1. november 2007


Knivtreff i Vikingskipet, Hamar


Markedene i Vikingskipet har ikke spesielt kniv på programmet, men dette er likevel et sånt arrangement der knivfolk møtes. Og når så mange knivfolk kommer, må vi da kunne kalle det et knivtreff?

Hver høst og vår er det antikkmarked i Vikingskipet, og høstmarkedet var nå i helgen. Det annonseres som "Nordens største innendørs antikk-, brukt- og samlermarked". Jeg pleier å være der. Neste gang er vårmarkedet, 12.-13. april 2008.













Flere kjente antikk- og knivhandlere pleier å ha stand. Et viktig samlingspunkt for knivfolk er standen til Helge Tørre (til venstre) og Bjarne Delbekk, der et assortert utvalg knivinteresserte stadig er å se.

Et annet treffpunkt er kafeen. Her kan vi legge kniver utover bordet, akkurat som vi kunne på enhver kafé før kniver plutselig ble så skumle.

Ellers går vi bare omkring og ser på gamle greier, og innimellom støter vi på hverandre og spør om vi har funnet noe, og om vi har med oss noe i veska.

Vi har mange ganger snakket om at knivfolk burde leie en egen plass der vi kunne sitte og prate kniv. Men det betyr altså at noen må organisere noe. Så da spørs det.

Det er mest samlere å se, dette er ikke stedet der knivmakere selger sine nylagede kniver.


Bildet her er tatt kvelden før Vikingskipet ble åpnet for publikum. Alle markeder og knivtreff er best like før de åpner. Da kan jeg gå og glede meg til alt det supre og billige jeg kommer til å få kjøpt.

Når jeg viser dette forhåndsbildet, røper jeg at jeg hører til dem som greier å snike seg inn dagen før. Sånn er det på alle markeder: Noen, både de som selv har stand og en hel del andre, kommer seg innenfor og kan snoke omkring og plukke godbiter før de andre.

Irriterende for disse andre, selvfølgelig. Det de kan trøste seg med, er at svært mye ikke blir pakket opp før på åpningsdagen, særlig ikke små gjenstander som kniver. Selv siste dag kan det komme nye ting på bordet. Man må altså gå og gå, og snuse i hver lille pappeske som er stuet bort under bordene.



H. Mette

Som vanlig var det mye morsom kniv å se. Ikke så mye på standene, men mest sånt som knivfolk hadde med seg. Her er et uvanlig bladstempel:

H.METTE

Vi er jo vant til å se JEAN METTE, eller bare METTE, men dette her tror jeg ikke jeg har sett før.

Som vanlig er folketellingene i Digitalarkivet topp å ty til. Stempelet må ha tilhørt Henry Mette, født i London i 1849, og som i året 1900 er oppført som instrumentmakersvenn i Oslo. I huset han bodde i, Korsgt 29 på Grünerløkka, bodde også instrumentmakersvenn H. Kvorfod (feilstaving?), født i Sverige i 1866.

Men der stopper det litt. Jeg vet ikke mer om ham. Vi kan jo gjette at Henry Mette var i slekt med kirurgisk instrumentmaker Jean Mette, men han var ikke Jeans sønn. Jean Mette etablerte sitt firma i Oslo i 1842, giftet seg i 1856, og fikk bare én sønn, som også fikk navnet Jean Mette.

Og hvorfor tok jeg ikke bilde av hele kniven, i det minste av hele bladet? Helt sløvt.



Kanestrøm?

Her er en sikker Kanestrøm-kniv som en hadde med seg. Problemet er at det er så mange kniver som er en sikker Kanestrøm, enda de ofte er svært forskjellige. Ingen tvil om at denne kniven er fra en dyktig knivmaker. Og kanskje den faktisk også er en Kanestrøm?



Ragnar Johannessen (1931-2007)

Ragnar Johannessen i Skien døde nylig. Han var en fargerik knivmaker som jeg har hatt mange morsomme knivdiskusjoner med. Her er et utsøkt eksemplar fra ham, med blad fra Kåre Nordli, som jeg tok bilder av i Vikingskipet.

