.

28. juli 2013



Norsk Knivforenings konkurranse

2013



Alltid stas: årets konkurranseutstilling på Norsk Skogmuseum. Jeg var en tur bortom for å se hva gjengen hadde sendt inn denne gangen, sånn at det er gjort før Jakt- og Fiskedagene.


Viktig forandring i år: ny plassering.

Mens knivene hittil har vært vist i andre etasje, ligger de nå i nylagede montre rett til høyre for informasjonen i første etasje. Der er det også kommet store veggoppslag om Norsk Knivforening og konkurransen. Fine greier.

Med denne plasseringen er det også blitt gratis å se knivene, hvis du er på de kanter og ikke har tenkt deg inn på museet denne gangen. Hittil har vi måttet betale inngangbillett til museet for å komme til knivutstillingen.


På bildet ser vi så vidt tre av de nye montrene: to etter hverandre langs veggen, en på tvers, og i høyre bildekant er det en gammel monter til knivbladene.

Lene Faraasen, som har vært ansvarlig for De Nordiske Jakt- og Fiskedager, har sluttet på Skogmuseet. Mannen på bildet er Stein Tore Andersen, som vi ofte har sett på Knivtorget. Nå har han overtatt ansvaret for Jakt- og Fiskedagene.


De nye montrene er av samme slag som dem Trøndelag Folkemuseum Sverresborg har brukt til knivutstilling. Riktig staselige. Knut Svendsen (nestleder i Knivforeningen) gjorde finishen, fikk satt i glass, kjørte dem ned, og satte opp knivene.

Riktig lys er alltid en utfordring for et hvert museum. Knivene ligger godt synlig, men det er mer å gå på. Noe å se på til neste gang. Underlaget også. Veldig mørkt.


Knivbladene ligger i en av de gamle montrene. Det bør nok lages noen til av den nye typen, også fordi mange av knivene ligger trangt, enda utstillingen sørgelig nok er enda mindre enn fjorårets.

Klassevinnerne er forsiktig framhevet med en liten støtte, i både blad- og knivklassene. I dette tilfellet Arne Skoglis laminerte standardblad til venstre, og Steen Nielsens damaskblad til høyre. Det er ellers blad fra de to i mange av knivene på utstillingen.


Premielisten for årets konkurranse ligger som vanlig her:

http://norskkniv.no/konkurranser/index.html

Der ligger også Øystein Køhns fine bilder av vinnerkniven og vinnerbladet i hver klasse.

Listene fra tidligere års konkurranser forsvinner når en ny er lagt ut. Vil du se dem og sammenligne, må du slå opp i Knivbladet nr 3 for hvert år.

Jeg tok ikke så mange knivbilder. Her er noen:


Staskniv.

Fra venstre:
Bjørn Mauritz Waaler, Hernes i Hedmark (blad: Waaler).
Egil Halvorsen, Grimstad (blad: Johan Hamre).
Åge Olstad, Jevnaker (blad: Steen Nielsen)
Åge Lilleseter, Heidal i Oppland (blad: Eje Brodin).
Oddmund Fjeld, Hamar (blad: Arne Skogli).
Kjell Thore Leinhardt, Stjørdal (blad: Kent Andersson).



Staskniv elite.

Fra venstre:
Gunnar Hope, Kongsberg (blad: Trygve Hyttedalen).
To fra Oddvar Moen, Herre i Telemark (blad: Moen).
Per Einar Olsen, Trondheim (blad: Arne Skogli).
Knut Dahl, Eidsfoss i Vestfold (blad: Dahl).


Åpen klasse og Hornkniv delte monter. Jeg går litt nærmere inn på noe i klassen Hornkniv.









Årets Kniv gikk til Jan Jonsson for en stor kniv i klassen Hornkniv, med innlagt reinshorn i treet i slira (selje). Blad fra Robert Mattsson.

Fra tidligere konkurranser på Elverum har han de tre nødvendige førstepremier, så nå kan vi også gratulere ham med Norsk Knivforenings Gullmedalje.


