10. januar 2012



Knivfabrikken NORA, Trondheim


Jeg trodde tidligere at Norsk Knivfabrik i Trondheim også laget slirekniver, under firmanavnet NORA, og det var det jeg skrev i boka Litt av hvert om kniver. Siden har det vist seg at NORA var registrert som eget firma, riktignok på samme adresse som Norsk Knivfabrik, og med til dels samme eiere. Denne artikkelen bør nok leses sammen med den om Norsk Knivfabrik.

NORA eksisterte fra 1915 til 1920, mens Norsk Knivfabrik holdt på fra 1909 til antagelig 1923.

Her begynner jeg med å vise det lille jeg har av kniver derfra, og deretter kommer en del opplysninger.




Knivene


Det er skikkelig vrient å finne kniver merket NORA!

Ikke så rart. NORA var en liten fabrikk, det er veldig lenge siden den forsvant, og knivene var billige brukskniver som ikke ble tatt vare på. Og de som finnes, drukner nok i haugen av kniver fra Mora, som de lett kan forveksles med. Antagelig var mye av poenget med å velge navnet NORA at det nettopp skulle forveksles med MORA.


Mens Norsk Knivfabrik laget bordkniver og kjøkkenkniver, var det speiderkniver og morakniver NORA leverte.

Her ser dere en riktig sørgelig samling kniver. At det er sånt som dette jeg har å vise fram, illustrerer hvor vanskelig det har vært å finne noe som helst fra NORA.


I tillegg har jeg denne:


Det er en taterkniv med valbjørkskaft og fiberslire.

Skaftet først. Dette er en taterkniv og jeg antar den er trøndersk, og i slike kniver herfra er valbjørk uvanlig. Når det er mønster i treet, er det vanligvis risknute eller flammeved. Det har ellers vært vanlig å ta en morakniv og sette holker på skaftet, og ofte også på slira. For eksempel har både Nils Karlsen og Olle Oliversen gjort en del av det. Jeg antar at skaftet på denne kniven er det som satt på dette bladet da den kom fra fabrikken NORA.

Nå var det ikke uvanlig å bruke en eldre kniv til dette, så alt nysølvet her kan være mye nyere enn 1920. Kanskje det er etterkrigs.



Fiberslire, antagelig fra Ström i Mora. Jeg regner med at den satt der da kniven forlot NORA, senest i 1920.

Mønsteret i slira er relativt uvanlig siden det er såpass tidlig. Det er det samme som er brukt i kniver jeg har vist i artikkelen Hærens Sanitet.



Målene på de fire bladene, ovenfra og nedover:

Lengde 6,8 cm, bredde 1,65 cm, tykkelse 2,2 mm.

L ca 10 cm, b 2,2 cm, t 2,5 mm.

L 9,8 cm, b 1,85 cm, t 2,5 mm.

L 10,4 cm, b 2,05 cm, t 2,9 mm.

[Etter at jeg la ut dette fant jeg to kniver til i rotet mitt. De ser ut helt som moraknivene ovenfor. Bladene i dem måler 11,8 cm (har vært 12 cm) og 9,2 cm (har vært 9,4 cm).]

Det er brukt tre ikke særlig forskjellige stempler.















Knivene fra NORA er et eksempel på kniver som er både sjeldne og (så lenge ingen samler på dem) svært lite verdt. Det hadde vært hyggelig å komme over et pent eksemplar der alt er originalt. Og de må da finnes der ute, i både speiderversjon og morakniv-versjon. Har noen av dere noe jeg kan ta bilder av?




Mer om NORA og noen andre i Trondheim


Jeg skulle vel ha samordnet artiklene om NORA og Norsk Knivfabrik. Jeg lager vel én artikkel av dem siden, der jeg også tar med opplysninger fra Litt av hvert om kniver.


Norsk Knivfabrik (etablert i 1909) flyttet ut av bygningene til Fabrikken ved Nidelven, sannsynligvis i 1916. I sin bok A/S Trondhjems Jernindustri 1908-1958 forteller E. Hartmann hva som skjedde da Trondhjems Jernindustri trengte lokalene og kastet dem ut:

"Disse utvidelser, i forbindelse med den til sine tider forserte drift, førte til at Trondhjems Jernindustri nå hadde behov for hele etablissementet. Knivfabrikken, som lenge hadde ført en vaklende tilværelse ble sagt opp."

Dette med den "vaklende tilværelse" er ingen overraskelse. Fabrikken vaklet videre noen år til, i andre lokaler rett borte i Prinsens gate 1b.



