27. juli 2010



Johan Fredrik Hedenberg


"Knivkungen"



"Knivkungen" Johan Fredrik Hedenberg (1869-1950) er en berømt taterknivmaker, men det er usikkerhet og uenighet om hvilke kniver som er laget av ham. Det er ikke engang alltid enighet når kniven er signert.

Jeg håper å se flere slike kniver på Elverum nå i august, og treffe folk som vet noe.


Leif Myhrvold hadde en fin artikkel om Hedenberg i Knivbladet 2001 nr 4, side 4-11, der han viste kniver fra Magne Venbergs samling.

Venberg var ivrig Hedenberg-samler. Han døde i 2009, og etterpå har jeg fått studere samlingen hans, både knivene i Myhrvolds artikkel og dem som Venberg hadde fått tak i etterpå. Her viser jeg noen av dem, sånn at dere kan studere noen detaljer.

Alle knivene på bildene her (bortsett fra en Lillehammer-kniv til sammenligning) har engang vært solgt som mulige, sannsynlige eller sikre Hedenberg-kniver. Jeg påstår slett ikke at de alle er laget av Hedenberg. Men alle hører hjemme i diskusjonen om hvilke kniver han laget.

Johan Hedenbergs sønn Holger Hedenberg (født i 1897) laget også kniver, og det er sannsynlig at flere i miljøet etterlignet den berømte Knivkungen. Når en knivmaker lager kniver i et halvt århundre eller mer (når begynte han?), vil det være variasjoner fra hans tidlige perioder til de senere. Det vi da trenger, er som vanlig noen sikre eksemplarer fra hver av hans knivmakerperioder. Og er det noe vi mangler, så er det akkurat det.


Vi skal særlig se på kniver av to typer: den eldre typen som den på det venstre bildet, og den nyere typen som de to til høyre.














Hvorfor denne stadige usikkerheten?


Det er mange ganger sånn når vi har for oss en berømt knivmaker, at det ikke er enighet om hvilke kniver som sikkert og sikkert ikke er fra ham.

Det kommer også an på om man er kjøper eller selger.

Ofte ble kniver laget for et marked utenfor knivmakerens eget område. I nærmiljøet var det ikke nødvendigvis store kunnskaper om dem, og etterkommere vet ofte svært lite.

Taterkniver ble hovedsakelig laget for å selges til ikke-tatere.

Taterknivmakere for et par generasjoner siden visste sikkert en hel del om kniver fra knivmakervenner og konkurrenter, men det ble ikke skrevet ned. Mange av kjøperne visste nok også mye. Blant andre tatere må kunnskapene om kniver ha vært dårligere. Direkte etterkommere vet ofte mye om knivmakeren som person, men ofte nær null om knivene han laget.

Hedenbergs kniver er av flere typer som ikke har mye likhet med hverandre. De ser slett ikke ut til å være laget av samme mann.

Hvis man har sett en mengde kniver fra en knivmaker, kan det hende at de alle er fra de samme ti-tyve år, og at man ikke har sett noen av dem han laget enda tyve år tidligere.

Jeg har fått høre at han alltid signerte, og at han aldri gjorde det. Sånt pleier å bety at det er både-og.




Mest svensk, men også norsk


Johan Hedenberg bodde på Namnå i Grue kommune noen år på 1930-tallet, men ellers bodde han i Östmark i Sverige, ikke langt fra grensen til Norge, noen mil øst for Kongsvinger. Han oppholdt seg svært mye på norsk side. Han er en svensk knivmaker, men det spørs hvordan man regner. Når en knivmaker er god, vil vi jo gjerne ha del i ham.

Jeg har mange ganger hørt norske tatere si at Hedenberg var deres oldefar. Ikke så overraskende. Han hadde stor barneflokk, og de mange etterkommerne er visst pent fordelt mellom Sverige og Norge.

Noe som bidrar til å gjøre ham interessant fra et norsk synspunkt, er at han i sine senere kniver er sterkt påvirket av form og dekor fra Lillehammer og Toten.




