En barbarisk løve


En bitte liten kniv, laget av Sveinung Aasmundson Rønjom (født i 1819) fra Åmotsdal i Telemark. Kniven er sær og rar, men likevel et klenodium som cirka alle knivsamlere ville gitt mye for å ha i samlingen hjemme. Ikke bare fordi den er original og gammel, men også fordi dette er en knivmaker som det nesten ikke finnes kniver fra. En kniv som straks blir lagt merke til.

Lengde skaft/blad er 11 cm, bladlengden 4,2 cm. Vi kan jo kalle den en jentebunadskniv.

Horn og sølv kombinert på denne måten er uvanlig, men så er det da heller ikke så mye annet som er vanlig på denne kniven.

Den var med på en utstilling i Christiania Kunstforening i november 1854, der den ble solgt. Det morsomme er at Aasmund Olavsson Vinje skrev om Sveinung Rønjoms arbeider i Drammens Tidende, 1. desember 1854. Han gir dem sterkt blandet kritikk.

Dag Sveen henviser til Vinjes kritikk i sin bok Fra folkekunst til nasjonalt kunsthåndverk, side 153-154. Vinje skriver:

"I søndags laa paa et Bord i Kunstforeningen endel Sølvarbeider af en Bonde fra Annexet Aamotsdal til Siljords Præstegjeld i øvre Thelemarken. Det var Arbeider, som maatte tiltrække sig Opmærksomhed: de var som de bedste af sit Slag beundringsværdige hvad Filegranslyngning og Forgyldning angik, men mangelfulde, tildels barbariske i Sammenstilling og Komposition; vinde og skakke med Grundformer, hentet fra Kirkernes Ornamenter, blandet med gamle nationale Former."

Sveens bok bekrefter at den omtalte bonde var Sveinung Aasmundson Rønjom, sønn av Aasmund Jarandson Rønjom, som igjen var sønn av den berømte Jarand Aasmundson Rønjom (ca 1738 eller 1750-1822). Alle tre var bønder, snekkere, sølvsmeder med mer, og Jarand var blant annet arkitekt for kirkene i Vinje, Rauland og Åmotsdal.

Vinjes karakteristikker passer svært bra på denne kniven. Se på bildene og sammenlign med det han skriver.
















Løven på toppen av "søylen". Hvordan ser nå egentlig en løve ut? Det kryr av løver på norske kniver, men de er sjelden særlig naturtro. Gamle dagers knivmakere hadde visst ikke kanalen Animal Planet i sin kabel-TV-pakke.









Arbeidene var ". . . beundringsværdige hvad Filegranslyngning . . . angik", og det er jammen mye pen utførelse i det øvrige sølvarbeidet også. Men så er det altså alt det rare. Proporsjonene. Det røklete hornskaftet. Skruene som sølvet er montert med. Den fæle naglen er iallfall "tildels barbarisk", men den er jo satt der senere.







Nydelig navnestempel. Altfor ofte er det diskusjon og tvil om hvem som laget en kniv. Toppers når de er signert. Sveinung Rønjom fikk bevilling som sølvsmed i 1843, og stemplet S.A.RØNGIOM .






Nedre del av slira er helt i sølv, pent utført. Nå er det slik at fin treskjæring ofte gjør seg godt i forstørrelse, mens det ikke er like ofte at en gravering tåler å bli blåst opp. Denne også sliter litt der, men det er altså i forstørrelse, og graveringen øker iallfall antall forskjellige teknikker som er brukt. Og Telemarks store knivgravører var ikke på banen på lenge ennå.


Kniven veier nesten ikke noe (ekstremt høy kilopris). Og det blåste litt fra verandadøra der jeg tok bildene. Mens jeg holdt på, ble kniven tatt av vinden og falt ned. Mens eieren så på. Well. Den overlevde uten skrammer.