Dyrsku'n 2007


Jeg fikk med meg bare lørdagen på Dyrsku'n i år. Masse knivfolk og kniver, og pent vær. Supert. Men Dyrsku'n er jo den helt store greia, og bare én dag er håpløst kort tid. Bare den nydelige utstillingen av Kleppo-kniver ville jeg trengt en hel dag på. Og det var mange knivfolk jeg knapt fikk snakket med. Nylagede kniver på bordene rundt om er det bare ikke tid til å studere nærmere. Så nok en gang ble konklusjonen at neste år må jeg være i Seljord alle tre dagene.

Jeg begynner med å legge ut noen bilder. Det kommer flere siden, fra utstillingene innendørs.

Ekspedisjonen startet dårlig. Arne Emil Christensen og jeg tok tog fra Oslo til Bø, og skulle ta buss videre til Seljord. Nå hadde jeg greid å se feil på tabellen, og i Bø var det ingen buss. Hømm. Drosje til Dyrsku'n denne gangen.

Klassisk Dyrsku-salg: Kari og Henry Lauvland, Arendal. Han lager knivene, og hun skjærer slirer i hyggelige akantus- og dyremønstere.

Slirene kan også kjøpes uten kniv. Løse slirer har alltid vært å få på Dyrsku'n. Utenkelig tanke for knivmakere som lager moderne knivtyper? Men i denne knivtradisjonen har dette vært like ukomplisert som å kjøpe løse blader, med de senere velkjente diskusjonene blant knivsamlere om kniv og slire har hørt sammen fra starten.












Noe jeg ikke greier å venne meg til med kniver som disse, er opphenget av Voldbakken-type. Det ser ut til å ha blitt det vanlige også på slirer i denne tradisjonen. Her synes jeg at en nøyaktig påsatt metalltråd slår alt. Men det er tydelig at nå vil kundene ha dem sånn, og da så.


Jan Olav Ausland fra Gjerstad med masse gamle kniver og mye annet.










Per Arnesen, Våler, med gamle kniver.


Ingen mangel på folk. Trengselen i knivområdet blir ekstra stor på grunn av matserveringen i huset i bakgrunnen, med sitteplasser. Så det er ikke knivfolk, alt som går omkring.





Knivmaker Rolf Grasmo, Eidsvoll, til høyre. Mye pent på bordet og i kassa.










Falk, Noddeland, Liestøl og Jeppesen.






















Gunnar Momcilovic, Krokstadelva. Han hadde ikke bord, men da jeg spurte om han hadde noe med seg, kom disse tre lekre knivene fram fra veska. Utsøkte saker i form, utførelse og materialer, og med den typiske Momcilovic-slira som kler godt de forskjelligste kniver fra ham.










Steen Nielsen fra Kristiansand fikk førstepremie for knivbladene sine, slik han pleier. Ute på plassen hadde han også mye annet smedarbeid å selge.








Eksempel på gammel telemarkskniv, ikke av de dyreste, men en som det ble en del typisk knivtreff-diskusjon omkring. Kniver av dette slaget har jeg ikke noe særlig greie på, men det er tydelig at det er et uklart felt også for mange andre knivsamlere.

Kniven er laget av Gunnulf Klepphegna (1884-1967) fra Lunde, og graveringen er blant hans bedre, men det er Sjåberg-pauting i slira. Kombinasjoner av Klepphegna og Sjåberg finnes, men da pleier de ikke å være helt på denne måten.

Men så spørs det hvilken Sjåberg fra Gvarv det er vi snakker om her. Hm. Nei. Jeg tror jeg må finne ut mer om dette og legge det ut som en egen sak, for her er det mye om og men.

Jeg legger ut dette bildet også så lenge, så dere kan nyte en annen Sjåberg-pauting, og lure på om det er Olav Sjåberg som har laget den.







Da er det mye enklere med kniver som er laget nå: en pen sak fra Aage Bergedal, Jevnaker, med blad fra svenske Ingemar Nordell.





Arne Emil liker sånt som dette - rart verktøy som vi andre ikke greier å gjette hva er, i dette tilfellet en stor og tung greie som han forteller ble brukt av filhuggere. Han kjøpte den i en bruktbod langs hovedveien utenfor Dyrsku'n.




Mitt viktigste kjøp på Dyrsku'n i år: et knivbelte fra Ingebrigt Foss, Meldal (1843-1929). Ikke noe man venter å finne i Seljord, men det gjorde jeg ikke heller. Handelen var avtalt på forhånd. Handeler er gjerne det, denne gangen med Bjarne Delbekk. Utenom beltet ble det bare noen småting med meg hjem.

Fint belte. Signert I.FOS som vanlig. Originalt lær i bra stand. I motsetning til svarte belter (med farge laget av jernfilspon i eddik) greier brunt lær seg utmerket, enten det er i belter eller i knivslirer. På svart lær er ofte narven flasset av etter hundre år. Så derfor ser vi strøkne, brune belter fra Foss, og stygge, svarte belter fra beltemakerne i Budal.


Hjemover igjen. Siden jeg nå altså hadde sett feil på busstabellen den ene veien, ble det også bom på returen. Og dermed oppdaget vi at det ikke finnes noen offentlig transportmulighet fra Seljord til Oslo på lørdager etter klokka tre. Vi fikk sitte på med Rolf Grasmo, her til venstre sammen med Arne Emil. Hvis ikke Rolf hadde kjørt hjem den kvelden, kunne dette blitt riktig vrient.