2. januar 2010


Utskåret geitehornslire


fra en av de store, men hvem av dem?



Her skal vi se på denne julens gave fra meg til meg selv: en kniv og en slire skåret av en som var veldig god på sånt. Eller rettere sagt to, for her er nok ikke kniv og slire skåret av samme mann.

















Som dere ser, de hører jo ikke sammen. Ikke samme skjæring, og det krumme skaftet harmonerer ikke særlig godt med slireformen, selv om kniven forsåvidt sitter brukbart i slira.

Men vi skal se at kniv og slire faktisk likevel er laget for å sitte sammen. Kanskje helt fra de var nye, eller kanskje ikke særlig lenge etterpå. Hvis dere klikker på bildene over, ser dere kanskje den avslørende detaljen. Jeg kommer tilbake til den lenger nede.




Slire


Vi kan begynne med å se på slira, som i motsetning til kniven er i strøken stand. Sølvet er jo anløpt, men ellers er den som ny. Fine saker, skåret i geitehorn. Litt skjev i fasongen, slik geitehornslirer ofte er. Tydeligvis laget av en av storhetene fra Vinje og Rauland og der omkring, en gang på 1800-tallet. Vi skal se at det er ting som tyder på at den ble laget mens han var i Oslo, som flere av dem jo var.













Skjæringen har en kvalitet som setter den i klasse med Halvor Teigens saker. Supert tegnet og supert skåret. Så spørs det om det er han som har gjort dette.

Legg merke til hvordan han har unngått at det blir flatt og kjedelig, ved å løfte kantene ytterst på bladene. Flere gjorde det sånn når de var i form til det.

Legg også merke til "teigenrosene". Her er det ikke brukt de velkjente, kraftige bladstilkene som gjerne har vært sammenlignet med overflødighetshorn. Bladstilkene er bare helt enkle og tynne. Kanskje typisk for en eller annen?

Det er noen flere teigenroser på forsiden enn på baksiden, men ellers er baksiden like bra skåret som forsiden.

























Begge holker sitter like stramt og fint som da de var nye. Denne øvre holken har den graveringen vi er vant til å se, men bedre utført enn gjennomsnittet. Ofte er det bare enkel og grunn gravering, nesten som riping, men her er det presist og ganske dypt. Bunnene har "ødelagt" trambulering. Bladene er uten dekorative hakk i kantene.















Nedre slireholk er også uten kanthakk, og bladstilken er den samme tynne som i geitehornet. Begge holker er festet med nagler. Sånt gjør seg godt også på nylagede kniver av dette slaget. Selv om moderne limtyper gjør nagler unødvendig, er det hyggelig å se dem på nye tradisjonelle kniver også.





En Halvor Teigen-slire å sammenligne med












En jeg tok bilder av på Kongsberg-Marken 2008. Her også kan knivmakernavnet diskuteres, men den regnes som en sikker Halvor Teigen, og med originale holker.

Detaljene i skjæringen ligner mye på den i mitt eksemplar, men ikke nok til å si at min slire også er fra for eksempel Teigen.

Sammenlign også med slirene i artiklene som ligger nedenfor her, og med denne.




Og så en Talleiv Nystog-slire å sammenligne med











Denne regnes som en sikker Talleiv Nystog (slira på venstre bilde viser baksiden). Men Nystog er en vanskelig mann å få helt taket på. Det har også vært en del diskusjon om de beste Nystog-knivene, de med negativt bladstempel, virkelig er skåret av samme mann som de enklere, de med positivt stempel.


Her har jeg gjentatt et av bildene av min nye slire. Sammenlign det med Nystog-bildet over til høyre.

Slira har både sideskinner og magebelte, ikke av metall, men pent skåret i hornet. Akkurat som hos Nystog. Mye annet også er så godt som likt, det har bare kommet inn en del nye elementer i tillegg.

Men hvordan var det nå igjen, Talleiv Nystog var vel ikke i Oslo?




Kniv


Når vi kommer til kniven, er vi over på noe annet.

Modellen er velkjent. Det som ikke er velkjent, er hvem det var som laget disse knivene. Vi vet ikke engang hvor han holdt til.


Mens slira er temmelig strøken, er beinskaftet ødelagt. Det har gått rett av, og en bit mangler. Ikke det minste rart, for gjennombrutt skaft med så små kontaktpunkter er skjøre saker.

