26. juni 2007



Knivtreff i Oppdal


23. og 24. juni var det for første gang knivtreff i Oppdal. Det ble arrangert av Gro og Jon Aalbu på besøksgården "Småbruket" på Lønset. Lønset er ellers et sted knivfolk forbinder med den store treskjærer og knivmaker Ole Olsen Moene, som var herfra.


"Småbruket" er et supert sted for et knivtreff, og i det hele tatt et bra sted å være. En ren idyll å besøke, med dyr av mange slag, og med noen drops av noen bygninger. Oppdal ligger dessuten innen rekkevidde for masse knivfolk i Trøndelag og Møre og Romsdal. Været var også brukbart. Så alt skulle ligge til rette for et strøkent knivtreff.

Men: Sankthans viste seg å være et dårlig valg. Smeder og knivmakere sa at de gjerne ville komme, men sankthans var dønn umulig. Dessuten kolliderte dette arrangementet med andre i nærheten - Norsk laksefestival i Surnadal, og Sunndal kulturfestival.


Vi hadde det helt topp, vi som var der, men vi burde altså vært flere.

Sånn skal det ikke gå neste år!

"Småbruket" planlegger å ha nye knivdager i 2008, og da blir det litt senere enn i år. Noter på kalenderen:

Lørdag 28. og søndag 29. juni 2008.

Dette bør være bedre datoer. Jeg håper Gro og Jon ikke ombestemmer seg, men at vi her får et årlig trøndersk knivtreff som ingen kan komme utenom å dra på.


Gjengen møtes til knivprat. Fra venstre Bjarne Delbekk, Reidar Aasen og Ole Schult.

På knivtreff er det en del kniver som gjør noen runder, så det hender at du kjøper igjen en kniv du har hatt før. Typisk Delbekk-replikk ved bordet her: "Den der har jeg tapt penger på to ganger!"




Børge Botnen kapret stabburet til handelen med skaftemner, og fylte det opp med trebiter i superklassen. Moskushorn også. Han gir nok ikke slipp på dette lokalet.












Walter Møbius på Lønset er en dyktig knivmaker og smed som behersker mange teknikker. Han eksperimenterer også med mer moderne saker enn kniven på bildet nedenfor, men jeg ser at jeg ikke har fått med noen bilder av dem.








Siden kniven er fra Oppdal, passer det fint at den har en bit moskushorn ned mot bladet.














Torolf Hervik fra Trondheim demonstrerte sølvgravering. Han lager telemarkskniver av høy kvalitet, men ingen tradisjonelle trønderkniver. Sånt er jo ikke bra.
Her er han sammen med Imre Aalbu fra Småbruket.






To kniver fra Torolf Hervik.
















Knut Fjeldsø (til venstre) og Erling Møkkelgård.












Toppers: Jeg fikk låne med meg hjem diverse gamle kniver fra Lønset.

Oppdal er selvfølgelig en del av Trøndelag også i knivsammenheng, noe disse knivene tydelig viser. Nå har jeg morsomme timer foran meg med å studere knivene og gruble over dem. For eksempel med å prøve å tyde det håpløse stempelet på den nederste kniven.


Her finner du mer om Småbruket.

Noen gamle kniver fra Oppdal

Jeg hadde håpet å få se mange Lønset-kniver på knivtreffet. Det ble da iallfall noen.

Først denne ganske sære saken. Kniven har jernholker som siden er blitt kledd med messing for å stå i stil med slira.
Noen lønsetkniv eller oppdalkniv kan den vel ikke regnes som.






Og så fikk jeg låne med meg noen kniver hjem. Supert!
Dette er kniver jeg ikke har studert ordentlig ennå. Jeg legger dem her så lenge, og skal siden ta dem inn i hovedartikkelen om Oppdal-kniver.


Først en taterkniv. Jeg har ingen grunn til å tro at denne er laget i Oppdal. Den kan være fra hvor som helst.
Det ser ikke særlig sannsynlig ut at kniv og slire har hørt sammen fra starten.
Med ringen til forsterkning øverst på slira, og denne dekoren, er sjansene gode for at den er trønder. Blad av Eskilstuna-type.








Knivene nedenfor er typiske trønderkniver, med skarp kant langs undersiden av skaftet. Så spørs det om det går an å finne noen Oppdal-trekk ved dem. Vrient, så lenge jeg ikke har sett mange nok til å si hva som karakteriserer en kniv fra Oppdal.


