18. november 2014



Anders Halldén om Zorns kniver



Jeg lurte på hva Anders Halldén egentlig mente da han for en tid siden fortalte at han holdt på med bok om Anders Zorns kniver. Den store svenske kunstneren Zorn (1860-1920) laget knapt noen kniv selv, bare designet noen få stykker, og det ble laget så få av dem at de nesten ikke finnes. Kanskje bare ni. Det høres da mer ut som stoff for en liten artikkel enn en hel bok?

Men jammen fikk han det til. Boka er blitt en lekker trykksak, med fine bilder Halldén har tatt selv, og med historien om knivene, om knivmakerne i Mora som laget dem, og om knivenes eiere. Han har også sporet opp mange fine bilder av berømte eiere med Zorn-kniv på seg.

Zorns kniver har sin helt egen design, de er mesterlig utført i førsteklasses valbjørk og med lekre detaljer, og har et oppheng som ser mer ut som om det var laget i Kauhava enn i Mora.

Anders Zorn er vel den mest kjente personen fra Mora, og da er det jo stas at han var knivinteressert. Eierne var heller ikke hvem som helst. Dette var ikke kniver man kunne kjøpe.


Med så få kniver er det ikke bare å få kjøpt dem nå heller, men Halldén selv fikk tak i dette eksemplaret på auksjon, til en svært voksen pris. Etterpå har han brukt mye tid på å spore opp kniver, relevante bilder og historier.



Boka er også et bidrag til historien om knivene fra Mora, som ikke bare var de velkjente med rødt treskaft og fiberslire.

Ser vi snart noen nylagede eksemplarer av dette slaget? Noen svenske knivmakere som får lyst?


Har Halldéns bok noe å fortelle knivsamlerne? Det er jo ingen "ledig" Zorn-kniv å få tak i?

Jo da. Bare se på denne. Carl Larsson eide en Zorn-kniv. På dette utsnittet av en Larsson-akvarell ser vi kunstnerens sønn med farens kniv. Nå vet man ikke hvor den er.

Det er et par stykker å jakte på der ute. Jeg hører at for noen år siden ble en sånn kniv vist fram på et norsk knivtreff. Ingen visste hva det var for slags kniv. Jeg fikk ikke se den da, og jeg vet ikke hvor den er nå.

Samler du ikke svenske kniver? Hvis du får tak i en av disse knivene, kan du vifte med den foran nesen på hvilken som helst svensk knivsamler og få løs en hvilken som helst norsk kniv han måtte ha. Særlig etter at denne boka er kommet ut.

Kniven på akvarellen ser ikke nøyaktig ut som i vrkeligheten, men det er også med et foto av Carl Larsson med den kniven. Så du kjenner den igjen når du har kapret den.

Larsson hadde også en samling av samekniver. Halldén har tatt med litt om dem og viser bilder av tre kniver fra Jon Pålsson Fankki.


Fra før av har Anders Halldén sin store, stadig oppdaterte oversikt over skandinaviske kniver solgt på auksjon, både på eBay og på tradisjonelle auksjoner:

http://www.cultur.nu/knivar/

Alltid morsomt å følge med på. Der har han også skrevet artikler om kniver. Kanskje det kan komme noen flere bøker ut av det? Kanskje denne boka om Zorn-knivene også kan inspirere andre knivfolk til å lage en slik hyggelig bok om et så tilsynelatende avgrenset tema. Lykke til med å få skrevet den. Og få noen til å gi den ut?

Anders Hallden: Anders Zorn och hans knivar.
Mora, Zornmuseet, 2014 (ISBN 978-91-978632-7-8)
132sider.

 http://www.cultur.nu/knivar/boken/

11. mars 2014



Ny knivbok:

Tvislir og ringlebelte



I det aller første nummeret av Knivbladet, 1987 nr 1, side 38, etterlyser Arne Emil Christensen opplysninger om denne gamle stasknivtypen med to kniver i slira. Senere har han i alle år arbeidet videre med saken, og nå har vi boka hans her:

Tvilslir og ringlebelte, verdighetstegn, våpen og manns-smykke - en episode i norsk draktskikk. Oslo, Norsk Våpenhistorisk Selskap, 2014.
ISBN 82-90867-33-6.

Han skrev også om tvislirer i Knivbladet 1992 nr 2, side 4-8.

Norske kniver fra 1600-tallet og 1700-tallet er det ingen av oss som har mye av. Slike som knivstellet på forsiden av boka er noe som knivsamlere flest har høyest oppe på ønskelisten.

På knivtreff ser vi omtrent aldri noen komplette tvislirer, og slett ikke noen med originale kniver i. Men knivsamlerne kan nøye seg med mindre også, og når vi ser en løs kniv, et beslag som har hørt til, eller en bit av et belte, plukker vi dem opp uansett tilstand, og betaler mye for dem.



Arne Emil gir oss her store kunnskaper om denne knivtypen, og forklarer forskjellen på tvislirer fra Østlandet og Vestlandet, forteller om oppheng, belter og annet tilbehør, og om bruken, og har masse interessant kulturhistorisk stoff omkring knivene.

Boka har også en katalog over alle eksemplarer han kjenner til i norske museer, for det meste uten bilder. At museer flest har dem liggende temmelig utilgjengelig i magasinet, er en annen sak. Det er også med alle tvislirer han vet om hos private samlere, uten at eiernavn er nevnt. Til sammen 324 nummere. Alle samlere som har en slik kniv, merker seg nok nummeret på sitt eksemplar, og det kommer nok til å følge knivene heretter når de går videre.

En ny bok om gamle kniver er alltid en begivenhet, og jeg har lenge sett fram til at han skulle komme med denne grundige behandlingen av tvislirer. Interessant å lese, og nyttige innsikter å ha i tilfelle den store anledningen til å gjøre et kupp skulle melde seg.



Tvislirer fra Hordaland i Nordiska Museet, en super samling som nå er overført til Norsk Folkemuseum.











Boka har med en hel del fine tegninger av kniver og slirer og detaljer. Arne Emil er god på å tegne gjenstander (særlig båter, som han har målt opp og tegnet mengder av).

Hordaland til venstre, Telemark til høyre.

Arne Emil regner med at slirene ble laget på bygda og de tilhørende knivene i byen. Da er det ikke sikkert at de opprinnelige knivene i slira var helt like, og det roter det til litt når vi diskuterer om knivene har hørt til fra starten.




Løse kniver av tvislirtype. Lange, graverte messingholker. Innlagt dekor i treet. Ekstra bra om det er med årstall også.













Ordet "våpen" er med i bokas tittel. Den siden av knivbruk er noe vi gjerne toner ned så godt vi kan, men siden utgiveren er Norsk Våpenhistorisk Selskap, er det klart det måtte være med. Alle medlemmene i Selskapet har fått et eksemplar.

Boka koster 300 kroner pluss porto og kan bestilles her:

Norsk Våpenhistorisk Selskap, Postboks 947 Sentrum, 0104 Oslo.

Eller på mail: nvhs@nvhs.com




Etterpå


Det har allerede dukket opp noen "nye" eksemplarer etter at boka kom ut. Her er ett av dem:

I boka har Arne Emil plassert denne typen i Hordaland, og da vi fikk se den på et marked, var han jo spent på å høre hvor den var kommet fra. Etter noen hundre år kunne den ha vandret langt fra opprinnelsesstedet, men likevel. Eieren hadde nylig kjøpt den, og kunne fortelle hvor den stammet fra: Voss. Supert. Alltid hyggelig å få enda en bekreftelse på noe man har skrevet.


.