2. juli 2007
Moro med eBay
Endelig kom denne kniven som jeg lenge har ventet på. Jeg kjøpte den på eBay, fra USA, 28. april. Etter mer enn to måneder – 2. juli – hadde jeg den i postboksen.
En morsom kniv. Pen skjæring av type Odde/Prestmoen, selv om den her og der er forenklet noe. Baksiden av slira er omtrent som på husflidkniver i lavere prisklasse. Og i likhet med mange av husflidknivene lengre sørfra gir den inntrykk av å være skåret av en av de helt gode, men altså noe enklere, sikkert for å passe med en pris.
Supert, for nå kan jeg ta den med på knivtreff og diskutere hvem som kan ha laget den. Da blir det, som vanlig, å ta fram de mulig mistenkte knivmakerne én for én.
Holkene er av Lillehammer-type, i nysølv og usignert, og med den typen opphengsbøyle som vi ofte ser derfra. Skjæringen passer også bra med knivmakerne på de kanter. Men så er det disse bladene på hodet, og altså den enkle baksidedekoren på slira. Øverste slireholk har eierens initialer,
J. og
O. og med en usikker bokstav mellom dem.
Tydeligvis fra Lillehammer, men hvem av dem har skåret den? Johannes Odde?
eBay
Selv om eBay ikke er den eneste internett-auksjon der du kan håpe å finne kniver, er det den største, og den som alle andre auksjoner sammenlignes med. Her i Norge følger vi jo også med på qxl.no og finn.no. Og så er vi innom Sveriges tradera.com (som eBay eier). Og når vi treffes, klager vi over hvor lite det er å finne alle steder.
I tillegg til disse som har nye kniver hver dag, er det en mengde internett-butikker og auksjonshus som man kan følge med på, i Norge og utlandet. Det kan lett bli svært mye leting for hver kniv, så det varierer hvor mye jeg gidder.
Starten
Min første eBay-handel var i mai 1999. En jeg kjenner (Gunnar, som av en eller annen grunn ikke samler kniver, men etiketter fra sardinbokser – vi har alle vårt!) spurte om jeg kjøpte på eBay, og jeg måtte innrømme at dette visste jeg ikke det minste om.
– Så da har du ikke sett den Blikstad’en som ligger der nå? sa han.
Blikstad’en! Jo da, vi søkte, og der var den. En helt enkel Blikstad uten utskjæringer eller annen dekor, og med lærslire, men altså en signert Blikstad. Jeg begynte å skjønne at eBay var enda et område der jeg hadde forsømt meg stygt.
Jeg kunne ikke by selv. Det var en forsinkelse ved registrering av nye brukere, iallfall dengang, og kniven gikk ut samme kveld. Så Gunnar ville by for meg, og han la inn mitt maksbud.
Om kvelden satt jeg foran PC’en i stigende spenning. Slutt-tiden nærmet seg raskt der jeg satt og klikket reload, og det kom et par bud som skjøv mitt bud oppover, slik det fungerer på internett-auksjon. Jeg kunne bare sitte og se på det hele, og klikke reload med jevne mellomrom. Hvis noen nå hadde gått over mitt maksimum, hadde det ikke vært noe jeg kunne ha gjort, siden jeg ennå ikke kunne by selv. De siste minuttene var jeg så spent at jeg nesten ikke torde klikke. Like før auksjonen gikk ut, fosset det inn bud (vel, det var sikkert bare tre-fire), og det var så vidt mitt maksbud (og hjerte) holdt. Men det gikk altså bra, og Gunnar fikk kniven på vegne av meg.
Siden har jeg vært innom eBay jevnlig i åtte år (skal jeg innrømme at jeg er der hver dag?). Vi er mange som har det sånn. På disse årene har jeg kjøpt langt over tre hundre kniver her, de fleste fra USA, en god del fra England, men også fra andre steder. Det er blitt mange ordinære kniver, men noen få perler også, som
Odde-kniven.
Blikstad’en kom i posten etter kort tid. Jeg skulle jo hatt et bilde av den her, men av en eller annen grunn ble den byttet bort, og jeg vet ikke hvor den er nå.
Men er det noen norske kniver der ute?
Klart det er masse norske kniver ute i verden. Kniver ble eksportert, og masse turister fra blant annet USA og England tok med seg en pen kniv hjem. Og så er det jo alle de norske utvandrerne. Altfor få fine norske kniver havner på eBay, men mange nok til at vi ikke helt gir opp dette. Det er omtrent som med laksefiske.
