1. februar 2011
Hvis du er i Trondheim, kan du gå på møte i knivklubben Trønderkniv, eller du kan stikke innom Jan Tommy Kirkholt en dag han har åpen smie.
Åpen smie
Jan Tommy Kirkholts smie er åpen for besøk første søndag i hver måned, fra 1200 til 1500.
Lekkert hus? Jan Tommy har satt det opp selv, på Steinerskolen på Rotvoll der han jobber. Undervisningslokale for forming i første etasje, og smie i underetasjen.
Adresse: Rotvoll allé 1.
Smia ligger ved turstien langs vannet: Ladestien. Ikke den store trafikken nå midt på vinteren, men snart er det vår og mye folk på søndagstur.
Da er det mulig å ta en stopp og få se en knivsmed i aksjon. Kaffe og vafler i etasjen over.
Denne smia er det ideelle sted for et smedkurs, der fire deltakere kan ha hver sin plass med hver sin ambolt, og godt med plass og utstyr ellers. Han har samlet fire esser med åpning ut i hver sin retning.
Knivblader fra Jan Tommy Kirkholt. Til sine egne kniver liker han dem litt store, men for andre smir han hva som helst og med den typen finish som knivmakerne vil ha, som knivsmeder flest gjør. To stempler å velge mellom.
Knivfolk på besøk. Arne Emil Christensen har oppdaget noen av Jan Tommys kniver på bordet, mens Fredrik Haakonsen har oppdaget kakeboksen.
Knivene på bordet:
De tre skaftene over til høyre ser jo ut til å være laget av forskjellige treslag, men her er det ikke bare treslaget som er det samme: Emnene er faktisk fra det samme treet, en lønn som sto rett ved smia.
Noen ferdige kniver.
Skaftholken er Jan Tommys typiske.
Det blir mest knivblader, men her er en øks han har smidd:
Altså: Første søndag i hver måned.
Trønderkniv våren 2011
Trondheims knivklubb Trønderkniv har møte annenhver tirsdag (i uker med ulike ukenummere) kl. 1900-2100 på Trøndelag Folkemuseum, Sverresborg. Der det ikke står noe, er det møte uten spesielt program, eller der programmet ennå ikke er bestemt:
1. februar
15. februar - Film av Ingemar Nordell om å lage fulltangekniv
1. mars - Årsmøte
15. mars
29. mars
12.april - Børge Botnen kommer med skaftemner og knivblader
26. april - Torolf Hervik og Per Thoresen om bedømmelse av kniver
10. mai
24. mai
7. juni - Sommeravslutning med grilling
Stikk innom hvis du er i byen!
En av kveldene kommer fotograf Dino Makridis på Trøndelag folkemuseum til å gi oss tips om knivfotografering.
22. februar starter vi knivkurs. Påmelding til klubbens leder, som du også kan kontakte hvis det er noe du lurer på:
Knut A. Svendsen
Mobil: 958 29 009
knuta-sv@online.no
16. juni 2009
Knivtreff på Sverresborg
Vi er vant til å ha våre knivtreff i forbindelse med arrangementer for blant annet håndverk, landbruk, jakt og fiske, brukthandel og diverse annet, men barnefestival? Da blir det et publikum av det slaget du ser på bildet.
Trøndelag Folkemuseums årlige Borgdager har vanligvis som tema enten middelalder eller militærhistorie. Men i år valgte museet altså å kalle det Barnefestival, med masse moro for barn, som for eksempel å få møte smeder og knivmakere.
Hvis du tar en titt på artikkelen nedenfor denne, fra Borgdagene i 2008, ser du at publikum var omtrent det samme den gang temaet var middelalder: barn og foreldrene deres. Så det var vel like greit å skifte navn.
Spikking er veldig pop. Bare å legge noen skarpe kniver og en haug pinner på bordet. Det rare er hvor lenge mange blir sittende der og spikke. Og ingen kuttet seg i fingeren heller.
Framtidshåpet. Flere av dette slaget greide å spikke seljefløyte og få lyd i den.
Det skulle vært stas å vise at masse knivfolk fra Trøndelag og langt utenfor møtte opp, og at det var masse nye og gamle kniver å se, helst gamle trønderkniver, og livlig knivhandel. Sånn var det bare ikke. Det er ikke veldig lett å få sving på knivtreff i Trøndelag.
Jan Tommy Kirkholt, Trondheim, var en suksess ved feltessa. Dette er første gang han er med oss og smir.
De to fornøyde tilskuerne nærmest ambolten skjønte seg godt på smiing, for det hadde de nettopp prøvd selv i smia i bakgrunnen.
Noen nysmidde blader fra Jan Tommy.
Seriøs rekruttering av de helt unge. Sverre Rødven og Terje Olsen med elever smir kroker eller noe sånt. Terje Sæterhaug drar belgen.
