31. mai 2010



Pinsetreffet på Eidsfoss 2010


I år fikk jeg vært på Vestfold Knivlags pinsetreff begge dagene. Som alltid veldig okå på knivtreff! Jeg håper jo alltid å komme hjem med noe ordentlig fett noe. Sånn går det sjelden. Det er ikke så lurt å måle knivtreff i antall kniver eller i kroner, men mer i hyggelige folk og fine kniver å se på.

Eller i antall brukbare bilder? Bilder må til hvis det skal bli noe å vise her, men knivfotografering ble det ikke mye av denne gangen. Jeg viser ingen kniver her nå, men det kommer nok noen siden.


I pinsen ser det sånn ut langs veien utenfor knivtreffet når du kommer til Eidsfoss. Idyllisk sted dette her, både omgivelsene langs innsjøen Eikeren, og de gamle bygningene. Et sted man blir glad for å komme til, og et kjempested for knivtreff.

Folk står bortover og selger gamle ting. Ikke kniver. Jeg så ikke noe på sakene der, og hørte at det var mest skrot, men det gjør nok at en del folk som egentlig hadde tenkt å kjøre forbi, stopper og blir lokket innenfor.


Og innenfor hadde altså Vestfold Knivlag sitt årlige treff. Supert.









Pinsetreffet er en happening også for mange ikke-knivfolk, og etter hvert har dette arrangementet utviklet seg til å bli minst like mye for dem. Jeg vet ikke om de engang tenker på det som knivtreff.

På bildet er to generasjoner deltakere på vei inn til markedet, men både alder og vareutvalg viser at her er det nok ikke kniv som gjelder.

For de som driver med kniver, er en del eldre, særlig samlerne. Det slo meg en gang at påfallende mange sentrale knivfolk er født i året 1935. Og etter hvert som jeg begynte å merke meg fødselsår, så jeg at jammen stemmer det. 1935. Hvis vi også tar med to år i hver retning, har vi fått med en svært stor del av de mest kjente knivfolkene. Og da dukker rekruttering opp som et aktuelt ord.

Det blir ofte snakket om rekruttering, og da er det lett å se for seg at det er neste generasjon vi skal prøve å få med oss. Men den generasjonen der har vist seg svært uvillig til å bli rekruttert. Vi må visst hoppe over den og heller ser på neste generasjon. Der er det mange som er veldig ivrige når de først blir tatt med, særlig om de får spikke og smi litt. Men det er ikke ofte de blir tatt med.

Er det sant at vi ønsker rekruttering? Vil vi se masse unge folk på knivtreffene? Eller er det sånn at det vi egentlig ønsker oss, er at alle vi kjenner godt fra før skal møte opp? Og barnebarn på åtte-ti år er det kanskje for mye styr å dra med seg, og for langt fram til det kan bli knivmakere og knivsamlere av dem?


Eidsfoss er der knivmaker Knut Dahl holder til, og det var i det lille røde huset han begynte. I gamle dager var dette Eidsfos Verks vaktstue.

Nå er det her vi kjøper kaffe og vafler. Og bordene rett foran er stedet der den harde kjerne av knivsamlere setter seg ned og tar fram mappene, så det er her sjansen er størst for å få se de helt store klenodiene av gammel kniv.


Senere fikk Knut Dahl denne større bygningen, der han nå har smie og verksted. Huset passer fint inn blant de andre, og ser ut som om det har stått der bestandig.






På knivtreff skal det være noen som smir. Det skal ryke og bråke litt.

Her er Jørn Stampe Hansen i gang med å fyre opp essa. Han er formann i Norsk Smedforening, sekretær i Vestfold Knivlag, og driver Stampesmia i Kodal i Vestfold.




På Eidsfoss og mange andre steder er det anledning til å sette opp partytelt. Det er tryggere sånn under tak, for man vet jo aldri.

Her er knivmaker Roar Teie fra Råde i Østfold med kniver og skaftemner. Med ryggen til: Morten Håkonsen, Skien, som i det siste har trappet opp butikken.