Det er heller ikke det minste rart at den ikke er blitt kastet. Når en kniv er så fin som denne, lar man den ligge selv om den har fått seg en knekk.

Her er et annet eksemplar som også har møtt gulvet en gang for mye. Den mangler en langt større bit enn min. Sørgelige greier. Ikke er det mye å gjøre med heller, for hvem vil påta seg å restaurere en sånn en? Den får nok heller bare være som den er: en fin kniv, riktignok ødelagt.

Jeg har tidligere vist et par beslektede kniver i superklassen her.

Henrik Vensild har vist flere kniver av dette slaget i en stor artikkel: "Nogle pragtfuldt udskårne knive, men hvem har gjort dem?" i Knivbladet 2004 nr 3, side 4-12.


Tilbake til min:







Både denne og den andre ødelagte på bildet over, har blad fra Jean Mette. Pene helstålblader med enkel smellopp og fint stempel. Det ser ellers ut til å være vanligst med ustemplet blad i disse knivene.

Bladlengde 9 cm, bredde (med smellopp) 1,9 cm, tykkelse 3,5 mm.









Kjempemessig skjæring, men av et annet slag enn på geitehornslira. Mens geitehornslira er av Vest-Telemark-type, er denne uten noe sikkert sted.

Og da er vi over på den avslørende detaljen:

Mens nedre skaftholk bare har to enkle linjer, som ikke er overraskende i en bykniv, er øvre holk gravert som om det skulle vært gjort i Vinje/Rauland!




Kniv/slire


Og da kan vi sammenligne igjen.

Samme type gravering, omtrent likt utført, men ikke helt. Begge har bladkanter uten hakk, begge har trambulerte bunner som har mye felles.








Endekulene også har mye felles.























Øvre skaftholk sett fra begge sider. I motsetning til den andre skaftholken er denne ustemplet. Den ser heller ikke ut til å være laget av samme mann som nedre skaftholk.


Nedre skaftholk, den som ikke har annen dekor enn et par linjer, har sølvstempel:

NT 13 1/4

Jeg vet ikke hvem NT er, men tar sjansen på å gjette Nilius Thune i Oslo, selv om dette ikke er et av de stemplene han er oppført med i fortegnelsene.




Konklusjon?


Da er vi der igjen. Noen ordentlig konklusjon har det en tendens til ikke å bli.

Slira er ganske sikkert skåret av en fra Vest-Telemark. Det er sannsynlig at den er laget i Oslo, der flere av vesttelemarkingene var, blant dem Halvard Teigen, men vel ikke Talleiv Nystog, og Oslo vil gjerne si verkstedet til Jean Edmund de Coninck. Nå ligner slira mest på Nystogs arbeider. Kanskje den er laget i Telemark, og at kniven er blitt med noen hjem fra Oslo og har fått ny holk.

Men hvis de er laget i Oslo: Kniven er laget av en annen, og det er nærliggende å anta at denne andre var i Oslo på samme tid som sliremakeren, og at de to har blandet arbeid. Og det er jo interessant, for det betyr i så fall at knivene av denne typen ble laget i Oslo.

Hvis de to arbeidet hos de Coninck da den ble laget, er kniv og slire laget før 1874, som var det året han døde. Men hva skjedde siden? Hans tidligere treskjærere sluttet vel ikke nødvendigvis å lage kniver. Hvor solgte de sine arbeider etterpå? For eksempel gjennom Jean Mette? Og organiserte for eksempel Jean Mette noe mer, for eksempel et verksted der de fortsatte å skjære?

Vet ikke.

Så der ser dere. Null konklusjon.

Vet heller ikke hvordan jeg vil ha denne kniven. Restaurere skaftet ved å få satt inn en ny utskåret bit? Hm. Vi får se.

Trist at skaftet er så ødelagt. På den annen side: Kanskje skaftet gikk i stykker da kniven var helt ny, og at det er det som gjorde at den bare ble liggende i en skuff, og at det er derfor slira nå er så pen og uten slitasje.



.

