28. august 2007




Ikke akkurat olavshode?

Som det sikkert har demret for noen nå, så liker jeg godt disse utskårne knivene med et hode i skaftenden. Jeg innser at de knapt er brukbare til noe som helst, og at de for en stor del ble laget for å selges til turister. Men håndverket og detaljene er til dels fabelaktig utført, og disse turistene var ikke vulgære masseturister (som oss?), men kresne folk med utdannelse, kultur og penger. Sånt gir dyktige kunsthåndverkere muligheter for å utfolde seg.

Her tar jeg med en til av dette slaget. Og flere blir det.


Denne barske fyren er ikke så lett å plassere. Noen Olav er han neppe ment å være.

Jeg får en følelse av at han er skåret etter levende modell, akkurat slik jeg fikk med kvinnehodet i artikkelen om Odde og Frisenberg (se her). Den litt uvanlige avslutningen rett over hodet ligner også. Jeg synes ikke denne løsningen er av de beste hverken her eller på den andre kniven. Formmessig er vel ikke skaftet det beste ellers heller, men akkurat det kan sies om flere av disse knivene. Og hva så? Dette er et strålende eksemplar som kan gi enhver samling et løft.

Hår og skjegg er velfrisert, overleppa barbert. Halskragen er rar. Hvem gikk med en sånn? Er han en geistlig leder heller enn en kriger? En biskop? Men i så fall hadde det vel vært tatt med noen kristne symboler.


Kniven er tydeligvis laget på Lillehammer, men er uten stempler. Altså Odde eller Prestmoen? Her lar jeg være å mene noe.












Mannen som er plassert midt på skaftet, ligner mer på det bildet vi har av den klassiske vikingen. Bevæpnet med bue og kampøks, og med sverd i beltet.










Uansett hvem det er som har skåret akantus i denne hvalrosstannen: Han har jammen fått det til.







Kniver som dette kan studeres og sammenlignes og diskuteres i det uendelige. Hver gang du har vært ute og sett et mer eller mindre beslektet eksemplar hos en annen samler eller på et knivtreff, og kanskje oppdaget eller lært noe nytt, kan du ta den fram igjen og se den med nye øyne og oppdage mer. Hvis du altså er så heldig å eie den. Ikke rart de er dyre.

26. august 2007



Hvaltannkniver fra L.O., K.O.

og flere


- taterkniver i toppklassen


Del 2


Dette er jeg ikke ferdig med å skrive, men jeg legger det ut likevel. Det er i det minste bilder av en del supre kniver å se på.


Det dreier seg om en av hoveddiskusjonene, og det som var Harald Kolstads store spørsmål i artikkelen i Knivbladet 1989 nr 4: Hvem var L.O.?



To typer L.O.-kniver


Ofte signerte disse knivmakerne ikke. Det kan være irriterende når kniven er et tvilstilfelle, slik svært mange usignerte kniver er.

Kniver som har L.O.-signatur bak på øvre slireholk, kan deles i to typer:



Type 1: kniver med stemplet signatur

Jeg mangler bilde av denne signaturen. Skal se å få tak i den.

På disse knivene er L.O. slått inn med negativt stempel, det er ikke gravert inn.

Sølvgraveringen er enklere enn på de andre, og baksiden av slira er mye oftere enn de andre (kanskje alltid?) skåret i enkelt rutemønster.

Jeg regner med at alle disse knivene er laget av Lauritz Olsen. Men dette er en antagelse som ennå ikke har passert Oxum-testen. Ole Jacob er langtfra så sikker som jeg er:

1. Vi har ikke kommet over en eneste kniv som med sikkerhet er laget av Lauritz Olsen.
   
2. Det kan hende at dette er Griffenfeldt-kniver fra en annen periode enn knivene av Type 2.
   
3. Ikke særlig sannsynlig, men: De kan være fra en tredje knivmaker som vi ennå ikke vet om.

Type 2: kniver med gravert signatur


Her er LO gravert inn, ikke stemplet. Det kan også stå L.O. der. På en del av disse knivene er det dessuten gravert inn 830S og eventuelt SØL (sølv). Bokstavene kan være mye mer av håndskrift-type enn på dette bildet.

