30. mars 2010
Trekniver fra krigens tid
fra Grini og andre fangeleirer
"Grini-kniv"
Kniver fra Grini fangeleir er det så mange av at de har fått sin egen betegnelse, altså Grini-kniv. Denne betegnelsen kan nok også dekke eventuelle kniver laget på tyskernes andre fangeleirer i Norge under krigen.
En typisk Grini-kniv har skaft og slire av tre, og oftest mangler den blad. Når bladet ikke mangler, mistenkes det alltid for å være satt i senere. Dette kan gjerne være gjort under krigen, av dem som dengang fikk knivene.
Vi kan vel også mistenke at noen utenfor leirene laget slike kniver, kanskje på sløyden, kanskje under krigen, men kanskje også litt senere. Det er sånt vi blir minnet på når vi av og til ser en typisk kniv med årstall senere enn 1945.
I tillegg til de norske fangene kommer alle leirene for de utenlandske, særlig de over hundre tusen russerne. Noen av dem laget kniver.
Derfor, om vi skal slå oss helt til ro, skal det helst stå Grini på en Grini-kniv.
Knivsamlere har nok ikke helt vennet seg til å se på disse knivene som gamle, men det begynner de jo å bli. Hva med å bevege seg bort fra kravet om at alt skal være førkrigs, og heller flytte skillet fram til år 1960? Nå er 1960 femti år siden.
Tormod Hegdal
Svein Gismervik hadde med disse tre knivene på møte i Trønderkniv, og jeg fikk låne dem med hjem for å ta bilder og for å prøve å finne ut mer om dem.
Knivene er laget av Tormod Hegdal (1901-1970) fra Trondheim. Han var fange på Falstad fangeleir i Nord-Trøndelag, og senere på Grini. I fangeregisteret er han ført inn som smed.
Hvor var han da han laget disse knivene? På Grini? Eller Falstad?
Nest etter Grini var Falstad landets største fangeleir, med totalt ca 4.500 fanger fra 1941 og til krigens slutt. Grini hadde til sammen nesten 20.000 fanger, og 5.400 på det meste.
Kniv nr 1
Kniv nr 1 er en typisk Grini-kniv med senere blad. Uvanlig på slike kniver er den nedre slireholken, den som også går igjen på de to andre knivene fra Hegdal.
Totallengde i slira 27 cm. Skaft 12,4 cm. Slire 17,1 cm.
Ganske fint utført.
Dekoren er satt på med svipenn og er helt typisk for slike kniver. Motivene viser den skarpe kontrasten mellom drøm og virkelighet, mellom hvor knivmakeren gjerne skulle ha vært, ute på fisketur, og hvor han var, i klisteret med vakt utenfor.
Andre populære motiver på Grini-kniver var norske flagg, og vikingskip med seil i flagg-farger. Dette var populær dekor også på kniver laget utenfor. Når norske flagg var forbudt i landet ellers, må de ha vært særdeles forbudt i fangeleirene. Men i dette tilfellet er dekoren altså litt mer nøytral.
Usikkert hva som står øverst på slira. En F?
Kniv nr 2 og kniv nr 3
Disse to knivene er av samme slag som den forrige, men skaftformen er endret, og nå er dekoren skåret i stedet for svidd.
Venstre kniv har totallengde i slira på 25 cm, skaft på 11,2 cm, og slire 17,1 cm.
Høyre kniv: totallengde 25,4 cm, skaft 11,3 cm, slire 17 cm.
Begge har Helle Viking-blad i Arne Emil Christensens design, men de er satt inn for ikke lenge siden.
Kniv nr 2 og kniv nr 3 ser ut til å være laget senere enn kniv nr 1, siden utførelsen er litt bedre.
Her så jeg først ingen direkte henvisninger til fangenskap, og tenkte at dekoren på disse to må ha vært regnet som helt ufarlig. Men etter å ha sett noen bilder ble det klart hva slags klær de har på seg: Grinis fangedrakt og lue, og med det som ser ut til å være et karakteristisk Grini-merke på brystet. På bildene av Falstad-fanger er jakkene lengre. Så da er knivene altså laget på Grini. Men så finnes det en tegning fra Falstad fra 1944 med kort jakke og denne lua. Hm.
