.

16. juli 2013



Foldekniv fra Gallus?



En gammel foldekniv med kraftig krummet enkeltblad og hornplater. Ikke det mest spennende kanskje, selv om den nok er rundt hundre år, hvis det ikke hadde vært for bladstempelet.



Stempel: GALLUS

Gallus i Oslo solgte bra med slirekniver, men også noen foldekniver. Jeg har sett et fint eksemplar med mange verktøy, og Gallus-stempel, men denne er den eneste jeg har bilder av.


Alltid bra med et stempel, men betyr det at kniven er laget på Gallus-verkstedet?

Det betyr iallfall at den er solgt i hans forretning, og det er klart at en instrumentmaker som han kunne greie å lage den. Men det hele er ganske usikkert. Kniver kunne bestilles fra andre og større produsenter, med hvilket som helst bladstempel.

Den ser helt ut som slike kniver fra Sheffield, Solingen og USA. I TRIOs katalog er det ikke noen som denne.

Siden vi så sjelden diskuterer foldekniver, har vi ikke norske navn på de enkelte delene på sånne kniver. En litt uvanlig detalj på denne er den skrå avslutningen på "holken" ved bladet (det som ute i verden kalles "bolster"). "Holken" er også uvanlig lang. Kanskje det kan bidra til å identifisere den.


Kniven er det som knivsamlerne ute i verden kaller en hawkbill pruner. Når skaftet er i denne fasongen, med flat endeplate, kalles det en gunstock.

Knivtypen har flere bruksområder, kanskje særlig til å beskjære frukttrær (pruner) og til å legge gulvbelegg. Dermed kaller noen det podekniv og andre linoleumskniv. Jeg har sett noen der bladet har teksten Balatum, en rimeligere konkurrent til linoleum.



Denne kniven hadde mer dramatisk sving på bladet da den var ny og ubrukt. Den er slipt ned så mye at spissen ikke lenger ble beskyttet av skaftet i sammenfoldet tilstand.

For å rette på dette har eieren filet bort en del av utstikkeren som stopper mot fjæra inni kniven. Dermed kan den foldes fint sammen, uten at spissen stikker ut i lomma. På et av bildene her ser du at det har vært gjort noe med bolten. Den har nok vært ute da bladet skulle files.



Pent laget, med detaljer som gjør at den virker gammel.

Kanskje ikke laget i Norge, men det er klart jeg plasserer den i samlingen av norske foldekniver. Imens håper jeg at det en dag lar seg slå fast at den er laget i Oslo, av Gallus.


.

4. mars 2010


Emaljerte foldekniver:


David-Andersen og Marius Hammer


Her er noen emaljerte kniver som oppfyller kravet om at gullsmedkniver skal være førkrigs for å være morsomme. Den første av dem er en sikker David-Andersen, de andre to er henholdsvis svært usikker og litt usikker.

Dette er et samleområde som har fått liten oppmerksomhet fra knivsamlere flest, men hvis vi ser nærmere etter, kan det hende at det er overraskende mye interessant å finne, særlig siden disse knivene enten er over hundre år eller på god vei til å bli det. Og noen samlere må det være der ute, for det er ikke alltid de er så billige. Kanskje det er samlere av et annet slag enn knivsamlere som er ute etter dem?




David-Andersen


Den sikre først, laget av David-Andersen i Oslo. Det er bare en liten loppe av en kniv, men den er nydelig laget, og sølvet er stemplet.

Lengde sammenslått 5,7 cm.






Stempelet er et som David-Andersen brukte fra 1888 til 1925. At S'en er løs og plassert et stykke unna sølvstempelet, burde tilsi at kniven er fra ca 1892-1900 (se hva jeg har skrevet om sølvstempler). Noen av dere som er eksperter på David-Andersen, har sikkert oversikt over detaljer i firmaets stempling og årstall.

Sideplatene, som altså er i massivt 925 S, er emaljert slik flere gullsmeder gjorde det fra slutten av 1800-tallet og framover. Under den røde emaljen er det støpt et dekorativt mønster som synes igjennom. Her er det det dessuten lagt inn en innramming av hvit, ugjennomsiktig emalje.

Emalje passer best i småkniver som dette, altså i kniver som ikke blir brukt til noe større, for solid er det ikke. Når det først har fått en liten sprekk, har det lett for å flake av.

