30. juli 2012

Norsk Knivforenings konkurranse 2012 

Jeg var innom Norsk Skogmuseum og så på årets konkurranseutstilling. Alltid gøy. Aldri riktig det jeg håper på, men gøy. Her er noen bilder dere kan se på før dere kommer til Elverum og får se selv.

Som vanlig er bildene tatt gjennom glasset i montrene, med blits. Det blir ikke bra, og noen kniver har jeg droppet her bare fordi bildene ble helt bånn.

Utstillingen står til etter Jakt- og Fiskedagene i august.

Nytt i år er egen elitegruppe for knivmakere som tidligere har fått to ganger førstepremie i den aktuelle klassen. Dette er grunnen til at noen av deltagerne stilte i elitegruppen i én klasse, men ikke i en annen.

Klasser er ikke lett å administrere, og flere knivmakere som allerede har fått to eller flere førstepremier, er ikke blitt plassert i elitegruppen.

Premielisten ligger på Norsk Knivforenings nettside:

http://norskkniv.no/konkurranser/index.html

På den siden ligger bare årets resultater, ikke de fra tidligere år. De må du gå til eldre utgaver av Knivbladet for å finne.

Årets dommere: Jan Arild Jahnsen, Øystein Køhn, og Olav Mortensen.

Staskniv

Stasknivene er kanskje mest stas, men minst stas å ta bilder av på denne måten. Gravering blir ikke bra på sånne bilder.

Denne gangen er klassen sterkt Telemark-inspirert. Fine kniver, men det er leit at de fleste andre stasknivtradisjoner ikke er representert, akkurat som det også denne gangen var lite å se av tradisjonell brukskniv. Sånt er det visst ikke stort å gjøre med.



Først tre fra Stasknivklassens elitegruppe:


Knut Mastad. Et viktig unntak fra det Telemark-inspirerte. En typisk staskniv fra Mastad, av det slaget som hele tre ganger har gitt ham prisen Årets Kniv. Denne gangen ble det "bare" førstepremie.

Eget blad.



Gunnar Hope fikk førstepremie og Årets Kniv for en klassisk telemarkskniv med alt som hører til. Gratulerer!

Det som kommer til å bli diskutert her, er den uvanlige formen på skaftholken ved bladet. Den er det garantert noen som vil like godt og noen som vil mislike. Fine saker. Det skal være noe å diskutere i vinnerkniven.

Blad: Birger Bastiansen.



Oddvar Moen har fått Årets Kniv for telemarkskniv tidligere. Denne gangen: førstepremie.

Eget blad.





Noen staskniver utenfor elitegruppen


Egil Halvorsen har spesialisert seg på en annen dekor enn den vanlige akantusgraveringen. På kniven til venstre har han sin typiske dekor med edelstener i tillegg til gravering. Kniven til høyre har han gravert mer normalt. Juryen likte best den med edelstenene, og ga den førstepremie og Best i klassen.

Blader: Johan Hamre.






Kjetil Aalandslid. Annenpremie.

Eget blad.

Åge Lilleseter. Pent skåret. Tredjepremie.

Blad: ?





Er dette en staskniv? Eller ligger den bedre i Åpen Klasse?

Johan Sandberg. Annenpremie.

Både blad og slire har Norsk Knivforenings logo, og bladet har i tillegg:

1987  2012  25 år

Så vidt jeg så, er dette den eneste kniven i konkurransen som er laget spesielt for anledningen, altså Knivforeningens 25 års jubileum.

Blad: Leif Nøsen.

Hornkniv

Hornknivklassen er en ny klasse. Dermed har ingen to førstepremier i den fra før, og det er altså foreløpig ingen elitegruppe. Også i år er det svenskene som dominerer.







Stig Sjunnesson, Sverige, ordförande i Svensk Knivförening. Upremiert.

Blad: Kent Andersson.







Jörgen Sundström, Sverige. Førstepremie. I likhet med Knut Mastad har han fått Årets Kniv tre ganger.

