11. juni 2007



Harry Morseth (1889-1967)


Knapt noen knivfolk utenfor Norden forbinder noe med navn som Teigen, Kleppo, Hovden og Omdal. Heller ikke med Blikstad, Talebakke og Vestby. Eller Louen, Odde og Prestmoen. For å nevne ti store knivmakernavn. Det er bare én norskfødt knivmaker som er verdensberømt, en trønder: Harry Morseth. Han er til gjengjeld lite kjent i Norge.


Her er en Morseth fra helt på starten av 1950-tallet, av enkleste slag. Treskaft, og slire sydd med lintråd.


Når Morseth er så lite kjent her, er det mest fordi han levde hele sitt knivmakerliv i USA, og det er i amerikanske bøker og tidsskrifter han er omtalt, ikke i de norske. Amerikansk knivlitteratur blir studert av knivmakere og knivsamlere over hele verden, men ikke så mye i Norge.
Det er også en annen viktig grunn: Han laget kniver av et slag norske knivfolk vanligvis ikke bryr seg om og ikke vil betale så mye for.
Men om han altså ikke laget knivene sine her, og ikke laget kniver av norsk type, er han vel egentlig heller ikke for norsk knivmaker å regne?
Vi skal se.



Stempelet er et av Bruslettos vanlige fra denne tiden. På kniver til eksport ble det, som her, også slått inn en ekstra linje med MADE IN NORWAY.

Det er Morseth-stempel på høyre side av bladet på alle kniver, med unntak av nyere eksemplarer av Utility Hunter.






Det viktigste som er publisert om Morseth, er nok et kapittel i den kjente amerikanske knivskribenten Bernard Levines bok Levine's guide to knives and their value (mitt eksemplar er 3. utg.). Det er skrevet av Steve Morseth og Levine i fellesskap.
Jeg har snakket med Morseths fetter Georg Morseth i Selbu, og med Ragnvald H. Brusletto og Magnus Haugen på Geilo. Og så har jeg noen få Morseth-kniver å studere. Det er disse det er bilder av her. Jeg har ingen av de gamle knivene fra før han fikk blader fra Brusletto.

(I parentes: Levine er uhyre dyktig og kunnskapsrik, og hans bøker og artikler er en fornøyelse å lese for en som vil lære noe om gamle amerikanske kniver. Men: Han skriver at i Norge blir ikke blader laminert for hånd. De blir bare stanset ut av ferdiglaminert plate.)

Henrik Morseth ble født i Selbu i 1889, og vokste opp i Stjørdal der faren var amtsdyrlege og gårdbruker på gården Moksnes søndre. Familien utvandret til USA da Henrik var 17 år. Der borte skiftet han navn til det mer amerikanske Henry, og Henry ble snart til Harry, slik det ofte blir i engelsktalende land. Han arbeidet på sagbruk i byen Everett i Washington State i førti år, og ble etter hvert høvlerimester.

Hans store interesser var jakt og fiske, og kniver. En gang på 1920-tallet begynte han å lage kniver i et lite rom i kjelleren hjemme, først som hobby, deretter som attåtnæring da han i 1930-årene begynte å lage kniver for salg. 1934 regnes som startåret for salg av kniver. Etter hvert hadde han hjelp av en mann ekstra i verkstedet. Etter at han ble pensjonist, trappet han opp knivmakeriet for alvor.

Bruslettos stempel som sitter på de fleste klassiske Morseth-kniver. Brusletto brukte dette stempelet særlig på kniver beregnet på eksport.

Rett parerplate av messing.

Bildet: På de nyere bladene pusset Morseth stempelet nesten bort. Knivene er vist slik i annonser, så det var tydelig slik han ville ha det.
Bøyd parerplate av nysølv.

Morseth blir regnet som en av Amerikas knivmakerpionerer. Det var på den tiden de begynte der borte, både Morseth, William Scagel og finsk-ættede Rudy Ruana. Og ikke lenge etter dem igjen kom William Randall og flere andre kjente knivmakere, før Bob Loveless og Bill Moran ble dominerende skikkelser på hvert sitt felt – henholdsvis slipte blader og smidde blader – og fikk innflytelse på kniver over hele verden. Et eksempel: Loveless hadde betydelig innflytelse på Aasmund Voldbakkens bladfasong og skaftfasong, og dermed på en stor del av knivene som blir laget i Norge nå.