Terje Olsen (til venstre) og Sverre Rødven.
Børge Botnen viser støttann fra mammut. Neppe noen handel denne gangen, men stor interesse.
Til høyre: Reidar Aasen, Surnadal. I midten: Sivert Kattem, Rindal.
Der Reidar Aasen er, er det ofte noen kniver av Olle Oliversen. Her er noen av Olles typiske. Lengst til venstre en mer uvanlig sak: en Brusletto Granbit som har fått Olles spesialbehandling. Kniven lengst til høyre er ikke fra ham. Jeg viser et par bilder til av den nedenfor.
Reidar Aasen forteller at dette er en sikker Petter Hermansen (1900-1970), Braskereidfoss.
Disse ganske flate bobbene (ofte veldig flate) er en vrien knivtype å finne ut av. De har gjerne dekor omtrent som denne her, og med detaljer ikke ulik denne, men kan være laget mange steder i landet, for eksempel i Trøndelag, av diverse knivmakere.
Sånne hvite partytelt fungerer fint. Boder av tre ser vel kanskje mer museumsaktige ut, men fører til mye vektløfting når de skal rigges opp og ned.
Bak bordet: Knut Fjeldsø til venstre, og Erling Gjellan.
Torolf Hervik i prat med Fredrik Haakonsen og Reidar Aasen. Og en kniv av det slaget Torolf lager.
Og så tok jeg bilder av noen av knivene til Fredrik Haakonsen, der et hovedpoeng er stålet som er brukt, både hva det inneholder og prosessen det gjennomgår, og hvilke bruksegenskaper kniven dermed får.
Som rimelig er, har Fredrik for tiden bredt glis nå som stål-doktorgraden er vel i havn. På hans disputas i mai var det flere knivsmeder og annet knivfolk å se.
Knivene hans er ikke noe for knivsamlere av tradisjonelt slag, men andre slags knivfolk finnes, også i Norge. Noen synes til og med at det er gøyere å teste kniver i bushen enn å se på gravering med lupe. Rart, men sånn er det.
De tre knivene jeg viser her, har Fredrik laget av Chipper, et svært seigt stål som han bruker i kniver beregnet på hogging, og som skal tåle mye bending og brekking og banking. Alle tre har bladtykkelse 6,5 mm. Han har glassblåst dem.
Alle skaftene her er laget av G-10, som er glassfiberkompositt opprinnelig utviklet for kretskort i fly. Mye brukt av knivmakere og knivfabrikanter i USA i stedet for Micarta. Det er litt mer slitesterkt, men til gjengjeld har det ikke Micarta'ens gode friksjon i våt tilstand.
Bladlengde 14,5 cm. Slira er laget til kniven av Tore Kvande-Pettersen i Kristiansund, som leverer sånne slirer i Kydex med oppheng i nylon.
Fredrik kaller denne modellen HS, som står for noe som ikke gjør seg særlig godt på trykk.
Denne er en av forløperne til Bruslettos modell Ty, som snart er i handelen.
Enkel Kydex-slire uten oppheng.
Men hoggekniv? Jo da. Med bladlengde på 11 cm og utstikkende ende av tangen til å slå på, skal det gå fint å felle et tre med stamme på over det dobbelte av bladlengden, altså for eksempel 25 cm. Det der er noe jeg må få demonstrert en dag.
En av de klassiske hoggeknivene her i verden er Nepals kukri, som Fredrik lager en versjon av. Med Chipper i bladet og G-10 i skaftet burde den være temmelig vanskelig å ødelegge.
Bladlengde ca 28 cm, litt avhengig av hvordan man måler. Både på denne og forrige kniv har han glassblåst skaftet.
Hvem kjøper dyre kniver som dette for å gå løs på småskauen? Noen er det, for han greier å selge dem.
4. juli 2008
Knivtorg i Trondheim
7. og 8. juni hadde vi årets trønderske knivtreff i Trondheim, som en del av Borgdagene på Trøndelag Folkemuseum Sverresborg.
Knivklubben Trønderkniv har pleid å ha stand på Borgdagene. I år gjorde vi det litt større og arrangerte Knivtorg (museet likte bedre at vi kalte det "knivtorg" enn "knivtreff"). Vi inntok Meråkertunet, satte opp boder, og fikk liv i smia.
Selv satt jeg på stand med gammelt knivskrot, men noen bilder ble det jo. Ellers har jeg lånt en del av bildene nedenfor av Terje Olsen.
Han og jeg hadde også fotoduell. Han var rask til å trekke kameraet da han så at han holdt på å bli tatt bilde av.
Og her er det bildet som Terje tok.