Jeg kjøpte den fra Canada. Den lå i en liten eske fra en kanadisk gullsmed i London, Ontario. Kanskje esken er den originale fra den forretningen som opprinnelig solgte kniven. Den er merket slik:
A. Morphy & Co. Jewelers London, Ont.

Jeg må innrømme at da jeg pakket den opp på min nærmeste Post i butikk, var jeg i tvil om hvor lurt dette kjøpet var. Millimeterprisen var litt høy. Men sånt går fort over, og nå tenker jeg at kanskje jeg heller skulle ha flere av dette slaget.




En annen, ustemplet


Her ligger David-Andersen-kniven øverst på bildet, ved siden av en tilsvarende kniv, den som er svært usikker. Denne har også omtrent samme type rød emalje med hvit innramming. Den er ustemplet, men det ser ut til å være sølv under emaljen her også. Uten stempel er den ikke så morsom som den forrige, siden det da er verre å få identifisert den.

Lengde 6,4 cm.


Det er denne ustemplede jeg har hatt lengst. Da jeg engang viste den til noen sølvfolk på et marked, fikk jeg høre at den var fra Marius Hammer i Bergen. Et typisk eksemplar derfra, fikk jeg høre. Jeg vil heller si at det er den slags opplysninger som er typisk for hva vi får høre på markeder. Veldig lett å komme med sånt. Kanskje stemmer det, men jeg kan tenke meg at han som sa det, ville sagt det samme om forrige kniv også, hvis jeg hadde holdt over stempelet altså.




Marius Hammer


Denne lekre saken er uten stempel, men den ligger i det minste i en eske fra Marius Hammer i Bergen. Og denne gangen er sideplatene i forgylt sølv.

Nå kan den selvfølgelig senere ha rotet seg ned i akkurat den esken, eller kanskje den er laget av noen andre og bare er solgt i Hammers forretning. Men Hammer var rå på emalje, og jeg gjetter at kniven er laget på hans verksted og at esken er original.

Marius Hammer (1847-1927) begynte å lage emaljearbeider i 1880-årene, og hele firmaets produksjon tok slutt da han døde. Jeg vet ikke når denne kniven er laget, så det får holde å si en gang før 1927. Hvis den altså ikke bare har rotet seg ned i denne esken, for da kan den jo være nyere. Skummelt med sånne usignerte kniver som ligger i en eske som vi håper hører til. Derfor vil jeg gjerne se flere eksemplarer av mulige Hammer-kniver. Så dermed har jeg jammen fått meg enda noe å se etter.











En dekorativ kniv med pen, lyseblå emalje, men en kniv som egner seg mest til pynt. De forniklede bladene er ikke all verden, og tilpasning og montering er heller ikke imponerende. Antagelig gjorde dette ikke noe for salget da den var ny. Og det gjorde iallfall ikke noe for meg da jeg kjøpte den.

Lengde 7,8 cm.




Hvem laget blad og fjær?


David-Andersens kniv har sølvstempel, men ellers er ingen av de tre knivene signert. Sideplatene er vel i alle tre tilfeller fra norske gullsmeder, men bladene?


David-Andersens kniv til høyre, og den antatte Marius Hammer-kniven i midten, har massive sideplater, den første av dem i sølv og den andre i forgylt sølv. Den uidentifiserte til venstre har indre sideplater i et gyllent metall, mens de ytre sideplatene har sølv under emaljen.

Gullsmedene kan godt ha kjøpt blader og fjærer og montert knivene på sitt eget verksted. Eller de kan ha laget sideplatene og sendt dem til en knivprodusent for montering. Kan de også ha laget blad og fjær selv? Dette skal det vel bli vanskelig å finne ut av. Da er det lettere å få vite noe om de store, praktfulle emaljearbeidene som disse gullsmedene var berømt for. I vårt tilfelle er det jo bare snakk om noen mindre, rimeligere dingser beregnet på gaver og souvenirer.

Ofte ble ytre sideplater montert utenpå en ellers ferdig kniv, der blader og fjær allerede var plassert mellom sideplater. Her er det iallfall to som ikke er laget slik.