Opplysninger fra Emil Diesens bok fra 1918: 1200 norske mekaniske verksteder:


A/S Norsk Knivfabrik

Etablert 1909.

"Bordknive, forskj. brødknive, skalknive samt sjømandsknive."

Disponent: Haakon S. Hansen.
Direksjon: J. Melandsø (formann), J. Buzzi og Morten Lieskar.

20 arbeidere.

(31. desember 1918 gikk firmaet over til et nytt aksjeselskap med samme navn, med ny aksjetegning.)



A/S Knivfabriken NORA

Etablert 1915.

Direksjon: Ingeniør Reidar Knutsen og agent Morten Lieskar.

(Det kan vel hende at NORA ikke rakk å produsere noe på Øvre Bakklandet, men at de startet produksjonen først da de var kommet i de nye lokalene i Prinsens gate i 1916.)



Jeg tar med en fabrikk til, der Morten Lieskar hadde eneagentur:


A/S Norsk Sagbladfabrik

Spesialitet: baufilblader.

Disponent C. G. Prydz.
Direksjon: Ingeniør R. Knutsen og disponent C. G. Prydz.

10 arbeidere.



Den energiske Lieskar var altså en sentral person i flere virksomheter. Han grunnla A/S Norsk Bøttefabrik, som senere skiftet navn til NOBØ. Han skrev jubileumsboka Agenternes forening i Trondheim gjennom 50 år; 1902-1952. Dessuten eide han denne fabrikken:


Lieskars Skaftfabrik

Jeg fant den i Norsk produksjon for 1948/49.



I 1921 skriver Emil Diesen:

"A/S Knivfabriken Nora, Trondhjem. Selskapet meldt opløst, reg. 14. mai 1920, idet gross. Morten Lieskar, Trondhjem, har overtat samtlige aktier."

NORA holdt det tydeligvis gående fra 1915 til 1920. Så spørs det hva Lieskar deretter gjorde, etter å ha ”overtat samtlige aktier”.

I 1921 forteller Diesen også at A/S Norsk Knivfabrik produserer bord- og kjøkkenkniver. Og, vakling til tross: I året 1920 hadde Norsk Knivfabrik hele 30 ansatte. De må ha laget bordkniver i haugevis.


I Trondhjems adressebok for 1920 er begge knivfabrikkene oppført, med samme adresse: Prinsens gate 1b. I 1921 er NORA ikke lenger med, og i 1923 er Norsk Knivfabrik også ute.

I 1918 har adresseboka bare én fabrikk i Prinsens gate 1b. Den er kalt A/S T.hjems Knivfabrik, pussig nok.

Dermed ser det slik ut: Norsk Knivfabrik og Knivfabrikken NORA og var to adskilte virksomheter som holdt til i samme bygning, men det var de samme personer som sto bak. Norsk Knivfabrik produserte sine bordkniver og kjøkkenkniver fra 1909 til 1922. NORA produserte slirekniver fra 1915 til 1920.


Også i nyere tid har vi sett et forsøk på å bruke navnet Nora kreativt. I 2007 var det en sak i Sverige, der et firma begynte å selge en Kina-produsert kopi av Mora of Swedens modell Viking 640, med blad merket Nora Sweden. Det ble ordnet opp i det, men knivene finnes vel der ute, for den som bryr seg om sånt.

Og så har Hardangerbestikk en bestikkserie kalt Nora, men det blir jo noe annet.

7. januar 2012



Av Louen-type?


I august 2010 viste jeg en kniv her av tilnærmet Louen-type, men med et overraskende bladstempel. Jeg hadde fått noen bilder av den fra en amerikaner. Også en annen amerikansk samler har sendt meg bilder av en kniv med løve av lignende slag, og det passer bra å vise de to knivene sammen.

Det passer også bra å sammenligne dem med de knivene jeg har lagt ut av Louen-type.

Nå har jeg flyttet den første kniven hit, etterfulgt av den andre. Spennende saker. Veldig hyggelig om noen vet noe og gir beskjed.



24. august 2010


Løvehodekniv


men ikke fra Lindesnes



Når en kniv ser ut som dette, går tankene straks til Lindesnes, til Sør-Audnedal der far og sønn Louen, og Torp, Birkeland og Vigeland skar slike morsomme og ettertraktede saker.

Hvem av dem ville du gjette på?

Hvis denne kniven hadde vært usignert, hadde diskusjonen gått i årevis, og noen konklusjon hadde vi vel knapt fått på dette. Nå er den signert, og det hjelper oss et stykke, men ikke i mål.

