23. mars 2011


Avansert reparasjon


og litt om Ingvar Blikstad



Reparasjoner er vanligvis ikke særlig morsomt, men her er det en uvanlig spennende en. Nesten like morsom som om det ikke hadde vært nødvendig å gjøre den? Eller enda morsommere?


Jeg syntes iallfall at dette var en oppsiktsvekkende sak da den lå på et bord på Kongsberg-Marken 2011.

Skaft og slire i hvalrosstann, med super løve på toppen og med pent skåret dekor i slira. Av Blikstad-type, men med ordinært fabrikkblad. Laget på 1800-tallet? Antagelig ikke, som vi skal se.

Midt på slira er det en omfattende reparasjon, og det var den som tente meg.

Etter å ha kommet hjem og studert bildene og grublet litt mer over saken, var det noe annet som tente meg enda mer. Vi skal se på det. Men først reparasjonen.




Ny "midtholk" på slira


Ja, for det er da vel en reparasjon? Det ville da ikke være noe poeng i å sette på et sånt stort metallstykke ellers?

Det ser altså ut til at slira har fått seg en knekk midt på, og at den ble levert tilbake til knivmakeren eller en annen dyktig person som satte på denne midtholken. Ikke enkelt å få til, og det er svært fint gjort.

Hvis dette da ikke var en liten katastrofe som skjedde under arbeidets gang? Sånt skjer, og det er i så fall ikke første gang en kniv er blitt levert med reparasjon, utført før kniven forlot knivmakerens verksted.

Uansett ble det nok sagt diverse i sakens anledning.


Ikke bare er midtholken fint formet, den er også gravert i samme mønster som slira er skåret i. Både bladverk og bunner er helt som det den dekker over. Og da er det grunn til å mistenke at dette er gjort av knivmakeren selv.

Kniver med fin reparasjon kunne gjerne være et eget samleområde. En fordel med sånne kniver er at reparasjonen er et argument for lavere pris. Men kanskje ikke i dette tilfellet?


Eiernavn på skaftet: L A Jensen

Elegante bokstaver, men lite å gå på uten fullt fornavn. Hadde vært veldig hyggelig om det også kunne stått et årstall. For ikke å snakke om et knivmakernavn.





Stortingsløve

Men så begynte jeg å se ordentlig på den lekre løven som avslappet og fin ligger der på toppen av skaftet. Dette er for eksempel ikke Blikstads sure løve med tunge øyelokk, eller hans løve som ser ut som en litt dum sau. Eller de andre trondhjemsløvene?


Dette er da en stortingsløve! Jammen er det. Bare sammenlign med de løvene som opplagt var forbildet for denne. Og les historien om steinhogger Gudbrand i Lia.

Knivløver er ikke bare tatt ut av luften, iallfall ikke hvis det fantes en brukbar løve i nærområdet. Et bilde fungerer bra hvis den bare skal vises i relieff, men når løven skal sees fra alle kanter, er det veldig greit å ha en skulptur å se etter.

Hvis vi skal gjette, og det gjør jeg jo stadig, er det rimelig å gjette at kniven er laget i Oslo, av en som av og til under arbeidets gang kunne stikke bortom Stortinget og studere de praktfulle løvene fra 1866 som vokter inngangen der.


Når er kniven laget? Vi går over til bladet, som har iallfall litt å fortelle.


Bladet er av typen "svenskeblad", men denne gangen (og ofte ellers) er det ikke laget i Eskilstuna. Det er stemplet: TRIO KRA

med strek under KRA (som altså står for Kristiania).

I artikkelen om knivene fra TRIO har jeg skrevet at blader med dette stempelet ble laget i Oslo fra 1912 til 1914. Forutsatt at dette er knivens første blad, som det ser ut til, er den altså ikke eldre enn 1912.

TRIO-blader ble naturligvis solgt hvor som helst, men det gjør det nå iallfall ikke mindre sannsynlig at kniven er laget i Oslo.


Nedre slireholk virker heller ikke særlig gammel, og i likhet med skaftholken og øvre slireholk er den ikke så veldig spennende. Kjøpeholker?


Jeg håper å komme over denne kniven igjen på et annet knivtreff. Skulle gjerne hatt den på bordet, for her er det mye som det skulle vært gøy å kunne studere nærmere.




Ingvar Blikstad?


