1. oktober 2012
Hylestad-kniver
Vi har ingen fellesbetegnelse for den knivtypen jeg viser her, men en slik betegnelse trenger vi. Siden motivene i dekoren for en svært stor del er tatt fra portalene i Hylestad stavkirke i Setesdal, med scener fra sagnet om Sigurd Fåvnesbane, kaller jeg dem Hylestad-kniver, selv om knivene ikke er laget i Setesdal.
Først viser jeg en kniv uten slire, som jeg tidligere har vist i rapporten fra Knivdagene på Elverum i 2011. Deretter tar jeg en stor, fantastisk sak som jeg la ut høsten 2012. Og til slutt viser jeg en normalstor kniv igjen, denne gang en med slire. Alle er skåret i hvalrosstann, og alle er imponerende og spennende saker.
Og så viser jeg mønsterarkene som motivene er hentet fra.
Det er uklart hvor de er laget eller hvem som kan ha laget dem. Noen store navn har vært forsøkt knyttet til knivene. Her kommer jeg med et annet forslag.
1. En normalstor kniv
Jeg begynner med den enkleste kniven, enkel fordi den mangler slire og fordi det ikke er noen tvil om hvilken tegning som ligger til grunn for dekoren. Ellers er det ikke akkurat noe enkelt ved denne kniven.
Kniver
med denne typen skjæring ser vi av og til, med varianter av
dette fabeldyret som noen ganger ser ut som en drage og andre ganger
ikke.
Pussig
ansikt på dette eksemplaret, og den er i det hele tatt et rart
fabeldyr. Men ikke rarere enn mange av de andre versjonene.
Hvem
har laget den? Eller hvor? Som vanlig blir noen teorier bragt til
knivtorgs når sånt som dette er framme, om både designer og knivskjærer. Knivskjærerens navn er det verre med, men dragens opphav er å finne på denne tegningen fra 1886:
Bildet er hentet i denne samlingen:
Ornamenter for norsk Træskjærerkunst / tegnede af W. S. Bergstrøm - udgivne af Kunstindustrimuseet. Kristiania 1886.
I forordet står det at Kunstindustrimuseet hadde fått tilgang til
".
. . den Række Tegninger til "Ornamenter for norsk Træskjærerkunst", som
Verksfører ved Throndhjems Domkirke, hr. W. S. Bergstrøm, i Aarenes Løb
havde udarbeidet. Under Paavirkning af den pragtfulde romanske
Ornamentik, der udfolder sig i det Bygværk, til hvis Restauration han er
knyttet, har hr. Bergstrøm i sine Kompositioner benyttet det romanske
Bladværk med en Frihed og Smag, der har ført til de smukkeste Resultater
og visselig vil blive paaskjønnet efter Fortjeneste af vore
Træskjærere, for hvem den her benyttede Stilart netop ligger saa nær."
Tegningene
til William S. Bergstrøm (1831-1905) var altså publisert og
tilgjengelige hvor som helst i landet, og temmelig like kniver kan være
laget av knivmakere som ikke engang visste om hverandre.
Så
kommer spørsmålet: Er dette tegninger av gjenstander som eksisterte før 1886, eller
er de Bergstrøms egne forslag til noe som kunne lages, med ideer hentet fra
Nidarosdomen der han arbeidet?
Bergstrøm var i Trondheim i beste Blikstad-periode, og selv om det vel ikke (?) er Blikstad-elementer i tegningene hans, er det rimelig å anta at han har sett det som ble laget av supert skårne kniver i tre og hvalrosstann i byen.
Det er noen flere kniver
i denne samlingen tegninger, og det finnes andre samlinger, som vi skal se. Her er det mange
morsomme sammenhenger, der noen av våre staseligste kniver i
hvalrosstann er involvert, og der store knivmakernavn har vært
foreslått.
2. Scener fra en diger kniv
Da kan vi ta for oss et virkelig mesterverk.