Morseth kjente Bob Loveless godt, og bladfasongene hans nærmet seg mot slutten noe mer fasongene som Loveless utviklet. Loveless forteller at han ennå har liggende en del løse blader av det gamle Brusletto-slaget, som han engang fikk av Morseth.

Morseth-knivene er ikke laget etter norske forbilder, men kan minne om kniver fra den amerikanske fabrikken Marbles. Men slirene? Jeg kommer tilbake til dem.

Bildet: En typisk Morseth i standard størrelse, med 5" blad. Laget i årene 1951-1953.
Skaft av lærskiver med endeknott av hjortehorn.
Slire sydd med lærstrimler som møttes i spissen og er festet øverst til høyre. Det er meningen at endene stikker litt ut.

Til de aller første knivene laget han blader av sagbladstål, uten stempel. Deretter skilte han seg ut fra de andre knivmakerpionerene, som alle laget sine blader selv, ved å kjøpe blader. De kom fra Norge. I en periode kjøpte han dem fra Knudsen knivfabrikk i Trondheim (i følge Georg), før han gikk over til Brusletto-blader som han siden brukte i alle år. Standardknivene har 5” blad, mens det i modellen Modified Bowie er 6”.

Han kjøpte ikke det som dengang var Bruslettos standardblader, men designet dem selv i to størrelser. Brusletto brukte deretter tilnærmet de samme fasongene, i begge størrelser, blant annet i hovedmodeller Hallingen og Kvassegg.

Bladene kom fra Brusletto som utstansede råemner, som han selv varmebehandlet og slipte. Han gjorde dem litt hardere enn Bruslettos egne blader, og ga dem noe bredere slipefas. Morseth hadde en tendens til magesliping, altså at slipefasen blir bredere innover mot skaftet. Bladene ble stemplet med hans eget navnestempel i tillegg til Bruslettos. Etter hvert pusset han bladene så mye at bare rester av Brusletto-stempelet er synlig. Brusletto-navnet var altså ikke noe poeng for ham å ha der, det var der fordi datidens importregler krevde merking av varers opprinnelse.

Bildene: En Modified Bowie med 6" blad, og med rett parerplate av messing.
Slira er merket patentsøkt.
Her er også esken som denne kniven ble levert i, med teksten MORSETH SPORTS EQUIPMENT. Dette kan jo tyde på at han solgte også andre ting, men det eneste jeg har sett til eventuelt annet, er bilde av et geværfutteral med Morseth-stempel, laget for Savage jaktrifle.

Bildet: Annonser fra årene i Everett, som viser salgsargumentene hans. Det står at bladene er håndsmidd. Det er de ikke.


Det som særlig skiller Morseths kniver fra andre amerikanske, er det laminerte stålet. Morseth likte godt å demonstrere dette stålets gode egenskaper, og det vakte stadig betydelig oppsikt på arrangementer rundt om at et blad kunne bøyes så mye som 90 grader uten å knekke. Men selv om de laminerte bladene stadig ble beundret og fikk god omtale i artikler, førte det ikke til at mange flere der borte tok slike i bruk. Altså akkurat som da norske ljåer vant konkurranser i USA: Folk var imponert over de laminerte ljåenes egenskaper, men ingen der borte begynte å produsere slike. Dette henger nok sammen med hva det var tradisjon for. På den ene siden har amerikanske kniver hatt sine forbilder særlig fra fabrikkene i Sheffield, der det var helstål hele veien. På den andre siden har amerikanske knivmakere gjort en stor innsats for å finne fram til ståltyper og prosesser som gjør helstålkniver svært gode.

Bildet: Modified Bowie med bøyd parerplate. Siden den har hvite pynteskiver og ikke de tidligere av nysølv, er den laget i 1958-1967.
Levine oppgir at på Modified Bowie var forreste del av bladryggen skarpslipt. Det er den ikke på mine to.

Morseth brukte ofte lærskiver i skaftet, og behandlet dem på en spesiell måte, slik at de skulle være holdbare og ikke krympe. Skaftet kan også være laget av tre. Mange er av hjortehorn, gjerne delt i tre deler med dekorative mellomskiver. Av og til er skaftet satt sammen av tre og lær, og horn. Toppmodellen var den med skaft i ett stykke hjortehorn. Alle blader har smal, gjennomgående tange som er skrudd fast i enden.