Dette er en trønderkniv av vanlig type. Skaft i risknute på bjørk. Trønderholker (enkle, med noen linjer i hver ende, og åpning mot bladet). Slire neppe original. Tynt blad: 2,3 mm. Skaftlengde 11,5 cm medregnet endekula.







To standard trønderkniver. Øverst i risknute på bjørk (skaftlengde 11,8 cm og bladtykkelse 5 mm), nederst i flammebjørk (skaftlengde 12,1 cm og bladtykkelse 3,6 mm).


















Bladet på kniven over skal være smidd av Ole Detlie, som antagelig er Ole Halvorsen Detlie fra Lønset, født 1809.
Men jeg har ennå ikke bestemt meg for hva det står på motsatt side av bladet. OVERVOL pluss en figur?


Morsom sak: kniv og passer. Skaftlengde 14,7 cm, bladtykkelse 5,2 mm.
Risknute på bjørk.










Denne løven må da la seg identifisere?
Skaftlengde 14,7 cm.
Risknute på bjørk.

17. juni 2007




Litt om Odde og Frisenberg

Når vi er riktig heldige, er kniver fra Johannes Odde signert J.J. ODDE. Da slipper vi videre diskusjoner om kniven heller er skåret av Lars Prestmoen eller av en av de andre, hvor bare noen av kandidatene er kjent ved navn. Men så heldig å finne en signatur, er vi vanligvis ikke.

På disse bildene viser jeg bare én kniv. Den er uten knivmakersignatur. Jeg regner den likevel som en relativt sikker Odde.

Odde flyttet på seg en hel del. I følge Magne Rugsveen kom han til Trondheim mellom 1862 og 1864. Han flyttet til Oslo mellom 1877 og 1880. I 1885 er han på plass på Lille­ham­mer.


Noen år etter, i 1888, deltok Lillehammer-gullsmeden Julius Frisenberg på utstilling i København, med kniver som han i katalogen opplyser er skåret av Odde.















Jeg antar at kniven på bildene her er av det slaget som Frisenberg deltok med i København. Kanskje akkurat dette eksemplaret var med i 1888. Jeg kjøpte kniven fra Wisconsin, USA. Selgeren visste ikke noe om den.


Fra 1890 var Odde tilknyttet G. Larsens pipefabrikk på Lillehammer. Jeg vet ikke om dette betyr at han ikke lenger også skar for Frisenberg. Kanskje han skar for Frisenberg og for egen regning (med signatur J.J. ODDE) bare før 1890.




Den som har pent utskårne Lillehammer-kniver, bør nok gå over dem igjen og se om de kan gi noe slags svar på f.eks. disse punktene:

• Om Odde skar for noen som helst andre enn Larsen etter 1890.
• Om Odde fra han kom til Lillehammer og til 1890 skar bare for Frisenberg, og noen for seg selv med Odde-signatur.
• Om alle avanserte kniver med Frisenberg-signatur på bladet er skåret av Odde.
  

(Bildene: Bladet er stemplet J.F., og skaftholken 13 1/4 I.F.)

Bladet i denne kniven er av vanlig Eskilstuna-type, uten at det dermed er sikkert at det kom fra Sverige. Når et blad (som han neppe noen gang laget selv) er stemplet J.F., må vi gå ut fra at kniven er laget for Frisenberg og solgt i hans forretning. Løse, signerte holker var nok derimot en ordinær vare i vanlig salg.


Litt mer om Frisenberg

Julius Frisenberg var født i Danmark i 1844, og startet opp som gullsmed på Lillehammer i 1868. Jeg vet ikke når han døde, men han er ikke i folketellingen for 1900. Faren, Lars, som bodde i samme hus på Lillehammer, var født i 1808 i Drammen.

Til hundreårsjubileet i 1968 kom det et lite jubileumsskriv (Hallvard Halvorsen: Gullsmedfirmaet J. Frisenberg 1868-1968). Der står det at Frisenberg i 1878 annonserte et stort utvalg tollekniver til kr 1,00, kr 1,20, kr 1,50, kr 2, kr 3, kr 4, kr 5 og kr 6. Altså hele åtte forskjellige priser. Dette betyr nok at mange av Lillehammer-knivene vi regner er fra G. Larsen, i stedet er fra Frisenberg.

En Frisenberg-holk kan være laget for G. Larsen, men den kan også sitte i en kniv som ble solgt av Frisenberg selv. Solgte G. Larsen i det hele tatt kniver uten G.L.-signatur noe sted?