Ustemplede foldekniver er omtrent ikke til å få identifisert. Produsentene kopierte hverandre ofte til minste detalj.

Bladene i den antatte Hammer-kniven er minst profesjonelt laget, mens de andre er fra dyktige produsenter. Kanskje det forteller noe. Kanskje Hammer-bladene er fra en lokal produsent? Noe å finne ut for dere i Bergen?


.

12. juni 2007 (med mange senere tillegg)



Foldekniver med norsk dekor




Det er ikke som i Sverige, med Eskilstunas utallige foldeknivprodusenter. I Norge er det ikke mange som har laget foldekniv. Det er heller ikke mange her som spesielt samler foldekniv.

Kniver som den på dette bildet ser vi av og til, om ikke så ofte i like fin stand som denne. Den er laget i Stavanger av TRIO.



Jeg har vist bilder av norske foldekniver flere steder. Her er noen artikler du kan se på:

Foldekniver fra TRIO.

Foldekniver i artikkelen Kniver på hvalfangst. 

Foldekniver fra Helle

I tillegg har jeg skrevet om mer spesielle foldekniver som tønnekniver (under "Barrel knives" og "Tønnekniver") og junger.




Høyt på ønskelisten

I bedriftsbladet Ambolten viser Håkon Kverneland (1906-1985) en del gamle ting, i en liten serie kalt "Minner fra en annen tid". Denne er fra Ambolten, 1979 nr 2, side 2:

Det store bladet er stemplet
O. G. Kværneland
som bør bety at kniven er laget før 1895.

Av alle Kverneland-kniver er vel disse foldeknivene de mest samleverdige.

Jeg regner med at en sånn en ville vekke oppsikt om den viste seg på et knivtreff, men jeg aldri sett noen. Disse knivene utgjør min aller minste samling, med foreløpig null eksemplarer!





Polfarere


Et eget samleområde er foldekniver med sideplater i sølv og med nasjonal dekor. Selve knivene er vanligvis laget i Sheffield, Solingen eller Thiers, mens sølvplatene ofte er fra norske produsenter. Litt rart at knivene så sjelden er fra Eskilstuna.

Sideplatene er ofte av nysølv i stedet for sølv. Da har de gjerne holdt seg bedre, til gjengjeld er nysølvplatene usignert. Alltid hyggelig med en signatur.

En stor del av knivene må ha blitt solgt som souvenirer til turister. Gullsmedforretninger har fremdeles en viss omsetning av slike. Knapt noen samler på disse nye som er å få kjøpt over disk. Med noen unntak bør knivene være førkrigs, eller iallfall fra før 1960.



Dette er en av de virkelig fine, og en som mange knivsamlere ville tatt med seg: en Roald Amundsen-kniv fra 1926. På denne siden er det sydpolferden i 1911.


Og på denne siden ferden til Nordpolen i 1926 med luftskipet Norge.





Bildene er fint laget. Hvem skar stemplene som ble brukt til sideplatene?








Det er vel sannsynlig at kniven ble laget i året 1926. Nedenfor er også en versjon der Ellsworth og Nobile er tatt med i tillegg til Amundsen.

Selve kniven er fra Felix, Solingen. Bladene er rustfri. I 1926 var rustfri knivblader fremdeles ganske nytt, og eggen ofte temmelig sprø.








Det finnes varianter av denne kniven. De ble nok produsert i et ikke ubetydelig antall. Klart polargutta kunne selge kniver!

Her er en med Amundsen, Ellsworth (med feilstavet navn på kniven) og Nobile avbildet.





Baksiden er den samme som på kniven over.

Mer Amundsen:


Øverst Roald Amundsen fra 1926. Nysølv. Kniv fra Lampo, Solingen.

Med på bildet er blitt en kniv med mange norske motiver. Sølvplater fra Hroar Prydz, Oslo (Krone). Kniv fra Cartailler, Thiers.




Baksiden på knivene over.












Kongelige og andre størrelser



To fine med de to Olav'ene og Nidarosdomen.

Den øverste er en jubileumskniv for slaget på Stiklestad. Sideplater i nysølv fra Torkel O., og kniv fra Felix.

Nederste kniv viser Festningen og Munkholmen. Sølvplater fra Kunst og Metallindustri, Trondheim. Kniv fra Herder, Solingen.