Kniver og klokker, gammelt og nytt:












To faste kniv- og klokkehandlere.
Til venstre Torfinn Liestøl. Knivene hans er som vanlig mest fra Tore Noddeland, pluss noen eldre saker fra Sørlandet.
Til høyre Helge Tørre, med knivmaker Gunnar Momcilovic foran bordet.


Knivhandlere flest har bare et campingbord og en stol, her som ellers, og kniver på bordet eller i en kasse med glasslokk. Går bra så lenge været er med oss.

Han med hatten er knivmaker Torgeir Brun Johnsen fra Sandefjord.




Svenske Hagge (Mats Ingvar Svensson) er stadig å se på norske knivtreff, med "Hagges Knivar och Silver".

Ellers var det dårlig med nordiske innslag i år.




En av de profesjonelle knivsmedene: Steen Nielsen fra Kristiansand der han driver Smifirma Kniv og Kunst.









Jørn Jensen. Alltid på plass med stort utvalg av utstyr og materialer for knivmakere.









En handel kan det vel bli også mellom drevne skaftemne-selgere. Jørn Jensen ser på et solid stykke musling av typen "gold lip pearl" fra Børge Botnens stand.









Pinsetreffet på Eidsfoss startet som knivtreff, men så begynte folk å ta med diverse annet, og nå er det diverse annet som det er mest av.













Partyteltene har tatt over mye av plassen, og her fungerer de bra. Men på Eidsfoss i pinsen er det gjerne mer sol enn regn som varer og selgere skal beskyttes fra.

På Elverum kommer det jevnlig krav om å tillate slike partytelt der også. Museet har aldri hatt lyst til det, for Knivtorget er så fint som det er, så lenge været holder. Når det regner, kommer kravet igjen. Der bør det helst løses på annen måte enn med individuelle telt, men hvilken måte er museet og Knivforeningen ennå ikke kommet fram til.

Jeg har ikke hørt det samme kravet på Dyrsku'n?


Ned mot Eikeren pleier det å være vikingleir:












Jeg har aldri vært borte og sett hva de holder på med av vikinggreier, og vet ikke noe om hvem de er. De har det sikkert gøy, hva det nå er vikinger holder på med.

Og hvis du går litt videre bortover, kommer du til knivfolkets campingvogner, der mye av den viktigste knivhandelen foregår utover kvelden og senere, ganske diskret.


.

20. mai 2010

(med senere tilføyelser)



Kniver fra TRIO


og fabrikkene som ble til TRIO

Under denne artikkelen finner du TRIO-katalogen for 1910.

Vi kan begynne med noe pent:

En av toppmodellene i denne historien, den velkjente 1905-kniven med sideplater i sølv, laget i Stavanger. Svært pent bevart, til en forandring med alle bladene og korketrekkeren intakt. Fine saker. Vi kommer tilbake til den nedenfor.

I likhet med de fleste andre foldeknivene jeg viser her, er den 9 cm sammenslått.

Mange knivfolk som ellers ikke bryr seg om foldekniver, gjør unntak for sånne som denne.


Mange knivene fra TRIO og TRIOs forløpere er enklere og mer hverdagslige. At mange av eksemplarene her dessuten er i ganske trist forfatning, er en annen sak, og noe man må leve med hvis man samler kniver som dette. Skal du samle bare strøkne TRIO-kniver, får du ikke mange. Uansett er det så få å komme over at du ikke risikerer plassproblemer.


For noen år siden fikk jeg tak i denne lille slireløse, utskårne husflidskniven fra uidentifisert knivmaker. Bladet er av ordinær Eskilstuna-type, bare 6,2 cm langt. Altså en kniv som vi glatt overser. Men man må studere enhver kniv her i verden, for eksempel fordi det kan stå noe uvanlig på bladet.


GJEMSØ SKIEN, sto det. Det forandret saken, for dette var noe jeg lenge hadde vært ute etter.

Det begynte med at jeg fikk høre et rykte om at en auksjon i Telemark hadde hatt med en kniv med bladstempel GJEMSØ. Kniven hadde ikke vakt videre oppsikt og ikke kostet stort. Deretter var det et detektivarbeid å finne ut hvem det var som hadde kjøpt den, og så var spørsmålet om han var villig til å la den gå igjen. Flere personer ble involvert i saken, og det var ganske spennende før kniven endelig havnet der enhver uvanlig, norsk, fabrikkprodusert og mer eller mindre verdiløs kniv skal havne: hos meg.




