18 October 2009
(with an addition in 2017)
Lauffer, Richter and BAHCO
from Helle and Brusletto
Now and then we see knives from three manufacturers - Lauffer, Richter and BAHCO - with a NORWAY mark. Who made them?
None of these companies are Norwegian, but companies that sold Norwegian-produced knives under their name.
I don't know much about them. Here I just show some knives and tell the little I know.
Lauffer
From the U.S. company Lauffer we see mostly cutlery, with an occasional sheath knife. When they are marked NORWAY they are all made by Helle.
Lauffer was a major supplier of cutlery in the U.S. market. For many years Lauffer was Helle Fabrikker's largest customer.
Helle started making cutlery for Lauffer in 1962. Until it ended in 1977 Lauffer took half of Helle's production. It was especially after this period that Helle seriously went into production of sheath knives.
They all have blades marked with a copyright notice and LAUFFER NORWAY, without any Helle marking. It is a little strange with this copyright tag, as Lauffer hardly had anything to do with the design of these knives.
One of the knives has a handle in rosewood with plastic fittings. It is a rare exception among factory produced knives: a knife for the left-handed. Any knife with a symmetrical handle is just as good whether you use your right or your left hand, it is the sheath that matters. Many knives have a sheath that can be used both ways, but this sheath is intended for left-handed users.
Even handmade knives rarely have left-handed sheaths. Most traditional Norwegian knives have a straight handle, and the knife sits both ways in the sheath. Sami knives, with their curved sheaths, are the main exception. They have a high percentage of left-handed sheaths.
Here is Helle no 40, in this case with the Lauffer mark. I have seen the marking also on Helle no 30.
Sheath knives must have been a very small part of the Lauffer selection, but it is not unlikely that alle Helle models from the years 1962-1977 are in a Lauffer version.
Since they were intended for the U.S. market more or less all of them are in the U.S. and we don't find them in Norway.
Richter
A number of knives from Norway, Sweden, Finland and Denmark are stamped R.J. RICHTER followed by the country name.
Here is a batanga made by Finnish Hackman, marked R.J. RICHTER FINLAND. There are also standard Mora knives marked R.J. RICHTER MORA SWEDEN.
Rudolph J. Richter was a knife producer in Solingen, Germany, with a lot of models and quite a large knife production under a Solingen stamp. There was also a U.S. branch that sold these German knives and knives from various factories in several countries.
I have seen a knife with the blade marked R.J. RICHTER SOLINGEN GERMANY, and with the handle marked R.J. RICHTER CUTLERY ARLINGTON 74 MASS. The company's name mostly seems to indicate the importer rather than the factory in Solingen.
Helle's Richter knives
Norwegian-produced Richter knives are mostly from Helle, and most of them are in the model shown here. I am not sure which years they were made. Probably all in the 1970s or slightly earlier.
I have this one in three sizes. The sheaths are marked MADE IN GERMANY, and the original Helle sheaths were not used. The sheaths are found in several types.
The handles deviate slightly from Helle's usual: They have yellow and blue spacers and are slightly longer than the usual. Handles like these are also to be found in Helle's own knives from the time, but these are rather uncommon.
The largest I have. The sheath is lost.
Brusletto's Richter knives
Richter also sold knives from Brusletto. I have seen only a few, and only the model Hallingen.
The etching is so weak that you can hardly see it, but in the right light you can read R. J. RICHTER NORWAY.
Here also we have the yellow and blue spacers, and the handles that are slightly longer than on the standard model.
Murphy
For several decades Helle made the model Fjellkniven, some of them with the blade marked like this:
R. MURPHY Co. MADE IN NORWAY
Mye guess is the 1970s.
Murphy has been a knife producer in Massachusetts, USA, from 1850, with knives in a variety of models. They also imported a large number of knife models. The company still exists.
Helle Fjellkniven is made today, but in a completely new design.
Trollegg!
In 2017 there was a Brusletto model Trollegg on eBay, with the blade marked like this:
R. MURPHY
AYER, MASS.
MADE IN U.S.A.
From the very good pictures it is easy to see that this knife was made at Geilo, Norway, by Brusletto.
BAHCO
This knife has a strange marking:
According to the marking it is from both Norway and Sweden. This is one of the Swedish BAHCO's models, but manufactured by Helle.
Pre 1966 it was produced at the BAHCO factory in Eskilstuna, with this blade marking:
BAHCO ESKILSTUNA MADE IN SWEDEN
What is unusual is the sheath, in plastic and leather and with a whetstone. Patent was applied for in Sverige in 1965 and in the U.S. i 1966 (U.S. Patent from 1967).
You will find the American patent here, with text and pictures:
http://www.freepatentsonline.
The knife was designed by the Swedish designer Arne Erkers. The patent belongs to him and the BAHCO employee Bengt Bruno Brunosson.
This was a popular hunting knife for many years, and is to be seen on Internet auktions from time to time. On the Internet it is often called a diving knife or a survival knife or a fighting knife, but it was always marketed as a hunting knife.