28. september 2007:


Slire av geitehorn:


Teigen, Nystog og Kalaak


Fra siste halvdel av 1800-tallet og fram til knivmakere som Kleppo, Hovden og Omdal begynte å briljere med brede, graverte holker på knivene sine, var det utskåret geitehorn som var det store. Geitehornknivene får fram stjerner i øynene på knivfolk flest, og telemarkingene er selvfølgelig voldsomt stolte av dem. Her viser jeg noen fra Teigen, Nystog og Kalaak. Nydelige kniver, og sjeldne og dyre.

Alle må ha sånne, men for fleste av oss blir det bare å nøye seg med bildene. Klikk på dem og nyt detaljer.




Halvor Teigen (1818-1910)


Det er alltid Halvor Teigen fra Rauland som først nevnes hver gang praten kommer inn på utskåret geitehorn.




Skaft i buksbom. Bladet er kortet litt ned, ellers er kniven i toppform.





Talleiv Nystog (1832-1910)


Talleiv Nystog fra Vinje er det heller ingenting i veien med! Han laget flere typer kniver, og er litt oftere å se enn de andre to her, men knivene hans med slire i geitehorn er sjeldne.


Kniven er kjøpt tilbake fra England.

Skaft i elfenben. Blad med negativt Nystog-stempel (TON) og hans typiske smellopp.




Eivind Kalaak (1813-1886)


En sjeldenhet, laget av Eivind Kalaak fra Vinje/Morgedal. Kniver fra ham finnes omtrent ikke.

Denne også er kjøpt tilbake fra England.

Skaft i elfenben. Blad med Kalaak-stempel (negativt E.S.KALAAK) og blad som er lett å kjenne igjen.

Som svært mange slike geitehornslirer, har den samme mønster på begge sider, med skjæring i samme kvalitet.

Hører kniv og slire sammen? Sannsynligvis. Men ligger det som vanlig an til diskusjoner.















25. mars 2008:

Mer fra Eivind Kalaak?


Signerte kniver fra Eivind Kalaak er noe vi så godt som aldri ser, og som samlere flest er ute etter. Er usignerte kniver fra ham like sjeldne?

Sigurd Bølling sendte meg noen bilder som satte i gang litt grubling og diskusjon.


Først en digresjon, siden dette bildet var med, og fordi denne kniven fortjener å bli vist selv om det ikke er her grublingen og diskusjonen ligger.

En typisk Talleiv Nystog, av det enklere slaget uten utskåret skaft og geitehornslire, men nydelig og i super stand. Positivt stempel T.O.N. på bladet. Liggende hund i skaftenden. Pautet lærslire. Pent graverte holker. I det hele tatt pent, alt sammen.

Skaftet er i risknute, men fra hva slags tre? Briar? Jeg må få studert den kniven nærmere en gang.

Vel. Denne kniven hadde ikke geitehornslire, og de neste knivene har ikke slire i det hele tatt, og uten en geit i sikte hører de knapt til i denne artikkelen. De er her fordi de til dels er laget av de samme knivmakerne, og fordi jeg ennå ikke har fått somlet meg til å gjøre om slike små saker til større, ordentlige artikler.

Så til saken, som gjelder to utskårne kniver.

Kniv 1:

Fint skåret i tann. Den eneste signaturen er bokstavene EH på bladet, og dette er nok et eierstempel. Bokstavene er slått inn kaldt, etter at bladet er ferdig.

Mønsteret i skjæringen er annerledes tegnet og utført enn fra Teigen, Nystog eller Borgarson. Sammenlign graveringen med den på knivene over.

Det er ikke usannsynlig at den hadde geitehornslire.


Kniv 2:

Usignert. Den er skåret av en av de gode, men hvem av dem? Svært fint skåret, men igjen annerledes og fra en annen knivmaker enn Teigen, Nystog, Borgarson.


Legg merke til bladnervene, som dels er skåret på samme måte som på en bykniv jeg for litt siden viste fra Kongsbergmarken, og som dels har små avstikkere hit og dit.

Den hadde nok treslire.


Jeg ville ikke hatt noe forslag til knivmaker for noen av disse knivene, så da gjorde jeg som jeg pleier: Jeg viste bildene til Ole Jacob Oxum, sånn at han også kunne få gruble litt.

På Kniv 1 foreslår han Eivind Kalaak.

Sammenlign skaftet i Kniv 1 med det tilsvarende skaftet i den signerte Kalaak-kniven lengre oppe på siden her. Sammenlign bladet. Men det man i slike saker særlig må sammenligne med, er den store mengden gamle kniver man har sett og husker, og helst har i samlingen hjemme. Der har Oxum et kraftig forsprang på meg. Men, som vanlig: Jo mer man har sett, desto mindre sikker blir man.