Gjemsø Jernvarefabrik, Skien


Barberkniver lar jeg stort sett ligge, men jeg liker dem når de er norskprodusert. Denne er laget av Gjemsø Jernvarefabrik i Skien mens dette ennå var et selvstendig firma.



Fint stempel:
GJEMSØ SKIEN NORGE GARANTI






At det har vært fabrikkproduksjon av kniver i Skien, var lite kjent da jeg begynte å studere TRIO og forløperne, også blant knivfolk i Telemark. Når jeg i det hele tatt visste om denne fabrikken, var det fordi jeg hadde bladd i Axel L. Colls bok Skiensfjordens Industri, utgitt i Kristiania i 1900. Der står det om Gjemsø Jernvarefabrik:

"Fabriken tilvirker allehaande Beslagartikler, Laasmekanismer og Knivblade; Barberknive leveres fuldt færdige."

Coll forteller at stålet i knivene kom dels fra England, dels fra Næs Jernverk.

I Knivbladet 2003 nr 4, side 4-10 hadde jeg en artikkel om knivene fra TRIO. Der har jeg bommet på et årstall. Jeg skrev at Gjemsø Jernvarefabrik ble grunnlagt i oktober 1898. Sigmund K. Hansen, som viste meg barberkniven ovenfor på Kongsberg-Marken, hadde funnet fram det Axel L. Coll skrev om firmaet. Det viste seg at jeg ikke hadde lest teksten nøye nok.

I Colls bok står det:

"Gjemsø Jernvarefabrik, som oprindelig grundlagdes af Aktieselskabet Gjemsø Kloster, tilhører nu et den 1ste Okt. 1898 konstitueret Aktieselskab . . ."

1898 var altså ikke startåret, men en fortsettelse.

En annen sak:

I Knivbladet skrev jeg at Gjemsø Jernvarefabrik stilte ut (og fikk sølvmedalje) på Amtsutstillingen i Skien i 1899. Der stilte de ut ljåer ved siden av knivbladene og barberknivene. Men i Colls bok er det i tillegg et bilde av firmaets monter fra landsutstillingen i Skien i 1891, så fabrikken var altså i virksomhet iallfall så tidlig som da. Dermed kan vi flytte den kanskje et helt tiår bakover i tid.

I desember 1902 skiftet firmaet navn til Skien Jernvarefabrik. Allerede noen dager etter startet forhandlingene med to andre fabrikker for å danne et nytt selskap: De forenede norske Laase- og Beslagfabriker. Og før jul var det hele i orden. Da skulle man jo tro at de knapt fikk tid til å lage noen knivblader eller barberkniver med sitt eget Skien Jernvarefabrik-stempel, men det ser ut til at de rakk det så vidt. Det finnes kniver med blad stemplet bare SKIEN, og de må da vel være fra Skien Jernvarefabrik?

Det er sannsynlig at produksjonen av knivblader og barberkniver gikk som før en tid etter sammenslåingen, før det enten ble laget nye stempler eller at knivproduksjonen i Skien ble avsluttet. Vi må likevel anta at det ikke varte lenge, men la oss si at SKIEN-stempelet ble brukt et stykke ut i 1903.

Men særlig mange kniver og knivblader fra fabrikken i Skien kommer vi nok ikke til å finne.









Barberknivene ble også laget med svart skaft. Her er skaftet siden blitt litt kortet ned i forkant. Det må ha brukket ved bladfestet, og så er det laget nye hull til festet. Ikke bra, men det er nå den jeg har.


Opplysninger om TRIO, som Gjemsø Jernvarefabrik siden skulle bli en del av, finnes i dette jubileumsskriftet:

Jan Wiig: 50 år TRIO. 1902-1952. Oslo 1952. (På omslaget: Trekk av låsens historie).