In 1966 BAHCO transferred its entire knife production to Helle, where the knives were produced under licence from 1966 till 1997. The knives were not made at Helle's main factory in Holmedal, but in Stongfjorden not far away, where Steinar Helle's son Odd had a mechanical workshop, car workshop and power plant since 1963, under the name Stongfjord Staal. In connection with the licence agreement, the two Helle companies merged under the name Helle Fabrikker. Until then the name had beed S&S Helle.
Another of Helle's BAHCO knives:
This is also one of BAHCO's standard models, with the BAHCO shark on blade and handle. As with the previous knife and a number of others, there are also Swedish produced knives from before 1966.
Whether they are made by Helle or BAHCO they all have solid steel blades and not laminated.
4. september 2009
Elis Bergström
"Kniv-Elis"
For noen år siden kjøpte Arne Aasmundsen en pen helhornskniv som han visste fint lite om og aldri hadde sett maken til. Det er norsk kniv han samler, og denne her så mer ut til å være svensk eller finsk, med sterke innslag fra Sameland. Når han likevel kjøpte den, var det fordi den var så nydelig laget, gammel nok (fra 1920), og i strøken stand. Dette er krav som må oppfylles for at han skal tenne. Det er ikke en forskningssamling han har, der en kniv kan slippe inn bare fordi den er historisk interessant, uavhengig av utseendet. Hos ham skal det være strøkent. Vel. Vi samler ikke på samme måte, alle sammen.
Senere ble det klart at kniven er svensk, og fra en høyt verdsatt knivmaker: Kniv-Elis. Aasmundsen viste den i Knivbladet 2009 nr 1, side 48.
På Knivdagene på Elverum nå i 2009 hadde svenske Anders Halldén med seg en kniv som hadde mye til felles med denne. Han hadde allerede lagt ut bilde av den på sin knivside www.cultur.nu . Og en annen dag på samme knivtorg dukket det opp enda en beslektet kniv.
Bildet: Arne Aasmundsen til venstre, Anders Halldén til høyre. Ikke vanskelig å gjette hvilken knivmaker de diskuterer.
Jeg hadde jo tenkt å få tatt noen bilder av Halldéns kniv, men plutselig hadde han reist. Vel. Han sendte meg noen bilder etterpå, og vi skal se på dem lenger nede.
Kniv-Elis
Først kan vi se på Arne Aasmundsens kniv. Den er laget av hovednavnet i denne sammenheng, Elis Gustaf Bergström (1881-1949), kalt Kniv-Elis, som bodde i Malå nordvest for Skellefteå. Når jeg skriver "hovednavnet", er det fordi det er minst en til som laget noe nær det samme som han. Det fine er at Kniv-Elis signerte (K-E). Det ikke fullt så fine er at han ikke gjorde det i begynnelsen av sin knivproduksjon.
Kvaliteten er topp. Kniv-Elis er en av Sveriges store knivmakere.
Hans samiske tilknytning er uklar for meg. Han var visst ikke same selv, men det er fullt av samiske elementer i knivene hans. I så fall tilhører han en stor tradisjon blant svenske knivmakere, de som lager mer eller mindre samekniv, mer eller mindre uten å være same. Da kalles knivene hornkniv og ikke samekniv. Om en kniv regnes som det ene eller det andre av disse to, avhenger mindre av kniven enn av knivmakerens identitet som same eller ikke-same.
Skogsmuseet i Lycksele har noen Kniv-Elis-kniver, etter at de har overtatt samlingen av samiske gjenstander fra den svenske storsamleren Birger Nordin.
Vi kan se litt nærmere på detaljene i kniven over.
Både signatur og år. Laget i 1920.
Det samiske er straks synlig i det fint utførte sydsamiske flettemønsteret i reinshornet. Også på nyere kniver oppfatter vi gjerne dette som syd-samisk, men i våre dagers kniver er det å finne litt her og der utenfor sydområdet, akkurat som det nå finnes nord-samiske elementer utenfor nordområdet.
Slira er satt sammen av to deler. Det er tatt ut en plate på forsiden i blad-delen, for å komme til og få hulet ut pent til bladet nede i slira. Jeg har ikke noe bilde av dette på denne kniven, men se knivene nedenfor.
Fine landskaper og fine dyr. Kniven er lysere enn dette, jeg har overdrevet kontrasten litt for at detaljene skal bli lettere å se. Jeg har vel kanskje overdrevet litt her. Får se om jeg gjør det om.
Staselig annen dekor også. En kniv å nyte i de lange vinterkvelder.
En mulig Kniv-Elis
Så kan vi gå over til den svært spennende kniven som Anders Halldén hadde med seg på Elverum, og som han sendte meg disse bildene av. På sin nettside skriver han:"En intressant kniv med skaplig ålder. Stilen känns helt klart finsk med enkel Kauhavaintarsia, och med säker reliefskärning.
Jeg liker godt den med de fire spesialistene på hver sin side av gjerdet. Sånn skal det være! Akkurat som hos oss.
Jag har nu fått många specialistutlåtande: 4 säger att det är Kniv-Elis från Malå och 4 att det inte är det.