Disse knivene har mer avansert gravering og skjæring enn Type 1.

Det er svært sannsynlig at alle disse knivene er laget av Lars Oliversen Griffenfeldt.




Lauritz Olsen (1882-1956)


Dette er en kniv som det er jukset mye med, men jeg har ikke bilde av noe bra eksemplar av dette slaget, så jeg viser den. Litt ergerlig er det jo også at dette eksemplaret er skåret i bein, ikke i hvaltann.

Mye her er helt feil: Nedre slireholk er erstattet med holk fra en finsk fabrikk-kniv. Toppholken og kula på skaftet er skiftet. Opphengsfestet er bare noe juks som er stygt loddet på. Selv nederste halvdel av venstre sideskinne på slira er skiftet. Alt dette er katastrofe for en knivs verdi i kroner, men ikke like mye katastofe for en som prøver å finne ut av disse knivene. Denne her har ennå mye å fortelle. Den er eksempel på en kniv som ikke har noe å gjøre hos en samler som vil ha praktstykker, men som kan være en viktig kniv i en samling som er mer innrettet mot forskning.

Det ville ikke overraske meg om øvre slireholk er stemplet L.O. i negativt stempel, under alt loddetinnet.

Jeg tror jeg skal la den bli et restaureringsprosjekt, som den burde egne seg godt til. Da blir dette "før"-bildene. Får se om jeg får overtalt en dyktig restauratør til å ta saken, sånn at jeg siden kan legge ut "etter"-bildene, og blant annet vise det stempelet som jeg tror er der.

Et bedre eksemplar, og i mye bedre stand, er vist i Knivbladet 2007 nr 2, side 90.


I Knivbladet 1992 nr 4, side 26-27, skriver Harald Kolstad om Lauritz Olsen:

"Lauritz var jektefant fra Sørlandet. I 1934 ankret han opp med kone og 6 barn i Hølen i Vestre Halsen utenfor Larvik . . . Han var på mange, lange turer oppover i Telemark . . . reparerte klokker . . . laget bl.a. gebiss - tinngommer med hvaltenner!"

I neste nummer av Knivbladet, 1990 nr 1, side 12-14, forteller Jan Eriksen at Lauritz Olsen vokste opp ved Brunlanes ved Larvik og flyttet til Arendal som ung. Og at han var født 7/3-1882 og døde 25/2-1956.

Lauritz skal ha laget en del enkle brukskniver, men også utskårne kniver i hvaltann.

Det passer svært godt med de knivene jeg tror er fra ham, at han i følge sønnen Karl ikke var noen stor gravør, for graveringen på disse knivene er av enkleste slag. Hvaltannarbeidet er mer avansert, men heller ikke det kommer opp mot de andre her.



Lars Oliversen Griffenfeldt (1869-1953)


Griffenfeldt laget kniver i bein og tann, og mer typiske telemarkskniver med lærslire og treskaft. Ved første (og annet) blikk kan det være lett å forveksle en hvaltannkniv fra Griffenfeldt med en Karl Olsen eller Lars Fredriksen, spesielt når du har et usignert eksemplar.

Men først viser jeg en typisk Griffenfeldt i telemarksmodell, med treskaft, lærlire og graverte holker. Særlig graveringen viser hvilken betydning denne knivmakeren hadde for utviklingen av staskniven i Telemark.















Når man er god til å gravere, er det ikke rart om man ønsker seg større flater å gravere på. Da går det ikke lenge før holkene blir bredere enn de var den gang det var utskjæring som var det helt store. Dette kunne vært en del av forklaringen på utviklingen av staskniven i Telemark fra de gamle knivene med smale holker og utskåret skaft og slire, og fram mot de nyere knivene med brede holker med super gravering, men der utskjæringer ikke lenger er viktigste dekor. Neste kniv er en som har begge deler.