Stavanger Beslagfabrik


Stavanger Beslagfabrik var det andre firmaet som i desember 1902 ble en del av De forenede norske Laase- og Beslagfabriker, og i knivsammenheng er det Stavanger-fabrikken som er den dominerende fabrikken i denne historien.

Stavanger Beslagfabrik ble grunnlagt i 1898, men ifølge Jan Wiig begynte de å produsere kniver først i 1901. De laget foldekniver, tollekniver og bordkniver. Jeg har ikke sett noen barberkniv derfra, men de skal altså ha laget noen.

Wiig skriver:

"I 1901 blev også fabrikasjonen av kniver optatt. Det var spesielt tolle- og lommekniver som blev fremstillet. Knivemnene blev utstanset og derefter blev fasongen slipt på store naturstener som kom fra Gotland i Sverige. Dette var den første fabrikkmessige fremstilling av kniver i Norge."

Litt rart. Både Kverneland og B. Knudsens knivfabrikk hadde laget kniver i flere år. Kanskje Wiig ikke regnet det som fabrikkmessig produksjon når knivbladene fra disse to er håndsmidd og ikke utstanset?

Under navnet Stavanger Beslagfabrik ble knivene laget bare i 1901 og 1902, og antagelig et stykke utover i 1903, så det er ikke overraskende at det er så få å finne av dem.







Knivblad fra Stavanger Beslagfabrik. 11 cm langt uten tangen.






Fredrik Racine


Stavanger Beslagfabriks grunnlegger og eier het Fredrik Racine (1873-1904). Han har navnet sitt på esken ovenfor.













Her har han sine initialer i stempelet på en tidlig kniv: Denne foldekniven med sideplater i tre er stemplet STAVANGER F.R og er vel da laget i 1901, 1902 eller 1903. Hvis altså Wiig har rett i at 1901 var første år de laget kniver.




Christiania Dørvrider- og Laasefabrik


I 1899 kjøpte Christiania Laasefabrik (grunnlagt i 1893) Christiania Dørvriderfabrik (grunnlagt i 1864), skiftet navn til Christiania Dørvrider- og Laasefabrik, og flyttet inn i Helgesens gate 30. Dette var det tredje av firmaene som i 1902 gikk inn i det nye selskapet De forenede norske Laase- og Beslagfabriker.

Disse Christiania-fabrikkene laget vel kanskje ikke kniver, men siden de må ha hatt dyktige smeder med god trening i å herde stål, er det langt fra umulig. Hold øynene åpne for de mulige bokstavkombinasjonene.




De forenede norske Laase- og Beslagfabriker


Denne esken er svært lik den ovenfor, og denne også har engang inneholdt "1 Dus. Lommeknive med ætsede Skafte No 50". Men nå er det nytt firmanavn, og Racines navn er borte.

TRIO gikk senere over til tresifret nummerering av knivmodellene. Nr 50 er den som senere hadde nummer 534.

Etter Fredrik Racines død i 1904 gikk skipsreder Sigval Bergesen og kjøpmann Cornelius Middelthon inn i firmaet Stavanger Beslagfabrik, og i desember ble Aktieselskabet De forenede norske Laase- og Beslagfabriker stiftet, altså som en sammenslutning av de tre firmaene over. Det nye selskapet kjøpte dessuten Holmestrands Jernvarefabrik, og la den ned i 1904. Denne siste fabrikken laget neppe kniver, men vi kan jo håpe.


Et av det nye firmaets stempler:
D.f.n.L&B Stavanger

Det var fremdeles Afdeling Stavanger som laget de aller fleste knivene.

Omkring 1908 dro en "knivmester" fra Stavanger til Solingen for å kjøpe maskiner til knivfabrikasjonen.

I 1910 ble Skien-avdelingen nedlagt.





Navnet "TRIO"

Det håpløst lange firmanavnet var ubrukelig som stempel på produktene, og forkortelsen D.f.n.L.&B. var heller ikke god, selv om den en tid ble brukt også på små knivblader. Ikke rart at de heller gikk over til det mye bedre navnet TRIO som varemerke.








Kniv med bladstempel
TRIO Stavanger
Nå er bladet 9,5 cm, men det var nok lengre som nytt. Skaftet, med sildeskjell som viser hva kniven har vært brukt til, er nok ikke laget på fabrikken.















