Bergensudstillingen 1898


De store nasjonale utstillingene rundt om i verden for rundt hundre år siden var svære greier. Bergensudstillingen varte fra 16. mai til 2. oktober 1898 og la beslag på mer enn hele Nygårdsparken. Du kan se her hvor stort arrangementet var.


Thorolf Holmboes tegning til medalje.









Mange av utstillingene hadde fine kataloger eller utstillingsaviser, og der ser vi at en og annen av våre kjente knivmakere deltok. Fra Arne Emil Christensen fikk jeg en kopi fra hefte 23 av Bergens Udstillingstidende, Officielt Organ for Landsudstillingen og den internationale Fiskeriudstilling, september 1898. Der er det jammen bilde av en knivmonter.

















Monteren tilhørte jernvarehandler A. C. Olsen i Drammen. Han deltok med ski og kniver, og det er minst 35 kniver på bildet. Ski viste han i en egen stor oppsetning.

Det står litt interessant tekst også:

"En af "Nordmandens" interessenter, hr. A. C. Olsen, Drammen, møder frem blandt andet med en samling ski. Disse ser meget tiltalende og solide ud og er forarbeidet af et gjennemgaaende udsøgt materiale. Fabrikken blev i Stockholm 1897 tildelt sølvmedalje.
Saa ser vi udstillet en samling tolleknive & jagtknive etc., mange forskjellige sorter, fra de eleganteste med finpolerte staalklinger og med kunstnerisk forarbeidede skafter - med indlægninger og udskjæringer - til den almindelige norske tollekniv, alt med vedføiede, særdeles billige priser. Disse ting kom forsent til at komme under den første jurybedømmelse, men har overjuryen tildelt dem broncemedalje."

Det er vanskelig å si sikkert ut fra bildet, men det ser da ut til at alle Olsens kniver er fra Toten? Men dette er altså knivene på denne siden av monteren, og hvem vet hva han ellers hadde der. Jeg håper jo at noen kniver er laget av treskjærere fra Drammen, og at det står A. C. Olsen på noen av bladene.

Tre av knivene er noen digre beist, særlig to av dem, og mer beregnet på utstilling enn på bruk. De ville gjort seg bra i en knivsamling, og kanskje noen har dem?


Noen premierte knivmakere:

"Otto C. Droger", som er Otto Karlsen Drager fra Vestre Toten, fikk sølvmedalje for "udmerkede tolleknive".

Børre Hermanrud, Vestre Toten: sølmedalje for "udmerkede dolke, knive og bælter".

Nils P. Talebakke, Toten: hederlig omtale for tollekniver.

Ingvar Blikstad, Trondhjem: bronsemedalje for kniver.

Her har vi flere interessante saker. Denne Otto Drager er en spennende mann. Det har lenge altfor lett vært sånn at når en usignert Toten-kniv er bra nok, er den fra Børre Hermanrud eller kanskje Talebakke, mens en litt dårligere av samme slag er fra Karl Hermanrud. Men her ser vi altså at utstillingen i 1898 vurderte den nå relativt ukjente Toten-knivmakeren Drager på høyde med Børre og langt foran Talebakke. Dette bør gi oss noen tanker når vi skal prøve å sette knivmakernavn på en usignert Toten-kniv.

Drager, Hermanrud og Talebakke stilte ut på egenhånd og ikke som del av A. C. Olsens monter. For noen av Olsens kniver går det an å gjette hvem knivmakeren var, men ut fra dette ganske grøtete bildet blir det ikke mer enn gjetting.

Legg merke til at Børre viste belter. Det har vært et par Talebakke-belter på handel det siste året, men de finnes altså også fra Børre. Og fra mange flere?

At Ingvar Blikstad fikk bronse, er også interessant. Det hadde vel ikke skjedd noen år tidligere at en Blikstad utstillingskniv ble vurdert så lavt, men helt på slutten av 1800-tallet var nok virksomheten og kvaliteten forfalt betydelig.


Den eneste som averterer kniver i utstillingsbladet, er Bøssemager I. M. Tenden i Bergen, og det er bare som et ord i en oppramsing. Fredrik Racine (Stavanger Beslagfabrikk altså) reklamerer for sine dør- og vindusbeslag, men foldeknivene begynte han ikke med før tre år senere.

