17. april 2014




"Norwegian hand made"



Dette store knivbladet så jeg på eBay nylig, og normalt ville jeg bladd meg fort videre, om det ikke hadde vært for stempelet.




Stygt og fælt blad. Helstål. Uvanlig slipefas. Ikke videre norsk å se til, kanskje, men det er vel mest fordi vi stadig tenker tollekniv og gjerne innlandet. Fasongen på denne saken går nok bra til en kniv beregnet på fangstfolk langs kysten.

Lengde uten tangen: 17,5 cm.
Største bredde: 3,1 cm.
Tykkelse 5,5 mm.



Stempelet på tangen gjorde at jeg måtte kjøpe det, for å studere det nærmere (ikke rart at det fyller seg opp hos meg). Det står:

NORWEGIAN
HAND MADE

Da er det vel smidd i Norge? Nå befant det seg i Delaware, USA.

Stempelet er altfor bredt til tangen, så de tre øverste bokstavene er kuttet litt i overkant, men det ser ut til å stå: G. T. M.

Nederste linje er knapt synlig. Kanskje det står WARRANTED ("garantert"). Iallfall kan det passe med bokstavtoppene, og det er et ord som er en del brukt på denne måten.

Noen som vet hvem som har smidd det?


Tangen er merket på baksiden også, men jeg vet ikke hva det står der.








Det ser ut til at stempelet er speilvendt, iallfall er S'en snudd. Men det er ikke få norske smeder som har bommet på dette, bare se alle speilvendte N'er fra smedene i Tinn.

Eller er det underlaget som er stemplet, sånn at avtrykket på bladet blir sånn som dette? Hm. Er det noen smeder som ville brukt sånt underlag?

 


Jeg prøvde å speilvende bildet. Det hjalp ikke noe større. Da blir det noe med STI i andre linje, og kanskje noe med TTI eller TTU i den første, men hva er det?









.

9. april 2014



Ole Røen

og B. Knudsen knivfabrikk


Jeg har en hel haug kniver fra B. Knudsen knivfabrikk. At jeg tidligere har lagt ut bare en eneste av dem, plager vel ingen av dere, siden dere ikke samler fabrikkproduserte kniver? Jeg telte engang over alle Knudsen-stemplene i skuffen her, og kom til 27 forskjellige, når vi regner med stempler i alle typer kniver, både slirekniver, bordkniver og kjøkkenkniver, i alle størrelser. Det er en del år siden, så tallet er nok høyere nå.


Her viser jeg bare en sliretype som vi av og til ser. Jeg har aldri sett dem signert, så når kniven er borte eller det er tvilsomt om det er den opprinnelige som sitter der, er det vel ikke engang så nærliggende å tenke at det er en Knudsen-slire.

Slirene er laget for kniver fra B. Knudsen, men ikke på fabrikken. Dette er hjemmearbeid, som fabrikkslirer ofte var når de krevde en del pirkearbeid.

Med disse konturene og pels på forsiden ser de finske ut, som mange slirer gjør når de var beregnet på å bli solgt til turister.




Ole Røen, Rindal


Knivsamler Sivert Kattem i Rindal på Nordmøre så at jeg hadde en sånn en liggende, og fortalte at de ble laget av skomaker Ole Røen, Rindal. I tillegg til slirene han laget for B. Knudsen, laget han også hele kniver. Jeg har ikke sett noen sånne ennå. Sivert forteller at de varierte en del. Noen av slirene var pyntet med dusker.

Ole Einarsen Røen ble født i Rindal i 1905. Hans far, Einar Olsen Røen (født i 1881), var også skomaker. Og hans far igjen var også skomaker, med samme navn som sønnesønnen: Ole Einarsen Røen (født i 1846).

Knivmaker Ole Røen var kjent som Stor-skomakeren. I gamle dager var det mange skomakere rundt omkring som laget slirer.


På Trøndelag Folkemuseum Sverresborg har de en del Knudsen-kniver, og noen bilder. Her vi kan se hvordan Røen-slirene så ut som nye.

Slira lengst til høyre er ikke fra Røen, men en av Knudsens vanligste, i fiber og med jernbeslag. Disse finnes i mange mønstere. Knivene sitter ikke alltid så bra i disse fiberslirene, så det er ofte satt på en gummistropp til sikring. Kanskje jeg kommer tilbake til disse ganske triste slirene siden en gang, for der har jeg mye forskjellig.