Her ligger den antatt eldre kniven til venstre ved siden av en av de antatt nyere. De to nyere har fått slankere slire, kniven sitter penere i slira, og den gir et bedre grep. Det er i det hele tatt et bedre knivmakerarbeid i de to knivene jeg oppfatter som de nyere.
Noen bøker
Det er skrevet masse om tyskernes fangeleirer i Norge. Jeg bladde litt i noen av bøkene:
August Lange og Johan Schreiner: Grini-boken. Oslo 1946-47. To bind.
Kristian Ottosen: Nordmenn i fangenskap 1940-1945. Alfabetisk register. 2. utgave, Oslo 2004.
Jon Reitan og Trond Risto Nilssen: Falstad - nazileir og landssvikfengsel. Trondheim 2008.I Ottosens bok står det at Tormod Hegdal (feilskrevet Hegdahl) ble arrestert 9. oktober 1941. Fra Vollan kretsfengsel i Trondheim ble han sendt til Falstad. Derfra ble han overført til Grini 22. september 1944, og ble der til krigens slutt.
I fangeleirenes historie er knivproduksjonen en ubetydelighet som knapt har vært verdt å nevne i alt som er skrevet senere, akkurat som de andre gjenstandene som ble laget. Her ligger det et betydelig materiale for en eller annen som vil studere hva som ble laget av sånt som kan klassifiseres som håndverk, husflid, kunsthåndverk og kunst, sammenlignet med det som på samme tid ble laget utenfor leirene.
Kniv nr 4
Kniv nr 1 har svært mye til felles med den som er vist på dette bildet i Knivbladet 2001 nr 4, side 60-64, der Øystein Køhn har artikkel om Grini-kniver. Vi kan kalle den kniv nr 4. Den er dekorert med utskjæring og svipenn, med skaftform og sportsfisker som minner sterkt om kniv nr 1. Med denne merkingen nederst på slira, GRINI 1944, er det ikke tvil om hvor og når akkurat denne er laget.Er kniv nr 4 laget av Tormod Hegdal? Med dette årstallet kan det godt hende.
Det er flere muligheter:
Hegdal kan ha laget slike kniver på Falstad, og deretter gjentatt modellen på Grini, der kniv nr 4 er laget av ham eller av en annen som likte modellen hans.
Eller så er kniv nr 4 laget av en annen, i en modell som Hegdal brukte som forbilde da han kom til Grini.
Eller kanskje dette var en velkjent modell på denne tiden, både innenfor og utenfor fangeleirene, og at den ble laget av Falstad- og Grini-fanger uavhengig av hverandre? Kanskje det hadde stått bilder av slike kniver i et blad?
Nå er det som vanlig ikke bare å resonnere seg fram til hva som er mest sannsynlig, for så å mene at det er sånn. Den virkelige forklaringen, enten det er kniv eller noe annet vi forsker på, er ofte ikke den mest sannsynlige. Men vi kan vel gå ut fra at kniv nr 1 er laget på Grini.
Dekoren i kniv nr 4 ser ut til å være laget av en med mer erfaring i å lage kniv enn den som laget denne kniv nr 1. Skaftformen også, men ikke tilpasningen skaft/slire.Kniv nr 5
En tid etter at jeg hadde skrevet denne artikkelen, kom det fram en kniv til som opplagt må være laget av Tormod Hegdal:
Den har bare én holk, men ellers er den helt som kniv nr 2 og kniv nr 3. Bladet er et tilfeldig blad som kan være satt i når som helst siden.Denne gang er det drømmen om spilljakt på tiur som er motiv for treskjæringen.
Da nåværende eier kjøpte den, ble den påstått å være en Grini-kniv. Han kjøpte den under tvil, og fordi den ikke var dyr. Og da var det jo morsomt å få bekreftet Grini-opphavet, og faktisk også få knivmakernavn på den.
Kvaliteten
Både på Falstad og på Grini varierte det sterkt hvordan fangene hadde det, og hvilke muligheter de hadde for å lage for eksempel kniver.