Noen gamle kniver på Dyrsku'n



På knivtorget på Dyrsku'n er det massevis av fine gamle kniver å se, og mye pent å få kjøpt. Nå var det ikke stort jeg kjøpte denne gangen, men jeg tok da alltids bilder av en del kniver, og viser noen her.

Det gøye er å se knivene, studere dem, og diskutere dem. Ikke å ta bilder av dem. Så når jeg kommer hjem og ser hva jeg har bilder av, blir jeg stadig overrasket. Hvor er kremsakene som jeg husker best? De var jeg visst bare opptatt med å studere.


Mye kniv på bordene, som alltid, særlig brukskniver som ikke er ekstremt mye verdt. Her er det mye å finne, om du ikke hører til dem som har alt fra før, og som bare jakter sjeldenheter i kremklassen.






Hvis du har huset fullt av fine kniver og jakter på råere saker, er det nødvendig å dukke ned i knivmappene til folk som har satt seg til rette på stolsekkene sine på denne måten, for gransking av klenodier og for utveksling av kunnskaper.







Blant knivfolket på Dyrsku'n er det samlet store mengder kunnskap om gamle norske kniver. En som var tidlig ute med å sette noe av alt dette på trykk, er knivbokforfatter Øystein Kostveit med sin Norsk knivbok fra 1985.






Det passer godt å begynne med noen telemarkskniver i superklassen, men jeg gjør ikke det. Riktignok er den en Omdal-kniv, den jeg viser først her, men ikke av det slaget som gjorde ham berømt.



Gunnar Omdal


Kniver fra Gunnar Omdal (1901-1984) hører til våre mest ettertraktede, og mange (i Telemark-lobbyen) vil ha det til at han er landets største knivmaker. I stedet for stasknivene han er kjent for, viser jeg denne:


Foldekniv laget av Gunnar Omdal, til hans eget bruk. Som første forsøk på å lage foldekniv er den ikke verst, med bladsperre og greier. Men noen stor foldeknivmaker ble han som kjent ikke. Det ble nok med denne ene.






Hadde den vært uten pålitelig historie, og uten eiernavn, hadde interessen for den vært ytterst beskjeden. Men nå er den altså en Omdal. Da hjelper det.








Og så denne:


Det er ikke sikkert hvem som laget den, men dette er den kniven som Gunnar Omdals bror Øystein Omdal gikk med i beltet. Blad fra Kjetil T. Hauglid.

Det blir sagt at kniven er laget av Øystein selv, men det er tvilsomt om dette går an å få bekreftet.

Hadde ikke Øysteins bror vært Gunnar Omdal, hadde kniven ikke blitt lagt merke til. Det viser litt av Omdals status når en sliten kniv som denne får oppmerksomhet bare fordi det er den som broren hans brukte.




Over til noe annet. Her er fire kniver med hode på, de fleste av usikkert opphav:




Hvalrosskniv


En kniv med opprinnelse langt borte fra Telemark: en hvalrosskniv. Av en eller annen grunn er det den første jeg har hatt av dette slaget, men nå kjøpte jeg altså en på Dyrsku'n, for å lære litt om sånne.























Den er av det vanlige slaget med skaft og slire skåret i hvalrosstann, og med hvalrosshode i skaftenden. Sliretuppen er bare avrundet, og er altså uten den vanlige avslutningen der det er skåret ut en kule eller lignende. Den har ikke hatt noen kule som er brukket av, men er laget slik, slik de ikke sjelden er.

Blad av Eskilstuna-type. Lengde skaft/blad: 18,5 cm.


De fleste av disse morsomme knivene skal være laget i Tromsø, selv om for eksempel Axel H. Schreiner i Trondheim, med sin "Fabrik for hvalrosstolleknive" på 1890-tallet, også kan være under mistanke.

I dette tilfellet ser det ut til at vi har en sikker tromsøkniv. Jeg vet ikke hvem knivmakeren er, så da tar jeg det jeg har: gullsmeden som laget slireholken. Hvis sølvstempelet er fra Tromsø, er det sannsynlig at kniven også er derfra, eller at den iallfall er laget nordpå et sted. Det er ikke like sannsynlig at slike holker ble sendt særlig langt sørover.


Holken er stemplet S.D. 830S, og ifølge Østbys stempelregister er dette Severin Dalbye (1872-1959), gullsmed i Tromsø fra 1900 til 1959. Altså ikke en kniv fra 1800-tallet. Men kanskje ikke så langt inn på 1900-tallet? Kanskje alle disse knivene er fra før første verdenskrig?