Enkel foldekniv med bare ett blad. Sideplatene er i fiber med struktur. Den er stemplet bare TRIO, så da er det ikke så sikkert hvor den er laget. Stavanger er kanskje mest sannsynlig, men det kan ha vært i Oslo.

Bladet er 4 mm tykt, mens det store bladet på de andre foldeknivene her er 3 mm.

Ikke noen særlig spennende kniv? Kanskje ikke, men husk at jo enklere og billigere en kniv var som ny, desto mindre del av produksjonen er tatt vare på, og det er altså gått over et århundre siden den ble laget.


Ifølge Wiig ble varemerket TRIO registrert først i 1908. Årstallet 1908 er likevel usikkert. I bladet Rosenkilden 2008 nr 2, side 42, oppgir firmaets da avtroppende direktør, Oddmund O. Haugland, at det ble registrert i 1906. Han forteller også at navnet TRIO var blitt brukt på produkter helt siden 1903.

Så da spørs det hvor brukbart dette er til å bestemme knivenes alder. Ble også kniver stemplet TRIO helt siden 1903? Eventuelt bare noen av dem?


Det var faktisk ikke før i 1970 at også selve firmaet skiftet navn til TRIO A/S, så i 1952, da Jan Wiig skrev sitt jubileumshefte, var det fremdeles registrert under sitt gamle navn, skrevet på gammeldags måte. Og Oslo-avdelingen holdt fremdeles til i Helgesens gate 30.

Wiig skriver i jubileumsheftet:

". . . begynte man allerede i 1901 i Stavanger med fabrikasjon av lommekniver og tollekniver. Denne fabrikasjon synes å ha vært vist spesiell interesse, kanskje særlig fordi byggevirksomheten lå så nede. I alle årsberetninger er avdelingen omtalt som meget lovende, dog manglet det stadig litt på at man hadde nådd det forønskede resultat. Først hadde man svenske knivspesialister, men da de tyske kniver fikk et veldig oppsving ved sin billige pris, ble folk fra Solingen, som skulle være eksperter, engasjert. Det førte dog ikke til noe heldig resultat, tvert om, og i årsberetningen for 1913 står det: 'Nedlægningen av knivfabriken håber man å kunde iverksette uten særlige økonomiske ofre, idet man fra en tid tilbake har hatt denne mulighet for øie.' Nedlegningen foregikk for øvrig i Christiania idet knivfabrikasjonen var overført dit i 1912."

TRIO rakk tydeligvis ikke å legge ned produksjonen i 1913, men ut fra formuleringene ovenfor varte det neppe lenge.

De laget en riktig fin foldekniv i sølv til Jubileumsutstillingen i Kristiania i 1914. På den ene siden står det Jubileumsutstillingen 1914 og bilde av utstillingsbygningene, og Akershus og bilde av Akershus festning på den andre. Utstillingen varte fra mai til oktober. Dette er muligens TRIOs siste modell (jeg har bare et totalvrak av den).

Knivproduksjonen ble ikke tatt opp igjen senere. I 1948/49-utgaven av bokserien Norsk produksjon står det at firmaet på den tiden laget blant annet papirkniver. Jeg har ikke sett dem, og papirkniver er uansett ikke noe jeg regner med her.


Stempelet TRIO KRA (med strek under A) finnes på både foldekniver og løse knivblader. Her sitter det i bladet i en utskåret husflidkniv. Knivmaker usikker.










Knivene


Det ble produsert et imponerende antall modeller. I TRIOs 1910-katalog var utvalget av foldekniver oppe i hele 82 forskjellige modeller og varianter, i tillegg til tollekniver (uten slire) som jeg ikke har sett, og løse knivblader. Sideplatene på foldeknivene ble laget av blant annet sølv, nysølv, perlemor, elfenben og fiber.

Både kniver og løse blader ligner på de tilsvarende fra Eskilstuna. De er til dels ganske maken til Hadar Hallströms tidlige modeller, men Eskilstunas produsenter kopierte jo også friskt, både seg imellom og utenfra.