Jan Jonsson behersker fint sin krevende knivtype, der utførelsen av dekoren er like viktig som graveringen i en telemarkskniv. Knivene hans kan ofte kjennes på den spesielle innlagte dekoren midt på skaftet.



Jonssons kniv stiller i klassen Hornkniv. Betegnelsen "Hornkniv" er ikke uten problemer. Vi har hentet betegnelsen fra svensk knivmiljø, der det ikke er noen tvil om hva slags kniv som menes om dette ordet blir brukt. Men i Norge?

Tidligere kalte vi det "samekniv", og de fleste av oss gjør vel det fremdeles. Vi slipper uansett ikke unna ordet "samisk". For det vi mener, er ikke hvilke som helst typer hornkniv, men "hornkniv av samisk type". Jeg likte godt at dette var presisert på utstillingen, med "Samisk hornkniv" på plakaten over monteren.

I motsetning til svenskene har vi som kjent andre tradisjonelle typer hornkniv. Vi har de utskårne geitehornsknivene fra Telemark. Og vi har kuhornknivene fra Toten. Knivmakere som lager de to sistnevnte typene, kan dessuten hevde at det er de som virkelig lager hornkniv, mens de samiske er laget av gevir. Så det spørs om de samiske hornknivene skal få kuppe hele betegnelsen.

Men så er det altså det da, at hornknivene fra Toten og Telemark slett ikke er representert i konkurransen. Ikke bra. Det er jo flere som lager dem, på høyeste nivå.


Det er ikke mye horn som skal til for å kalle det hornkniv.

Øverst på bildet er en kniv fra Roar Bye i Stjørdal, med blad fra John Gammelsæter. Den går problemfritt inn i denne klassen.

Under har vi en kniv fra Roger Strand i Tromsø, med blad fra Arne Skogli. Og jo da, den har biter av reinshorn i skaftet, men er det en hornkniv? Det som plasserer den i denne klassen, er mer det samiske preget enn at det er horn. Ellers blir det mange kniver som kunne kalles hornkniv.


Hva med denne, fra Espen Norheim i Melbu i Nordland? (Blad: Robert Mattsson.)

Den ligger i Åpen klasse, som vel også er der den hører best hjemme.

Slira er av moderne samisk type, med form fra helhornknivene. Hvor mye horn måtte han ha lagt til for at den kunne flyttes til Hornkniv-klassen? Vil det ikke holde med den minste lille prikk av reinshorn i skaft og slire?

For det er det samiske designelementet som avgjør, ikke sant? Ikke materialet reinshorn?


Som vanlig er mange av de kjente navnene med i konkurransen, og som vanlig har mange av de kjente uteblitt. Igjen mangler flere av våre store knivtradisjoner.

Ideelt sett skulle Norsk Knivforenings konkurranseutstilling vise hva som blir laget nå, både bredden og den absolutte kremen. Det gjør den ikke. Det er altfor få kniver med til at vi kan snakke om noen bredde, og altfor mange av de beste lar være å delta.


Så det går an å uffe seg litt denne gangen også. Men, som vanlig:

Det er all grunn til å takke alle som sender inn kniv eller blad! Jeg håper det blir flere neste gang.




Å gjøre det kjent


Knivkonkurransen er selvfølgelig alltid annonsert i Knivbladet, og omtalt der etterpå med fine bilder, men det hadde gjort seg om vi kunne fått spredd budskapet utenfor knivfolket.

Reidar Aasen i Surnadal på Nordmøre har siden 2005 fått sin lokalavis - Driva - til å omtale konkurransen og vise kniver fra premierte knivmakere i det distriktet. I år (12. juli) var det et utmerket oppslag på det meste av avisens bakside.

Det er vel lettere å få en mindre lokalavis med på dette, forutsatt at det er noen i deres område som har laget en vinnerkniv. De store avisene er det vel verre med? Men det vet man jo altså ikke før man har prøvd.



.