11. juni 2012
Bruslettos nasjonalparker
Brusletto har i det siste arbeidet mye med å utvikle nye modeller. Her er fire stykker som har fått navn fra norske nasjonalparker. En av dem finnes i tre versjoner.
Alltid gøy å se kniver, også nye fra fabrikk.
Fra venstre "Rondane", "Trillemarka", "Femund", og de tre versjonene av modellen "Vassfaret".Alle har fulltange. Utenom deres litt tidligere modell "TY" er vel disse her Bruslettos første fulltangekniver.
Små serier
En viktig sak, og det en knivsamler som jeg først legger merke til: Alle seks er laget i prøveserier i bare 150 eksemplarer. For en fabrikk er 150 et tall nær null. Disse knivene er sjeldne helt fra starten.
Betyr det at samlere er interessert? For Brusletto er det nok et mye viktigere spørsmål: Vil kjøpere flest ha dem, slik at dette er noe å utvikle videre?
To slags slirer
Slirene er laget i tykt og solid storfelær. De er av to typer, for kniv med eller uten fingervern, begge med lærinnlegg i sømmen.Den øverste løsningen fungerer fint på kniver med utstikkende fingervern. Den ville også fungert fint på Bruslettos modell "Villmann" i versjonen med fingervern, bedre enn den som er på "Villmann" nå.
"Vassfaret"
Modellen "Vassfaret" er den mest spesielle i denne gjengen, med blad langt unna dem vi er vant til.
Skaftet er i micarta, svart eller hvitt, eller i bjørk. Bredden er 3,3 cm.
I micarta er det 2,2 cm tykt. I bjørk er tykkelsen 2 cm og smalner til drøyt 1 cm ved bladet.
Bladet er 3,2 cm bredt. I micarta-knivene er det 4 mm tykt, i stålkvaliteten 440C. I bjørkekniven er det 3 mm tykt, i ikke-rustfritt karbonstål, med riller til tommelgrep. På den svarte er blad og skaft høyglanspolert.
Særlig de to med 4 mm blad er svært solide. Sammen med det tykke skaftet (et par millimeter for tykt etter min smak, når skaftbredden er såpass stor) er dette tøffe arbeidskniver.
Skaftet har røde mellomskiver i micarta på den hvite og den svarte kniven.
Hva skal modellen "Vassfaret" brukes til? Jeg er ikke sikker. Den fungerer svært godt til grovspikking, men er ikke noe særlig til finere trearbeid. Da blir det som når du bruker innerste del av bladet på en stor kniv. Nå er det vel ikke sikkert det er finspikkekniv kjøperne er ute etter. Det store skaftet med hele 11 cm innvendig mål (altså målt langs undersiden) gir stor kraft.
Brusletto presenterer "Vassfaret" som en bushcraft-kniv. Ute i verden blir bushcraft-begrepet brukt på vidt forskjellige kniver, men for en stor del forbindes det med kniver av skandinavisk type til allsidig bruk, med det vi ser på som standard slipefas. Bladspissen er ofte senket ned til senterlinjen, som her. Men da er bladene ikke så brede. Med bladbredden i "Vassfaret" går det dårlig å spikke mot deg, og allsidig trearbeid er en viktig del av bushcraft-konseptet.
Sammen med det tykke fulltangebladet blir micarta-knivene svært tunge, med tyngdepunkt langt bak. Jeg ville heller hatt tyngdepunktet ved den første skaftnaglen, men jeg er klar over at der er meningene delte.
Vekten, om dere er interessert: med micarta 250 gram, med treskaft 170 gram. For å sammenligne veide jeg en vanlig gjerstadkniv: drøyt 100 gram.
Særpreg er viktig for å bli lagt merke til. "Vassfaret" har massevis av det.
Signaturversjon
Som knivsamler som liker å se på alle slags kniver, også fabrikkproduserte, blir jeg litt tent av varianter. Da er det stas at de finnes i bare 150 eksemplarer og er signert.
Jeg kan også godt tenke meg at mange ikke-samlere vil ønske seg en kniv som det er litt ekstra med, noe ut over standardversjonen. Da blir den ikke tenkt på som et samleobjekt, men som en av alle andre fine ting de kjøper. At den da koster noe ekstra, er det sikkert mange som liker.
"Rondane"
Denne modellen var den jeg først la minst merke til da alle disse knivene lå på bordet, men er den jeg liker best av dem nå.
Totallengde 23,9 cm.
Bladet er 12 cm langt, 3,2 cm bredt og 4 mm tykt, i stålkvaliteten 440C. I likhet med "Vassfaret" er spissen senket ned mot senterlinjen. Det er bra hvis du skal slå kniven rett inn i noe. En fulltangekniv skal tåle å bli banket i skaftenden.
Valbjørkskaftet er 3,3 cm bredt og 2,2 cm tykt. Jeg ville hatt det et par millimeter tynnere.
"Rondane" er en fin turkniv. Bruslettos "Hunter" og dens etterkommere er tynne i bladet og bra til jakt eller til å skjære brød med. Men de er ikke noe særlig om du skal hogge greiner eller annet trearbeid. Denne her er bedre til sånt og kan brukes til begge deler.
Jeg vet ikke om det er tilsiktet, men "Rondane" er litt i familie med Bruslettos mye større "Villmann" som jeg tror den vil kunne markedsføres fint sammen med.
"Trillemarka" og "Femund"
To forskjellige, men beslektede modeller.
De har ny design som Brusletto-kniver betraktet, men de er laget etter velprøvde linjer og kan se ut som vanlige kniver laget hvor som helst i verden. For knivkjøpere flest er det vel bare en fordel at de ikke virker fremmedartet.
"Trillemarka" er 22,1 cm lang. Bladet er 10,7 cm langt og 2,5 mm tykt, i Bruslettos vanlige stålkvalitet 12C27. Skaftet er i cocobolo.
"Femund" er 23 cm, med blad 11 cm langt og 4 mm tykt, i stål 440C. Skaft i african blackwood. "Femund" er nok akkurat hva mange ønsker seg av en kraftig kniv.
Jaktkniven "Trillemarka" har for lite skaft for mine hender. Innvendig mål 9 cm. På "Femund" stemmer det svært bra, med innvendig mål på 10 cm.
Begge er strøkne kniver, høyglanspolert over det hele, og jeg kan godt se dem for meg på et gavebord. Og begge er solide og funksjonelle.
Navnet Trillemarka er okå på en nasjonalpark. Men på en kniv?
Micarta og naturmaterialer
I en fulltangekniv fungerer det ofte best med kunststoff i skaftet. Hvis tre krymper det minste lille, stikker tangen fram og gir en irriterende kant som kan kjennes i hånden. Så enten må treet være tørt nok når kniven lages, eller så er det best å velge kunststoff, stabilisert tre, eller noe annet som ikke rører på seg siden.
Mange eksotiske treslag kan gi overraskelser her. Bjørk holder seg mer i ro. Helt tørr valbjørk i fin kvalitet er som vanlig et bra valg.