Baksiden på knivene over.










Kniver fra 1905.

Øverst fra TRIO, Stavanger. Nysølv (modell nr 556). Den finnes også laget i sølv og i flere varianter. Et pent eksemplar i sølv er en av de mest populære norske foldeknivene.

Nederst fra D. Peres, Solingen. Stålplater.



Baksiden på knivene over. 

Ibsen og Bjørnson.





Nidarosdomen, Stortinget og Haakonshallen.

Kniven er laget av De forenede norske Laase- og Beslagfabriker, Stavanger (TRIO-modell nr 553).  Mekanisme med skjult fjær.

Altså: norsk produsent av hele kniven, nasjonal dekor i haugevis, og over hundre år. Den må da ha samlerverdi nå?




Byer


Mange av de andre knivene her har også motiver fra byer. Her er noen enkle og billige, men det finnes mange som er mye finere. Jeg kommer til å legge ut noen her etter hvert.




Bergen


Etterkrigs, rustfri foldekniver av en type som denne, med motiver fra kjente landemerker, har vært å få kjøpt i souvenirkiosker over hele landet. Noen er det ennå. Samler vi på dem?

Dette eksemplaret, med velkjent bergensmotiv, var så strøkent at jeg la inn et lite bud på eBay, og fikk kniven. Jeg bød på den mest fordi det var gått litt lang tid siden sist jeg fikk noen kniv på eBay.

Den kom fra USA og ble nok engang kjøpt av amerikansk turist på norgestur.

Bladet har hatt et stempel, men det er slipt bort. Fra Solingen?

Mange slike kniver er bitte små, men denne her har en lengde sammenslått på 9,2 cm.



Mandal


En kniv som ble med under tvil. Veldig billig.

Hyggelig Mandal-motiv, men den er litt vel enkel for en som ikke samler spesielt på Mandal-ting.

Kniven er uten produsentnavn. Bladet er brukket.






Kongsberg


Tekst: DE GAMLE GRUVER KONGSBERG

Svært enkel, men artig, for det er jo i disse bygningene det er knivtreff hvert år i februar, under Kongsbergmarken.

Enklere saker i sølv


Selv om jeg egentlig ikke samler på sånne kniver, hender det nå altså likevel at en og annen blir med hjem i skuffen. Svært mange knivsamlere har en slik skuff.



Øverst: Sølvplater fra (Svane). Kniv fra Cartailler.

Nederst: Sølvplater fra John Ludvig Sæther, Oslo. Kniv fra Mandril, Oslo. 

 
Jaktmotiver finnes det mange fine av. Her er en med sideplater fra John Ludvig Sæther.

De to til venstre har sølvplater fra Brødrene Lohne, Bergen. Til høyre fra Brødrene Prydz, Larvik.




Øverst vikingskip med viking og dragehode, og med litt for mye souvenir-preg. Nederst  et par nordlandsbåter ved Nordkapp.

Begge har sølvplater fra Ivar T. Holth, Oslo, som stemplet H med en ring rundt.

Kniver fra Cartailler, Thiers.



Nordkapp-turister som ikke ville betale for en sølvknivt, kunne kjøpe denne bittelille minnekniven. Bare 3,7 cm.


Ingen produsentmerker.






Reklamekniver



Reklamekniv for en som samler kniver fra Trondheim:









Ikke at den er laget i Trondheim, men den har veldig fin reklame for en kjent klesbutikk der: H. Klein

Lengde sammenslått: 8,7 cm.

Alder ukjent, men den er iallfall såpass gammel at H. Klein hadde telefonnummer 70. Det må være en del år siden Trondheim hadde tosifret nummer.


Det er også en del år siden det var klær som dette de solgte.

Dessverre er mannen ikke laget spesielt for denne forretningen. Samme mann, og samme tekstoppsett, er å finne fra andre norske klesforretninger. Iallfall har jeg sett en fra M. Rabinowitz A/S i Stavanger. Og da er det nok enda flere der ute.






Kniven er fra FJF, som jeg ikke vet hvem er. Tydeligvis en tysk fabrikk.

Ikke så nøye, det er reklamen som teller. For gammel reklame er fine greier, og en kniv som dette regner jeg som høyst samleverdig.

