4. september 2009




Elis Bergström


"Kniv-Elis"



For noen år siden kjøpte Arne Aasmundsen en pen helhornskniv som han visste fint lite om og aldri hadde sett maken til. Det er norsk kniv han samler, og denne her så mer ut til å være svensk eller finsk, med sterke innslag fra Sameland. Når han likevel kjøpte den, var det fordi den var så nydelig laget, gammel nok (fra 1920), og i strøken stand. Dette er krav som må oppfylles for at han skal tenne. Det er ikke en forskningssamling han har, der en kniv kan slippe inn bare fordi den er historisk interessant, uavhengig av utseendet. Hos ham skal det være strøkent. Vel. Vi samler ikke på samme måte, alle sammen.

Senere ble det klart at kniven er svensk, og fra en høyt verdsatt knivmaker: Kniv-Elis. Aasmundsen viste den i Knivbladet 2009 nr 1, side 48.

På Knivdagene på Elverum nå i 2009 hadde svenske Anders Halldén med seg en kniv som hadde mye til felles med denne. Han hadde allerede lagt ut bilde av den på sin knivside www.cultur.nu . Og en annen dag på samme knivtorg dukket det opp enda en beslektet kniv.

Bildet: Arne Aasmundsen til venstre, Anders Halldén til høyre. Ikke vanskelig å gjette hvilken knivmaker de diskuterer.

Jeg hadde jo tenkt å få tatt noen bilder av Halldéns kniv, men plutselig hadde han reist. Vel. Han sendte meg noen bilder etterpå, og vi skal se på dem lenger nede.




Kniv-Elis


Først kan vi se på Arne Aasmundsens kniv. Den er laget av hovednavnet i denne sammenheng, Elis Gustaf Bergström (1881-1949), kalt Kniv-Elis, som bodde i Malå nordvest for Skellefteå. Når jeg skriver "hovednavnet", er det fordi det er minst en til som laget noe nær det samme som han. Det fine er at Kniv-Elis signerte (K-E). Det ikke fullt så fine er at han ikke gjorde det i begynnelsen av sin knivproduksjon.

Kvaliteten er topp. Kniv-Elis er en av Sveriges store knivmakere.


Hans samiske tilknytning er uklar for meg. Han var visst ikke same selv, men det er fullt av samiske elementer i knivene hans. I så fall tilhører han en stor tradisjon blant svenske knivmakere, de som lager mer eller mindre samekniv, mer eller mindre uten å være same. Da kalles knivene hornkniv og ikke samekniv. Om en kniv regnes som det ene eller det andre av disse to, avhenger mindre av kniven enn av knivmakerens identitet som same eller ikke-same.


Skogsmuseet i Lycksele har noen Kniv-Elis-kniver, etter at de har overtatt samlingen av samiske gjenstander fra den svenske storsamleren Birger Nordin.


Vi kan se litt nærmere på detaljene i kniven over.

Både signatur og år. Laget i 1920.

Det samiske er straks synlig i det fint utførte sydsamiske flettemønsteret i reinshornet. Også på nyere kniver oppfatter vi gjerne dette som syd-samisk, men i våre dagers kniver er det å finne litt her og der utenfor sydområdet, akkurat som det nå finnes nord-samiske elementer utenfor nordområdet.

Slira er satt sammen av to deler. Det er tatt ut en plate på forsiden i blad-delen, for å komme til og få hulet ut pent til bladet nede i slira. Jeg har ikke noe bilde av dette på denne kniven, men se knivene nedenfor.











Fine landskaper og fine dyr. Kniven er lysere enn dette, jeg har overdrevet kontrasten litt for at detaljene skal bli lettere å se. Jeg har vel kanskje overdrevet litt her. Får se om jeg gjør det om.




















Staselig annen dekor også. En kniv å nyte i de lange vinterkvelder.











En mulig Kniv-Elis


Så kan vi gå over til den svært spennende kniven som Anders Halldén hadde med seg på Elverum, og som han sendte meg disse bildene av. På sin nettside skriver han:

"En intressant kniv med skaplig ålder. Stilen känns helt klart finsk med enkel Kauhavaintarsia, och med säker reliefskärning.
Jag har nu fått många specialistutlåtande: 4 säger att det är Kniv-Elis från Malå och 4 att det inte är det.
Kniven är osignerad och enligt expert så signerade Elis inte sina knivar före 1910. Kan detta vara en tidig kniv där han experimenterade med material och form?"

Jeg liker godt den med de fire spesialistene på hver sin side av gjerdet. Sånn skal det være! Akkurat som hos oss.


Det samiske mønsteret er av vanlig type sydsamisk flettedekor. Midtstykket på skaftet er av neverskiver, dekorert med innlagt metalltråd, akkurat som gjengen i Kauhava i Finland gjorde det. Metallholk på slira, med rein i dypt relieff. Standard samisk avslutning nederst på slira. Og så er det utskårne figurer, litt i stil med dem fra Kniv-Elis.







Her ser vi hvordan reinshornslira er konstruert. Det er tatt ut en plate i blad-delen for å komme til og få hulet ut til bladet. Her er platen tatt ut på baksiden.


Klart det går an å tenke seg at en dyktig knivmaker som Kniv-Elis kan ha eksperimentert på denne måten før han fant sin form. Men det kan jo også ha vært en annen som dels etterlignet Kniv-Elis og dels prøvde seg på elementer fra andre kanter.

Det er iallfall kraftfullt gjort. Jeg synes det virker som den er laget av en dyktig håndverker som er relativt fersk som knivmaker, en som ennå ikke er i mål. Og jeg skjønner godt at meningene er delt på midten.







Korv-Kalle


Knivmakeren Korv-Kalle, som egentlig het Karl Bergström, var fra Norsjö som ligger mellom Malå og Skellefteå. Han laget kniver som ligner svært på dem fra Kniv-Elis. De er ikke like bra som Kniv-Elis' kniver, men de er slett ikke verst heller.

Et kjennemerke skal være at han i motsetning til Kniv-Elis gjerne brukte messingholk øverst på slira.

Får se om jeg kan få lagt ut noen bilder av disse knivene.




En annen i samme tradisjon


Fra en annen knivmaker?
















Ved første og annet blikk ser knivene ut til å ha svært mye til felles med dem som Kniv-Elis laget. Samiske elementer, og finske. Reinshorn, antar jeg. Metallholker alle steder.

Figurene er ikke riktig på høyde med dem fra Kniv-Elis, hverken i tegning eller utførelse. Og da ligger det jo an til en av de vanlige diskusjonene: Er denne fra en som etterlignet Kniv-Elis, eller er den laget av Kniv-Elis i yngre år?






















Nærbilde av bjørnen nede på slira. Sammenlign den med Kniv-Elis' bjørn på bildet til høyre. Speilvendt, men ellers praktisk talt den samme. Enten hadde de samme forbilde, eller så har en av dem tegnet av fra den andre.











Flere dyr.












I likhet med de forrigeene kniv er det her også tatt ut en plate i blad-delen, og her er det forsiden som er tatt ut.











Holker med samisk-inspirert mønster, slik vi ofte ser i finske kniver. Slireholken ser ganske finsk ut. Ikke uvanlig å se i gamle svenske kniver.


Og der ender det foreløpig. Vi skulle hatt de tre knivene liggende ved siden av hverandre og fått sammenlignet og studert dem. Men Arne Aasmundsen hadde ikke sin Kniv-Elis-kniv med seg, og da denne siste kniven dukket opp på et handlerbord, hadde Anders Halldén reist.