Griffenfeldt hadde direkte påvirkning på størrelser som Aasmund Hovden og Bjørn Kleppo, som vi skal se lenger nede. Særlig i graveringen er det trekk som går igjen. Bjørn Kleppos velkjente "Kleppo-rose" finner vi igjen i Griffenfeldts gravering. Som Oxum sier: Denne rosa kunne nok like gjerne kalles "Griffenfeldt-rosa".

Så til en kniv av det slaget dette her handler om, altså en kniv utskåret i hvaltann:

Den ligner mye på en jeg har vist bilde av fra Karl Olsen. Ingen sak å se hvor Karl fikk forbildene fra? Griffenfeldt hadde nok selv sine forbilder. Som vi vet svært lite om.




























Legg merke til nervene i Griffenfeldts akantus på beinknivene. De dekker nesten hele bredden på bladet, ikke bare halvdelen som hos Lars Fredriksen eller Karl Olsen. Likevel er dette et upålitelig punkt å skille dem på, for de gjorde unntak.

Det er flere eksempler på Griffenfeldts samarbeid med knivmakere i Telemark. Dette er omtalt i mange knivbøker. Jeg skal se å få satt opp en liste over alle de aktuelle stedene der det er noe å lese.

Det går lett an å tenke seg at mens bygdeknivmakere flest holdt seg i ro i hjembygda og ikke kom seg så mye rundt, fartet taterknivmakerne vidt omkring og fikk impulser og ideer utenfra. For en typisk bygdeknivmaker må det ha vært svært interessant å få en taterknivmaker innom. Iallfall når det var en på et slikt nivå som disse knivene viser.

Både Telemark og taterne hadde sterke kulturtradisjoner. I knivene passet de bra sammen, og vi fikk et vellykket møte mellom to kulturer.

Og så vil jeg igjen minne om Oskar Gravøren, som kan ha hatt betydning også for Griffenfeldt, eller lært av ham. Gravøren er virkelig et usikkerhetsmoment. Jeg skulle ønske vi hadde et arbeid som sikkert var fra ham.


Så til en annen kniv:

Denne usignerte kniven er det gode grunner til å anta er laget av Griffenfeldt, men her er det også gode grunner til å holde diskusjonen varm. Kniven har klare Griffenfeldt-trekk, bare se graveringen av øvre slireholk, men den er likevel litt på siden av det han ellers laget. Kan det ha vært en stor knivmaker vi ikke kjenner til?

Antagelig ikke. Så foreløpig er den en kniv fra Lars Oliversen Griffenfeldt.























Lars Fredriksen (1885-1965)


Aust-Agders store knivmaker Lars Martinius Fredriksen hadde en søster som var gift med Griffenfeldts bror, og Lars skal ha lært knivmakerarbeid av Griffenfeldt. Når det ble sagt at "Nå er Lars snart like god som Griffenfeldt", må dette ha vært fordi han ikke bare snart var teknisk like god, men at han laget samme knivtype. Hadde han laget en annen knivtype, ville han heller blitt sammenlignet med en som laget denne andre.

Nå var Lars en usedvanlig allsidig knivmaker som laget kniver av flere andre typer, men noen av dem passer altså fint inn i denne sammenhengen. Jeg kommer til å legge ut et utvalg av knivene hans i en egen artikkel.

Her er en Lars Fredriksen i hvaltann, av samme slag som knivene fra Griffenfeld og Karl Olsen. En fabelaktig sak, fint skåret og fint gravert.


















Hovden og Kleppo


Her er foreløpig en kniv fra Aasmund Hovden. En fra Bjørn Kleppo kommer, og noen opplysninger.

Sammenlign særlig øvre slireholk med Griffenfeldts.