Falstad-boka har litt om aktiviteter etter arbeidstid. En fange forteller fra høsten 1943: "Noen spilte bridge eller sjakk, mens andre leste bøker, tegnet, skrev dikt eller bedrev treskjæring på snekkerverkstedet."
Det står også: "Særlig stor var fangenes produksjon av nyttegjenstander som sigarettetuier, piper, tallerkener, kopper og kar."
Grini-boken forteller, fra mai 1942 (bind 1, side 153): "Samme uke ble det forbudt å lage eller eie Grini-souvenirs, som ringer, skrin, kniver osv., saker som verkstedene laget i mengdevis, og som de fleste hadde sikret seg." Det står også at forbudet ikke ble overholdt, og med alle gjenstandene med årstall senere enn 1942 er det klart at det stemmer. De kunne altså ikke lenger lages åpenlyst, men kanskje likevel på snekkerverkstedet med brukbart verktøy, så lenge den forbudte dekoren ble satt på i hemmelighet.
Grini-boken har liste over hva slags arbeid fangene ble satt til i leiren, blant annet dette: 91 stykker jobbet på snekkerverkstedet, 77 på treskjærerverkstedet, og 28 i smia.
Det setter fangearbeider i et annet lys enn bildet av fanger nesten uten verktøy, som laget fine ting under håpløse forhold. Grini-boken nevner kniver. Det gjør ikke boka om Falstad, men der kommer de vel inn under det som er kalt "nyttegjenstander".
På Falstad var det kanskje også muligheter for å lære trearbeid under kyndig veiledning. Ta en titt på Snekkerlærer Hanssens verktøykasse.
En del av fangearbeidene ble laget for tyskerne, for eksempel kunst til kommandantboligen på Falstad. Vi kan vel regne med at disse fangene fikk bedre utstyr og materialer enn de andre.
Her er slira i kniv nr 1 sett fra siden.Midt på slira kan du skimte skjøten mellom halvdelene den er satt sammen av. Strukturen i veden går over skjøten. Det er ikke to trestykker som er satt sammen, men ett trestykke som er delt i to for uthuling, og så satt sammen igjen.
For å få dette til så perfekt som her, må han ha hatt en god sag.
Einar Sperre
Mange Grini-kniver har fått blad senere. Det synes jeg ikke så mye om, men folk vil vel ha en ordentlig kniv, ikke bare et løst skaft og en løs slire. Nettopp det at de mangler blad bidrar til å sannsynliggjøre at de er laget på Grini eller i en annen leir. Hvis det først skal settes i et blad, er det bare en fordel at bladet er så nytt at det opplagt er uoriginalt, slik at det ikke kan bli noen misforståelse.
Men det finnes unntak fra regelen om at blad mangler: Noen blader ble laget på Grini.
Dette er iallfall et Grini-blad. Det ble smidd av den senere kjente knivsmeden Einar Sperre (1916-1999) mens han var fange på Grini og arbeidet i en av de tre smiene der. Sammen med broren Arne ble han arrestert i november 1943, og satt inne til krigens slutt. Det var i smia der han lærte å smi.
På Grini laget han en kniv med dette bladet, og ga den til en slektning. Men senere, da Einar Sperre var blitt et kjent knivsmednavn, syntes slektningen det var dumt at bladet var ustemplet, og ville heller ha et blad stemplet E. Sperre. Så Sperre skiftet det ut, selv om han ikke kunne forstå at det ikke var mye morsommere å ha det gamle bladet fra Grini. Det lå siden i en skuff på verkstedet hans, helt til en dag han ga det til meg.
Det er ganske lite og tynt, og pent smidd og blankpusset. Lengde 6,6 cm, bredde 1,6 cm, tykkelse 2,5 mm. Det er laminert og smalner litt framover mot spissen, og litt nedover fra ryggen til slipefasen. Slik det skal. Men det er altså usignert.
Jeg vet ikke hvordan Sperres kniv ser ut. Hvis noen har en Grini-kniv med blad fra Einar Sperre, vil jeg gjerne se den. Kanskje dette er det bladet som egentlig skal sitte i den.
