27. september 2012



Dyrsku'n i Seljord 2012



Dyrsku'n er et av årets viktigste knivtreff, for mange det aller viktigste. Arrangementet starter alltid andre fredag i september og varer ut søndag.

Inn mot hovedporten tidlig på torsdag. Lovende værmelding, og stigende stemning. Supert.

Snart er vi klar til å handle med hverandre. Eller ikke, for alle (også vi selv!) sitter steinhardt på alle de fine knivene hjemme og har tatt med bare de ikke fullt så morsomme for å selge eller bytte, og det var helt annerledes før, og så videre.



Langs hovedveien fra Seljord sentrum og andre steder setter brukthandlerne opp sine saker før åpningsdagen, med mye å lete i for den som er ute tidlig.

Som vanlig ble det ikke så mye kniv på meg her, men det er alltid veldig hyggelig å gå og rote, og innbille seg at man er før de andre.

Relativt folketomt foreløpig, og ikke hva de fleste forbinder med Dyrsku'n. Neste dag vrimler det av folk her.



Og så treffer man jo noen kjente som også er tidlig ute: Ole Jacob Oxum, Svein Røsvik, og Jan Olav Ausland.









Inne på plassen blir det over alt gjort i stand før portene åpnes. Her er ungdyr på vei til bedømmelse.

Knivfolk tenker på Dyrsku'n som et knivtreff. Andre tenker på den som et treff for det de driver med, og den tradisjonelle kjernegreia er jo utstilling av dyr.




Dyrsku'n er alltid svær på landbruksmaskiner. Her holder de på å gjøre klar John Deere-standen, der ikke alt var siste modell. Artig å se den.








Fra fredag morgen er det i gang på ordentlig. I år skal det ha vært rundt 85.000 innom.









Inne i Husflidshallen ligger årets konkurransekniver.

Aage Bergedal studerer knivutstilling. Dyrsku'n viser knivene i små montrer der de for det meste ligger på på brynestein (er ikke det litt skummelt da?), og der kniven for det meste sitter i slira.

Aage fikk som vanlig førstepremie.



Årets særutstilling:
Trearbeider fra Elin Gilde Garvin, blant annet flettede kurver.

Og vandrestaver (well . . .)














Og fruktkniver. Sånt er jo også en slags kniv, om ikke akkurat kniv i vår forstand.












Mye mer i vår gate: en kniv fra Rolf Bauge med skaft skåret i buksbom og slire skåret i geitehorn, i beste 1800-tallsstil.

I tillegg til førstepremie fikk han "Norges Husflidslags diplom for godt arbeid". Det ble delt ut tre slike diplomer i år, og en av dem gikk altså til en kniv.

Sånne kniver må studeres på helt nært hold for virkelig å bli forstått. Dermed er det ikke sånt man kan vente å få publikumsprisen for, men til en Årets Kniv-pris er en kniv som dette en kandidat.


Rolf Bauge med Norges Husflidslags diplom.















Jeg viser noen flere førstepremiekniver.


Gunnar Hope. På Norsk Knivforenings utstilling fikk han Årets Kniv 2012 for en tilsvarende, og her ble det altså førstepremie på ham.





Kjell Holthe. Enkle kniver i feilfri utførelse.













Til venstre en tønnekniv fra Kåre Halvorsen. På utstillinger bør nok tønnekniver ligge demontert eller utslått, for ikke å risikere at noen tror det er bare et skaft som ligger der.

Til høyre to strøkne saker fra Gunnar Berg.




Jon Jonsson. Hornkniv i toppklassen, som vanlig. Uvanlig er derimot det lyse læret.








Arne Garnes. Lekker hornkniv med betydelig påvirkning fra Jon Jonsson. Fint gravert akantus i bladet. Akantus i kombinasjon med samiske elementer?

Fjellrype i sommerdrakt fra Steinar Krogstad, med fjærdrakt i stabilisert hvalbein. Blad fra Kent Andersson.







Tore Noddeland. Avansert dolk med fullgravert sølvslire og lekkert utført skjæring i skaftet.

Noddeland er ikke det minste redd for å ta sjanser i designen, og det gir oss fine diskusjoner om en kniv som dette er helt topp eller om det er for mye av det gode.



Til venstre: Olav Mortensen, med blad fra Jørn Lund og mammut i skaftendene.

Til høyre: Oddvar Helgeland med høy pauting i slira.