20. mars 2014


Neppe Johan Elstad


Nedenfor er en staselig kniv jeg viste bilder av i 2007. Den har det spennende navnet J. Elstad på skaftet, og jeg lurte på om dette kunne være Totens kjente knivmaker Johan Elstad, enten som knivmaker eller eier. Ingen har våget seg på å si noe sikkert, men den har neppe noe med ham å gjøre.

Jeg har sett flere lignende kniver siden da. Iallfall to av dem sitter i slire som ser ut til å være fra Vestlandet, men som de ikke har sittet i fra starten.

Eieren er nok registrert i folketellingen for 1865, men det er ikke lett å se hvem av dem det skal være. Det er bare én der med etternavn Elstad og fornavn som begynner på J, men det er en haug av dem som har gårdsnavn Elstad og fornavn på J, og det kan like gjerne være en av disse. Ingen av dem bodde på Toten i 1865, men heller ikke det behøver å bety noe.

Så da? Da setter jeg en foreløpig strek over Johan Elstad i forbindelse med denne kniven, og regner heller ikke med at den har noe å gjøre med Toten. Så får vi se hva som eventuelt kan dukke opp.






23. august 2007



J. Elstad 1859


Uten navn og år ville jeg ikke hatt noen idé om hva dette er for slags kniv, ut over at den er norsk og gammel. Men med navn og år er det ikke helt opplagt, da heller. Her er det nesten bare spørsmål.












1859 er gammelt, og en norsk kniv med såpass tidlig årstall får alltid oppmerksomhet.









Den har to svært brede holker av messing, som dekker det meste av skaftet, med et felt av kobber imellom. Endemutteren kan lett skrues av og kniven demonteres. Inni skaftet er det et trestykke. Bladet har pen ryggdekor. I kobberet er det lagt inn, i hvitt metall, eiernavnet J Elstad (med fire prikker mellom J og Elstad) og årstallet 1859.

Eiernavnet åpner for visse nærliggende muligheter: En av våre betydelige knivmakere er Johan Andersen Elstad (1819-1899) fra Vestre Toten, pioner i det som siden skulle bli den store hjemmeindustrien på Toten. Han signerte J. Elstad .














Men plassert på denne måten er da navnet et eiernavn og ikke navnet på knivmakeren? Er den laget av en annen (hvem?) for Johan Elstad? Er det en kniv som Elstad fikk til sin førtiårsdag i 1859?

Eller er det akkurat slik de så ut, de knivene han laget såpass tidlig som dette? I så fall kan det være en kniv han laget til seg selv.

Eller er eieren en annen person som også het J. Elstad?

Noen av dere Toten-eksperter der ute som vet noe?

21. august 2007



Johannes Odde og Hakon Blikstad


Jeg regner det som sikkert at Johannes Odde (1836-1899) skar kniver for Hakon Blikstad. Her skal jeg ta fram tre kniver og se hvor de kan føre oss. Pene kniver, selv om ingen av dem hører til Blikstads mest avanserte. Heretter kommer jeg til å se nøye på enhver kniv med vikinghode eller annet hode, men skriver ikke noe om disse nå.

Kirurgisk instrumentmaker Hakon Blikstad (1827-1890) i Trondheim hadde flere som skar kniver for seg, i hvalrosstann og tre. Av disse nevner jeg denne gangen bare Odde.

Blikstad hadde sitt verksted i Trondheim fra 1862 til 1890. Den store knivmaker, treskjærer og gravør Johannes Odde bodde i Trondheim i mange av disse årene. (Jeg er forøvrig skeptisk til at Blikstad kom hit så sent som i 1862, men lar det ligge.)

I Knivbladet 2000 nr 2 skriver Magne Rugsveen at Odde flyttet til Trondheim en gang mellom 1862 og 1864, og at han flyttet fra Trondheim til Oslo en gang mellom 1877 og 1880.