"Knivkungen"


Johan Hedenberg regnes som en av de virkelig store taterknivmakerne, faktisk som Sveriges største, og da kan vi jo lure på om det er personen selv eller knivene hans som var så imponerende. Det var nok en kombinasjon.

"Knivkungen" var ikke noe han selv kalte seg, men han hadde nok ikke noe imot at andre gjorde det. Tilnavnet skal ha oppstått etter at han laget kniv til den svenske kongen (og senere også til den norske).

Både mannen selv og knivene hans må ha vakt oppsikt. Det er ikke bare å begynne å bruke et slikt navn, det må være noe i det hvis det skal feste seg.




Eldre Hedenberg


Hedenbergs eldre knivtype er av dette slaget:

















Mye nysølv med omtrent usynlige loddeskjøter, brede skaftholker, slanke slirer med vinduer, og en del typiske detaljer. Ofte ser det ut til at kniv og slire ikke har hørt sammen fra de var nye. De går ofte fint om hverandre i slirene, og nåværende kobling kan ha skjedd når som helst. I noen tilfeller kan vel kniv og slire også ha vært litt forskjellige fra starten, men det er mest betryggende når de har elementer som binder dem sammen.

Mange kniver ser ut omtrent som disse. Noen av dem er såpass dyktig laget at det ikke var bare å lage maken, mens andre ville gått fint å etterligne for svært mange taterknivmakere.

Knivtypen med den slanke slireformen er senere blitt videreutviklet av andre kjente svenske taterknivmakere, som ikke nødvendigvis er tatere, samtidig og senere, ofte med svært fine resultater.


Vi skal se nærmere på en av de tre ovenfor. Den er ganske typisk for de eldre knivene:


















Her hører kniv og slire sammen, med de samme elementer i graveringene. Vi kan ikke vite om de er laget til hverandre, og de satt ikke sammen da jeg fikk låne dem, men iallfall er koblingen helt i orden.









Denne endekula går igjen på mange av disse knivene. Den er så fin at det var all grunn til å bruke den i alle kniver av den gamle typen, etter at han først hadde utviklet den.






Et viktig punkt:

Det blir hevdet at Johan Hedenberg aldri trambulerte (altså vrikket med graverstikkelen), men at han alltid graverte ren strekdekor. Her er det bare ren strek. Det er det også på de andre kniver jeg har sett av den eldre typen.

Det er skummelt å si med sikkerhet at en knivmaker aldri gjorde det ene eller det andre, eller at han alltid gjorde det. Sånt noe har en tendens til å kræsje når man bare får sett mange flere eksemplarer fra knivmakeren. Men noe er det gjerne i det. Det er grunn til å være skeptisk til en kniv av akkurat denne typen som er gravert med trambulering.













Graveringsmåten er én ting, kvaliteten en annen. Dette er strålende utført. Med det mener jeg ikke at graveringen er uten feil. Nei da, det er glipp og slappe linjer her og der. Men dette er utført av en dyktig håndverker med kraft og presisjon, som visste akkurat hva han gjorde, men som også måtte ha i tankene hva han kunne få for kniven når den var ferdig. Den måtte bare ikke ta for lang tid å lage.

Se på venstre bilde, og legg merke til hakkene langs innrammingen av vinduet. Han har ikke omhyggelig rensket opp etter graveringen, det sitter små biter igjen flere steder. Jeg ville ikke likt det i en kniv laget i dag. Her synes jeg det er lekkert. Det viser at her gikk det unna. Hadde dette vært en kniv beregnet på en utstilling, ville det vært en smal sak for ham å fjerne slikt.












På tidlige kniver som denne er det gjerne brukt blad fra Eskilstuna, ofte usignerte. På bildet til venstre er det ikke så lett å tyde stempelet ut fra de få bokstavene som er synlige, men på det høyre bildet er E. A. Bergs hai-logo tydelig (den som senere ble videreført av BAHCO).


Men så er altså det store spørsmål: Er dette en sikker Johan Hedenberg?

Siden den er signert J.F.H. er vel saken klar?