Georg Morseth fortalte at Harrys kone Henriette, som også kom fra Selbu, sydde slirer. De hadde i begynnelsen kobberinnlegg, som etter hvert ble erstattet med innlegg av kunststoff. Innlegget beskytter slira mot gjennomskjæring, og holder kniven på plass med et knepp. Slirene er sydd langs kanten med en lærstrimmel, hele veien rundt, eller med lintråd.

Om knivene er uten særlig norsk påvirkning, er det noe annet med slirene. Bortsett fra innlegget ligner de på noen sliretyper fra Geilo/Hol. Det er tydelig at her har det vært påvirkning den ene eller den andre veien. Og siden Olav Bakkegaard på Geilo laget lignende slirer allerede før Morseth var på Geilo i 1939, og Torgeir Haugen i Hol enda tidligere, ser det ut til at Morseth var den som ble påvirket.

Bildet: Olav P. Bakkegaard (1901-1981) på Geilo begynte å lage kniver som dette omkring 1935, og han holdt på til 1947-1948. Flere andre i området laget noe lignende. Slirer sydd med lærstrimmel ser ganske "western" ut, men kan godt ha hentet ideen fra Geilo.

I Morseth-slirene holder en lærlapp med hull skaftet på plass. Jeg vet ikke om den opprinnelig var Morseths idé. Det er en løsning som siden har vært brukt på utallige modeller siden, for eksempel av Brusletto på Hallingen og av flere svenske fabrikker (Hållsta Läderindustri laget den for flere).

Bildet: Utility knife, laget fra 1953 til ca 1960. De tidligste hadde to hvite pynteskiver i skaftet, så denne er altså et senere eksemplar.
Kniven er en Brusletto Hallingen med bredere slipefas enn på Bruslettos egne Hallingen (som på denne tiden dessuten hadde blodrand), mens slira er typisk Morseth sydd med lintråd.
Dette eksemplaret er uten det vanlige MORSETH-stempelet på høyre side av bladet. Det samme gjelder andre slike nyere jeg har sett på eBay.

I 1937 eller 1938, i følge Georg (1939 i følge Levine), var Morseth i Selbu for å hilse på slekta. Han hadde med seg kniver som gaver, og det finnes ennå noen Morseth-kniver i bygda.

Da Harry Morseth døde i 1967, overtok sønnen Gordon knivmakeriet, men det ble ikke den store suksessen. Gordons sønn Steve, som også hadde arbeidet i verkstedet sammen med bestefaren, og som en tid etterpå laget kniver under sitt eget navn, kontaktet den store knivhandleren A. G. Russell for å høre om han ville kjøpe firmaet. Russell overtok, og ansatte den senere kjente knivmakeren Bob Dozier til å lage knivene.

Gordon besøkte Selbu i 1970. Steve døde i 1995.

Jeg skal legge ut bilder fra Morseths brosjyrer, bare jeg greier å finne dem! Her er i mens en brosjyre fra Steve Morseth, som i begynnelsen laget de samme modellene som bestefaren. Legg merke til at 1934 er regnet som startåret.

Siden overtok andre som Morseth-knivmaker hos Russell, bl.a. sverd- og kampknivmakeren Tom Maringer. Maringer bodde i Trondheim et års tid i sin ungdom, da faren arbeidet på SINTEF.

Jeg tror ikke Russell lager Morseth-kniver lenger. For noen år siden (år usikkert) leste jeg på nettstedet hans at de da laget ca 600-800 stykker i året. Han skrev at dette var den eldste serien kniver i verden som ennå var i produksjon.

Russells Morseth-kniver hadde ennå Morseth-preg, selv om det var kommet til noen nye modeller.

En knivserie som dette, som var vært på markedet så lenge, må ha hatt betydelig innflytelse på det som ellers har vært laget av kniver i USA.

Russel skrev (min oversettelse):

‘Morseth™-knivenes spesielle egenskaper kommer av det spesielle laminerte stålet, med den ekstra harde kjernen av verktøystål og det bløte jernet i sidene, noe som gjør dette bladet til det tøffeste som er å få kjøpt. Sammen med bladet gjør de taperte skuldrene på den smale tangen disse knivene til noen av de aller sterkeste håndlagede kniver i verden. ( . . .) Det spesielle stålet som blir brukt i disse knivene blir laget spesielt for oss. I dag er det mange andre laminerte ståltyper, men bare Morseth™ har det spesielle stålet som er beskrevet her.