Hvem var det i Oslo i de første tiårene av 1900-tallet som kunne mistenkes for å skjære en kniv som denne i hvalrosstann? Vel, Ingvar Blikstad var jo der, fra 1898 til 1946 (se Blikstad-artikkelen, del 2). Der har jeg grublet verre over hva Ingvar Blikstad eventuelt har laget. Er denne kniven laget av ham? Jeg vet ikke, men den fikk jammen fart på grublingen igjen.

Skulle ønske jeg visste om noen kniver med avansert dekor som med sikkerhet er skåret av Ingvar Blikstad, og som viste at han var i stand til å skjære sånt. Selv om det på den tiden kan ha vært flere knivmakere i Oslo som kunne skjære en super løve, er Ingvar en sterk kandidat.

Flere utskårne kniver i hvalrosstann jeg har sett med hans stempel J. BLIKSTAD og uten Trondheim-stempel, er enten ganske enkle eller litt slurvete utført, og kan mistenkes for å være laget av ham selv hele veien. Men det betyr ikke at enhver kniv fra ham er sånn, og at alle bedre eksemplarer er skåret for ham av en annen.

Og dermed begynner jeg også å lure på en hel del andre kniver i hvalrosstann, med usignert blad som ikke er av Blikstad-type. Jeg går fremdeles ut fra at Hakon og Ingvar Blikstad i Trondheim ikke solgte kniver med blad uten Blikstad-stempel, men saken stiller seg annerledes for det som Ingvar eventuelt laget i sine 48 år Oslo etter at han hadde flyttet dit for godt.

Eiernavnet på skaftet er også noe å tenke på. Helt supert utført, og det ligner svært på eiernavn jeg har sett på jaktdolker, i scrimshaw på hvalrosstannskaft, med blad stemplet J. BLIKSTAD.

Blikstad-historien er en av våre feiteste knivhistorier. Når jeg blir stor, skal jeg finne ut alt om den historien, ta bilder av alle Blikstad-kniver rundt om, og skrive bok.

.

Se flere patenterte kniver ved å trykke på Eldre innlegg nederst på siden.

21. mars 2011


Universalverktøi nr 1


Eilef Kaas, Kongsberg


Svein Erik Hostvedt hadde med denne saken på Kongsberg-Marken 2011:









Tydeligvis noe å ha med på tur, med kniv, bordkniv, skje og gaffel, fordelt på skaft i to halvdeler til å ta fra hverandre. Og med tommer og centimeter på skaftet.

Kanskje ikke akkurat det vi forstår med "kniv", men jeg tar den med her, for jeg liker sånne dingser.



Merking:

KAASS PATENT UNIVERSALVERKTØI NO 1


At det står "Patent" på noe, betyr ikke alltid at det virkelig er tatt patent, men det er det her. Jeg så etter da jeg kom hjem, og fant dette:


Norsk patent nr 26521.

Agent Eilef Kaas (født 1867), Kongsberg, søkte patent i 1914 og fikk det i 1916. Det skal også ha vært tatt patent i utlandet. Jeg har ikke sett etter.

Tegningen viser mange flere deler enn det var på den jeg så på Kongsberg.



Teksten er skrevet i den stive stilen som er vanlig i gamle patentbeskrivelser.

Patentpåstand: "Kombinationsredskap omfattende i et hult haandtak skyvbare dele som kniv, gaffel etc., som ved den indre ende er forsynt med en tap der gaar gjennem en slits i haandtakets sidevæg karakterisert ved at der paa den del av tappen som stikker utenfor skaftet er anordnet en møtrik saa at en ske eller et andet redskap kan fæstes til skaftet ved, at dens slitsede øvre ende stikkes ind paa en av nævnte tapper mellem skaftets ytterside og møtrikken."

Fra før av visste jeg ikke om dette patentet, for det er ikke klassifisert under kniver, men under reiseutstyr.


Svein-Erik Hostvedt sendte meg noen opplysninger etterpå, blant annet dette fine passbildet av den stolte oppfinner og hans oppfinnelse, stemplet Kongsberg Politimesterembede.

Det eksemplaret han står med i hånden, er fullt av dingser, svært mange flere enn på Universalverktøi No 1. Det er vel ikke sikkert at denne mye mer avanserte versjonen ble satt i produksjon. Kanskje No1 var den eneste, og det spørs vel hvor mange som ble laget av den også.

De hadde tydeligvis andre regler for passbilder dengang!


Baksiden av passbildet, med stempel fra 1922.