1. Blikstad i hvalross og ibenholt


I Knivbladet 1993 nr 2 skriver jeg om denne Blikstad-kniven med skaft skåret i hvalrosstann og slire i ibenholt. Der fikk jeg vist hvor lite jeg dengang visste om Blikstad (og fremdeles er Blikstad-historien full av uklarheter). Harald Kolstad kom med noen nødvendige oppklaringer i neste nummer av bladet.














Ivar Flatum, som underviste i treskjæring på Hjerleid, kommenterte kniven i Knivbladet. Han skriver at skaftet har typisk Odde-mønster og -skjæring, og at slira har typisk Odde-mønster. Ifølge Flatum er skaftet opplagt skåret av Odde selv, mens slira er skåret av en som ikke var like dyktig.

Øvre slireholk er merket 1866 og eiernavn K. Lorck, ganske amatørmessig. Alltid hyggelig med år og navn. Sølvstempel fra før 1891. Altså en Blikstad-kniv laget av Johannes Odde i 1866?




Problemet er bladet, der bynavnet er stavet TRONDHJEM i rett linje, ikke i bue som på de eldre stemplene. Blader med denne utformingen og dette stempelet tror jeg er laget i 1890-årene, etter Hakons død. Jeg får komme tilbake til Blikstad-stemplene siden.

Knivens eier var ganske sikkert Karl Fredrik Sofus Lorck, født i Trondheim i 1847 og sønn av Frederik (Fritz) Lorck som var stortingsmann for Trondheim og Levanger i nesten tyve år (f.eks. i 1866). Karl flyttet senere til Oslo der han var revisor i Norges Bank.

Karl Lorck var altså nitten år da han fikk kniven. Jeg gjetter at han mange år senere, en gang etter 1890, fikk en Blikstad til å sette inn nytt blad, selv om det ikke er spor av at det er skiftet (kanskje bortsett fra at det peker litt oppover). Men da kan vel bladet like gjerne være satt inn av hvem som helst andre, og at forbindelsen til Blikstad dermed er brutt? Det tror jeg ikke. Jeg tror ikke at Blikstad solgte løse blader med sin egen signatur.

Kan bladet i stedet ha vært satt inn i nyere tid, fra en ødelagt Blikstad delekniv? Det er alltid en mulighet, selv om det da neppe ville vært så strøkent som dette.

Denne Blikstad'en som jeg tenker meg kan ha skiftet bladet, var en av Hakons sønner, enten Ingvar (1864-1946) eller Carl Peter (født i 1862, utvandret til USA i 1893), som begge var kirurgiske instrumentmakere i Trondheim. Det var den nå temmelig ukjente Carl Peter som overtok verkstedet etter faren, mens Ingvar begynte for seg selv et annet sted i byen.




2. Blikstad skåret i tre







Denne regner jeg som en sikker Odde-Blikstad.

Jeg kjøpte fra England denne kniven med det eldste Blikstad-stempelet, med THRONDHIEM (jeg regner med at det er fra 1860- og tidlig 1870-årene). Skaftet har typisk Odde-skjæring og bærer alle tegn på å være skåret av Odde selv.

Kniven har enkel lærslire som virker original, og som kniven satt i da jeg kjøpte den.










Av og til er det bare en fordel at skaftet er av tre og ikke hvalrosstann, for da kan skjæringen sammenlignes direkte med signerte Odde-kniver fra Lillehammer, for eksempel med den jeg har vist i artikkelen om Odde og Frisenberg. Når jeg legger de to knivene inntil hverandre, føler jeg meg sikker på at de er skåret av samme hånd.

Jeg regner altså denne som en sikker Odde, skåret for Blikstad.




3. Rikard Berges "Blikstad"


Denne fine kniven kan godt brukes som eksempel på en klassisk Blikstad. Den er ikke helt der oppe i den ubrukelige luksusklassen, men en riktig fin representant. Skaft og slire er skåret i hvalrosstann, i Blikstads klassiske mønster. Det eneste som ikke riktig stemmer, er at bladet har stempelet til instrumentmaker Jean Mette i Oslo, og at dette bladet virker originalt. Sølvholkene er av en type vi er vant til å se på Lillehammer-kniver, men slike kan sitte på kniver fra mange steder. Løse holker var å få kjøpt, og gir ingen særlig grunn til mistanke.