Blad: Mattias Styrefors.




Jan Jonsson, Sverige. Best i klassen.

Blad: Poul Strande.







Noen norske deltagere:


Dag Lønhøiden hadde med to hornkniver. Upremiert.

Fin tiur i skaftet og orrhane i slira.

Blad: Kent Andersson.











Til venstre Oddleif Drevsjømoen. Upremiert.

Blad: Olav Bysveen.

Til høyre Espen Norheim. Annenpremie (han fikk dessuten førstepremie i klasse Brukskniv).

Blad: Robert Mattsson.

Brukskniv

Bruksknivklassen er som vanlig den største. Den varierer fra enkle, funksjonelle brukskniver til noe som like gjerne kunne ligget i Åpen klasse.

På bildet, fra venstre: Åge Fjeldberg (førstepremie), Helge Aursland (annenpremie), Jan Arthur Pedersen (tredjepremie), Nils Stangeland (førstepremie), og Solveig Randøy (upremiert).



Det er fullt mulig å få førstepremie for helt enkle ting, som de to til høyre her fra Kjell Holthe. Da er det ikke mye som skal ha gått galt. Det som likevel gikk galt denne gangen, er at de ikke ligger i elitegruppen, selv om han har fått de nødvendige førstepremiene.

Blader: Arne Skogli.

Førstepremie også for kniven til venstre, fra Morten Håkonsen. Skaft i to farger kunststoff. Eget blad.

I år også er svært mange kniver av dette slaget.



Her er det gjort mye mer ut av formen på både kniv og slire. Gunnar Momcilovic, som i 2011 fikk Årets Kniv, vant klassen med denne. Fulltange.

Eget blad.





Åsmund Skard. Tredjepremie

Blad: Bjarne Engli.






Selv om Leif Reiersen er borte, er det med to Reiersen-kniver i årets konkurranse, laget av hans sønn og sønnesønn. Begge i klassen Brukskniv:


Sønnen: Robert Reiersen. Tredjepremie.

Blad: Håvard Bergland.






Sønnesønnen: Marius Reiersen. Hederlig omtale.

Blad: Håvard Bergland.

Åpen klasse

Vinner av Åpen Klasse Elite: Aage Bergedahl.

Blad: Kent Andersson.







Hvis vi hadde hatt en klasse for moderne staskniv, måtte den klassen passet perfekt for denne kniven fra Åsmund Skard. Nå ligger den i Åpen Klasse Elite. Førstepremie.

Blad: Per Glerup.




Knut Dahl fikk førstepremie i Åpen Klasse Elite.

Dessuten vant han klassen Brukskniv Elite.

Eget blad i begge.









Inge Stabel. Annenpremie.

Blad: Steen Nielsen.









Åpen Klasse hadde flere foldekniver i år, her er klassevinneren utenom elitegruppen: Hans Rosenberg Christensen, Danmark.

Eget blad, av Damasteel.



Morten Håkonsen deltok i Åpen Klasse med denne. Ingen tvil om hvilken klasse den tilhører. Upremiert denne gangen.

Bildet ble riktig ille, men jeg tar det med:

En tvisliring fra Arne Emil Christensen. Upremiert.

Denne gamle knivtypen har knapt vært å se i knivkonkurranser, og knivmakerne gjør ikke forsøk på å gjenskape den i sin mest praktfulle form. Her er det store utfordringer å gå løs på.



I 2011 fikk Torbjörn Lundström, Sverige, publikumsprisen for en kniv av denne typen. Annenpremie i år.

For dere som er veldig oppmerksomme: Dette er samme kniv som jeg viste bilde av fra Elverum i fjor, da jeg ikke hadde noe bilde av den han fikk publikumsprisen for. I år har han altså sendt den inn til konkurransen.

Blad og annet metall: Matthias Styrefors.