Ikke nødvendigvis på grunn av signaturen, blir det sagt, for er den til å stole på? Mens det ikke finnes det minste spor av trambulering noe annet sted på kniv eller slire, er signaturen trambulert.

Signaturen er ikke så pent utført heller, og den skiller seg på et par viktige punkter fra senere signaturer som vi skal se lengre nede. Men ettersom den ser ut akkurat som dette på flere slike kniver jeg har sett, regner jeg det som bortimot sikkert at dette er en ekte Johan Hedenberg.


Så over til neste kniv.


Samme knivtype som den forrige, og ved første blikk svært nær den på alle måter. Men i akkurat dette eksemplaret er det en del som skurrer.

For det første: Det er ikke samme mønster i graveringen på kniv og slire. Sånt er alltid noe herk. Da er de neppe laget samtidig, og dermed er sannsynligheten liten for at de har hørt sammen hele sitt liv. Hvis en knivsamler har en løs kniv og en løs slire, blir de gjerne satt sammen.
















Se på denne skaftholken, lagt ved siden av to av det slaget som satt på forrige kniv. Ikke samme graveringsmønster, og graveringen er grunnere og slappere utført enn på de to andre. Det er heller ikke den fine endekula. Men ellers er den jo av samme slag, og i nær slekt.

Det kan se ut som om denne holken, og altså kniven, er fra enten en annen knivmaker eller fra en annen periode fra samme knivmaker. Da går det an å anta at den er fra Hedenberg, men litt eldre.


Bladet er signert JFH (det er ikke godt å si om det er punktum mellom bokstavene).

Her også er signaturen trambulert, mens det ikke finnes spor av trambulering andre steder på kniven.
















Sammenlign kvaliteten på graveringen på denne kniven (til venstre), med den på forrige kniv vi så på (til høyre). En helt annen verden. Mens graveringen til høyre er dyktig og sikkert utført, er den venstre mer grunn og fomlete.

Men det er ofte sånn på kniver av denne typen. Det blir sagt at kanskje noen kniver ble laget hjemme, og noen på reise under dårligere forhold. Men jeg vet ikke helt. Det var ikke rare verktøyet som skulle til for å få til en super gravering. Det er mer i selve konstruksjonen av kniven, som loddingene, at kvalitetsforskjeller kan forklares på denne måten.

Så da er den til venstre ikke fra Hedenberg? Den har iallfall vært omsatt som ekte. I slirer som denne sitter det vanligvis en kniv av samme slag som i forrige eksempel. Og akkurat dette mønsteret med den avbrutte sirkelen nederst i slira går igjen på mange av slirene som har vært regnet som Hedenberg. Så den er nok fra ham.




Mellomperiode?


Johan Hedenbergs kniver av eldre type skiller seg så sterkt fra de nyere, at det er lett å tenke seg at de ikke er fra samme knivmaker. Men det blir som med kniver fra Lars Fredriksen, der det også ofte kan se ut som om knivene er fra flere knivmakere med ulike personligheter og ferdigheter.

Før jeg viser noen typiske kniver fra den nye perioden, tar jeg med denne som kanskje representerer en mellomperiode.

Her er det kommet inn en rekke nye elementer siden forrige type, i form, materialer og utførelse.


Mens de tidligere skaftene er rette, er dette krumt. Og nå er materialet ibenholt.

Skaftkula er merkelig plassert. Det ser helt feil ut, og jeg lurer på om kula virkelig satt sånn da kniven var ny. Kanskje noen siden har gitt den en dytt for å rette den opp litt, og at den opprinnelig hadde mer retning mot venstre, som på en hedemarkskniv? Det måtte ha sett bedre ut, og da ville foten ha sluttet tett inntil skaftet.

Ingen signatur.



Skaftformen ser ut som en begynnelse på den formen vi skal se mer av på de neste knivene. Den minner om noen kniver fra Eskilstuna, og enda mer noen fra Lillehammer.

Den har en mengde dekorstifter, og en plate midt på skaftet. Altså omtrent som på mye fra Toten.