Og så noen som fikk premie, men ikke første:

Det er for lite å se av tradisjonell brukskniv. Her er noen fra Nikolai Valle. Flere helt typiske gjerstadkniver i konkurransen hadde gjort seg godt, både her og på Elverum.






Enda mindre er det å se av dette: kniv med fullt sliretrykk. Fra Thorbjørn Holmbakken.






Det er mye som blir diskutert rundt utstillinger og bedømmelse. Den alltid vanskelige klasseinndelingen er én sak. Noe annet er om det blir lagt for mye vekt på feilfri utførelse og for lite på design.

Dette er en vrien sak for enhver jury. For en jury er det mye enklere å trekke for feil enn å gi plusspoeng for den kunstneriske siden av saken. Å si hva som er god form, krever en uvanlig samkjørt jury med svært god tid til å bli enig. Og for en knivmaker er det nok mer til å leve med et kritikkskjema der det står at en holk ikke er pusset godt nok enn at han har dårlig farge- og formsans.

Uansett er det alltid morsomt å se hvordan knivene er blitt bedømt, og det er ofte lett å tenke seg hva som har gitt juryen problemer med å bestemme seg.

Klart vi diskuterer avgjørelsene etterpå. Men juryer må få dømme i fred, uten å bli pålagt på forhånd hvordan det skal gjøres.



Mye pent håndverk å se også ellers i hallen. Og akkurat som med kniver, er det mulig å få førstepremier på vidt forskjellige ting. Se bare på dette og neste bilde.

Neverkont fra Inger Marti Bjordam Dalen.









Jan-Erik Nygaard. Imponerende arbeid. Veldig morsomt at noen fremdeles lager noe sånt.














Fredag morgen var jeg bortom Fjoset og så på dyr. Jeg var fristet til å bli der hele den dagen, for det var så mye hest å se på.

Jeg har ikke noe greie på sånt, men den ser da fin ut? Jeg noterte ikke navnet på den, og skiltet er ikke synlig på bildet.

Mange av hestene er selvfølgelig kjendiser i hestekretser, noen som alle hestefolk straks kjenner igjen, akkurat som når vi ser at en kniv er fra den eller den. For meg var det bare morsomt å rusle omkring og se på dem. Glad jeg ikke har noen sånne selv.

Dyrskubladet forteller at hele elleve ponniraser var representert i år.


En dekorativ "paint". Jeg så i katalogen at nummer 47 heter Indiana Jolie, med utstiller Kristin Lysne Larsen.













Men jeg gikk selvfølgelig tilbake til knivfolket. Her er det Jon Jonsson som viser hvor knivene bør kjøpes.









Norsk Knivforenings leder Lars Tveit til venstre, i prat med tildligere leder Harald Gerner.










Faste stands alle steder. Børge Botnen med skaftemner og litt annet.










En knivmaker jeg ikke har møtt før: Finn Løvaas, Randaberg. Jeg har bare sett knivene hans på utstillinger.












Han lager kniver av dette slaget med filigrandekor. Fine saker med tydelig påvirkning fra Arnt Darrud.

En annen med filigrankniver:
Kjell Arne Karlsson.

Martin Elgum hadde som vanlig med kniver og treslips.









En klassisk telemarkskniv og noen av Elgums helt egne saker.















Tore Noddeland viste fram noen av sine nyeste.

Den vi studerte mest, var en super slire i geitehorn av samme type som den Rolf Bauge fikk diplom for. Den hadde ikke fått kniv ennå. Jeg skal vise detaljbilder av både den og Bauges geitehornkniv senere.

Denne ble også grundig gransket: en Noddeland-kniv med skaft i kristtorn og lær i skåret og pautet teknikk.

Morsomt å se eldre kniver fra de mest kjente knivmakerne. en Noddeland fra ca 1980.













Standardspørsmål på alle knivtreff: "Hvem laget den?". Her er en knivmaker jeg ikke kjenner. Hvem har laget disse knivene?


Hyggelige kniver. Er dette en som har vært presentert i Knivbladet eller andre steder?

Denne skruen i skaftenden var tydeligvis noe han ofte (eller alltid?) brukte.














En til fra samme knivmaker.

Noen som kjenner ham?










Til slutt en førkrigs foldekniv fra Peres i Solingen. Uten navn på sideplaten ville ingen lagt merke til den. Men med et eiernavn som dette er det en kniv å ta med seg på Dyrsku'n.