tatt dette for meg på nytt og laget en ny artikkel av det, men ikke akkurat nå. Her viser jeg bare et spennende eksemplar med dekor i det nyeste av Moenes to hovedmønstere. Det kan være lurt å sammenligne med knivene i de to andre Moene-artiklene.



Stas: Skaftet er stemplet O. MOENE. Det kan jeg ikke huske å ha sett på noen annen kniv fra ham. Det er ellers slira som kan være signert, og det er ikke ofte, det heller.









Mange av knivene hans er i minste laget, men dette er en ordentlig tollekniv, og på alle måter et lekkert eksemplar.

Lengde skaft/blad: 21,5 cm.

Bladet er av vanlig Eskilstuna-type. Det hadde jo vært morsommere med et håndsmidd fra Oppdal, men Moene-kniver flest har blad som dette.



Det rette skaftet slutter bare i en holk og har ikke Moenes mest kjente og mye morsommere utforming. De med den mest kjente skaftenden er visst aldri signert. Det kommer nok av at de alle er fra tiden før han fikk stempel, som ifølge Ingri Skou må ha vært kort før 1878.

De tidlige slirene har også skåret bakside, mens baksiden på de nyere ofte er glatt som her. Som vanlig er det brukt bjørk, og siden den ikke er skåret, ser vi at den har litt flammer, om ikke egentlig nok til å kalles flammebjørk.











Dette er ikke som akantusskjæringen i de eldre knivene, her er det "Moene-stil".

Selv ikke alle knivene i denne stilen er alltid signert. Så langt har jeg i det hele tatt sett bare tre signerte Moene-kniver.




Det gjør seg alltid godt med sammenhengende mønster hele veien rundt. Her er det ikke gjort på den måten, og jeg har heller ikke sett det på noen annen Moene-kniv.



Riksvåpen på slira! Det har jeg ikke sett før at han har gjort. Riksvåpenet i denne versjonen fra 1844 sier ikke noe om når kniven er laget, annet enn at den senest er fra 1905.


Dette fine våpenskjoldet i en oval er et stort pluss, ikke bare fordi det er sjeldent. Løver er bra, enten de ligner eller ikke.




 

Signatur på baksiden. Under den er det noe som må være et eiermerke.

Tidlige Moene-slirer er laget i to halvdeler, men denne er i ett stykke.

Mange Moene-kniver har holker av enkleste slag, tydeligvis kjøpt ferdige i en butikk. Når det er jernholker av dette slaget her, antar jeg at de er laget av Moene selv.

Noe dere ikke kan se av bildene: Holkene har svært skarpe kanter og ville slitt stygt på klærne. Det ville vært en enkel sak å runde kantene litt, men det ville han altså ikke.

Hvis dere sammenligner denne kniven med de Moene-knivene jeg har vist før, ser dere at en del jeg har skrevet her, også gjelder for dem. Det begynner å klarne litt hvilke som er tidlige og hvilke som er senere, og det er nok også klart at den med hvalrosstannskaft og geitehornslire i sin helhet er laget av Moene selv. Bortsett fra bladet, antar jeg, men hvem vet.