Løven er velkjent, men likevel ikke velkjent nok. Og så er det dette uvante skjoldet midt på skaftet.


Slire mangler. Trist, for med utskåret treslire av samme slag hadde dette vært en kniv til å dåne av. Det kan godt hende at den hadde en enkel lærslire, men den også hadde det vært supert å ha der.

Jeg har ikke hatt kniven foran meg, bare disse bildene som jeg fikk fra den amerikanske eieren, James Morita.







Den er altså signert:

Overraskende nok: Hakon Blikstad. Den har hans mellomste bladstempel, det jeg har foreslått plassert til 1870-tallet eller kanskje helt i begynnelsen av 1880-tallet.

Byen er altså klar. Men knivmakeren?



Her er bilde av hele kniven:







En knivmaker skjærer ikke et skaft som dette helt ut av det blå. Enten har han sett noe lignende (og ikke nødvendigvis en kniv), eller så har han selv utviklet dette over tid. Hvis vi sier at denne er laget på 1870-tallet, hvem hadde han da å se etter?

Eller, for å snu dette: Er det en kniv som dette de hadde sett da de begynte å skjære løvehodekniver, knivmakerne fra Sør-Audnedal?

Den er for tidlig til at Elias Louen, Torp eller Vigeland kan ha hatt noe med den å gjøre. Det er bare Tarald Louen eller til nød Lars Birkeland som var aktive så tidlig som dette.

Birkeland holdt seg mest hjemme, men i historien om Tarald Louen er det en del år (hvilke år?) da vi ikke vet hvor han var. Kan han til og med ha hatt en periode i Trondheim? Tvilsomt. Nå er det ikke sånn at utveksling av ideer krever personlig frammøte. Knivene kom seg mer omkring enn knivmakerne, og hvem som helst kan ha sett en kniv laget hvor som helst.


Midtsidekniven i Knivbladet 2004 nr 3, side 50-51, er en signert løvehodekniv fra Johannes Odde. Ta fram bladet og sammenlign. Odde-kniven er tydeligvis skåret mens han bodde på Lillehammer, som han gjorde fra ca 1885.


Det er mulig å tenke Odde også for den kniven jeg har vist her, selv om akantusen er i flateste laget for ham. Denne og Lillehammer-kniven ligner ikke nok på hverandre, men så er de jo også laget med en del års mellomrom.

Odde-kniven i Knivbladet er fint skåret, og har de typiske båndene som rammer inn felter med akantus. Løven har ikke så mye av Lindesnes i seg som denne, som er tøffere og kraftigere.

Når Odde har lett for å seile opp som mistenkt når vi har en pent skåret kniv fra Trondheim, er det fordi han er mest kjent, men det var mange andre i byen som skar pent på den tiden.

Altså ingen konklusjon fra meg. Men kanskje fra noen andre?




7. januar 2012


En til


i slekt med den forrige



Bildene av denne kniven fikk jeg fra eieren, Dan Agler i USA. Løven har mye til felles med forrige kniv. Ellers er det mye som er ulikt, men de to kler hverandre godt.

Slira er vist fra baksiden. Den er av aller enkleste sort, men særlig hvis kniven er fra en byknivmaker, kan en slire som denne godt ha vært med fra starten.








Mens forrige kniv hadde skaft dekket av akantus, har vi her landskap, hjortedyr, mann og hund. Samme motiv på begge sider.













En sammenbitt fyr, denne løven. Og i motsetning til Louen-gruppens løver har den ikke fått tatt ut treet inni munnen.

Og i motsetning til Louen-gruppens kniver et det en fasettert mutter på toppen. Byknivmakere mange steder brukte den slags mutter, for eksempel Blikstad i Trondheim.

Bladet har ikke smellopp, men ansats til det. Litt filing her, så hadde det vært en ordentlig smellopp som kanskje kunne ha fortalt noe.

Jeg har en følelse av at jeg har sett akkurat dette motivet på en annen kniv, jeg kommer bare ikke på hvor. Kanskje til og med på en kniv jeg har vist her tidligere?


Og knivmakeren? En i Louen-gruppen? En som har sett etter dem? En de har sett etter?

Eller har ingen av disse knivene noe med Lindesnes-knivmakerne å gjøre, men at dette bare er noe som ligner? Det var ikke bare på Sørlandet de kunne skjære grinete løver. Løver har vært utbredt i norsk treskjæring i århundrer.