Ta fram Knivbladet 2008 nr 2, side 70. Der er det en Grini-kniv med blad som ligner svært på mitt. Kanskje smidd av Einar Sperre? Jeg antar at begge knivene på det bildet har originalt Grini-blad. Jeg ser i Ottosens bok at knivmakeren, Peder Birkeland, var på Grini fra mars 1942 til han ble sendt til Tyskland i juli 1944, så han var fange samtidig med Sperre.
(I første utgave av boka Kniver og knivmakere skrev jeg at Einar Sperre ikke laget noen kniver på Grini, bare noen få blader, men han korrigerte disse opplysningene senere, etter at han hadde tenkt seg om. Det ble et par kniver der også.)
Bjarne Engli
En annen som ble overført fra Falstad til Grini, faktisk samme dag som Tormod Hegdal, var den store knivsmeden og knivmakeren Bjarne Engli. Han ble arrestert i juli 1944, og han også ble sendt fra Vollan til Falstad og videre til Grini.
Engli hadde det svært strengt i begge leirene og laget ikke noen kniv, bortsett fra én: På Falstad ble det nøye overvåket at alle kom glattbarbert til hver oppstilling, men samtidig fikk de altfor kort tid til barberingen, slik at de stadig skulle kunne straffes for unnasluntring. På rommet hadde de et par stykker med kraftig skjeggvekst, og det var umulig å rekke det på den tiden hver morgen da rommet fikk ha barbersaker. Men de greide å smugle ut en bordkniv fra spisesalen og få den skarp nok, og deretter rakk alle på rommet barberingen.
Engli ble løslatt fra Grini i januar 1945. Han fortalte at de da regnet med at han ville dø om noen dager, og mot slutten av krigen ville de ikke ha ham på statistikken.
Knivbladet
I Knivbladet er det ikke sjelden bilder av fangekniver. Hvis du har bladene, kan du bla fram disse:
1991 nr 4, side 10-11
1993 nr 1, side 60
1996 nr 1, side 64
1998 nr 2, side 36-38
2000 nr 1, side 4-5
2001 nr 4, side 60-64
2002 nr 4, side 34-36
2003 nr 1, side 43
2004 nr 1, side 28
2006 nr 3, side 28-29
2008 nr 2, side 70
2008 nr 4, side 22-24
En beslektet type trekniv
Her er noen kniver med påfallende likhet med mange av Grini-knivene.
To slike kniver med treslire, altså det vi kaller trekniver, var nylig lagt ut på eBay av en i USA. De var nøyaktig lik to som jeg hadde liggende fra før. Jeg vet ikke hvem som laget dem.
Sånn ser mine eksemplarer ut. Veldig nasjonale i dekoren, med vikingskip, norske farger, og dame på landet. Knivsamlere flest pleier å synes de er morsomme, selv om de ikke nødvendigvis tar dem med hjem.Den ene er dekorert med svipenn og litt maling, mens den andre er mest malt, og ganske friskt malt også. Jeg kjøpte dem engang samlet på eBay, og nå var det altså en annen selger som hadde akkurat det samme paret. Da de var nye, lå de nok i en forretning som solgte til turister, og siden de sikkert ikke kostet stort (som de fremdeles ikke gjør), var det kanskje ikke uvanlig at turistene tok med en av hver.
Hvilket år?
Den amerikanske selgeren denne gang kunne opplyse at hans far hadde fått dem i Norge i 1944, da han var hos slektninger på Valderøy ved Ålesund, og at han hadde fått vite at de ikke var nye da han fikk dem. Kanskje fem til ti år gamle. Hvis dette stemmer, ville det flytte dem til en gang før krigen. Men her er det et veldig stort hvis.
Det var ikke noe i veien for å lage sånt før krigen. Man må jo ikke mangle lær for å lage enkle treslirer. Treskjærerne hadde som kjent skåret slirer i masse år før, og de kunne være svært nasjonale av seg. Jeg tror likevel mer på at disse her er laget under krigen, eller like etter, og tror at de godt kan være fra det året han fikk dem, altså 1944.
Det blir flagget alle steder, slik det ofte er gjort på kniver fra krigen og rett etter. Ble det gjort sånn også før krigen?