Annonsen fra 1878 er for tidlig til at Odde kan ha hatt noe med knivene å gjøre, men den dyre seks­kronerskniven var nok pent utskåret. Så spørs det hvem det kan ha vært som skar den. Er det likevel Odde mens han bodde i Oslo?















(Bildene: Hun har stråhatt med nydelig skåret stråmønster. Den ene siden er dekket av en strutsefjær. Se det fine hakebåndet med sløyfe.)

Damehoder på kniver er det ikke mange av. Jeg synes det virker som om kniven på disse bildene har hode skåret etter levende modell. Det viser ikke den dramatiske vikingkvinnen vi ellers kunne ha ventet, men en pen, borgerlig frue fra samtiden. Kanskje hodet til og med er skåret etter modell av Frisenbergs kone, Kunigunde, født i København i 1839?

Dette var bare en start. Siden skal jeg fortelle litt om knivene Odde laget da han var i Trondheim. Og i Oslo!

12. juni 2007 (med mange senere tillegg)



Foldekniver med norsk dekor




Det er ikke som i Sverige, med Eskilstunas utallige foldeknivprodusenter. I Norge er det ikke mange som har laget foldekniv. Det er heller ikke mange her som spesielt samler foldekniv.

Kniver som den på dette bildet ser vi av og til, om ikke så ofte i like fin stand som denne. Den er laget i Stavanger av TRIO.



Jeg har vist bilder av norske foldekniver flere steder. Her er noen artikler du kan se på:

Foldekniver fra TRIO.

Foldekniver i artikkelen Kniver på hvalfangst. 

Foldekniver fra Helle

I tillegg har jeg skrevet om mer spesielle foldekniver som tønnekniver (under "Barrel knives" og "Tønnekniver") og junger.




Høyt på ønskelisten

I bedriftsbladet Ambolten viser Håkon Kverneland (1906-1985) en del gamle ting, i en liten serie kalt "Minner fra en annen tid". Denne er fra Ambolten, 1979 nr 2, side 2:

Det store bladet er stemplet
O. G. Kværneland
som bør bety at kniven er laget før 1895.

Av alle Kverneland-kniver er vel disse foldeknivene de mest samleverdige.

Jeg regner med at en sånn en ville vekke oppsikt om den viste seg på et knivtreff, men jeg aldri sett noen. Disse knivene utgjør min aller minste samling, med foreløpig null eksemplarer!





Polfarere


Et eget samleområde er foldekniver med sideplater i sølv og med nasjonal dekor. Selve knivene er vanligvis laget i Sheffield, Solingen eller Thiers, mens sølvplatene ofte er fra norske produsenter. Litt rart at knivene så sjelden er fra Eskilstuna.

Sideplatene er ofte av nysølv i stedet for sølv. Da har de gjerne holdt seg bedre, til gjengjeld er nysølvplatene usignert. Alltid hyggelig med en signatur.

En stor del av knivene må ha blitt solgt som souvenirer til turister. Gullsmedforretninger har fremdeles en viss omsetning av slike. Knapt noen samler på disse nye som er å få kjøpt over disk. Med noen unntak bør knivene være førkrigs, eller iallfall fra før 1960.



Dette er en av de virkelig fine, og en som mange knivsamlere ville tatt med seg: en Roald Amundsen-kniv fra 1926. På denne siden er det sydpolferden i 1911.


Og på denne siden ferden til Nordpolen i 1926 med luftskipet Norge.





Bildene er fint laget. Hvem skar stemplene som ble brukt til sideplatene?








Det er vel sannsynlig at kniven ble laget i året 1926. Nedenfor er også en versjon der Ellsworth og Nobile er tatt med i tillegg til Amundsen.

Selve kniven er fra Felix, Solingen. Bladene er rustfri. I 1926 var rustfri knivblader fremdeles ganske nytt, og eggen ofte temmelig sprø.








Det finnes varianter av denne kniven. De ble nok produsert i et ikke ubetydelig antall. Klart polargutta kunne selge kniver!

Her er en med Amundsen, Ellsworth (med feilstavet navn på kniven) og Nobile avbildet.





Baksiden er den samme som på kniven over.

Mer Amundsen:


Øverst Roald Amundsen fra 1926. Nysølv. Kniv fra Lampo, Solingen.

Med på bildet er blitt en kniv med mange norske motiver. Sølvplater fra Hroar Prydz, Oslo (Krone). Kniv fra Cartailler, Thiers.