Riktignok er dette laminerte stålet fra Norge et fabelaktig knivstål, og det har i årenes løp tjent tusener av brukere svært godt, men vi mister en mengde blader på grunn av dårlig sveising. For tiden er vi inne i en prosess med å utvikle et nytt knivstål for Morseth™-kniven. Dette nye stålet blir kanskje laminert, og kanskje ikke.’

Problemene med sveisefeil i det laminerte stålet høres merkelig ut. Hvem har sett sveisefeil i en moderne Brusletto eller Helle?

Amerikanske kniver har så godt som alltid blad av helstål, når det ikke er mønstersmidd. Poenget med våre laminerte blader, der en hard stålkjerne er omgitt av bløtere jern, er blant annet at bladet kan bøyes mer enn et helstålblad uten å knekke, og at det derfor kan herdes noe hardere.

Brusletto bruker ikke lenger laminert stål, men bare helstål, men kunne han ikke kontakte Helle? Nei, det gikk visst ikke. Han hadde studert Helles kniver og funnet ut at det rustfrie stålet deres var for bløtt. Men han kunne da vel bestille det hardere? Om han gikk over til helstål, kunne det bli vanskelig å beholde Morseth-knivenes spesielle markedsprofil.

Gamle Morseth-kniver med Brusletto-stempel er av og til å se på internett-auksjoner, særlig eBay, så de kan skaffes om du vil ha en i samlingen. Du må regne med å betale rundt 800 dollar for et helt fint eksemplar av de vanlige typene, pluss frakt (og med fare for å måtte betale norsk moms). Er kniven førkrigs og i god stand, kan den bli svært mye dyrere.

Bildet: Beltestroppen er stemplet Everett. Den viser også at han har søkt patent, så kniven må være laget i årene 1951 til 1953. Både dette og neste bilde er fra Modified Bowie-slirer.

Bildet: Stempelet etter at Morseth hadde flyttet til Clinton i 1956. Her er patentet er for lengst i orden.

Brusletto Hallingen

Bildet: En tidlig Hallingen med slire laget på Geilo (de med enkle, hvite pynteskiver i skaftet, blad uten blodrand, og norskprodusert slire er muligens de aller tidligste). Det er ikke lett å finne strøkne eksemplarer med slire laget av Brusletto-fabrikken selv - denne slira er den beste jeg har kommet over!

Hallingen er en av Bruslettos hovedmodeller, produsert fra 1947 og til langt ut på 1990-tallet, og den lever fremdeles i modellen Bamsen.

Hallingen ble laget i tre størrelser. De to største har nesten like store skaft. Den store versjonen, med 6” blad, er kanskje ikke laget før i 1954, hvis det var da Morseth lanserte sin Modified Bowie med dette bladet (men her tror jeg Levines opplysninger er usikre, på grunn av det han skriver om parerplaten av messing.).

Ragnvald H. Brusletto designet slire til Hallingen. Det ble først laget en slire som var for komplisert og dyr å produsere, og så laget RHB en midlertidig modell som bare skulle brukes til en annen ble utviklet. I stedet skulle den komme til å vare i svært mange år. 'Flappen’ som holder fast skaftet, må vel ha vært en variant av Morseths løsning.

Fra tidlig på 1950-tallet ble slirene til Hallingen produsert for Brusletto av Hållsta Läderindustri i Eskilstuna. Der laget de denne flappen også på slirer til mange svenske knivmodeller.

De tidlige Hallingen-eksemplarene hadde stempel av samme type som Morseth-bladene.

RHB sier at han ikke husker at noen arbeidet med å designe skaftet til Hallingen. Han sier det kan ha vært Morseth som gjorde det.

I likhet med Morseths Utility Hunter hadde tidlige Hallingen-skaft (kanskje de aller første) hvite pynteskiver mellom lærskivene.

Jeg går ut fra at Morseth ikke laget noen Utility Hunter selv, bare slirene. Men selv om han fikk knivene helt ferdig fra Geilo, slipte han dem tydeligvis selv litt mer, for de har den litt bredere Morseth-slipefasen.