Knivblader

Knivblader er ikke enkelt å bedømme. Hvordan skal vi vite hvor gode de er? Det blir bare en ganske overfladisk undersøkelse. Det har alltid vært snakket om hvordan bedømmelsen best skal foregå, men det er liksom aldri blitt noen ordentlig sving på dette.

Det er få smeder som deltar, og utstillingen er litt tam.



Vinner av klassen Mønstersmidd knivblad, og Årets Knivblad:
Kent Andersson, Sverige.




Vinner av klassen Standard knivblad:
Leif Nøsen.

Vinner av klassen Helstålblad:
Per Glerup, Danmark.

Publikumsprisen

Spennende å se hvem som får publikumsprisen. Selv fikk jeg ikke bestemt meg, men legger inn stemmeseddelen neste gang jeg er på Skogmuseet. Vrient. Mastads kniv, kanskje?

Museet ellers

Norsk Skogmuseum er alltid bra. Masse å se på, også om du har gått runden mange ganger før.


Ikke noe nytt i år i den faste knivutstillingen i andre etasje, men den er alltid verdt å se en gang til.










Og så kan dere stikke innom biblioteket og bla i knivbøker og i de andre nordiske knivforeningenes tidsskrifter. Her er for eksempel det finske.













Fluene i fluebinderkonkurransen Mustad Open 2012 er stilt ut i første etasje. På bildet er noen hårvingefluer til laks.








Jeg tar alltid en tur ned i akvariet når jeg er innom museet. Der kan jeg for eksempel bli sett på av en røye.









.

19. juli 2012

Noen bilder av en kniv fra

Arne Martin Solbjør



Her er noen bilder dere kan studere i ferien, av en telemarkskniv fra Arne Martin Solbjør.

Gravert sølv, pautet lær, blad han har smidd selv, briar i skaftet, dragehode. Og med presisjon, detaljrikdom og friskhet i graveringen.

Jeg legger ikke inn noen kommentar til hvert bilde. Dere får bare gå alt etter i sømmene, helheten og detalj for detalj.

 

.

11. juli 2012



En sikker Olaf Glosimodt?



Denne fine kniven var framme på Vestfold Knivlags pinsetreff på Eidsfoss i 2011. Jeg fikk bare tatt noen bilder i full fart før eieren måtte dra videre. En spennende sak.

Som dere ser, har den slire av "Glosimodt-type". Kan vi snart stryke anførselstegnene på noen av knivene av denne typen? Hm. Det er nok et stykke igjen til det.








Det fulgte med et papir fra forrige eier, Ivar Evjevollen i Kristiansand. Der står det:

"Denne kniven har jeg kjøpt av Peter Valeur 9. 9. 93. Den har typisk Glosimodt fasong. Skaft og slire av tre med nydelig akantusskjæring. Slire og skaft har glatte sølvholker. Knappen på skaftet er en maske av sølv. Øvre slireholk er merket:

EN x MN x EJN x 1880"






Initialene på øvre slireholk:

EJN: (Enok) Johannes Norem (1880-1960), byfogd i Kristiansand. Knivens første eier.

MN: Mathæus Norem (f. 1829), samlagsbestyrer og kunstmaler. Johannes Norems far.

EN: Endre Norem, hattemaker. Johannes Norems bestefar.


Evjevollen skriver videre:

"Kniven er sannsynligvis en dåpsgave. Bladet er et helstålblad, trolig svensk.

Da kong Haakon åpnet Sørlandsbanen i 1938, var det stor middag etterpå. Da man kom til sigarene og konjakken, takket byfogden nei. Derimot tok han frem pipen, en rull skråtobakk, Glosimodtkniven og et lite skjærebrett han hadde i lommen. Kuttet opp skråen med kniven og dampet i vei så gnistene sprutet. Kongen var meget interessert i fremgangsmåten og særlig i kniven."

En fin historie, en som gjør kniven temmelig spesiell.