De aller fleste knivene fra TRIO og forløperne har blad i helstål. De løse bladene er også i helstål, med unntak av noen laminerte blader som ble levert uslipt.

Siden denne knivproduksjonen var en betydelig industriproduksjon og ikke bare kniver fra et lite verksted, burde det ligge mengder av kniver derfra rundt omkring. Det gjør det tydeligvis ikke, iallfall er de sjelden å se på knivtreff, med unntak av 1905-knivene og et par andre av de fineste, som vi av og til ser. Siden det var så mange modeller i utvalget, ble nok mange av dem laget i ganske små serier.

Knivene som knivsamlere særlig har plukket med seg fra TRIO og forløperne, er foldeknivene med sideplater av sølv, gjerne med pen nasjonal dekor. Det skal helst være noe slikt om knivsamlere i det hele tatt skal bry seg om en foldekniv. Men nå som de er mer enn hundre år, burde da også de andre være verdt et blikk?

Samlerne har sjelden gjort forskjell på sølv-foldekniver med stempel fra TRIO og kniver fra utlandet. Du ser ikke knivfolk på markedene utstyrt med stempelfortegnelser, på jakt etter kniver med sølvstempler de mangler. Det er motivene som betyr noe. De fleste av sølvknivene koster noen hundre kroner, mens det kan bli mye mer for de morsomste motivene på kniver i super stand. Mer ordinære TRIO-kniver uten sølvplater koster svært lite. Problemet er å finne dem.




Dragekniven


En modell som ser ganske gammeldags ut, og som ser ut som en tidlig Hadar Hallström fra Eskilstuna, er denne med Stavanger-drage:


Sideplatene er i jern. Langs dragens kropp er det skrevet: STAVANGER.

Modellen ble laget i flere år, med flere bladstempler.



















Til venstre er stempelet på den øverste kniven: DFNL&B STAVGR
Til høyre stempelet på nederste kniv: TRIO Stavanger


Den svenske samleren Bo Widarsson sendte meg bilde av en kniv med en litt annen drage:









På mine to kniver ser dragen nærmest litt forskrekket ut, men her er det en tøffing med full kontroll.

Dragekniven var ennå med da 1910-katalogen kom, i to modeller, nr 535 og nr 535 B, den siste av dem med rund korketrekker. Jeg skal vise forskjellen den dagen jeg har de to versjonene!




1905-kniven


Jeg tar fram denne igjen.

På den ene siden kongen, dronningen og kronprinsen. På den andre siden statsminister Michelsen og stortingspresident Berner, pluss riksvåpen og de viktige 1905-datoene 7. juni, 13. august og 12.-13. november.

Kniven ble altså først laget i 1905, men den var såpass suksess at den kunne selges i mange år etterpå. Den var fremdeles med i 1910-katalogen, og ble også laget senere. Dermed finnes den med flere bladstempler, også med det siste, TRIO KRA.


Til en forandring er alle tre blader her stemplet, og på dette eksemplaret står det TRIO StVGR. Stempelet på bildet er fra et av de små bladene.


1905-knivene har sølvstempel:
S.O. 830
Hvem var S.O.? En mulig person er Sivert Christian Osmundsen (født i 1847 eller 1848). I 1885 var han gullsmedsvenn i Stavanger, i 1900 hadde han flyttet til Lye i Time på Jæren.
På den tiden var han for lengst pålagt å stemple 830S, men nøyde seg med 830 på de knivene jeg har sett. Et unntak som viser at man må være litt forsiktig med å datere etter sølvstempler.


I 1910-katalogen finnes den ikke med tre blader, men i disse variantene:

Nr 551 med nysølvsider, to blader, neglefil og korketrekker.
Nr 551 B med sølvsider og ellers som nr 551.
Nr 556 med nysølvsider og to blader.Nr 556 B med sølvsider og ellers som nr 556.













Her ligger den fine sølvkniven øverst på bildene. Under den ligger en litt eldre med de samme sideplatene, men denne gang i nysølv, modell nr 556 i 1910-katalogen.