I folketellingen i 1900 for Tromsø er Dalbye oppført som gullsmed Severin Nilsen Dahlbye, født i Ringsaker i 1872, og med adresse Storgaten 40. I sin bok Tromsø bys historie staver N. A. Ytreberg navnet hans Dalbye. Han forteller at Dalbye åpnet sin forretning før jul i 1900, at han i 1922 flyttet den til Kirkegaten 14, at han hadde stor omsetning i byen og i omegnen, og: "Han la også, i likhet med Claus Andersen, an på turistvarer", som gullsmeder mange steder må ha gjort. Hvalrossknivene må ha passet pent for salg til turister, og det er vel ikke usannsynlig at denne kniven engang ble solgt i Dalbyes forretning.


Siden også denne Claus Andersen (1859-1911) satset på turistvarer, kan vi kanskje vente å finne hans stempel, CA, i sølvet på en hvalrosskniv. I så fall kan den kniven også med stor sannsynlighet plasseres i Tromsø. Andersen kom fra Voss, og hadde forretningen i Tromsø fra 1889 til 1911.


Andre gullsmeder i Tromsø, som kanskje har stempel på hvalrosskniver:

Carl Nicolai Edelsteen ble født i Trondheim i 1839, åpnet forretning ca 1862. Stempel: CNE.

Thorvald Petter Øwre, født i Trondheim i 1871 eller 1872, og døde i 1909. Forretning fra 1898 til 1923. Stempel: Th.Øwre.

Kanskje litt for ny for hvalrosskniver (eller hva?), men jeg tar ham med:
Kristoffer Johannesen ble født i Tromsø i 1880 og døde i 1960. Han gikk i lære hos Edelsteen, hadde eget verksted i Mo i Rana fra 1902 til 1911, og åpnet forretning i Tromsø i 1922. Stempel: KJ.


Kniver av dette slaget har hvalrosshode av flere typer, med sterk familielikhet innenfor hver type. Mange har litt luft mellom tennene og halsen, mens denne her har bakovervendte tenner som ligger klistret inntil hodet og nærmest ligner barter. I samme familie, altså sannsynligvis fra samme knivmaker, finnes kniver i flere størrelser, og også med kule i sliretuppen, og med tenner med mer normal retning nedover.













Materialet avslører seg som vanlig i endene av kniven, som et marmorert område der tannkjernen stikker fram. Da er det hvalross. Holker og miniatyrskjæring gjør det av og til vanskelig å avgjøre.


Jeg har hittil ikke sett så mye på disse hvalrossknivene, men husker at jeg har sett en med et bergensstempel i sølvholken. Knivmakere i Nord-Norge på steder der det ikke var gullsmed med egen produksjon, kan vel ha kjøpt holker sørfra, mens det vel er mindre sannsynlig at Tromsø-gullsmedene solgte holker langt sørover?

Mange av knivene har ustemplede holker som nok er av nysølv. Kanskje de med sølvholker ble solgt hos gullsmed og de andre ble solgt andre steder?




Kinsarvik-tradisjonen


Dette er også usikre saker. Denne kniven er skåret slik mye ble skåret av Lars Kinsarvik (1846-1925), og av hans mange elever, og av disses elever igjen, og da blir det ikke lett å si noe bortimot sikkert. Det meste av dette ble laget på Vestlandet og ble solgt til turister. De kan være fra de siste par tiårene av 1800-tallet og et stykke inn på 1900-tallet.

Blad av Eskilstuna-type.




Igjen er sølvstempelet i slireholkene det eneste som det kan sies noe sikkert om. De er stemplet K. W. 830S og kommer fra Karl Westerlund (1883-1968) som var gullsmed i Odda fra 1911 til 1968.

Kniven er altså tidligst laget i 1911.


At holkene er fra en gullsmed i Odda, er veldig interessant akkurat her. Lars Kinsarvik var fra Kinsarvik som nå er en del av Odda kommune og som tidligere var nabokommune. Nå gjør ikke bare geografi denne kniven til en ekte Lars Kinsarvik-kniv, men at holken er fra hans nærmeste gullsmed er jammen et poeng verdt å ta med seg.