Men det er jo opp til hver enkelt av oss om vi i det hele tatt tar med foldekniver i samlingen, og en smakssak hvilke foldekniver vi i tilfelle velger.





Skip



Staselig sak. Kjente skip - i dette tilfellet "Bergensfjord" - er fine motiver som gir kniven litt samleverdi. Sideplater i nysølv. Kniv fra Felix, Solingen.



Baksiden av kniven over, med landets tre viktigste bygninger: Stortinget, Slottet, og Den Norske Amerikalinjes hovedkontor.

Tre kniver til med amerikabåt, denne gangen "Stavangerfjord". Ikke sølvplater, men fine likevel.

Kniven i midten er stemplet "Diplomat Solingen", de andre er fra Kaufmann, også Solingen.





Øverst en nyere "Bergensfjord".

I midten "Oslofjord".

Nederst "Vega" (som tilhørte BDS og gikk i rute Bergen-Stavanger-Newcastle, men bare i 1938 og 1939).

Alle er fra Kaufmann. 


Hvis du skulle finne på å samle passasjerskip fra Den Norske Amerikalinje, har du disse å jakte på (men det er vel bare noen av dem som er kommet på kniv):

"Kristianiafjord", 1913-1917
"Bergensfjord", 1913-1946
"Stavangerfjord", 1918-1964
"Oslofjord", 1938-1940
"Oslofjord", 1949-1969
"Bergensfjord", 1956-1969
"Sagafjord", 1965-1983
"Vistafjord", 1973-1984

Mer båt:


Et par nordlandsbåter, ganske fine.

Et nesten makent eksemplar, bare med båter som seiler motsatt vei, gikk ikke bra på eBay. Jeg hadde lagt inn bud i det programmet som byr for meg, men budet ble ikke overført til eBay som det skulle. Det er første gang dette har hendt meg. Enda bra det ikke var en kniv som det var viktigere å få tak i.

Selve kniven er fra Malteser, Solingen. Firmaet ble grunnlagt i 1926, så kniven er iallfall ikke eldre enn det. Bladene er ikke rustfri, men forniklet.


Sideplatene er like på begge sider, med sølvstempel fra Nils Erik Elvik, Oslo.

Den kniven jeg ikke fikk, hadde et annet sølvstempel, og jeg hadde lyst til å sammenligne sideplatene for å se om motivet i begge tilfeller var laget av samme mann. På den var sideplatene dessuten mindre slitt, og detaljene i seilene var godt synlig. Well. Det dukker vel alltids opp et eksempler til.


Jeg har ikke gjort noe for å finne ut hvem det var som laget dekoren på alle disse foldeknivene. Med litt innsats går det nok i mange tilfeller an å få satt et navn på de sideplatene som kom fra en gullsmeds verksted. Verre er det når det ikke er sølv i sidene og vi dermed ikke har noe stempel å gå etter.



Enda mer båt:


Denne tok jeg med ikke så mye på grunn av "Norge" og vikingskip, men fordi den har et par andre ting.

Først: Vikingskipet har roret på babord side. Hah! Jeg har sett flere med denne morsomme feilen.









Dessuten er bladet stemplet BERGEN. Jeg lurer på hvorfor. På en foldekniv er det vanligvis ikke bladet som får bynavn for å selge kniven til turistene. Men jeg vet ikke hvilken annen grunn det skulle være.

Den har ikke noe produsentnavn. Jeg gjetter at den er fra Tyskland eller Frankrike.







Hvalfangerkniver



Hvalfangerkniver hører til de populære. Flere rederier hadde slike, som ble gitt til alle ombord på julaften i Sydishavet.

Den øverste fra Richards, Sheffield, den nederste fra Bonsmann, Solingen.

Jeg har vist flere av dette slaget i artikkel om kniver på hvalfangst.




Pene foldekniver kan koste fra et par hundre kroner og oppover. Ikke mange av dem greier å runde den første tusenlappen, og det er ikke mange som når tusenlapp nummer to. Det har liten betydning for prisen om selve kniven ("skroget"?) er norsk, det viktigste er at den har hyggelig dekor. Billigst blant sølvknivene er de som bare har litt akantus eller et par roser som pynt i kantene. Sånne lar jeg for det meste ligge hvis ikke produsenten av selve kniven er norsk.