Hostvedt skriver:

Denne Eilef Kaas var en sentral skikkelse under Kongsberg-Marken i "gamle" dager. Han var selveste Mr. Marken, som klokkehandler. På denne tiden foregikk klokkehandelen (+ sannsynligvis litt knivhandel) utendørs, og det var garantert -20 eller mer. Da var en god utrustning viktig, og Eilef Kaas var kjent for sin store frakk. I foret på denne var det sydd en del lommer til urene. Det ble sagt at han aldri hadde mindre enn 20 lommeur på seg. En fargerik person som ble både sett og hørt.

Fra 1908 til 1916 var Kaas eier av Britannia Hotel på Kongsberg. Han drev også som smed i noen år.


Jeg fikk også denne notisen fra Ørebladet. Den er fra 6. oktober, men det står ikke hvilket år. Avisen var dagsavis i Oslo fra 1891 til 1924, så den er iallfall ikke nyere enn det.

Tenkte jeg, og la det ut her. Men rett etter at jeg hadde lagt det ut, fikk jeg mail fra Tor Skjølet som hadde sjekket saken og funnet året: 1914 er det eneste år i det aktuelle tidsrom at 6. oktober falt på en tirsdag! Altså er notisen fra 1914, fire måneder etter patentsøknad, og lenge før det ble patent av det.

". . . den ser ud til at være usædvanlig grei og praktisk", står det. Ja ha.


Og her er skrinet som kombinasjonsredskapet ligger i. Det fulgte vel neppe med når man kjøpte Kaas' innretning, men hvem vet.

Det er laget av tre, kledd med rød fløyel innvendig og tynt, rødt lær på utsiden.





.

16. mars 2011



Kongsbergmarken 2011


I år også var det lørdag som var Kongsbergmarkens beste knivdag, med svært mange kjente knivfolk å se. Årets knivtreff kan ha blitt påvirket av at det samtidig var VM i Holmenkollen, men det er nok uansett sånn at lørdag er den dagen man ikke kommer utenom.

På den annen side: Det hender at noen kommer innom med en kniv de lurer på hva er og som de vil vite om de kan få noe for. Dette kan skje hvilken som helst dag. Da gjelder det å være der, og få kloa i dem før de treffer noen andre.

Selv var jeg alle fire dagene. Når jeg først drar helt til Kongsberg fra Trondheim, er det ikke noe særlig å være bare en dag eller to.



Knivtreffet var som vanlig inne på Norsk Bergverksmuseum.

Det er også diverse andre museer i nærområdet, for den som måtte ha tid til sånt. At Kongsbergmarken faktisk også dreier seg om andre ting enn knivtreff disse dagene, er noe jeg aldri har latt få distrahere meg når jeg er her.

Bergverksmuseet har store byggeplaner. Det kommer nytt museumsbygg i tilknytning til det som står der nå. Statsbygg har lagt ut et par tegninger for å vise hvordan det kan bli.


De siste årene har vi hatt det store, fine innerste rommet. I år var dette stengt for å bli brukt til noe annet, og kniv- og klokkehandlerne holdt til i gangen foran. Det gikk helt fint.

Mye pen kniv å se, i år som alle år, og et og annet sensasjonelt bra eksemplar innimellom.





Spennende gamle kniver


Vi er her blant annet for å se spennende gamle kniver, kanskje noen vi ikke har sett maken til. Jeg tok bilder av ett og annet, og noen kommer til å bli vist her siden.


Kniver på bordet.

Per Hagen til venstre og Steinar Engh, to som stadig står på for å komme over spennende saker. Vi kan se på en av knivene som ligger her.





En sværing der skaft/blad måler 29,5 cm. Den hører hjemme i "Oscar II-klassen". Du kan se flere slike kniver her og her.

Jeg flytter nok denne til en av de andre artiklene, sammen med en annen av lignende slag som jeg også tok bilder av på Kongsberg.











Typisk gjennombrutt skjæring i skaftet. Supert utført, som vanlig. Og som vanlig rister vi på hodet og sier at det er da merkelig at det ennå ikke har gått an å finne ut hvor disse knivene er laget.


Typisk dekor også. Dyp strekgravering, og grunnere trambulering som er nokså nedslitt.








Det litt snålt plasserte magebeltet er riktig forseggjort. Når det sitter så lavt og rart på slira som dette, kan vi mistenke det for å være satt der for å dekke over en skade. Det kan være eieren som har hatt et uhell, eller så kan uhellet ha skjedd i verkstedet da slira ble laget. På den måten fikk vi iallfall en fin løve.





