Kniven har to hoder: fabeldyret i skaftet, og mannen foran på slira med sverd og med krone på hodet.






Baksiden er skåret litt enklere, i vanlig mønster for diverse slike pyntegjenstander som ble dekorert i mer eller mindre dragestil.




Sammenlign med den Kinsarvik-aktige brevkniven øverst på disse to bildene:













S. Nimstad


Gamle, utskårne trekniver er det mye av, og de er tema for mye rå gjetting. Denne her har et uvanlig løvehode som ikke sier stort om hvem som har skåret det.



Denne gangen er det bladet som er stemplet, ikke slire holken:
S. NIMSTAD. Hm. Ikke akkurat noen kjent smed.

Så da måtte jeg jo prøve å finne noen som het Nimstad, men jeg fant det hverken som personnavn eller som stedsnavn. Det vil si, ikke i Norge, men i Sverige er det noen som heter det. Det er en svensk statistikk for etternavn på folk som lever nå, oppdelt på fylker og kommuner, og med antall personer med hvert navn. Nimstad er et sjeldent navn. Bare elleve personer i Sverige heter Nimstad, og åtte av disse bor i Skövde. Jeg har ikke gjort noe mer for å finne ut av denne smeden, men det er altså ikke umulig at Skövde er stedet. For alt jeg vet kan det være skrevet mye om ham.


Norske knivmakere kjøpte mengder av svenske knivblader, særlig fra Eskilstuna. I utskårne trekniver beregnet på turister (som denne) er disse bladene de vanligste av alle. Men de er nesten alltid ustemplet, så ofte at når det sitter et stemplet Eskilstuna-blad i en norsk kniv, kan det mistenkes for å være tatt ut av en kniv laget i Eskilstuna.

Uvanlig og morsom hundeaktig løve (eller løveaktig hund?). Men altså svensk? Antagelig. Vet ikke.

Dyrsku'n 2008


Vanligvis har jeg manglet et sted å overnatte i Seljord, men i år ordnet det seg plutselig, og jeg kunne være der alle dagene. Hah!

Det er ren luksus å komme kvelden i forveien, og treffe knivfolk allerede på torsdag. Sånn ser knivsamlernes hovedområde ut kvelden før, mens jeg går og gleder meg:












Dyrsku'n 2008 hadde 66.000 betalende, og de regner med at besøket totalt var på rundt 80.000. Noe tall for hvor mange knivfolk som var der, har vi jo ikke, men mange var det.

Venstre bilde viser redningen hvis det regner. Men det var et år da det regnte så kraftig, og så rett inn, at veggen der inne var våt helt opp til taket. I år ble det kaldt oppholdsvær.

Jeg begynner med å vise noen dyr. Så litt fra Sterke-Nils-tunet, og fra Husflidshallen, og til slutt noen knivmakere på knivtorget. Gamle kniver utsettes til senere.

Dyr

Hvis man får med seg bare én dag, for eksempel den viktige lørdagen, er det ingen tid å sløse bort på andre aktiviteter på området, da må man bare konsentrere seg om knivtorget. Men siden jeg hadde bedre tid i år, kunne jeg bevege meg litt utenfor. Og det jeg da passer på å få med meg på et sted som dette, er kuer.


Dyrskue-delen av Dyrsku'n er fremdeles viktig. Masse kuer og andre dyr. Jeg var der fredag morgen mens telemarkskuer og annet fe ble klargjort for utstillingsringen. Fine dyr. Veldig glad jeg ikke har sånne selv, men artig å se dem nypusset og fine.




Dyrsku'ns signaturrase er så klart telemarksfe, men mange raser var representert. Jeg fikk se en sjelden rase som jeg ikke har sett før: jarlsbergfe. Her får tre stykker av dem finpuss før de skal vises fram.




Høylandsfe er en attraksjon overalt hvor de blir vist.




Vel. Dette var en digresjon, kan vi si.





Sterke-Nils-tunet


Knivtorget på Elverum samler alle typer knivfolk på ett sted. Sånn er det ikke på Dyrsku'n. Mens knivsamlerne holder seg på plassen ved Husflidshallen, er det et annet sted der det også foregår noe: på Sterke-Nils-tunet.

Dette er i den andre enden av området, og mange knivfolk har knapt fått med seg at noe slikt tun finnes. Det har derimot mange andre, og her er det en annen slags liv og røre enn ved Husflidshallen.

