15. oktober 2009



Datering av sølvstempler


Kniver har altfor sjelden årstall. Men det hender jo, og det hender til og med at årstallet står der som en del av sølvstemplingen.


Her er et stempel fra gullsmeden Marius Hammer i Bergen. Det sitter på en opphengsbøyle på en uidentifisert slire:

MH 830 88

Tallet 88 står for årstallet 1888, som altså er tidligere enn 1892 da 830-stempling ble obligatorisk.

Identisk stempel står også på opphengsringen på en olavskniv. Kniven er usignert, men er på alle måter en sikker Johannes Odde.

Det står noen viktige opplysninger i Trond Indahls bok: . . . med en sølvskje i munnen. Bergens sølvsmedkunst 1840-1940 (Bergen 2001). Der står det om 830-stempling, som var påbudt først fra 1892 (vedtatt i 1891), at en del gullsmeder brukte slikt stempel allerede fra ca 1883-1884.

Videre står det:

"S-en etter 830 ble ikke brukt før den ble påbudt fra 1892. Noen laget seg en løs S som ble stemplet på siden av det gamle 830-stempelet. Gjenstander stemplet 830 og med løs S ved siden kan derfor gjerne tidfestes til ca. 1892-1900."

Interessant for knivsamlere! Da kan vi altså mer eller mindre gå ut fra denne sammenhengen:

13 1/4 (eller annen brøk etter 13): Før 1892, men noen hadde skiftet til 830 allerede i 1883/1884.

Bare 830: Mellom 1883/1884 og 1892.

830 pluss løs S (som godt kan være liggende): Fra 1892 til ca 1900.

830S i ett stempel: Fra 1892 og framover.

Men: Det er nok ikke alle knivmakere som har fulgt dette mønsteret, særlig ikke de som graverte inn 830 i stedet for å stemple.
Eksempel: Kniver fra De forenede norske Laase- og Beslagfabriker er stemplet 830 uten S, selv om dette selskapet ikke ble stiftet før i desember 1902.


En del sølvholker er stemplet 830 eller 830 S, men uten produsentstempel. Det er da rart? Hvilken interesse kan det ha at et bestemt sølvinnhold er garantert, når det ikke samtidig står hvem det er som har garantert det?

.

15. oktober 2007


Registere over sølvstempler

Per Bredo Østby: Norske gull- og sølvstempler gjennom tidene - 1500-1950. Oslo, Norges Gullsmedforbund, 2007.
ISBN 978-82-997582-1-5. 286 sider, heftet.

Dette er noe vi trenger: en bok som kan fortelle hvem som laget sølvholker for byknivmakerne, og sølvplater på foldekniver. Jeg lånte den på biblioteket, og tenkte at nå skal de ikke lenger slippe unna, folk som for eksempel denne NT, som er en gjenganger på Lillehammer-knivene på slutten av 1800-tallet (jeg noterte engang på en lapp hvem han var, men hvor er den lappen?).

Gamle dagers gullstempler er ikke noe for oss, men sølvstempler er det jo mange av på knivsamlernes kniver. For å få identifisert knivmakeren kan det noen ganger gjøre hele forskjellen å vite hva de små bokstavene betyr. Så vi må spørre noen på neste knivtreff, og kanskje ingen der vet det. Mye greiere å slå opp i en bok.

Siden det ikke finnes noen slik bok beregnet på knivfolk, må vi ty til denne som mer er beregnet på folk som heller samler sølvbegere og sølvskjeer.

Boka har to hoveddeler: 1500-1850, og 1850-1950. Den første delen er ikke særlig aktuell for knivfolk, men del to er nettopp vår periode. Og med gode registere er dette akkurat det jeg ønsket meg. Det står hvilket tidsrom stemplene var i bruk, og fødsels- og dødsår for en stor del av personene. Fine greier, selv om det er få av alle disse stemplene som har hatt noe med kniver å gjøre.

Hvis bare alle stemplene hadde vært her!

Det første stempelet jeg slo opp på, var ovenfor nevnte NT. Jeg fant det ikke. Og da jeg fortsatte å se etter diverse andre, viste det seg at mange av dem også manglet.

Det var jo en skuffelse. Østby skriver:

"Denne boken inneholder ikke en komplett liste over norske gull- og sølvsmeder, men det er en samling av mestere som har ført eget stempel . . ."

Mestere, altså. Men heller ikke mestere med eget stempel har det vært lett å få oversikt over:

"Ved laugenes nedleggelse i 1860-årene forsvant muligheten til å kjenne og identifisere virksomme mestere og frem til 1970-årene var det ingen plikt til å registrere sine stempler."

Men det er selvfølgelig også mye å finne i denne boka, og jeg fikk identifisert flere stempler jeg har lurt på. Det er for eksempel en kniv som jeg antok var laget i Trondheim, men som har et sølvstempel som viste seg å være fra Oslo.
Og ikke bare det:
Det aktuelle stempelet - M.Ø - viser at holkene er laget av Martin Østby, som nettopp er den gullsmedforretningen i Oslo som forfatteren Per Bredo Østby nå er innehaver av.
Dette stempelet og noen andre detaljer på den kniven gjør at jeg nå tror noe helt annet om den enn tidligere. Snart kommer jeg til å legge ut en noe vaklende teori om den her. Det hadde jeg ikke kunnet gjøre uten denne boka.

Østby må ha hatt en kjempejobb med å samle inn og systematisere opplysningene, og alle har grunn til å være glade for at noen gidder å gjøre slikt. I forordet skriver han:

"Forfatteren ser nødvendigheten av en stadig oppjustering av data og er takknemlig for informasjon som kan oppdatere stempelregistre i Norge."

Framtidige lesere bør være enda mer takknemlige. Problemet er at mange av oss (for eksempel jeg) altfor sjelden får somlet seg til å sende inn opplysninger.

Boka koster kr 450 pluss porto for ikke-medlemmer av Norges Gullsmedforbund. Den kan bestilles her (eller mas på biblioteket).


En stempelbok til

Nyere stempler er å finne i Norges Gullsmedforbunds andre stempelbøker. Jeg lånte denne også på biblioteket, der blant annet en rekke av våre dagers knivmakere er registrert:

Stempler for gull- og sølvarbeider - registrert i Norge pr. 1. november 1999. 4. utgave. Oslo Norges Gullsmedforbund/Gullkompetanse AS, 2000. 344 sider, heftet.
Den koster kr 350 for ikke-medlemmer, og kan bestilles her (den er kalt "Stempelbok").