Hallingen har ikke vært regnet som noen spesielt samleverdig kniv, fabrikklaget og svært vanlig som den er. Den kan likevel være verdt å ta med, særlig på grunn av forbindelsen med Harry Morseth, og kanskje litt på grunn av Carry-Lite.

Bildet: Morseths bladfasong ble også brukt i Brusletto Kvassegg, her i den store størrelsen.

Skal du ha bare en eneste Hallingen (noe som kan være et passe antall), skal den være slik:
Den skal ha Geilo-produsert slire (som kjennes på at fiberinnlegg i slira mangler). Bladet skal ha stempel av Morseth-type og være uten blodrand. Og så skal den jo være i svært god stand. Da er det en hyggelig kniv, og dessuten en kniv du skal få lete lenge etter. Jeg har ennå ikke fått tak i noe strøkent eksemplar. Nesten alle jeg har sett, har vært direkte fæle.

Bildet: En variant av Hallingen er den som Brusletto laget for den amerikanske lokkeand-produsenten Carry-Lite, kanskje på 1960-tallet. På bladet står det at det er håndsmidd, noe det selvfølgelig ikke er. Den ble laget i alle de tre Hallingen-størrelsene, de to største med blodrand. (Taggene øverst på den minste slira er blitt skåret av senere.)

Årstall

Det er en del i veien med årstallene i Morseth-historien. Jeg får ikke alle til å stemme med knivene jeg har sett. Antagelig ender det hele med ganske mye gjetting.

1889
Henrik Morseth blir født i Selbu, Sør-Trøndelag. Familien flytter snart til Stjørdal, Nord-Trøndelag, der han vokser opp.

1906
Morseth emigrerer til USA.

1910
Han får jobb på et sagbruk, og blir der i 40 år.

1920-
På 1920-tallet begynner han å lage kniver.

1934
Han selger sine første kniver.

1939
I følge Steve Morseth i Bernhard Levines bok Levine’s guide to knives and their values var Morseth i Norge i 1939, og besøkte fabrikken som produserte det laminerte stålet. Jeg regner med at det var Brusletto han besøkte, ikke Stavanger-Staal som laget stålet for Brusletto. Han bestilte et parti blader.

1949
De første bladene fra Brusletto blir omsider levert (5” blader). De ble snart erstattet av blader i hans egen fasong og med det stempelet som han senere brukte.

1951
Morseth søker patent på slire (men laget den på denne måten også i årene før).

1951
I følge Levine er parerplata alltid av messing før 1951, og siden alltid av nysølv. Men min eldste Modified Bowie (som i følge Levine ble lansert i 1954) har messingplate.

1953
Morseth får patent på slire (U.S. Pat. 2.650.008).

1953
Morseth lanserer Utility Knife (5” blad) i USA, som blir produsert til ca 1960.

1954
Morseth lanserer Modified Bowie (6” blad), i følge Levine. Men på min eldste slire står det at patent er søkt. Dette tyder på at Modified Bowie ble laget også i 1953 og kanskje enda tidligere.

1956
Morseth flytter fra Everett til Clinton, som ligger like i nærheten, og slirene skifter merking fra EVERETT til CLINTON.
Modellene er ellers som før, men i Clinton-perioden (kanskje også tidligere) laget han også en modell med 4” blad. På eBay så jeg en med blad på 10 cm, og med tilsvarende kortere slire.

1956?
Her er årstallet svært tvilsomt. Ragnvald H. Brusletto fortalte at han var på Fornebu og møtte Morseth, men Morseth hadde ikke tid til å bli med til Geilo. RHB mener dette må ha vært rett etter krigen. Men han fikk en Modified Bowie merket CLINTON, og en slik kan ikke ha vært laget før i 1956. Så spørs det om RHB husker feil.
Det er også mulig at Morseth var i Norge både rett etter krigen og ca 1956.
En annen mulighet er at kniven er fra Gordons norgesbesøk i 1970.

1958
Nysølvskivene i skaftet blir erstattet av hvite fiberskiver.

1961
Steve Morseth, Harrys sønnesønn, blir med i produksjonen.

1961
Parerplata er fra nå av litt bøyd, ikke rett som tidligere.

1966
Harry Morseth slutter å lage kniver, og ingen flere blir laget med Brusletto-stempel.