Bildet er fra fotograf Schrøder i Trondheim. Det er oppgitt å være tatt i 1945, men knivene kan godt være eldre. Røen laget Knudsen-slirer iallfall fra tidlig under krigen og et stykke ut på 1950-tallet.

Det kan virke rart at de hadde så god tilgang på lær hvis slirene er laget mot slutten av krigen.

Skaftene er dekorert med svipenn. Men når de sitter i slira, kommer jo bildet på baksiden. Kanskje de hadde dekor på begge sider?




Type A


Jeg har bare de tre Røen-slirene på det øverste bildet her, og bare en av dem har kniv. De ser ut til å være av en eldre og en nyere type.

Knivene på Schrøders bilder har det eldre stempelet med ILEN TRONDHJEM.


Denne slira er av samme slag som den på Schrøders bilde. Jeg kaller den Type A og gjetter at den er den eldste.


















Baksiden viser hvordan det er gjort: Lærbiten øverst på forsiden blir holdt fast av en lærstrimmel som er tredd igjennom på hver side og stiftet fast på baksiden.

Vi ser også to nagler. På innsiden er det rester av gummi, så her har vi B. Knudsens velkjente løsning med gummistropp til sikring av kniven. Som så ofte på Knudsens slirer, er den borte nå.



Slira er mønsterbeskyttet. Det gjelder kanskje bare gummistroppen?











Type B



Denne er litt annerledes, og jeg kaller den Type B.










Denne ser nyere ut. Den heller kronglete løsningen er skiftet ut med en enklere som er raskere å lage og som gjør seg like godt i butikken.








Skaftet er dekorert med svipenn.










På baksiden: Norge Ringerike










Årstall: 1948









Bladstempelet er av den eldre typen her også. Det hadde vært enklere for oss nå om Knudsen hadde vært konsekvent her, men det ser ut til at gammelt og nytt stempel ble brukt om hverandre.







Ingen nagler på baksiden på denne. Altså har det ikke vært noen gummistropp her.









Røens Knudsen-slirer kan godt sees på sammen med dem fra Jon Georg Sæther i Selbu og Sverre Sorken på Røros. Du ser noen slike et stykke nede under Diverse trønderkniver.


Ole Røen var nok ingen betydelig knivmaker, men det er alltid morsomt å få satt navn på sakene. Jeg skal komme tilbake til ham når jeg har noen kniver å vise, og ikke bare disse slirene som han laget for B. Knudsen knivfabrikk.



.

2. april 2014



Tvislire-kniver fra Olav H. Wåle


Den kniven Olav H. Wåle (1928-2012) vant med i konkurransen Skogskniven fra 1985, laget han senere i mange versjoner. I standard utførelse har den helt enkel slire, men i samme modell brukte han av og til full utskjæring og andre ganger pauting og stempler. Her skal jeg vise hvor han hentet sin karakteristiske stempeldekor.

Dessuten skal vi se to praktfulle kniver han laget til en gammel tvislire.

Nedenfor denne artikkelen ser du flere av knivene hans.




Tvislirekniver fra Wåle


En gammel, knivløs tvislire er et supert samleobjekt i seg selv, men for den som eier en sånn slire, kan det være hyggelig å få fylt tomrommene. Mange vil ha et komplett knivstell, ikke bare en løs slire.

Da er det to alternativer: Man kan få tak i to kniver av den riktige typen fra den riktige tidsperioden og som passer fint i slira, eller man kan få en knivmaker til å lage to nye kniver. Vi foretrekker jo alternativ nummer en, hvis det hadde vært realistisk. Men det er bare for mye å håpe på, så da må det bli alternativ nummer to. Vi har flere dyktige knivmakere som kan ordne saken, og det blir laget mye kniv til alle slags gamle slirer.


Jeg har ikke sett dette knivstellet, jeg har bare fått disse bildene.

Dette første bildet viser den praktfulle slira, av Telemark-type. Men de to knivene som stikker opp og som ser ut til å høre hjemme der, er laget på 1980-tallet, mer enn to hundre år etter slra.



Fra motsatt side.
 