Slira har mer dekor enn vanlig på disse knivene. Ofte er de helt glatte, uten noe.

(Skaft 11,2 cm. Slire 27 cm. Totalt i slira 33 cm.)



En annen sak, fra et annet bord:


Jeg spurte ikke om prisen på forrige kniv, men det er klart at den var høy. Her er noe i en mye lavere prisklasse.

En hyggelig sak, dette også, med blad fra sånn cirka Jørgen Romundstad og med skaft i pen flammeved. Med en slire som dette havner den nok fint i en knivsamling, uten at det her går an å si noe sikkert om hverken det ene eller det andre, for eksempel om hvem som har laget skaft og slire.



I motsetning til den utskårne kniven over, som er en pyntegjenstand, er dette kniver på ordentlig. Gode blader, og en skaftfasong som slår det meste i en kniv beregnet på allsidig trearbeid. Og så er de brukt, selvfølgelig.

Det er de avanserte knivene som vekker mest oppsikt. Det var da også meningen dengang de ble laget. Men kniver som dette gjør seg også godt i en knivsamling, særlig med en sånn fin dobbeltslire.







Nye kniver


Knivmakerne og andre med egen stand hadde sitt vanlige rom. Her er det knivmaker Roar Teie som viser kniver.

I dette rommet er det langt flere å se av ikke-knivsamlere enn i rommet der vi holder til med gamle kniver. Knivsamlerne er knapt innom her, og selv tok jeg ikke bilder av noen nylaget kniv. Som vi skal se eksempel på, burde nok også samlerne bruke litt mer tid i denne avdelingen.














Her blir jeg fotografert. Og etterpå blir resultatet studert på Elsa og Gunnar Bergs stand, der de som vanlig hadde hver sin type produkter til salgs.


Det kan være skummelt å ikke se ordentlig etter alle steder, for gamle kniver kan ligge hvor som helst, og det er ikke bare knivmakere som har stand i dette rommet. De som ikke gikk innom her, fikk for eksempel ikke se denne fra Tarald Louen, på Helge Tørres stand:

















En pen kniv fra far eller sønn Louen er alltid hyggelig. Du kan se et par kniver fra dem i artikkel om Louen. Jeg skal flytte denne dit og skrive mer om den.











Selv om stempelet er på tvers av bladet, er den fra Tarald og ikke Elias. Det er ikke alltid at gamle dagers knivmakere fulgte de reglene vi nå etterpå har laget for dem. Han syntes vel ikke det ble plass under den uvanlige dekoren utover bladet.


Der kan dere bare se. Dere burde nok studert den da dere var på Kongsberg. Og kanskje kjøpt den?









Midtgangen














Mellom de to knivrommene er Gunn og Jørn Jensen på plass på sin faste stand med materialer og utstyr for knivmakere.

Vi liker å se det vi venter å få se, på den faste plassen. Ved siden av Jørn Jensen-standen har det vært klokkefolk med utstilling. I år var de ikke der. Ikke bra.


I denne midt-avdelingen er det også masse annet å få kjøpt. Mest damegreier.









Og så har knivklubben på Kongsberg - Sølvkniven - sin stand her. Denne gangen bemannet av en med berømt kniv-etternavn. I sin ungdom hjalp Aslak Haugo sin far Tarjei Haugo (1890-1986) i smia. Nå er han selv knivsmed og knivmaker.













Kniver og knivblad fra Aslak Haugo, Kongsberg.









Hvem har laget den?


Dette er et av de vanligste spørsmålene vi vil ha svar på når vi drar på knivtreff. Helst vil vi finne ut av de avanserte, utskårne knivene som så sørgelig ofte er usignert og ikke til å få hull på. Denne gangen hadde jeg med denne enklere saken som jeg ikke visste noe om:













En ikke særlig oppsiktsvekkende liten sak med årstall 1935. Lengde skaft/blad er bare 14,5 cm. Blad fra Harald Mostad (1878-1943).

Sliredekoren er som på eldre slirer fra Aust-Agder, sånn som de pleide å se ut der nede før akantusen tok over for alvor, så jeg regnet med at den var derfra. Og da måtte det vel gå greit å få et knivmakernavn på den?