Det er ikke her det blir handlet med gamle kniver, og det er ikke her knivmakerne holder til. I stedet kan man se folk som bruker kniv, og få prøve selv. Man kan for eksempel prøve å smi. I bakgrunnen midt på bildet kan det skimtes et par hester, for her blir det skodd hest.


Olav Bysveen kurser barn og ungdom i smiing, og han er veldig pop. Fullt av unge som vil prøve seg. Om det kanskje ikke er masse nye knivsamlere han rekrutterer på denne måten, kan det godt være at noen siden smir knivblader. Og like ved var det spikking.

Gøy å se helt unge folk som sto og diskuterte blader de hadde kjøpt. Det var rent så det gikk an å tro på at det ser lyst ut for knivinteressen framover.



Når du har fått en egen bygning med navnet ditt på, er du blitt en institusjon. Håvard Bergland har smidd på Dyrsku'n i masse år. Nå er han flyttet fra sin tidligere plass ved Husflidshallen til Bergland-Smia på Sterke-Nils-tunet.





Kjente Dyrsku-smeder. Håvard Bergland til venstre, sammen med Øivind Klausen.

Håvard hadde en del blader med seg. De med smellopp gikk først, og havner vel i diverse staskniver utover vinteren.

På lørdag gjorde Øyvind sitt velkjente smed-stunt, og smidde et nygift par i hymens lenker.















Knivsmiing har vi hatt fint nivå på i alle år, mens det har vært verre med annen smiing. Men nå ser vi en opptur av andre smidde gjenstander også. Håvard kan nok ta en stor del av æren for dette, ikke minst på grunn av hans store bok Kunsten å smi.














Knivsmed Birger Bastiansen i Bergland-Smia, og knivsliper Jakob Lavoll rett ved siden av.














Mange slags håndverk ble vist. Og det er utrolig hvor hyggelig det er med en gammel motor bare den vil gå.


Underholdning og kunstneriske innslag på knivtreff har jeg liten sans for. Viktig knivdiskusjon og knivhandel må ikke forstyrres av sånt. Men det spørs jo hva det er. På Sterke-Nils-tunet foregår det ikke denslags seriøse knivsaker, og der er det spill og dans og diverse annen opptreden. Her ser vi en av de gamle store på hardingfele, og en av de nye store: Knut Buen og Torgeir Straand ved Gongestogo.


På knivtreff er det smart å samle de forskjellige typene knivfolk på ett område, og jeg hører det har vært forsøkt på Dyrsku'n. Men samlerne holdt seg visst der de vant vant til, selv om plakater og piler prøvde å få flyttet dem.



Husflidshallen

Knivutstillingen er rett ved knivtorget, slik at vi raskt kan stikke innom hvis vi diskuterer en utstilt kniv. I motsetning til på Elverum, der knivene ligger langt unna.


Knivutstillingen

Premieliste for årets konkurranse ligger her.


Noen førstepremiekniver.







Og knivblader.


Jeg tok bilder med blits gjennom montrene. Enda verre er det at jeg ikke brukte stativ, og at jeg tok dem på ren automatikk. Jeg vet at jeg ikke må gjøre sånt, men det var bare så fristende å legge igjen stativet på rommet. Det gikk dårligst ved montrene her, så jeg lar være å vise flere. Vel. Vi får nok se noen pene bilder i Knivbladet.



Spesialutstillere

Årets innbudte spesialutstillere i Husflidshallen var fra Toten: kunsthåndverker og knivmaker Tore Gimle og smykkekunstner Liv Blåvarp.











Kniver først. Etter at vi lenge ikke har sett stort til knivene fra Tore Gimle, er han altså i gang igjen. På Dyrsku'n viste han femten kniver.

Kunsthåndverkerne er verdifulle i knivmiljøet, særlig når de lager noen "galskaper" som kan gi andre knivmakere nye ideer. Her var knivene av det mer moderate slaget, med den nederste her som den mest uvanlige.












For en del år siden hadde Tore en svært aktiv periode som knivmaker. Så gikk han mer over til å lage skap. På veggen i Husflidshallen var det flere av dem. Spennende saker. Det hang en lapp om at de ikke skulle røres, men stadig var det noen som ikke kunne la være å åpne dem. For eksempel jeg.