En viktig sak er beholdt fra de forrige knivene: Fremdeles er det ikke brukt trambulering noe sted, her er det strekgravering hele veien.

Bladet er laminert.





Loddingene er helt i orden, men de er ikke så usynlige som på mange av eldre type, eller de nyere som vi skal se nedenfor.

Holkene er festet med tynne og svake nagler som er klar til å falle ut. Kniven gir inntrykk av å være laget av en dyktig knivmaker som ikke var vant til å lage knivene på denne måten.




Hva var det som hadde hendt?


Det kan se ut som om Hedenberg hadde sett lyset, og startet på et nytt knivmakerliv.

Hva var det han hadde sett?

Jeg tror han må ha hatt i hendene en eldre kniv fra Lillehammer, en av den typen som både Julius Frisenberg og G. Larsen pipefabrikk leverte. En av dette slaget:










Her er skaftformen påfallende lik den i Hedenbergs nyere kniver. Ut fra dette utviklet han formen videre i sin egen retning, og ga ofte toppen mer sving og volum, og satte inn noen dekorative stifter og kule på skaftet, men det er denne formen som ligger bak.

Og de dekorative stiftene, og ofte plate til navn? I tillegg til knivene fra Lillehammer har han nok sett en del Toten-kniver, og likt godt dekoren med stifter og med plate midt på skaftet. Jeg tror altså at Hedenberg bragte viktige elementer fra Lillehammer og Toten til Sverige.




Nyere Hedenberg


I disse knivene er det ikke mye spor etter den eldste typen, men derimot mye fra den antatte representanten for en mellomperiode. Vi har ibenholt, dekorstifter, og skaftplate til årstall og eierens initialer.

Stor forskjell: Nå har den slire av tatertype.

En enda viktigere forskjell: Nå er graveringen trambulert.

Legg merke til det slanke, laminerte bladet. Flere av knivene av den nyere typen har slikt blad, mens de eldre hadde Eskilstuna-blad eller håndsmidd, laminert blad som ikke var like elegant som dette.

Se også på opphengsfestet. Nå er det annerledes enn på de eldre knivene.










Den krumme skaftformen er av samme slag som på forrige kniv, bare mer i hans egen stil og bedre utført. Riktig en fornøyelse å studere.

På alle måter en staselig kniv.











De fleste dekorstiftene er tynnere enn på kniven fra den mulige mellomperioden, og gir et lettere og mer elegant resultat.

Mønsteret varierer en god del fra kniv til kniv.



















Det er trambulering av både hovedlinjer og bakgrunn, i kombinasjon med litt dyp strekgravering. Graveringsmønsteret er også et annet enn før.










Signaturen er den vi ser på mange av de nyere knivene: J.F.H

Legg merke til to ting som går igjen i signaturene: Det er en prikk over J'en, og det mangler punktum etter H.



En til:


Den er av samme type som den forrige, med noen variasjoner.

Her har vi igjen en rar plassering av skaftkula.

Totallengde skaft/blad 22,5 cm.









Et annet treslag denne gang, sånn cirka palisander. Dekorstiftene er satt inn i tykkere stifter av ibenholt.

Lekker, denne også.











Signaturen på bladet er den samme som på forrige kniv, og mønster og utførelse av sliregraveringen er også av typisk slag for disse knivene.



Og så en med beinskaft:


Bladet er fra Kjetil O. Bjerke (1892-1981) i Tinn. Kanskje ikke originalt? Og skaftkula? Vet ikke.

Her også er dekorstiftene satt inn i tykkere stifter av ibenholt.











Eiernavn og årstall gravert på baksiden av slira.








Et par småsaker (veldig små, jeg skal få satt mål på dem):











En liten kniv med ibenholtskaft, og en miniatyrdolk i bein.

Venstre kniv har typisk blad med typisk signatur J.F.H, med prikk over J og uten punktum etter H. Det to punktumene sitter svært langt ned.




Sammenligning


Når vi har en usignert kniv, må vi finne en å sammenligne med som er signert eller som på annen måte er godtatt som ekte Johan Hedenberg.