Smia på Meråkertunet er i fin stand etter at Trønderkniv har restaurert den. Her smidde Sverre Rødven begge dagene, mens Terje Sæterhaug holdt i gang belgen.
Klubben har også restaurert en annen smie på Sverresborg, men denne her er bedre og med plass til flere folk.
Og så hadde vi satt opp boder rundt omkring på området. Altså samme opplegg som knivtreff flest.
Innimellom var det en del folk på knivtorget vårt, men en stor del av tiden var det heller dødt. Ingen knivmakere utenfor knivklubben Trønderkniv kom for å ha stand, og det var få samlere å se. På Borgdagene ellers var det fullt av folk. For eksempel kom det nitten busser med turister fra cruise-skip, uten at en eneste av disse turistene kom forbi oss på Meråkertunet. Vi var nok for langt unna de øvrige aktivitetene.
For noen annen grunn enn at vi holdt til litt avsides kan vi ikke tenke oss. Ellers på Borgdagene var det jo bare ridderturneringer med hester og drakter og fekting og bueskyting og action, og sånne hverdagslige greier kan da umulig interessere folk mer enn kniver?
Hvordan skal vi måle hvor vellykket et knivtreff er? Vi som var der, hadde det veldig bra, og vi kommer til å ha et tilsvarende knivtorg i 2009. Da flytter vi over til et mer sentralt tun på museet. Meråkertunet er et hyggelig sted å være, men det er også det andre stedet vi har i sikte.
Problemet er det vanlige for arrangementer flest: Det foregår alltid en hel del morsomt andre steder like i nærheten, iallfall i passende bilavstand, samme dag. I sentrum hadde butikkene åpen dag og hadde flyttet ut på gaten. Og det var markeder og festivaler og spel av alle slags på alle kanter. For samlerne var det brukt- og antikkmesse noen mil unna. Av en eller annen grunn hadde ingen av alle disse arrangørene spurt Trønderkniv om lov på forhånd.
Vannslangen nådde ikke fram til slipesteinen, men steinen kunne jo vannes på avstand. Det viste seg at med passe spredning på vannet kunne Trønderknivs formann Knut Svendsen samtidig få til en fin vanning av sliperen.
Spikking for barn, med Jens Hove.
Børge Botnen på plass med skaftmaterialer. Forklaringen på antrekket til den mulige kunden til venstre er at temaet for årets Borgdager var middelalder. Flere som ruslet omkring, var litt Nerdrum på hodet.
Skal jeg snart komme til saken? Var det noen gamle kniver å se?
Fint lite:
Disse to var av de mer interessante. To typiske trønderkniver fra en gård på Byneset. Jeg vet ikke om jeg har sett akkurat disse rillemønstrene i holkene før.
Og så disse tre knivene. Typisk trøndersk her også, fra knivmakere som vi ikke vet hvem var.
Ingen av dem var til salgs, og jeg kom hjem fra knivtreffet uten å ha kjøpt en eneste kniv. Sånt er jo ikke bra.
Så da viser jeg heller noen nye kniver:
Knut Fjeldsø lager budalskniver.
Erling Gjellan viste Borgkniven, som er blitt til som et fellesprosjekt i klubben. Det var han som laget prototyp. Se nedenfor.
Torolf Hervik lager telemarkskniver.
Fredrik Haakonsen (til venstre) sto på stand for Norsk Knivforening, der han er styremedlem.
Fredriks kniver til høyre over her. Knut Svendsens til venstre.
To av knivmakerne i klubben har fått førstepremie i Norsk Knivforenings konkurranse i år:
Kjell Holthe fikk sin førstepremie for brukskniv.
Rudolf Løseth fikk førstepremie for både kniv og knivblad.
Trønderkniv
Trønderkniv er Trondheims knivklubb. Stikk innom hvis du er i byen en kveld vi har møte!
Kontakt formannen:
Knut A. Svendsen
Mobil: 958 29 009
knuta-sv@online.no
Det er møte annenhver tirsdag kl. 1900-2100 på Trøndelag Folkemuseum, Sverresborg, i uker med ulike ukenummere. Vi har hatt siste møte før sommeren, og starter opp igjen i slutten av august.
Vi har hatt flere vellykkede prosjekter sammen med Trøndelag Folkemuseum. To av dem har vært å restaurere smier, og så har vi denne saken:
Borgkniven
Bildene: Sverresborg
Kniven ble gitt som dåpsgave til prins Sverre Magnus.
Utrolig hvor godt det gjør seg når en kniv ligger i et pent skrin og med et illustrert hefte som forteller historien bak.
Terje Olsen skrev om prosjektet (blant annet om hvem som laget hva) i Knivbladet 2007 nr 1, side 26-36.
Norsk patent nr 11643.
Norsk patent nr 28097
Norsk patent nr 70502