Ragnar var en av våre dyktigste, med imponerende gravering og slireskjæring. Stasknivene hans er litt på siden av standard telemarkskniv. I stedet for å perfeksjonere én modell, kom han stadig med noe nytt i skjæring og gravering.

De fleste av knivene hans er vesentlig enklere enn denne. Mange er uten holker, eller med bare én holk. Han hadde ganske stor produksjon totalt, men hans mest avanserte og vellykkede kniver er det ikke mange av, særlig ikke av de med fire holker som denne. Det bør bety at disse blir ettertraktede og dyre.

For noen år siden mistet han plutselig interessen for å lage kniver. Og det skjedde midt i en kniv. Vi lurte jo på om han ikke i det minste kunne gjøre ferdig den kniven han holdt på med, men nei, det stoppet der. Han hadde mistet interessen.

Kniven her har typisk gravering fra Ragnar Johannessen. Men han hadde også mange andre mønstere, og kunne for eksempel finne på å gravere akantus som viste akantusplanten med blader som ikke hadde sprunget helt ut.

I graveringen på denne slireholken er det ikke laget noen symmetri. Han var ellers en av de beste til å skjære og gravere symmetriske mønstere, både i sølv og lær.




Fangsten denne gang

Jeg tror ikke det er mange som kommer hjem fra Vikingskipet med noen storfangst av kniver. Dette er mest for å treffe knivfolk. Det er en stund siden Seljord, og en evighet til Kongsbergmarken, som i 2008 er fra 26. februar til 1. mars, og det er jo hyggelig å treffes.

Og min egen fangst? Fikk jeg med noe klenodium hjem? Tja. Det kommer som vanlig an på hvordan man regner. Det gikk bedre enn fryktet, det vil si bedre enn forrige gang. Her er fangsten. Tre av knivene har med hval å gjøre, og iallfall den første av dem var et kupp:



Grindekniven

Den største fangsten først: en grindehvalkniv fra Færøyene, den største av de to svarte på dette bildet.

Kniven er som vanlig laget av ibenholt, med innfellinger av nysølv og hvalbein, med hvaler, fangstbåt og fangstredskaper. Den er merket 1938. Alltid bra å få dokumentert at kniven er førkrigs.

Jeg kjøpte grindekniven sammen med en Bergans speiderkniv (se nedenfor). Prisen var sensasjonell, og betalte turen: De to kostet til sammen kr 100!

På bildet ligger den sammen med de to grindeknivene jeg har hjemme fra før. Bare den minste av de tre er signert, med det vanlige bladstempelet som er brukt på disse knivene:

P. ARGE THORSHAVN

Min nye kniv er nok også en Arge, for hver detalj er av helt samme slag. Den strøkne kniven til venstre, i lyst tre, laminert blad, og opphengssnor, er kanskje noe annet?

Lengde skaft/blad på knivene, fra venstre til høyre: 32,5 cm, 23 cm og 12,8 cm.



Bergans speiderkniv










Denne kom altså sammen med grindekniven, på den samme hundrelappen.

Normalt regnes slike speiderkniver som omtrent verdiløse, men ikke for meg når det står Bergans på dem. Da er de laget for Bergans ryggsekkfabrikk av K J Eriksson i Mora. Jeg har samlet slike og andre kniver fra Bergans i ti år nå.

Med speiderjente på slira, som her, er den mye sjeldnere enn med speidergutt. Slirer som det ikke står Bergans på, regner jeg som uoriginale uansett hvor lenge kniv og slire har bodd sammen.

På bladet på disse svenske Bergans-knivene kan det stå EKTE MORA, eller MORA-TYPE, eller Kvassing. Alle tre er laget av K J Eriksson.

Omtrent alle Erikssons enklere slirekniver finnes i Bergans-versjon, både speiderknivene og moraknivene. Hundre forskjellige kan det nok bli, hvis man greier å få tak i alle modeller og varianter. Selv har jeg ca femti svenske Bergans-kniver utenom de svenske versjonene av Sliring og Spikkekniv.