På nysølvkniven ovenfor er det bladstempel bare på det store bladet, og det er svært utydelig:
DFNL&B STAVGR










Ibsen/Bjørnson-kniven


Her er en pen sak av uvanlig foldeknivtype med skjult fjær.

Den har to blader og nysølvskaft.
På den ene siden er det bilde av Ibsen, Bjørnson og Nationaltheatret.
På den andre siden Domkirken i Trondheim, Stortingsbygningen og Håkonshallen.

I 1910-katalogen er dette modell nr 553, men akkurat denne her er stemplet D.f.n.L.&B. STAVGR og er dermed eldre.

Den ble også laget med sølv i skaftet.



Hest- og hund-kniven


Kniv nr 559 i katalogen er beskrevet slik:

"2 polerede Blade og poleret Fjær, 1ma 1ma nysølvskaft, præget og oxyderet."

Det lille bladet er knekket, men ellers er det et fint eksemplar.




Fem hesteraser på den ene siden,





og fem hunderaser på den andre.






Bladstempel:

TRIO Stavanger









Den ene siden er merket:

GES.GESCH.

Altså "Gesetzlich gechützt", som betyr mønsterbeskyttet. Det tyder på at disse sideplatene er laget i Tyskland.







Gullsmed-kniver


TRIO og forløpere fikk laget sølvplatene hos gullsmeder utenfor firmaet, med gullsmedenes sølvstempler. Kunne gullsmedene også kjøpe bare selve knivene for å sette på sine egne sølvplater for salg uavhengig av TRIO, og uten at de havnet i TRIO-katalogen?

Mange gullsmedkniver er uten bladstempler, kanskje fordi gullsmeden ikke ville ha annen stempling enn sin egen. Da er det knapt mulig å si sikkert hvem som laget kniven, og vi kan ikke vite om noen av dem er fra TRIO, selv om de ligner stemplede TRIO-kniver, siden slike kniver også kan være laget i Eskilstuna.


Denne her er umerket, og uten dekor på sideplatene. Den ser ut til å være klar for å få satt på utenpåplater.

Nå vet jeg ikke engang om den er laget på noen TRIO-fabrikk. Jeg fikk den sammen med de to stemplede drageknivene, men det behøver jo ikke bety noe. Uansett, jeg legger den i TRIO-samlingen.


Veldig gammeldags utseende. Her er den sammen med et signert eksemplar.





En fæl historie


En gullsmed jeg kjenner sa at jeg måtte stikke innom en dag, for nå hadde de funnet en eske foldekniver på verkstedet. Ingen visste hvor lenge esken hadde ligget der, men det var veldig gamle kniver som ikke hadde fått satt på sølvsider. Hver av dem var pakket i noe slags oljet papir, og det sto noe norsk på dem.

Her skulle jeg jo ha vært lynrask, men det gikk noen dager før jeg kom dit. I mellomtiden var verkstedet blitt ryddet, og knivene har siden ikke vært å finne. De var nok laget i Stavanger.




Bladstempler


Her setter jeg opp de stemplene jeg har selv, pluss det med bare SKIEN, som jeg bare har hørt om. Det finnes ganske sikkert flere.

Årstallene i parentes er usikre og må vurderes ut fra det som står i artikkelen for øvrig. Foreløpig har jeg studert for få av disse knivene. Det kan finnes sideplater med årstall gravert på bestilling da den ble kjøpt, men slik datering kan være svært usikker. Flere år kan ha gått fra kniven ble laget og til den ble solgt og fikk slikt årstall.



Laget i Skien

GJEMSØ SKIEN (18??-1902)

SKIEN (1902-1903)



Laget i Stavanger

STAVANGER F.R (ca 1901)

STAVANGER BESLAGFABRIK (1901-1904)

D.f.n.L&B Stavanger (1903-?)

D.f.n.L&B Stavgr (1903-?)

DFNL&B STAVGR (1903-?)

TRIO Stavanger (1903-1912)

TRIO STVGR (1903-1912)

TRIO StVGR (1903-1912)



Stavanger eller Oslo?

TRIO (1903?-1914)



Laget i Oslo

TRIO KRISTIANIA (1912-1914)

TRIO KRA (1912-1914), med strek under A



.