Liv Blåvarp stilte ut smykker av tre: halsklaver og armbånd. Det var også bok om henne å få kjøpt: Marjorie Simon og Gunnar Sørensen: Liv Blåvarp 1984-2001 (ISBN 82-995852-0-1).


















Nyskapingsprisen

Nyskapingsprisen for 2008 gikk til Lars Kristian Bronken for et arbeid med tittelen "Peishyllekniv".

Du kan lese dommernes begrunnelse her. Han fikk også førstepremie i Åpen klasse for denne kniven.

Kniven hans er uten slire, men med speil. En uvanlig sak, men knivmakeren kunne kjennes igjen på sin typiske, helt spesielle innfesting av bladet. Bladet er fra Einar Lauvlid.


Andre ting













Kniver er bare en del av Husflidstevlinga (men dette er selvfølgelig den delen som betyr noe). Rosemalt fat fra Ingunn Oxum, og kubbestoler fra flere.














Nils Graudo fikk førstepremie for kniv, men hadde også en annen knivting å vise: et knivskap. Plass til seks kniver i hver av de tolv øverste skuffene, pluss en skuff nederst uten inndeling. Fine greier.

Han fikk også førstepremie for dørlåsen.


Mer smiing: Norsk Smedforening arrangerte norgesmesterskap.

Håvard Bergland (venstre bilde), Steen Nielsen (høyre) og Jan Remøe fikk førstepremien i hver sin klasse.













Knivmakere på knivtorget


Knivtorget på Dyrsku'n. Folk med campingbord med nye og gamle kniver til salgs, folk som går omkring og ser og prater, og folk som kjøper mat i huset i bakgrunnen og sitter ute og spiser. Som vanlig var lørdag den dagen da flest kom. Noen foretrekker fredag og ikke fullt så mye kø alle steder. Selv mener jeg at jo flere knivfolk desto bedre.

Her er bilder av noen av knivmakerne og knivsmedene på torget.


To kjente smeder fra Vestlandet: Johan Hamre fra Etne til venstre, og Knut Arne Skjervheim fra Nedre Vats. Jeg så ikke at Hamre hadde noe bord med blader i år, men det hadde Skjervheim.







Knut Arne Skjervheim stempler vanligvis KAS, men han har også et par spesialiteter. I 2000 begynte han å sette årstall på noen blader, og siden har han hatt noen med årstall hvert år. De første årene fylte han tallene med messing og oksiderte bladene.

Og så lager han noen med diverse runde år til bruk i kniver som skal bli bursdagspresanger, for eksempel dette til en åttiåring.



Kjent telemarkssmed: Leif H. Jakobsen fra Gransherad.
























Svenske Jan Jonsson har hatt stor suksess i norske knivkonkurranser, også i Seljord.



Gunnar Hope fra Kongsberg med staskniver av telemarkstype. Av andre viktige ting på bordet er diplomet for førstepremie fra Elverum i år. Ingen grunn til å holde sånt hemmelig.




















Knivene på Gunnar Hopes bord.



Ole-Jan Engh fra Jessheim med gullkniv. Staselig, fint utført sak. Velgjorte gullkniver vekker alltid oppsikt, også blant dem som mener at gull er litt over kanten.






















Terje Karlsen fra Raufoss. Bare minikniver til ørepynt på bordet hans denne gangen.










Noen kniver på bordet til Rolf Grasmo, Eidsvoll. Tre av Vestby-type, men den nest lengst til venstre er vel mer en halling.












De to som hadde årets særutstilling i Husflidshallen, Liv Blåvarp og Tore Gimle, ute og handler trematerialer.























Knivmakerne Inger Kolsrud Buraas fra Solbergmoen (over), Morten Håkonsen fra Skien (til venstre), og Leif Reiersen fra Tyristrand (under) overtok plassen ved Husflidshallen der Håvard Bergland tidligere sto og smidde. Iherdig jobbing her.





I år var det tredve år siden Leifs første år som knivselger på Dyrsku'n.










Kari og Henry Lauvland fra Arendal hadde også tredveårsjubileum som knivselgere.










Olav Mortensen fra Skien til venstre, og Jan Arild Jahnsen, Sandefjord.









Kniv fra Olav Mortensen. Damaskblad fra danske Jørn Lund.













To kniver fra Jan Arild Jahnsen. Blad fra Jørn Lund her også.