12. desember 2012
Geitehornslirer og litt annet fra
Anton Kringlegarden
Anton Kringlegarden fra Vinje er en dyktig og populær knivmaker som har laget staskniver helt siden midten av 1960-tallet. Særlig gjelder det å få tak i de beste av hans tidlige arbeider med slire skåret i geitehorn.
En spesialitet fra ham i svært mange år har vært slirer med geitehornets opprinnelige overflate. De lager fin variasjon i en samling telemarkskniver.
Knivbladet hadde en stor og fin artikkel om ham i 2010:
Sigrunn Lie Brattekås: "Knivmakaren og multikunstnaren Anton Kringlegarden frå Smørklepp i Vinje". Knivbladet 2010 nr 4, side 4-14.
Anton Kringlegarden på Dyrsku'n i Seljord 2011. Han hadde med seg noen kniver av den litt enklere sorten, og en av dem han er mest kjent for.
Her er to av de enklere.
Typisk gravering for hans nyere kniver, der bladnervene er gravert etter at holken er svertet.
Den dyrere kniven med hornslire var solgt før jeg tok bildene, men det er ikke usannsynlig at den så ut omtrent som denne, selv om denne her er rundt fem år eldre.
Slire i geitehorn som har fått beholde det meste av opprinnelig overflate, skaft i risknute på bjørk, graverte sølvholker, og blad fra Knut Bjåland i Morgedal, som Kringlegarden ofte har brukt blad fra.
En av de typiske skafttoppene hans. Han har hatt flere slag.
Han har alltid foretrukket 830 S framfor 925 S.
Eller kanskje kniven på Dyrsku'n 2011 hadde skafttopp av dette slaget, som også ofte er å se på denne knivtypen hans.På Norsk Skogmuseum
De Kringlegarden-knivene som flest knivfolk har sett, er vel de tre som ligger i den faste knivutstillingen på Norsk Skogmuseum. Her er to av dem. Den tredje har jeg ikke bilde av, men jeg viser en av tilnærmet samme type lengre nede.
Denne har lærslire og en av de karakteristiske toppene på skaftet. En pen, elegant kniv, men det hjelper ikke i konkurranse med den på neste bilde.Blad: Halvor Sveinson (1937-2000), Vinje.
Fine saker. Denne
er det mange samlere som gjerne skulle hatt. Utskåret geitehornslire
fra Kringlegarden er det stor mangel på.Den hører til hans eldre kniver, og kom til museet i 1971.
Hos samlerne
Mange samlere har en eller flere kniver av dette slaget. Her er Arne Aasmundsens pene samling Kringlegarden-kniver.Alltid gøy å se en rad kniver fra samme knivmaker, og kunne sammenligne dem.
Stettfatet som knivene ligger på, er også laget av Kringlegarden. Jeg burde hatt noen finere ting å vise enn denne og den neste.Han har laget mye forskjellig, og i 2009 hadde Vest-Telemark Museum utstilling av både kniver, keramikk, sølv og trearbeider fra ham.
Han er utdannet keramiker. Dette Eskimonika-fatet laget han noen tusen av for Diplom-Is. Det var ikke særlig morsomt å lage så mange like.Over til knivene. Først de med geitehornslire.
Med hornslire
En eldre, fin sak i skåret horn.Jeg vet ikke hvem som har smidd bladet.
Legg merke til at her er slireholkene festet med nagler. Kniver som ser ut som denne, er tidlige, noe også naglene forteller:Kringlegarden naglet holkene på slutten av 1960-tallet og helt i begynnelsen av 1970-tallet.
På ordentlig nært hold (der ikke mange gravører liker at vi er):Kringlegardens gravering har ikke den helt store presisjonen eller dybden. Han hører dessuten til dem som bare graverer fra høyre mot venstre, og dermed får ikke alle bladnerver like pen avslutning.
På den annen side: Perfeksjonisme er ikke alt, selv om det vel er det en gravør prøver å få til. Kringlegardens gravering er det mye liv i, og den er liksom så hyggelig. Den passer svært godt inn og bidrar til at knivene hans er fulle av personlighet og ikke er kjedelige.
En fra omtrent samme tid:
Selv om han skar fine hornslirer, var det for langt fram til 1800-tallets berømte forbilder. Så da han rundt 1970 fikk til denne fine effekten ved å beholde hornets overflate, gikk han over til å gjøre det på den måten. Dette er ikke en type han er alene om, men det er han som er mest kjent for slike slirer.Vanligvis er disse slirene krumme, men de kan altså også være rette, som her.
Geitehorn er et langt mer gjenstridig materiale enn lær, og med sin egen, innebygde fasong. Særlig med naturell overflate har resultatet gjerne et snev av fri form over seg enten man vil det eller ikke. Denne typen hornslirer kler godt å være krum.
Toppholken her er temmelig lik den på forrige kniv. 
Her også er slireholkene festet med nagler. De viser at dette er en svært tidlig slire av dette slaget, fra helt først på 1970-tallet.
Og her også er det usikkert hvem smeden er.En enklere kniv:
Kringlegarden laget også hornslirer til brukskniver. Her er en fra 1983, med solid og barsk slire i naturell horn og med ugraverte holker.Den er av omtrent samme type som den i monteren på Norsk Skogmuseum.
Dramatisk effekt i geitehorn. Blad: Birger Bastiansen, Dalen.
Med lærslire
En nyere kniv.Hvis man skal ha bare én Kringlegarden-kniv, må det bli en med geitehornslire. Men det må man jo ikke, og han har også laget en hel del med lærslire. Her er skafttoppen og graveringen karakteristisk.
Blad fra Kristoffer Lio, Dalen.Ikke så gammel, men av eldre type:
Dette er også en nyere kniv, selv om den er laget som en enklere staskniv med eldre forbilder, med smale, ugraverte holker, men er fra året 2000.
Pent skåret lær.
Stempel: A.K. 830 S
Blad fra Antons bror Olav Kringlegarden (1922-2001), Vinje..