Grunnen til at jeg i det hele tatt hadde den med meg, var alderen og signaturen på slira. Jeg fikk ikke signaturen til å stemme med noen av knivmakerne i det aktuelle området, og var ikke engang sikker på hvordan bokstavene skulle tydes. Hva står det? Det visste heller ikke flere av knivfolket fra Aust-Agder som jeg viste den til.

Sigmund Hansen i Skien visste det. Den er ikke fra Aust-Agder, men fra Nissedal i Telemark. Knivmaker: Olaus Åbø.


Her er et bilde Sigmund sendte meg etterpå, med slirer fra denne og to andre knivmakere i Nissedal.

Fra venstre:

Olav T. Åbø (1866-1931).

Olaus Åbø (1896-1969), altså han som har laget mitt eksemplar.

Halvor T. Rønningen (1903-1987). (Folkeregisteret oppgir fødselsår 1905.)


Olav T. Åbø skar bare konturene i mønsteret. De to andre preget dessuten fordypninger i læret, slik som flere i Aust-Agder gjorde det.


De to slirene til høyre på bildet over er veldig like, men kan skilles på magebeltet. Hos Olaus Åbø er det rett, mens det hos Halvor T. Rønningen er buet og går ned i en spiss på sidene.

Men, som Sigmund Hansen sa: Det spørs jo om vi kan stole på at de alltid gjorde det på den måten. Altså det samme spørsmålet som vi ofte burde stille oss om andre knivmakere også.


Rønningen signerte av og til slirene på denne måten:

HTR






Men hvorfor ser de ut som slirer fra Aust-Agder? Forklaringen skal være at handelsveien gikk langs vassdraget sydover, og at knivmakere i Nissedal fikk påvirkning derfra mer enn fra omkringliggende bygder i Telemark. Fylkesgrenser er ikke alt.




I monteren


Etter Kongsbergmarken 2009 la jeg ut dette bildet av to sløyekniver, tatt i en monter inne på Bergverksmuseet. Der har jeg også skrevet litt om den øverste kniven og lurt litt på den andre, og på den mulige forbindelsen mellom disse to og Bergans, siden KV produserte kniver for Bergans og Bergans-sjef Sverre Young tok patent på en sløyekniv.

Begge ligger med stempelsiden ned. Hvordan er de stemplet? I år skulle jeg finne det ut.

Jeg fikk med meg en fra museet for å åpne monteren, men vi fant ikke ut hvordan. En fantastisk velsikret monter. Og det hjalp ikke at knivene lå på glasshylle og altså kunne sees fra undersiden, for det var dønn mørkt der nede. Lommelykt?


Heldigvis gikk det bra å blitse fra undersiden på øyemål, etter mange forsøk.

Jeg regnet med å finne stempler på disse knivene, men det er ikke det på noen av dem. Den ene har bare et nummer, og den andre et nummer og denne innskriften:

Kongsberg . Vaabenfabrik . Model .

Magert resultat altså. Neste runde blir å undersøke om museets kartotekkort har mer å fortelle.




Tjukke slekta


Kanskje vi til og med kan treffe slektninger vi ikke visste om! Det skjedde på årets Kongsbergmarken.


Nils Ove Einarsen (til venstre på bildet) hadde tatt med to kniver laget av bestefarens brødre i Ål i Hallingdal. Han var snart i ivrig diskusjon med knivsamler Tor Skjølet, som er eksperten på denne typen kniver og har pen samling av dem.




Her er de to knivene. Den nederste er laget av Tor Einarsen Skjølet (1882-1956). Den øverste er laget av Mikkel Einarsen (1886-1972).

Også broren Syver (1884-1970) laget kniver, og Mikkels sønn Einar Hagen i Drammen (død 1993).


Tor Skjølet kunne plukke opp disse fra vesken, alle laget av hans farfar: Tor Einarsen Skjølet.

De to som traff hverandre ved bordet her, er altså tremenninger, og begge er oppkalt etter sin bestefar. De hadde ikke møtt hverandre før, og visste ikke engang om hverandre.

Nils Ove Einarsen var ikke spesielt interessert i kniver, men bor på Kongsberg og stakk innom. Han syntes tydeligvis at dette var veldig gøy, og han kommer nok til å se nærmere på kniver nå.




Kongsbergmarken 2012


Kongsbergmarken arrangeres hvert år den siste uken i februar, så i 2012 blir vel de aktuelle dagene for knivfolket 22.-25. februar.