Den mest svibrente av dem har blad stemplet AS, som jeg ikke vet hvem er. Den andre har ustemplet blad. Slike kniver finnes med diverse andre bladstempler også, uten at de gir noen hjelp til å få stedfestet knivmakeren.
Disse knivene er ikke så sjeldne. Jeg har sett dem av og til på bruktmarkeder, og en gang imellom på eBay. Knivmakeren hadde stor rutine, og laget tydeligvis mengder av kniver som er svært lik hverandre både i form og dekor.Jeg har ikke hørt noen forslag til hvem han var, eller hvor han holdt til. Sånt som dette kan vel ha vært laget hvor som helst i landet. Hvis noen vet noe, hadde det vært fint å få beskjed.
For det er sikkert noen som vet det. Problemet er nok omtrent sånn: Knivsamlerne har ikke brydd seg, mens de som vet det, ikke har kontakt med knivsamlere.
Tor Skjølet sendte meg bilde av noen kniver av samme slag. I tillegg til de to typene dekor i mine to kniver, har vi her en som er dekorert med bare svipenn.Hvis det hadde dukket opp bare én sånn kniv, uten blad, ville den blitt sett på som en sannsynlig Grini-kniv. Det er mye av den samme dekoren og utførelsen. Men med den store produksjonen av disse knivene, og særlig siden de nesten alltid har blad som ser ut til å ha sittet der fra starten, er de nok heller fra et verksted utenfor.
Legg merke til slireformen. Veldig lik mange av slirene fra Grini, med den karakteristiske utvidelsen ved overgangen skaft/blad, den som også Tormod Hegdal brukte. Men sånn er mange slirer fra krigen. Jeg lurer på hvorfor de laget dem slik, og hvorfor de ikke heller laget den formen for treslirer som hadde vært svært vanlig i husflidkniver siden 1800-tallet.
De tre lengst til venstre på Tor Skjølets bilde har blad stemplet AS, mens resten har umerket blad. AS, som også er i en av mine to kniver, ser altså ut til å være et vanlig bladstempel i kniver fra denne knivmakeren.
En av de tre til venstre har årstall 1944 risset inn på baksiden, tydeligvis gjort av eieren. Så jo da, de er laget under krigen (og kanskje etterpå).
Fra Trondheim?
Denne her kjøpte jeg i en brukthandel i Trondheim for mange år siden. I butikken var det en annen også, av litt annen type, men den syntes jeg den gangen var for dyr. Den hadde det samme eiernavnet.
Her er det ingen tvil om året: 1945.
1945 er et år vi gjerne forbinder med frigjøringen etter krigen, men kniven kan jo like gjerne være laget tidlig på året, da frigjøring ennå ikke var noen sikker sak. Og da kan den være laget i en fangeleir.
Øverst på slira er det en ring av geitehorn. Det har sittet en tilsvarende ring litt lengre ned, der det nå er bare et åpent felt. Trist. Men siden det ikke er så enkelt å få tilpasset en ny, får den vel bare være uten.
Dekoren er omtrent som på de to forrige knivene. Flagg og vikingskip, svipenn og maling.
Fullt navn på baksiden av slira, og initialer bak på skaftet og på sidene av hubroen. Er ikke dette litt i overkant på en kniv som en knivmaker lager til seg selv, eller på en som noen har bestilt? Men ikke for en Nielsen i fangenskap som lager kniv til sin sønn Helge.Vel. Det var bare en tanke.
Ganske elegant slire når den er så tynn i blad-delen som denne.
Blad fra B. Knudsen. Det hadde også den jeg ikke kjøpte. Holken er en fabrikkholk, og man kan mistenke at hele kniven er en Knudsen-kniv der knivmakeren har gjort litt om på skaftet.Selv om jeg ikke vet noe om knivmakeren, legger jeg den sammen med kniver fra Trondheim, til det kommer andre opplysninger.
Opplysninger?
Hm. Dette her begynte med at jeg skulle vise noen kniver laget av Tormod Hegdal, og så ballet det på seg. Jeg burde hatt med bilder av en rad typiske Grini-kniver, og jeg burde ha undersøkt både det ene og det andre om disse fangeleirene. Det må nok utsettes litt.
Har noen sett en kniv merket FALSTAD?