Det er denne eksemplaret Wåle hentet sin velkjente stempeldekor fra, som vi skal se.




Hvordan går man så fram for at knivene skal bli bra? Her er side 15 fra den første av Wåles to knivbøker, fra 1987: Kniven - en knivmakers hemmeligheter.

Her viser han tre fine forbilder. Knivene som opprinnelig satt i den gamle tvislira, må ha vært av denne typen, eller iallfall ikke langt unna. Kanskje det var to helt like kniver, men de kan også ha vært litt ulike.

Hvis det hadde vært min slire, og jeg den gangen skulle ha bestilt kniver fra Wåle, ville jeg kanskje gått for de to til venstre. Vanskelig å bestemme seg. Wåle må ha likt bedre formen på den til høyre, og valgte heller å lage to versjoner med den som forbilde.



 Resultatet er helt topp. To litt ulike kniver i samme stil. Nederst en med ask i skaftet. Den andre er i barlind, som var så mye brukt i de gamle tvislireknivene.

Toppen på skaftene er ulike.

Bladene er heller ikke helt like, med hver sin ryggdekor. De er ellers helt vanlige Wåle-blader, med hans vanlige bladstempel O.H.W.



Graveringen er også akkurat så lik og ulik som man kan ønske seg. Slira har som vanlig for denne typen ikke så mye å gå etter for graveringen, men han har brukt det som er der. Mønsteret i holkene er dels hentet fra den graverte messingen i opphenget og dels fra den synlige delen av slirevonden, denne gaffelen som holder de to slirene sammen. Lekkert.

Knivene har gitt den gamle slira nytt liv. De er ikke laget for å bli utgitt for å være ekte 1700-talls klenodier. Men så spørs det da, om noen senere i verden kommer til å utgi skaftene for å være originale, bare med nye Wåle-blader? Eller kanskje de til og med bytter ut bladene så alt skal se ekte ut?





Olav H. Wåles stempeldekor



Her har jeg tatt fram to av Wåles typiske brukskniver, svært like Skogskniven fra 1985, men med mye mer dekor. Øverst en med skåret slire, fra 1987, nederst en med stempling og preging, fra 1986. Han fortalte at dekoren med stempler og linjer, dypt presset inn i tykt lær, var noe han hadde hentet fra de gamle tvislirene.



Her ser vi tvislira over igjen, denne gangen fra siden, og da ser vi ikke bare hvilken sliretype, men hvilket eksemplar det var, som ga Wåle inspirasjonen til de stempeldekorerte versjonene av Skogskniven.

Mønsteret i blad-delen av denne slira har han også brukt i en del slirer.



Her er side 16 i den første knivboka hans, med bilde av den samme tvislira som denne han senere laget de to knivene til. Han studerte den tidlig på 1980-tallet. Jeg har lagt på den stempeldekorerte slira fra bildet over. Se detaljene i mønsteret i skaftdelen av slira.

På tvislira er overkanten brettet inn. Sånn gjorde Wåle det ofte også.








Jeg har alltid likt begge disse dekorene hans. I den øverste er læret 3 mm tykt og gir dermed mulighet for dype stempler, akkurat som i tvislirene.

Det tykke læret gir også dette barske, solide preget, akkurat på kanten til å være klumpete. Knivene i slirene hans varierer i kvalitet, de ble ikke alltid like bra. Mange av dem har ganske kjedelig tre, men på 1980-tallet var vi ennå ikke så godt vant. Super valbjørk var ikke bare å kjøpe, som vi kan gjøre nå, og ikke like vanlig å se i en brukskniv.


Forsiden.







Baksiden.







Så vidt jeg vet laget ikke Wåle selv noen komplett tvislire med kniver og alt tilbehør. Trist. Det hadde vært så morsomt om han hadde laget iallfall ett, med mye metall, komplisert oppheng, kanskje med et stykke brynje også, og hele pakken. Alt sammen er jo teknikker som han fint hadde fått til på den rette måten, og som de fleste andre hadde vært fristet til å gjøre litt for finslig og "perfekt".

Som vanlig skal det en kjøper til, en som bestiller et slikt prakteksemplar og er villig til å betale for det ekstra arbeidet det fører med seg å få alt riktig, og det hadde han tydeligvis ikke.





 .