Flere knivmakere brukte denne slirefasongen. Det finnes signerte eksemplarer fra Borgar Borgarson, så fasongen alene gjør ikke en slik kniv til noen sikker Glosimodt. Derfor er det viktig å få slått fast at denne kniven virkelig er det, og at dette er en typisk knivskjæring fra ham.












Som vanlig er kvaliteten på skjæringen ikke noe argument, når vi først er kommet opp på et brukbart nivå. En god treskjærer kan levere det helt store når han har en bestiller som vil betale, eller han føler seg sikker på at kniven kan selges for et pent beløp. Det er alltid skummelt å si at en kniv er så godt skåret at det bare er den eller den som kan ha gjort det.

Andre ganger, når knivmakeren vil lage noe til lavere pris, får han opp farten på bekostning av kvaliteten. Og så kan han jo dessuten ha dårlige dager.


På papiret fra Evjevollen sto dette om Olaf Glosimodt:

"Født i Seljord. Treskjærer og billedhugger. Skar døpefont i Seljord kirke. Ble soldat og håndverker og reiste til Christiania i 1847. Begynte på Kunst- og Håndverkskolen. Til København i 1851 der han begynte som billedhugger. Kunstakademiet. Stipend av Den Norske Regjering. Reiste mye - Roma, Paris og Russland. Kjent for portrettmedaljonger. Var mye i Seljord i 1870-80 årene hvor han drev med treskjæring. Gift norsk med mange barn. Døde i København i 1901. Stor kunstner. Signerte ikke knivene sine."

En interessant opplysning her er at han var mye i Seljord i årene 1870-1880, og at han drev med treskjæring der. I min tidligere artikkel Glosimodt og Borgarson har jeg antatt at alle knivene han laget i Norge, ble laget før han flyttet til København i 1851. Etter Evjevollens opplysning er det ikke lenger så rart at mange av de antatte Glosimodt-knivene ser nyere ut enn 1851.




Sikker Glosimodt?


Vi vet altså hvem som har eid kniven, fra første eier og til i dag. Og det er en spennende og verdifull kniv som har vært oppfattet som en Glosimodt-kniv. En kongemiddag har den vært med på også. Men hvor er den uomtvistelige koblingen til Olaf Glosimodt?

Forrige eier var altså konservator Peter Valeur (1925-1010) på Kristiansand museum. Ivar Evjevollen forteller at Valeur hadde fått opplysningene fra Norem-familien da han kjøpte kniven av dem. Han fikk vite at den var laget av Glosimodt, og både Valeur og Evjevollen har oppfattet dette som en Glosimodt-kniv.

Som en sikker Glosimodt?

Jo, men jeg vet ikke hvordan også vi andre kan være sikre her. Dette er vel det nærmeste vi har vært et dokumentert eksemplar. Det viktigste her er at den i så lang tid har vært oppfattet som en Glosimodt.

At den har Glosimodts design, dekor og kvalitet vet vi ikke så mye om, så lenge vi ikke har noen udiskutabel Glosimodt å sammenligne med. Men det begynner å bli ganske mange påståtte Glosimodt-kniver nå, så det er vel noe i det når det stadig hevdes at han brukte denne slireformen. Kanskje det også var han som utviklet den?

Dette er en kniv å sammenligne andre mulige eller sannsynlige Glosimodt-kniver med, men jeg tror vi burde drøye litt med å si noe sikkert. Det er bare å ta pent vare på kniven og håpe det beste. Og det beste i dette tilfellet er Glosimodt.



En liten sak om folketellinger


Folketellingene for 1900 og 1910 oppgir fødselsår 1881 for Johannes Norem. Det riktige er at han ble født 9. oktober 1880 og døpt 2. januar 1881. Dette er et ikke uvanlig problem i folketellingene. En del annet er også blitt feil.

Altså, hvis du vil være på den sikre siden: Ikke skriv rett av det du finner der, det er ikke alt som er nøyaktig registrert. Se om det går an å få sjekket opplysningene flere steder.


.