Hvis kniven er fabrikkprodusert, er det et ekstra moment: En fabrikklaget kniv blir sjelden tatt pent vare på. Den blir brukt og slitt og ødelagt og kastet. Det kan være vrient å få tak i et pent eksemplar av engang masseproduserte kniver. Men hvis kniven ble tatt med hjem som minne fra norgesturen, er det annerledes. Da ble den lagt i skuffen og ikke brukt. Og så har den overlevd i femti år eller mer, som ny. Mange av mine fabrikk-kniver i strøken stand kommer fra USA.
Bildet: Totenkniver er det ikke så få av på eBay. Turister kjøpte slikt. De fleste er helt ordinære utgaver. Du kan ikke vente å finne en Talebakke i superklassen. Jeg kjøpte denne fordi den var så strøken, og fordi den hadde forhandlernavn. Denne O. H. Thrane hadde butikk i Oslo. (Som du ser av bladet til venstre, hadde jeg på meg hvit t-skjorte med blå striper da jeg tok bildet.)
Gode tips
Jeg har ingen knakende gode tips. Jeg skulle gjerne hatt noen, og så holdt dem for meg selv. Her som ellers er det sånn at den som bruker masse tid på dette, og som sent og tidlig sitter og søker på alt mulig, har større sjanse for å finne noe enn en som bare tar en kjapp titt av og til. Så spørs det om du har lyst til å bli en sånn en som sitter klistret til skjermen og knotter på eBay hele tiden. Og når du så endelig finner noe morsomt, oppdager du at en mengde andre interesserte også har funnet den kniven, sånn at den likevel ender for høyt for deg.
Kanskje ikke så godt kjent er de lokale eBay’ene, som for eksempel ebay.de i Tyskland, der du kan finne kniver som bare er beregnet på tyske kjøpere. Men på den måten går det enda mer tid på å sitte foran PC’en, og belønningene er sjeldne. Dette kan knapt regnes som noe tips.
Feilstaving
Hvis du virkelig vil gjøre et kupp, må du finne noe som er så idiotisk beskrevet at ingen andre finner kniven. Men da finner jo ikke du den heller, normalt. Slike kniver er det ren flaks å komme over, og jeg har ingen tips om hvordan du øker sjansene.
Feilstaving kan også gjemme bort en kniv. Vi lærer oss at norsk ofte heter "Norweigan", akkurat som svenske kniver ofte er "Swiss". Og hvis det står "Norge" på en kniv, så er nok det knivmakerens navn.
I mange år hadde jeg søkeprogrammer som en del av jobben min (jeg var ansatt i
BIBSYS). Jeg lærte snart noe som gjelder ved all søking, noe som alle på en måte vet, men som de likevel ikke riktig får inn i hodet:
- Du får ikke treff på ord som ikke er lagt inn!
Det hjelper ikke at du søker aldri så riktig, hvis den som la inn posten slurvet.
Slire, for eksempel. På engelsk heter det sheath, men du kan finne det skrevet som sheath, sheat, sheeth, sheet, sheaf, sheef, scabbard, scabard, scabbord, scabord, tube, holder, m.m. Da hjelper det ikke at du selv har stavet det riktig.
Men en selger må da vite hvordan vanlige ord staves? Nei da. Mange engelskmenn og amerikanere er elendige i engelsk. (Som kjent er ingen i Norge dårlig i norsk!)
Altfor mange selgere har ikke fått inn i hodet at stavefeil lett fører til at ingen finner auksjonen.
Noen kniver er lagt inn med "Old knife very sharp" som eneste beskrivelse. Hvordan skal vi da finne den?
Søking kan aldri bli en eksakt vitenskap. Det eneste du kan gjøre, er å rote og lete og søke så godt du kan, og håpe det beste. Etter hvert får du erfaring. Du trenger også fantasi, men den kommer med erfaring.
Tenk på alle de fine norske knivene der ute som vi ikke finner fordi de er så feil beskrevet! Jeg regner for eksempel med at en Louen-kniv med løvehode lett kan bli oppfattet av selgeren som en kniv fra Kina. Det er ikke så rart. Hva ville du gjort om du bodde i USA og fikk tak i en slik? Eller, hvordan ville du beskrevet en staskniv fra Telemark hvis du ikke ante hva det var?
En beinkniv av Lars Fredriksen var blitt til en snikmorderkniv fra Det fjerne østen. Dermed fikk jeg den for ganske lite (i motsetning til hva jeg siden solgte den for).