Baksiden på knivene over.












Kongelige og andre størrelser



To fine med de to Olav'ene og Nidarosdomen.

Den øverste er en jubileumskniv for slaget på Stiklestad. Sideplater i nysølv fra Torkel O., og kniv fra Felix.

Nederste kniv viser Festningen og Munkholmen. Sølvplater fra Kunst og Metallindustri, Trondheim. Kniv fra Herder, Solingen.


Baksiden på knivene over.










Kniver fra 1905.

Øverst fra TRIO, Stavanger. Nysølv (modell nr 556). Den finnes også laget i sølv og i flere varianter. Et pent eksemplar i sølv er en av de mest populære norske foldeknivene.

Nederst fra D. Peres, Solingen. Stålplater.



Baksiden på knivene over. 

Ibsen og Bjørnson.





Nidarosdomen, Stortinget og Haakonshallen.

Kniven er laget av De forenede norske Laase- og Beslagfabriker, Stavanger (TRIO-modell nr 553).  Mekanisme med skjult fjær.

Altså: norsk produsent av hele kniven, nasjonal dekor i haugevis, og over hundre år. Den må da ha samlerverdi nå?




Byer


Mange av de andre knivene her har også motiver fra byer. Her er noen enkle og billige, men det finnes mange som er mye finere. Jeg kommer til å legge ut noen her etter hvert.




Bergen


Etterkrigs, rustfri foldekniver av en type som denne, med motiver fra kjente landemerker, har vært å få kjøpt i souvenirkiosker over hele landet. Noen er det ennå. Samler vi på dem?

Dette eksemplaret, med velkjent bergensmotiv, var så strøkent at jeg la inn et lite bud på eBay, og fikk kniven. Jeg bød på den mest fordi det var gått litt lang tid siden sist jeg fikk noen kniv på eBay.

Den kom fra USA og ble nok engang kjøpt av amerikansk turist på norgestur.

Bladet har hatt et stempel, men det er slipt bort. Fra Solingen?

Mange slike kniver er bitte små, men denne her har en lengde sammenslått på 9,2 cm.



Mandal


En kniv som ble med under tvil. Veldig billig.

Hyggelig Mandal-motiv, men den er litt vel enkel for en som ikke samler spesielt på Mandal-ting.

Kniven er uten produsentnavn. Bladet er brukket.






Kongsberg


Tekst: DE GAMLE GRUVER KONGSBERG

Svært enkel, men artig, for det er jo i disse bygningene det er knivtreff hvert år i februar, under Kongsbergmarken.

Enklere saker i sølv


Selv om jeg egentlig ikke samler på sånne kniver, hender det nå altså likevel at en og annen blir med hjem i skuffen. Svært mange knivsamlere har en slik skuff.



Øverst: Sølvplater fra (Svane). Kniv fra Cartailler.

Nederst: Sølvplater fra John Ludvig Sæther, Oslo. Kniv fra Mandril, Oslo. 

 
Jaktmotiver finnes det mange fine av. Her er en med sideplater fra John Ludvig Sæther.

De to til venstre har sølvplater fra Brødrene Lohne, Bergen. Til høyre fra Brødrene Prydz, Larvik.




Øverst vikingskip med viking og dragehode, og med litt for mye souvenir-preg. Nederst  et par nordlandsbåter ved Nordkapp.

Begge har sølvplater fra Ivar T. Holth, Oslo, som stemplet H med en ring rundt.

Kniver fra Cartailler, Thiers.



Nordkapp-turister som ikke ville betale for en sølvknivt, kunne kjøpe denne bittelille minnekniven. Bare 3,7 cm.


Ingen produsentmerker.






Reklamekniver



Reklamekniv for en som samler kniver fra Trondheim:









Ikke at den er laget i Trondheim, men den har veldig fin reklame for en kjent klesbutikk der: H. Klein

Lengde sammenslått: 8,7 cm.

Alder ukjent, men den er iallfall såpass gammel at H. Klein hadde telefonnummer 70. Det må være en del år siden Trondheim hadde tosifret nummer.


Det er også en del år siden det var klær som dette de solgte.

Dessverre er mannen ikke laget spesielt for denne forretningen. Samme mann, og samme tekstoppsett, er å finne fra andre norske klesforretninger. Iallfall har jeg sett en fra M. Rabinowitz A/S i Stavanger. Og da er det nok enda flere der ute.






Kniven er fra FJF, som jeg ikke vet hvem er. Tydeligvis en tysk fabrikk.