Bergans-kniver flest er laget på Kongsberg Våpenfabrikk, i Mora og av Helle, og her er det mange flere forskjellige å få tak i. Jeg har minst et par hundre forskjellige nå, men mangler ennå svært mange.



Hvaltann

Kniv med skaft og slire i hvaltann, med primitivt blad, og med "holk" av tinn eller sink eller noe sånt. Ganske typisk for kniver som ble laget om bord i en hvalbåt. Selgeren hadde funnet den i Sandefjord, og det passer jo bra. Ikke akkurat noe praktverk, men den er hel og i orden.

Er det 1918 det står på den?

Pris: kr 1.000.













Foldekniv

En hvalfangstkniv til, som jeg skal putte inn i artikkelen om foldekniver:

Hvalkokeriet Anglo-Norse var aktivt på mange fangstfelter både før, under og etter krigen. Rederiflagget tilhører rederiet Svend Foyn Bruun i Tønsberg, men flere redere var involvert.

Pris: kr 250.



TGK








Denne var det stas å komme over.

Tønnes Gabrielsen Kverneland og sønnen Trygve laget kniver for Stavanger-Staal. Stempelet TGK, i Tønnes' håndskrift, ble brukt fram til ca 1938. Se egen artikkel om stålverket og disse knivene, her

Uoriginal slire, men den kan sikkert brukes til noe. Slike enkle slirer av by-type passer bra til slireløse bykniver av diverse slag. Tilfeldig kobling av kniv og slire som passer sammen i størrelse, er ofte tvilsomme greier. Men det er tydelig av disse nøytrale slirene ble laget av sliremakere uten å være beregnet på en bestemt kniv, iallfall sitter det kniver av mange slag i slirer av samme type, kniver som ser ut til å ha sittet der fra starten.

Jeg har lenge sett etter en kniv med denne kombinasjonen av stempler. Jeg hadde ikke engang noe pent TGK-stempel fra før. Kniver som dette er altså ganske sjeldne på knivtreff, og likevel uten verdi i penger. I Vikingskipet kostet den 20 kroner. Er det ikke gøy at det går an å finne en kniv man gjerne vil ha, for mindre enn prisen på en softis?



Ørretkniv

Kanskje ikke så mye å ha, og jeg har den fra før, men man kan finne på å ta med seg sånt småplukk når det er gått et par timer uten en kniv i sikte. Pris: kr 50.

Det kan være flere Geilo-bladstempler på disse knivene, og flere knivmakere på Geilo laget dem, i flere størrelser (på denne er skaft/blad 14 cm). Først ute var antagelig Olav Skogheim, som begynte å lage dem rett etter krigen. Bak på slira står det N.M.31910, og jeg tror dette er Skogheims mønsterbeskyttelse. Etter Skogheim overtok Ragnar Kvam modellen, og etter ham igjen Nils Jacob Dahle (jeg har fått opplysningene fra Dahle), så hvis du har en slik, er det ikke altfor sikkert hvem den er fra.

Ørretkniven ble kopiert til minste detalj av et par produsenter i Mora, i to eller tre størrelser, og finnes dermed også med deres blader. Det ligger ofte slike svenske ørretkniver på eBay, faktisk to stykker akkurat nå som jeg skriver dette.


Altså ikke en eneste slirekniv på meg så langt, av de slagene samlere virkelig jakter på. Det aner meg at mange andre heller ikke kom hjem med noen. Skal man finne noe på bruktmarkeder, kan det vært lurt å utvide spekteret litt. Skal det bli noe, må man være litt allsidig. Da kan man oppleve å bli glad for å finne kniven fra Stavanger-Staal og Trygve Kverneland, i stedet for å tenke at nei, det ble ikke noe denne gangen heller.

Men én normal slirekniv ble det, en nylaget:



Anton Kringlegarden








Anton Kringlegarden i Vinje pleier å besøke markedet i Vikingskipet. Denne gangen hadde han ikke med seg noen av toppknivene med geitehornslire - som han sjelden har - men noen av de langt enklere. Jeg kjøpte denne av ham, en pen liten kniv i eske, med blad fra Knut Bjåland i Morgedal. Med bare én gravert sølvholk er prisen 1.200 kroner.