Det finnes en kniv med skaft som er omtrent identisk med det i den signerte Kalaak-kniven, men med ustemplet blad. Kniven sitter i en slire fra Halvor Teigen. Altså en usignert kniv som etter all sannsynlighet er laget av Kalaak, og da kan jo også andre Kalaak-kniver være usignert. At han stemplet ett blad, betyr ikke at han må ha stemplet alle andre. Han kan ha fått ødelagt stempelet, eller fått problemer med å slå det inn, eller hva som helst.

Og hva med Kniv 2?

Den er mye verre. Oxum har ikke noe egentlig forslag, men sier at vi godt kan ha en mann som Kalaak i tankene her også. Det overrasket meg, men jeg har lite og ingenting å sammenligne med. Det er uansett bra å ha et navn som utgangspunkt, sånn at det kan forkastes eller sannsynliggjøres etter hvert. Hm. Det hadde vært morsomt om denne saken ikke får stå uforandret særlig lenge.

Det er ikke så lett å mene noe sikkert ut fra bare bilder. Dette er kniver som inneholder nok av elementer til flere kvelders diskusjon, med knivene på bordet og med andre kniver å sammenligne med. Det bør bli noen lærerike kvelder.


Vi vet det ikke ennå, men ingen blir vel overrasket om det skulle vise seg at også Kalaak hadde en tid i Oslo. Og om han ikke hadde det, kunne han likevel ha fått alt han ønsket av påvirkning derfra, fra telemarkinger som hadde arbeidet med treskjæring der. Det er heller ikke noe i veien for at en telemarking som han kunne bruke Oslo-blader og Oslo-detaljer, selv om sannsynligheten er mindre enn for en som var i Oslo.

Så da spørs det: Vi har altså omtrent ikke sett kniver fra Kalaak. Er det fordi de ikke finnes, eller har vi sett knivene, men ikke visst at de er fra ham?

Sjeldne er de nok uansett, med eller uten stempel.


Kan vi se hvem som laget dem?

Et spørsmål som stadig dukker opp når jeg snakker med Oxum om slike utskårne kniver som dette: Hvor sikre kan vi være?

Vi vet altså at diverse dyktige treskjærere arbeidet på deConincks verksted i Oslo, og at de kom til Oslo fra mange kanter. De hadde all mulighet til å sammenligne og påvirke hverandre. I Oslo var det også andre treskjærere, og det var gode muligheter til å se arbeider fra andre treskjærere enn disse også.

Diskusjoner og sammenligninger og etterligninger kan ha fortsatt både om kvelden hjemme, og i hjembygda når de kom hjem og traff treskjærerne de kjente der. En typisk detalj fra ett distrikt kan dermed dukke opp i arbeider fra et et helt annet.

En komplikasjon for oss er at flere av de store hadde elever. Et elevarbeid er normalt ikke på høyde med lærerens, men kan godt være det. For hva om den eleven som sitter der, er en ung Lars Prestmoen?


Her ligger Kniv 2 øverst, sammen med en som kan være interessant å sammenligne den med:

Mye er likt, men det er også mye som ikke er det.

Begge to er av byknivtype, med jernholker, mutter i skaftenden, og blader som jeg gjetter er fra Oslo.

Hvis vi våger oss på å tenke et navn på det øverste skaftet, som for eksempel Kalaak, hvilket navn skal vi knytte til det nederste?

Mønsteret i det nederste skaftet er innfløkt og detaljrikt, og uhyre drevent utført, av en knivmaker med stor rutine og som godt visste hvordan han ville ha det. Det skulle ikke forundre meg om han skar raskt og effektivt også.

Han er tydeligvis en av våre helt store. Og det er ingenting i veien for at en som Borgar Borgarson (1836-1916) fra Bø i Telemark kan ha skåret det skaftet. Så spørs det:

La oss si at vi nå hadde hatt en signert Borgarson-kniv som på alle måter var identisk med denne. Da kunne vi si med stor sikkerhet at også denne er fra ham. Men hva om den signerte Borgarson-kniven var bare nesten identisk?

Er det noen som har en kniv som er identisk med noen av disse usikre, og som er signert?