Bildene: Fra England, beskrevet som en gammel kniv fra Midt-Østen. Og så er det altså en trønder. Holkene er støpt, og med gravering som på junger fra Soknedal. Den er nok laget på de kanter. Dekorert messing i bladryggen. Slira er ikke mye å skryte av, men den ser ut som helt enkle slirer fra dette området. Om de ikke har hørt sammen, kan de iallfall ha samme opphav. En så feil beskrevet kniv går det ikke an å søke etter. Bare flaks om man finner den.
Bildet: Dette er også et håpløst prosjekt å finne, annet enn ved ren flaks. Esken er skåret av Ole Moene, og signert. Ikke overraskende var den i England. Etter at jeg tilfeldigvis fant den og fikk den for bare 600 kroner – hah! – har jeg ofte lett etter utskårne esker. Uten snev av resultat.
Bare til USA
Noen selgere oppgir at de bare selger til folk i USA. Veldig irriterende. Noen mener det også, men de fleste lar seg overtale.
Jeg sender en mail til dem og spør om jeg får lov å by selv om jeg bor i Norge. Jeg forteller at jeg er snill og at det ikke kommer til å gi dem noen problemer, bare penger, og de pleier å si okå.
Men: Når det er en feilbeskrevet kniv, håper jeg jo at knivvennene mine ikke skal finne den. Og når jeg spør selgeren om å få lov å by, hender det at han spør om kniven er laget i Norge. Hømm, tenker jeg. Uansett hva jeg svarer nå, risikerer jeg at han opplyser på auksjonen at kniven kanskje er norsk. Da finner banden den og ser hva det er.
Betaling
Standard betalingsordning på eBay er PayPal, som eBay eier. Når auksjonen er over, klikker jeg på ”Pay Now”, og registrerer betalingen. Så går det mail til selger om at betaling er under veis, og han sender kniven. Beløpet blir trukket på mitt MasterCard. Enkelt og problemfritt. Tror jeg, til tross for at det finnes egne nettsteder for PayPal-ofre som har fått sin konto tømt. (Det finnes også nettsteder for eBay-hatere.)
Det var ikke sånn jeg betalte de første årene. Da sendte jeg dollarsedler i vanlig brev. Ikke noe verdibrev, ikke engang rekommandert, men en konvolutt vanlig A-post med masse dollar i. Dette var selvfølgelig til de grader utrygt, men jeg har sendt langt over hundre slike konvolutter til masse steder i utlandet, uten noen gang å få det minste problem. Etter noen dager fikk jeg beskjed fra selgeren om at pengene var kommet og kniven på vei. Helt greit.
En stor fordel med PayPal er at selgeren ikke lenger må vente på sedlene mine før han sender kniven. Ofte kommer kniven seg av sted samme dag som auksjonen går ut. Men er det så viktig? Oh yes, for når jeg venter på en kniv, da haster det veldig.
Tollvesenet
Et viktig vesen i all handel med utlandet, er Tollvesenet. Det vil ha moms. Pris med og uten moms har lite felles, så den gjelder det å unngå.
Noen kjøpere får selgeren til å sette et beskjedent beløp på pakken. Jeg gjør ikke det, mest av praktiske grunner: Når Tollvesenet av og til krever å se en faktura, kan jeg sende dem lenke til eBay-siden der jeg kjøpte kniven. Og der ser de jo beløpet.
Her er to metoder av det lovlydige slaget:
Den første metoden er å håpe det beste, og den fungerer overraskende bra. I samme ånd som den gang jeg sendte sedler i brev, ber jeg selgerne om å sende meg kniven som vanlig brevpakke, uten forsikring, på min risiko. Veldig utrygt, men igjen: Jeg har ikke hatt ett eneste problem med dette. Den slags sendinger har en tendens til å gli rett igjennom systemet, siden de ikke ser særlig verdifulle ut. Vesenet tar seg vanligvis ikke engang bryet med å stemple ”Tollfritt” på dem.
Et eksempel: Jeg fikk fra Canada en pakke med tre gamle fluesneller (som jeg også samler på, dvs. bare hvis de er norskprodusert), med verdiangivelse $750. Det er jo såpass mye penger at det er bryet verdt å innkreve moms, men jammen var pakken likevel stemplet ”Tollfritt”. Jeg vet ikke hvordan tollere har det på jobb, men jeg tenker meg at det ofte kan hope seg opp så mye at det eneste fornuftige er å dele haugen i to hauger og ukritisk stemple ”Tollfritt” på alle pakker i den største av dem. Jeg kan også tenke meg at pakker som ser ut til å ha privat avsender og kanskje virker litt kronglete å åpne, lettere får være i fred på en travel dag.