Kniven är osignerad och enligt expert så signerade Elis inte sina knivar före 1910. Kan detta vara en tidig kniv där han experimenterade med material och form?"
Det samiske mønsteret er av vanlig type sydsamisk flettedekor. Midtstykket på skaftet er av neverskiver, dekorert med innlagt metalltråd, akkurat som gjengen i Kauhava i Finland gjorde det. Metallholk på slira, med rein i dypt relieff. Standard samisk avslutning nederst på slira. Og så er det utskårne figurer, litt i stil med dem fra Kniv-Elis.
Her ser vi hvordan reinshornslira er konstruert. Det er tatt ut en plate i blad-delen for å komme til og få hulet ut til bladet. Her er platen tatt ut på baksiden.
Klart det går an å tenke seg at en dyktig knivmaker som Kniv-Elis kan ha eksperimentert på denne måten før han fant sin form. Men det kan jo også ha vært en annen som dels etterlignet Kniv-Elis og dels prøvde seg på elementer fra andre kanter.
Det er iallfall kraftfullt gjort. Jeg synes det virker som den er laget av en dyktig håndverker som er relativt fersk som knivmaker, en som ennå ikke er i mål. Og jeg skjønner godt at meningene er delt på midten.
Korv-Kalle
Knivmakeren Korv-Kalle, som egentlig het Karl Bergström, var fra Norsjö som ligger mellom Malå og Skellefteå. Han laget kniver som ligner svært på dem fra Kniv-Elis. De er ikke like bra som Kniv-Elis' kniver, men de er slett ikke verst heller.
Et kjennemerke skal være at han i motsetning til Kniv-Elis gjerne brukte messingholk øverst på slira.
Får se om jeg kan få lagt ut noen bilder av disse knivene.
En annen i samme tradisjon
Fra en annen knivmaker?
Ved første og annet blikk ser knivene ut til å ha svært mye til felles med dem som Kniv-Elis laget. Samiske elementer, og finske. Reinshorn, antar jeg. Metallholker alle steder.
Figurene er ikke riktig på høyde med dem fra Kniv-Elis, hverken i tegning eller utførelse. Og da ligger det jo an til en av de vanlige diskusjonene: Er denne fra en som etterlignet Kniv-Elis, eller er den laget av Kniv-Elis i yngre år?
Nærbilde av bjørnen nede på slira. Sammenlign den med Kniv-Elis' bjørn på bildet til høyre. Speilvendt, men ellers praktisk talt den samme. Enten hadde de samme forbilde, eller så har en av dem tegnet av fra den andre.
Flere dyr.
I likhet med de forrigeene kniv er det her også tatt ut en plate i blad-delen, og her er det forsiden som er tatt ut.
Holker med samisk-inspirert mønster, slik vi ofte ser i finske kniver. Slireholken ser ganske finsk ut. Ikke uvanlig å se i gamle svenske kniver.
Og der ender det foreløpig. Vi skulle hatt de tre knivene liggende ved siden av hverandre og fått sammenlignet og studert dem. Men Arne Aasmundsen hadde ikke sin Kniv-Elis-kniv med seg, og da denne siste kniven dukket opp på et handlerbord, hadde Anders Halldén reist.
4. september 2009
Dyrsku'n 2009 - premieliste
Brukskniv
1. premie:
Nils Graudo, Voss
Kjell Holthe, Ler
Jan Jeppesen, Steinberg
Bjørn Sandberg, Reipå
Roger Strand, Tromsø
2. premie:
Gunnar Berg, Tønsberg
Jonny Folland, Hjelset
Hans Jørgensen, Brevik
Per Karlsrud, Nittedal
3. premie:
Olav W. Førre, Førresfjord
Jan Tommy Kirkholt, Trondheim
Steinar Nilsen, Atrå
Jan Arthur Pedersen, Grimstad
Birger Ruud, Røyse
Nils Stangeland, Skien
Paul Storebø, Stord
Staskniv
1. premie:
Jan Jonsson, Sverige
Leif Reiersen, Tyristrand
2. premie:
Olav Bauge, Øvre Vats
Rolf Bauge, Froland
Oddleif Drevsjømoen, Drevsjø
Gunnar Hope, Kongsberg
Oddvar Moen, Herre
3. premie:
Rolf Grasmo, Råholt
Arne Ola Grimstad, Ørsta
Kjell Arne Karlsson, Sandefjord
Birger Ruud, Røyse
Paul Storebø, Stord
Kjetil Aalandslid, Høydalsmo
Åpen klasse
1. premie:
Aage Bergedahl, Jevnaker
Oddvar Helgeland, Nedstrand
2. premie:
Roar Bye, Hell
Morten Håkonsen, Skien
Eggverktøy
1. premie:
Nils Graudo, Voss
Morten Håkonsen, Skien
Steen Nielsen, Kristiansand
Trond Pedersen, Bergen
2. premie:
Håvard Bergland, Hamar
Steinar Bjørtuft, Miland
Svein Olufsen, Rjukan
Paul Storebø, Stord
Harald Østby, Trøgstad
Kjetil Aalandslid, Høydalsmo