Her har jeg lagt en usignert med ibenholtskaft ved siden av den signerte med brunt skaft som jeg viste ovenfor.

Slirene er så godt som like (brunt innlegg til den med brunt skaft). Bare hvis vi virkelig er sikre på at de er like, kan de godtas som kniver fra samme knivmaker. Det kan disse slirene. Ut fra bare skaftene kunne vi derimot ikke vært sikre.

Å gjøre sånne sammenligninger etter hukommelsen, er langt verre, men det er jo det vi ofte gjør.

Husk at en kniv ikke nødvendigvis sitter i sin opprinnelige slire. Her ser det ut til at de gjør det, men se alltid ordentlig etter.




Andre mulige Hedenberg'er


Hva med denne? Det er en kniv helt i nysølv, altså det som kalles en bobb, og kanskje den har nok til felles med Hedenberg-kniver til at en Hedenberg-samler tar den inn i samlingen, eventuelt med et større eller mindre spørsmålstegn. For ikke å risikere at den senere blir sikkert identifisert som ekte? Magne Venberg hadde den i Hedenberg-samlingen.

Blad i Eskilstuna-fasong.














Kombinasjon av trambulering og strekdekor. Nokså ustøtt utført. Hedenberg? Johan? I det minste er det betydelig familielikhet. Den har vært regnet som en sikker Johan Hedenberg.





Og hva med disse to:


Til venstre en kniv i elghorn, og til høyre en elegant liten bobb.

Her er det fritt fram å sammenligne og mene. Jeg vet ikke. Den til høyre har blad av samme slanke slag som noen av dem av nyere type ovenfor.










Skaftholken lagt ved siden av den litt avvikende som jeg har vist lengre oppe i artikkelen. Noe likt, noe ulikt. En viktig forskjell er trambuleringen i den til venstre.











I Ludvika


Denne tok jeg bilde av på Knivveckan i Ludvika 2010. Usignert, men det ble tatt for gitt at den er en ekte Hedenberg.

Legg merke til øvre kant på slira. Typisk Hedenberg-fasong, selv om den ikke er slik i noen av knivene jeg har vist ovenfor.

Men om det i stedet hadde vært en kniv av eldre type? Ville den også blitt regnet som en Hedenberg?




I Sunne


For en del år siden, jeg husker ikke når, var jeg med Jan Erik Skoog på besøk hos den dyktige knivmakeren Olle Johansson (1929-1999) i Sunne. Mange av knivene hans er i tradisjonen etter Hedenberg.

I tidsskriftet Knivmakaren 2000 nr 1, side 16-17 er det en nekrolog med bilder av fire av hans kniver, og to av dem er relevante her:

















Kniven på det venstre bildet har skaft som til forveksling ligner Hedenbergs fineste av den nye typen, mens slira er en typisk Johansson.

Det høyre bildet viser en kniv som hele veien er så lik en Hedenberg at den vel må være laget av ham? Iallfall ville den glatt kunne utgis for å være en ekte Hedenberg.

Jeg husker ikke om vi fikk se akkurat disse to knivene da vi besøkte ham, og på den tiden hadde jeg heller ikke sett mange nok kniver av denne typen til å kunne mene noe fornuftig om dem. Men nå etterpå tenker jeg at her er det jammen mer jeg må få sett nærmere på.

Alle fire kniver er fotografert med samme duk som bakgrunn, kanskje hjemme hos Johansson? Ikke alle kniver en knivmaker eier, er nødvendigvis laget av ham selv, og det er ikke det minste merkelig om Johansson hadde en Hedenberg eller to. Jeg skulle gjerne vite om knivene på disse bildene er signert.



Og det var så langt som jeg kom denne gang. Ganske mange spørsmål. Jeg håper at jeg kan skrive om denne artikkelen om ikke alt for lenge. Kanskje ta inn noen opplysende bilder av sikre eksemplarer fra Johan Hedenberg, hvis det går an å si hva et sikkert eksemplar er. Kanskje også noen som sikkert er laget av Holger Hedenberg.