Den andre metoden er å ta kampen opp med Tollvesenet hver eneste gang de ber om moms. Det er nemlig en regel som sier at på samleobjekter regnes momsen ut fra bare 20 % av varens verdi. På en dyr kniv blir dette en vesentlig forskjell. Hvis kniven er over hundre år, sier de gjerne okå uten videre. Folk kjøper ikke så gamle ting annet enn for å samle på dem. Men er det en nyere kniv, kan det være en utfordring å få den godtatt som samleobjekt, siden den gjerne også er brukbar som kniv. Jeg hører at noen greier dette hver gang, men jeg prøver meg ikke på det.
Noen ganger smeller det. Noen kniver som var dyre i utgangspunktet, blir det både moms og toll og tolldeklareringsgebyr på. Da betaler jeg det bare og fortrenger det så fort som mulig. Så lenge det ikke skjer for ofte, tenker jeg at jeg får tåle det.
Bildet: En typisk turistkniv fra nyere tid, en dobbelkniv med skaft i reinshorn. Laget av Olav Skogheim, Geilo. Den er ganske lik kniver fra flere knivmakere derfra. Noen ganger er de litt vanskelig å identifisere når de er usignert, som de gjerne er. Ganske ofte å se på eBay, gjerne i svært god stand, for hvem har nå egentlig bruk for en sånn dobbelkniv?
AuctionStealer
Jeg byr ikke lenger selv. Det hender riktignok at jeg legger inn et ikke særlig høyt bud selv, men det er mest for å markere revir, altså for å fortelle de andre at jeg har sett kniven og kommer til å by på den. Men jeg lar ofte AuctionStealer by for meg på ordentlig.
AuctionStealer er et ”sniper”-program. Det fungerer sånn: Jeg legger inn mitt maksbud i AuctionStealer, og noen sekunder før auksjonen går ut, sender dette programmet inn budet mitt til eBay.
Hva vitsen er med dette? Det er to grunner til å bruke et sniper-program.
Den ene grunnen er å unngå å varme opp auksjonen. Hvis en annen har funnet ut at han vil gi toppen $200 for en kniv, og du byr den opp til $250, kan han fort finne ut at han vil strekke seg litt lengre. Sånt vil du jo gjerne at han ikke skal finne ut, for hvis han først er kommet på glid, er det ikke godt å si hvor langt han vil gå. Snart kan han plutselig i kampens hete synes at $500 er helt greit. Det er sånn det er med auksjoner. Derfor er det best at ditt endelige bud kommer inn så tett på slutten som mulig, sånn at han ikke rekker å summe seg.
Den andre grunnen har vi når du endelig, ved et rent tilfelle, har funnet en kniv som er så feil beskrevet at du har grunn til å håpe på at de andre ikke finner den. Da vil du slett ikke fortelle dem at den finnes, men leve i håpet om at de ikke ser den. Siden eBay lar oss søke på hva andre vi kjenner byr på, gjelder det å holde kortene tett til brystet i slike tilfeller (som det er altfor få av).
Det er mange andre sniper-programmer enn dette. Kanskje andre er bedre, jeg bare valgte det første jeg fant. Det har alltid fungert fint, og det er gratis hvis du ikke legger inn mer enn to bud i samme uke.
Regler oss knivsamlere imellom?
Hvis du er interessert i en kniv, er den nok også interessant for knivsamlere du kjenner, og ofte kjenner vi hverandres eBay-navn. Så da spørs det hva man gjør når man ser at en av de andre har lagt inn et bud. Det man ikke ser, er hva hans maksbud er. Skal man bare by som vanlig? Det betyr at man enten byr over ham og får kniven (forsåvidt en grei sak), eller bare gjør kniven dyrere for ham (ikke fullt så greit).
Dette har jeg ikke funnet noe svar på. Mange knivsamlere ser stygt på hverandre etter sure auksjoner.
