19. juni 2012
Litt fra eBay
Lekker taterkniv med noen mangler
En dolk med skaft utskåret i bein, og med gravert nysølvslire. Eldre enn taterkniver flest, uten at jeg skal våge meg på noe år.Den var i USA og var lagt ut som en svensk kniv.
Som regel går det greit, men denne satte seg fast i tollen et par uker.
Det ene var at jeg påsto at den var over hundre år, men hvordan beviser jeg at en kniv som dette ikke like gjerne er laget i for eksempel 1915?
Det andre var diskusjonen om hva slags materiale skaftet er laget av. Jeg skrev at det var bein, som det utvilsomt er, men tollvesenet lurer alltid på om det kan være fra et annet dyr, og kanskje noe de ikke uten videre burde slippe inn.
Men det gikk altså bra, og nå er den der den skal.
Loddingen på baksiden er dekket av en skinne. Smart løsning, for den er
dekorativ samtidig som den kanskje skjuler en ustø loddeskjøt.Oppheng og opphengsfeste er borte.
Toppholken mangler. Ergerlig, men men. I likhet med opphenget kan det nok komme til å bli satt på noe nytt her.
Pent skaft, skåret på begge sider.
Skaden på den ene parerstangen viser tydelig hvordan den er laget. Dette er den tradisjonelle tatermåten: Når større dimensjoner trengtes, laget de dem ved å lodde sammen tynne nysølvplater. Sånn skal det gjøres.
Slire med gammeldags tatergravering. Fine saker.
Gammel tatergravering som dette er det bare å studere nærmere.Jeg kommer til å ha med meg denne her for å sammenligne med andre kniver rundt omkring. Og så kommer navnene Fredriksen og Griffenfeldt til å bli nevnt rundt bordet, og jeg kommer til å lure på om den ikke er enda eldre.
Her er den boksen jeg har maset med her et par ganger før. Bare se her. Den har praktisk talt samme gravering som min nye slire, og den har årstall 1893. 
I tuppen er slira splittet opp på begge sider, med masse loddetinn i skjøtene. Ikke den mest elegante måten, men i eldre kniver har vi lett for å se på sånt som noe med stor sjarm.Endekula er som vanlig en sammenrullet strimmel nysølv.
Veldig fint blad på 12,7 cm.
Et blad som dette kunne ha sittet i hvilken som helst fin byjegerkniv.En annen kniv, fra samme mann:
I artikkelen om Lars Fredriksen har jeg vist denne kniven, som tydeligvis er laget av samme mann som min nye.
Samme gravering, samme skjæring. Og med oppheng og skaftkule som kan vise hvordan de har vært hvis jeg går for litt restaurering.Norsk Slireknivfabrikk
Særlig mye tristere enn dette blir det ikke, men jeg ble veldig glad da jeg kom over den på eBay.Det er den første jeg har sett med original slire fra denne fabrikken: Norsk Slireknivfabrikk i Trondheim. Da får den bare se ut som den vil, hardt medtatt og med pels som helt har røytet bort, og med ødelagt oppheng.
Den var i Ungarn, og er det første jeg har kjøpt derfra.
Jeg har en ganske stakkarslig samling kniver fra Norsk Slireknivfabrikk. Det kommer litt om dem her før eller siden.
Som dere ser, er designen hentet rett fra en av de finske knivtypene, og den var lagt ut som "Finnish antique dagger". Og som vi skal se på senere en gang, er dette en dårlig versjon av den typen. Men den har noen særegenheter som jeg skal fortelle om siden. Hold ut så lenge!
Sysaker
Denne lille samlingen sysaker kom i posten nå i dag, fra London. Noen fingerbøl i et eller annet materiale, en linjal i perlemor, en stoppesopp i tre, en nål laget av noe jeg må se nærmere på, og en nålepute.Og en sammenleggbar brodérsaks. Det var den lille saksen som gjorde at jeg kjøpte disse sakene.
Nei da, jeg har ikke tenkt å samle små sakser. Ikke uten at det er noe ekstra med dem.
Saksen sammenslått. Fjærbelastede ledd.
Her kommer grunnen til at jeg ville ha den. Den er stemplet slik:BLIKSTAD TRONDHJEM
Alt som det står Blikstad på, er bare å snappe opp. En småting fra slutten av 1800-tallet, laget av en kjent knivmaker, regner jeg som noe bortimot en kniv og tar den med i knivsamlingen. Særlig når den koster så lite som denne saksen: Jeg fikk alle disse sysakene for 106 kroner, frakt medregnet.
Spørsmålet er da om brodérsaksen virkelig er laget av en Blikstad. Jeg gjetter heller at Ingvar Blikstad kjøpte sakser inn utenfra med navnet på. Jeg skal studere den nærmere og se om det går an å få den til å røpe noe.
Sukkersaks fra Torvald Flækøi
Jeg tar med en saks til. Jeg kjøpte den ikke på eBay, men på et marked på Kulmoen nylig: en sukkersaks.
Sukkersakser bryr jeg meg normalt heller ikke om, og hadde ingen fra før. Både på eBay og på markeder er det mest gøy å finne kniver, men når man ikke finner noen kniv, er det bare å se etter andre ting som kanskje kan være beslektet. Men en sukkersaks?
Så fikk jeg se stempelet:T. FLÆKØI
Da var det akkurat som med brodérsaksen: bare å ta den med.
Torvald Flækøi (1896-1964) på Lillehammer var en kjent knivsmed. Her er stempelet hans i et blad jeg har vist i artikkelen om en super Lillehammer-kniv fra Arve Amundsen. Smedens navn er i svak bue, som på sukkersaksen, der det ikke var plass til bynavnet.
Sukkersaksen er et pent smedarbeid. Ikke bare to halvdeler som er lagt inntil hverandre side ved side, men med den ene delen tredd fint inn gjennom den andre. Mye mer stas når det er gjort på denne måten.Den er glatt og fin over det meste, men grovere utført der det ikke var så iøynefallende. Flækøi kunne vel ikke koste på seg den tiden en kirurgisk instrumentmaker ville ha brukt på en saks eller tang, for han kunne ikke ta instrumentmakerpris for den.
Heldigvis var det heller ikke så mye han fikk, selgeren på Kulmoen.
Akkurat som i brodérsaks-tilfellet: En sukkersaks er bortimot en kniv når den er laget av en kjent knivsmed. Og i dette tilfellet er det vel ikke tvil om at saksen er laget av Flækøi.
Neste artikkel er en av de aller første jeg skrev her. Det er lenge siden 2007. Vi er mer drevne nå, og mye har forandret seg.