Kniven har tilhørt Telemarks store folkeminnesamler Rikard Berge (1881-1969) fra Rauland. Hans navn er inngravert i holkene på både skaft og slire. Og det er jammen bra, for ellers kunne det blitt diskusjon om kniv og slire virkelig hører sammen. Selv om begge er skåret slik vi kan vente, har de forskjellig preg. Slik blir det ofte når skaftet er gjennombrutt og slira ikke, men her er det dessuten en viss fargeforskjell.

Men:

Nå skal jeg først sette et spørsmålstegn ved Blikstad. Deretter faktisk også ved Rikard Berge. Følg med.


Jeg mener at det er Odde som har skåret denne kniven, men denne gangen ikke for Blikstad.

Tilbake til det Magne Rugsveen forteller om Odde i Knivbladet 2000 nr 2:

1. Odde flyttet til Trondheim mellom 1862 og 1864.
2. Han flyttet fra Trondheim til Oslo mellom 1877 og 1880, og arbeidet for Jean Mette.
3. Han flyttet fra Oslo til Lillehammer. Året er usikkert, men i 1885 bodde han iallfall der.
4. Fra 1890 var han tilknyttet G. Larsens pipefabrikk på Lillehammer.
   

Jeg hadde sett på kniven flere ganger sammen med Ole Jacob Oxum, som eier den, men vi hadde ikke egentlig diskutert den. Men i det siste hadde jeg stadig trukket fram Johannes Oddes innsats som Blikstad-skjærer. Og så en dag fortalte Ole Jacob at sølvstempelet 13 1/4 NT, som er på øvre slireholk på denne kniven, er et stempel fra Lillehammer. Så da? Det fikk meg til å se på kniven med nye øyne.

Etter dette antok jeg at Johannes Odde laget kniven kort tid etter at han var kommet til Lillehammer, med blad han hadde med fra Oslo, før han begynte å bruke blader av Eskilstuna-type.

Kniven viser Odde som en dreven Blikstad-skjærer. Og selv om Odde denne gangen ikke har skåret den for Blikstad, og derfor heller ikke brukte Blikstads blad og holker, er den på alle andre måter en blikstadkniv.

Til sammenligning: Her er et skaft av samme type, denne gangen med signert blad med THRONDHIEM. Jeg tror at denne er rundt 15 år eldre enn den andre. Det er knapt mulig å si sikkert om slike som denne er skåret av Odde.

Snart skulle en viktig bit falle på plass. Det skulle vise seg at Rikard Berge-kniven nok er laget nettopp i året 1885, som vi skal se.



Rikard Berge


I 1885 var Rikard Berge fire år. En kniv er ikke noen typisk fødselsdagsgave til en fireåring, og iallfall ikke en kostbar staskniv som dette. Og heller ikke en Lillehammer-kniv til en i Rauland. Året var ennå ikke slått fast, men det ville ikke hjulpet om kniven var et år nyere eller eldre. Berge kunne selvsagt ha fått en gammel kniv langt senere, og fått satt på navnet sitt. Eller kunne det finnes en annen og bedre kandidat?

Jeg søkte på Rikard Berge og fant ut at han vokste opp hos sin morfar, en kjent folkemusiker og intellektuell fra Rauland, som blant annet hadde nær kontakt med Ivar Aasen og Myllarguten. Denne morfaren viste seg å være mannen jeg trengte. I 1885 fylte han 70 år, og en søttiårsdag er en utmerket anledning for en slik presang. Det var heller ikke merkelig om en mann som han fikk en kniv langveisfra.

Men navnet Rikard Berge er jo gravert inn på skaft og slire?

Ikke noe problem: Folkeminnesamleren Rikard Berge arvet nok kniven etter morfaren, som også het Rikard Berge!

.