Vi kunne kontaktet hverandre før vi byr og sagt hvor høyt vi kommer til å sette maksbudet. Og så kunne den som har tenkt å legge inn høyest maksbud, legge det inn, og de andre holde fingrene av fatet. På den måten kunne han få kniven mye billigere enn om alle skulle presse prisen opp. De andre ser at han fikk den billigere enn hva de selv ville ha gitt, men de vet også at de ikke ville fått den når de likevel ikke var villig til å gå over hans maksimum.
Dette fungerer ikke, annet enn mellom et par nære venner. Jeg vet ikke hvordan vi kunne ordne det på en smart måte.
Men kommer kniven?
Det er merkelig hvor mange hyggelige og ærlige mennesker man treffer på internett. Det skal jo være fullt av skurker og banditter der ute, men jeg har ennå ikke møtt noen. I den tiden jeg sendte sedler i brev, kunne de jo bare ha sagt at pengene mine aldri kom fram. Og nå også, hvis de vil, kan de bare si at de har sendt kniven, og siden den ble sendt på min risiko, så . . .
Men nei. Kniven kommer, og ofte etter overraskende få dager helt fra USA. Andre ganger tar det en evighet, slik som denne:
Tønnekniver er det mange av på eBay, men mest de aller vanligste, som Holmberg og Johan Engström. Du kommer snart ned på bakken hvis du tenker at du raskt skal få bygget opp en super tønneknivsamling ved hjelp av eBay. Likevel, jeg har fått tak i mange fine der, som den på bildet.
Ingen kniv har brukt lengre tid på å nå meg enn denne staselige og ikke billige tønnekniven – en av de helt store, med tønne på 25 cm. Selgeren i USA skrev adressen min korrekt, med ”NO-7432 Trondheim, Norway”. Deretter skjedde diverse merkelig.
- Først hadde den amerikanske posten, som tydeligvis ikke visste hvor Norway var, føyd til GERMANY.
- Så, i Tyskland, hadde de ubegripelig nok heller ikke skjønt hvor pakken skulle, så de sendte den tilbake til selgeren i USA med påskrift om ukjent adresse.
Selgeren tusjet over ”Germany” og prøvde på nytt, og denne gangen kom den fram, med synlige beviser for hva som var skjedd under veis. Det hele tok godt over et halvt år, men fram kom den altså.
Dette har jo ikke noe med internett-auksjon å gjøre. Grove forsinkelser kan skje med vanlige pakker innenlands her i Norge også. Kanskje pakken faller bak et skap og blir liggende. Noen ganger lurer jeg på om den har havnet på noens bord og blir liggende der til han kommer tilbake fra ferie. En her i Trondheim opplevde at en pakke tok mange måneder. I løpet av den tiden hadde portoen gått opp, og han ble avkrevet straffeporto. Han kunne selvfølgelig ha protestert, og det hele ville sikkert blitt ordnet på flekken, men nei:
Han er frimerkesamler! Og her hadde han et filatelistisk objekt som ikke mange kunne vise maken til. Fornøyd betalte han straffeportoen og kunne ta med seg hjem et pent stykke moderne posthistorie til samlingen.
Jeg tenkte ikke på å ta vare på pakken til tønnekniven min, men filatelisten ville gjerne hatt den!
Den eneste gangen jeg har opplevd at en kniv ikke kom fram, var det en liten, norsk sølv-foldekniv som noen hadde pirket ut av pakken underveis. Den lå i en polstret konvolutt, og noen hadde klippet av et hjørne og fått den ut.
Bildet: På eBay er det lite å finne av kniver fra nålevende norske knivmakere. Men her er en fra svenske Kaj Embretsén. Jeg kjøpte den fra Tyskland.
Kniven er en tidlig og ganske enkel sak fra før Kaj ble en internasjonalt kjent knivmaker. Han fikk prisen "Årets Kniv" i Norsk Knivforenings konkurranse i år, og har fått prisen før også. Vil du bli imponert over foldekniver, er det bare å se her og klikke på "Photos".
Tilbakemelding
Endelig er kniven i postboksen, og det er tid for å gi selgeren tilbakemelding. På eBay fungerer det jo slik at kjøper og selger setter positiv, negativ eller nøytral karakter på hverandre etter auksjonen. På den måten bygger vi opp vårt gode (eventuelt dårlige) rykte.
Nylig ble dette utvidet slik at vi kan sette karakter på hver del av transaksjonen – om selgeren hadde beskrevet objektet korrekt, om han var rask til å sende pakken, osv.
Her er jeg usikker. Den mest korrekte av alle beskrivelser er jo den som gjør at kniven blir funnet av meg, men av færrest mulig andre!
