22. februar 2008


Ole Johnsen Løset, Rindal


Nordmøre er et område med få kjente knivmakere. Det har vært noen gode taterknivmakere der, og det finnes kniver som er fint utskåret i tre, og som nok er nordmørske, men der knivmakeren ennå ikke er identifisert. 


Blant stasknivmakerne er Ole Johnsen Løset (1862-1942) det store navnet. Han bodde på plassen Løsetflåtten (kalt ”Flåtten”) i Rindal, som han kjøpte i 1910, og han laget kniver av flere slag, både enkle og avanserte.


I folketellingene heter han Ole Johnsen Løset, i bygdeboka Ola Jonson Løset. Jeg synes her som ofte ellers at det er vanskelig å bestemme seg for hvilken navneform jeg skal bruke. (Det er som med Jon Svendsen Enli. I hjembygda ble han ikke kalt det, men Jo Svendsa, men jeg bruker likevel den første formen.)
En del Løset-kniver er skåret i bein som den på disse bildene. Det skal være laget 36 stykker av dem, ifølge barnebarnet Olav Flåtten. Løset skar bein med stor presisjon og med variasjon og liv i mønsteret. Men når det er såpass smått skåret som her, er dette noe som helst skal nytes på helt nært hold.



Denne kniven er ganske typisk for stasknivene hans i bein. En riktig lekker sak.

At magebeltet er kommet bort, er ganske vanlig på slike kniver, og dette er ikke den eneste Løset-kniven der det nå mangler. Magebeltet ble ikke loddet fast, men sitter med et klikk i et spor på hver side. I lengden er det ikke den mest pålitelige løsningen.

Kniven er 18,7 cm lang. Bladet er 8,4 cm langt og 4,5 mm på det tykkeste.




Han laget beinkniver i flere størrelser, iallfall har jeg sett én større kniv enn denne. Men jeg finner bare ikke bildene av den!


Han brukte minst to bladstempler: O.J.LØSET og O.J.LØSETH, men ofte er bladene ustemplet. Jeg har sett fire av beinknivene, og bare én av dem har stemplet blad. Ganske rart, siden disse knivene må ha vært hans dyreste.


Skaftholkene ser ut til være dekorert med et rilleverktøy i tillegg til et par linjer på hver side av rillene.

Endekula i slira er laget på tatermåten, altså av en sammenrullet og tinnloddet metallstrimmel, i stedet for å være støpt eller dreiet ut av massivt metall. Skaftkula ble også laget slik, men ikke på dette eksemplaret.



Flere av de uidentifiserte knivene fra Nordmøre gir assosiasjoner til Hjerleid husflidskole på Dovre, og det er vel ikke umulig at også Løset fikk impulser derfra.









På dette eksemplaret sitter det opprinnelige magebeltet der det skal. Løset varierte litt, men ofte er beltet smalere enn vanlig på kniver av dette slaget, som her.

Eiernavn: Olaf Østbø, som kanskje er Olaf Isaksen Østbø på gården Østbø i Surnadal, Nordmøre, født i 1890.











Her er en enklere Løset-kniv med utskåret treskaft og med lærslire med stempeldekor:










































Jeg har ikke sett noen helt enkle brukskniver som sikkert er laget av Løset, men han skal ha laget mange slike. Jeg har bare denne neste kniven: en sannsynlig, liten Løset-kniv med skaftholk bare i bladenden.























Bladet er ustemplet, men holken er dekorert på Løset-måten, tydeligvis med samme verktøy som på de andre her. Det er den eneste jeg har sett av dette slaget.
Kniven er 14,5 cm. Bladet er 7,5 cm langt og 2,5 mm tykt.






I Knivbladet: 

To ganger har det vært Løset-kniver i Knivbladet:
Øystein Køhn: Kan det være Fredriksen? Knivbladet 1998 nr 2, side 27. (Utskåret beinkniv av samme slag som på bildene ovenfor her.)
Reidar Aasen: Knivar frå Nordmøre. Kniv­bladet 2000 nr 1, side 68-70. (Kort omtale av Løset, med bilde av staskniv med sliretrykk.)
Kniven som Køhn viser, har mer vellykket mønster enn den på bildene over her. Den har krumt skaft, som ikke gjør seg fullt så godt, og så har slira magebeltet intakt.

Kniven i Reidar Aasens artikkel har slire med pent trykk, og siden Løset var dyktig treskjæ­rer, er det vel sannsynlig at han selv har skåret trykkplatene. Bladet har O.J.LØSET-stempel.



I bygdeboka:

Ole Løset er omtalt i Gards- og ættesoge for Rindal, bind 1, side 480:

”Ola Jonson var ein framifrå smed og dreiv meir finsmiing enn faren hadde gjort. Han smidde lås og navrar og fekk premie for arbeidet sitt på ymse utstil­lingar. Blant anna fekk han utmerking under landsutstillinga i Oslo i 1914. Attåt var han og ein flink treskjerar.”

Faren var kanskje ikke knivsmed? I bygdeboka heter han Jon Fredrik­son, og i folketellingene John Fredriksen. Han levde fra 1817 til 1893.
På jubileumsutstillingen i Oslo i 1914 hadde Ole Løset blant annet med to utskårne kniver, ifølge Magne Rug­sveens artikkel om utstillingen: ”. . talrike sam­linger av slirekniver” (Knivbladet 1989 nr 3, s. 40-45).


Folketellingene
Folketelling for 1865 for Rindal:
John Fredriks., Flaatten (Romundstad­bygden). Husmann med jord. 49 år. Født i Rindal.
Ole Johns., sønn. 4 år. Født i Rindal.

Folketellingen for 1900 for Rindal:
Ole Johnsen, Flaatten. Husmann med jord. Født 1862 i Rindal.



De tre fra Møre og Romsdal som stilte ut kniver i Oslo i 1914:

Ole J. Løseth, Rindal, 2 utskårne kniver.

Amund O. Kjelstad, Sunnylven, 1 kniv med slire.

E. N. Wensaas, Tingvoll, 1 kniv.


De to andre:
Folketellingen for 1900:
Amund Olsen Kjelstad, Sunnylven. Gårdbruker og urmaker. Selveier. Født 1847 i Sunnylven.
Erik N. Wenaas, Tingvoll. Landhandler. Født 1856 i Todalen, Romsdal. (Sannsynligvis ikke knivmaker, men bare forhandler.)