Ikke så nøye, det er reklamen som teller. For gammel reklame er fine greier, og en kniv som dette regner jeg som høyst samleverdig.

Men det er jo opp til hver enkelt av oss om vi i det hele tatt tar med foldekniver i samlingen, og en smakssak hvilke foldekniver vi i tilfelle velger.





Skip



Staselig sak. Kjente skip - i dette tilfellet "Bergensfjord" - er fine motiver som gir kniven litt samleverdi. Sideplater i nysølv. Kniv fra Felix, Solingen.



Baksiden av kniven over, med landets tre viktigste bygninger: Stortinget, Slottet, og Den Norske Amerikalinjes hovedkontor.

Tre kniver til med amerikabåt, denne gangen "Stavangerfjord". Ikke sølvplater, men fine likevel.

Kniven i midten er stemplet "Diplomat Solingen", de andre er fra Kaufmann, også Solingen.





Øverst en nyere "Bergensfjord".

I midten "Oslofjord".

Nederst "Vega" (som tilhørte BDS og gikk i rute Bergen-Stavanger-Newcastle, men bare i 1938 og 1939).

Alle er fra Kaufmann. 


Hvis du skulle finne på å samle passasjerskip fra Den Norske Amerikalinje, har du disse å jakte på (men det er vel bare noen av dem som er kommet på kniv):

"Kristianiafjord", 1913-1917
"Bergensfjord", 1913-1946
"Stavangerfjord", 1918-1964
"Oslofjord", 1938-1940
"Oslofjord", 1949-1969
"Bergensfjord", 1956-1969
"Sagafjord", 1965-1983
"Vistafjord", 1973-1984

Mer båt:


Et par nordlandsbåter, ganske fine.

Et nesten makent eksemplar, bare med båter som seiler motsatt vei, gikk ikke bra på eBay. Jeg hadde lagt inn bud i det programmet som byr for meg, men budet ble ikke overført til eBay som det skulle. Det er første gang dette har hendt meg. Enda bra det ikke var en kniv som det var viktigere å få tak i.

Selve kniven er fra Malteser, Solingen. Firmaet ble grunnlagt i 1926, så kniven er iallfall ikke eldre enn det. Bladene er ikke rustfri, men forniklet.


Sideplatene er like på begge sider, med sølvstempel fra Nils Erik Elvik, Oslo.

Den kniven jeg ikke fikk, hadde et annet sølvstempel, og jeg hadde lyst til å sammenligne sideplatene for å se om motivet i begge tilfeller var laget av samme mann. På den var sideplatene dessuten mindre slitt, og detaljene i seilene var godt synlig. Well. Det dukker vel alltids opp et eksempler til.


Jeg har ikke gjort noe for å finne ut hvem det var som laget dekoren på alle disse foldeknivene. Med litt innsats går det nok i mange tilfeller an å få satt et navn på de sideplatene som kom fra en gullsmeds verksted. Verre er det når det ikke er sølv i sidene og vi dermed ikke har noe stempel å gå etter.



Enda mer båt:


Denne tok jeg med ikke så mye på grunn av "Norge" og vikingskip, men fordi den har et par andre ting.

Først: Vikingskipet har roret på babord side. Hah! Jeg har sett flere med denne morsomme feilen.









Dessuten er bladet stemplet BERGEN. Jeg lurer på hvorfor. På en foldekniv er det vanligvis ikke bladet som får bynavn for å selge kniven til turistene. Men jeg vet ikke hvilken annen grunn det skulle være.

Den har ikke noe produsentnavn. Jeg gjetter at den er fra Tyskland eller Frankrike.







Hvalfangerkniver



Hvalfangerkniver hører til de populære. Flere rederier hadde slike, som ble gitt til alle ombord på julaften i Sydishavet.

Den øverste fra Richards, Sheffield, den nederste fra Bonsmann, Solingen.

Jeg har vist flere av dette slaget i artikkel om kniver på hvalfangst.




Pene foldekniver kan koste fra et par hundre kroner og oppover. Ikke mange av dem greier å runde den første tusenlappen, og det er ikke mange som når tusenlapp nummer to. Det har liten betydning for prisen om selve kniven ("skroget"?) er norsk, det viktigste er at den har hyggelig dekor. Billigst blant sølvknivene er de som bare har litt akantus eller et par roser som pynt i kantene. Sånne lar jeg for det meste ligge hvis ikke produsenten av selve kniven er norsk.