På knivtreff er det ofte mye pen kniv å
se, men det blir sjelden tid til å få studert dem nøye nok. Det er hyggelig å kunne se
på en kniv et kvarters tid, men noe helt annet å eie den
selv. Eller få låne den hjem.
Her er en jeg har hatt hjemme i det siste: en fabelaktig, sjelden og usignert sak i hvalrosstann, fra 1914.
Den er enorm. Helt ubrukelig som kniv, men et praktstykke som denne vil vekke oppsikt på enhver knivsamlervegg.
Bladet er skarpslipt også langs det meste av ryggen.
Bladlengde:
34,5 cm. Sånt går godt an i et våpen, og dette er jo en dolk.
Men her
er skaftet hele 23,5 cm utenom parerstangen,
og da har vi for lengst passert ethvert bruksområde. Dette er en sak
laget for utstilling, og den utstillingen var nok jubileumsutstillingen i
Oslo i 1914.
Her er det gjort mye mer ut av dragen enn i forrige kniv.
Stempel på skaftholken: Gullsmed Marius Hammer i Bergen, som har laget holk på skaft og slire.
Sølvholken er festet på standard måte, der slira er tredd ned i den uten annet feste enn at holken stopper mot en kant. Siden holken går trangt og fint, er dette solid nok så lenge man passer på.
Når man en dag ikke passer på, kan holken falle av og bli borte. Derfor er det mange hvalrosstannslirer som mangler holk. Men faren er vel mindre i en så stor kniv som dette. Her faller den ikke av like ubemerket.
Kniven har greid seg fint, men slira har bøyd seg bakover. Det gjør at kniven ikke sitter riktig, siden bladet ikke går helt i bunn.
Det er vel mulig at den kan rettes ut. Men hvem våger å bøye en ett hundre år gammel, utskåret hvalrosstann tilbake igjen?
Scener fra Hylestad stavkirke
Denne
og flere kniver i mer normal størrelse har motiver fra portalene i
Hylestad stavkirke, med scener fra sagnet om Sigurd Fåvnesbane. Siden
denne er så stor, er det plass til ekstra mange scener nedover slira, og
masse ekstra stæsj rundt om. Og alt er supert skåret. Den kan ikke ha
vært billig da den var ny, og det er den jo ikke nå heller.
Regin smir sverdet som Sigurd skal bruke for å drepe dragen Fåvne.
Bladet brekker når Sigurd skal teste det.
Sigurd dreper Fåvne med sverdet Gram.
Sigurd steker Fåvnes hjerte på spidd. Over sitter fuglene som sladret på Regin.
Sigurd dreper Regin.
Sigurds hest Grane nede til høyre.
Med motiver som er direkte hentet fra Hylestad-portalene, passer betegnelsen Hylestad-kniv. Andre ganger er forbindelsen ikke like tydelig, og da ville det passet bedre med noe som heller henviste til Kunstindustrimuseet i Oslo og mønsterarkene derfra. Men "Hylestad" er et kort og greit navn som ikke ligner på noe annet.
Mønsterarkene
Arkitekt og NTH-professor Johan Meyer (1860-1940) publiserte tegninger til hjelp for treskjærere, i hefter utgitt av Kunstindustrimuseet i Oslo:
Modeltegninger for træskjærere med angivelse af ornamentets plads. 1889. (Faksimileutgave 1993.)
Norsk træskiærerkunst. Udgivet med særlig hensyn paa vore Kunstfrids-skoler af direktionen for Kunstindustrimuseet i Kristiania. 1899-1905. (Faksimileutgave 1978.)
Tegningene finnes også i Meyers storverk
Fortids kunst i Norges bygder, utgitt i nitten bind fra 1908 til 1942.
Meyer viste blant annet portalene fra Hylestad:
Ingen tvil om hvor motivene på kniv nr 2 er hentet. Men den eller de som skar Hylestad-knivene, hadde nok grundig studert både Meyer og Bergstrøm og sett hvor det var gode ideer å hente.
Utstillingen i 1914 kunne ha blitt en ny giv for norsk treskjæring og for produksjonen av kostbare souvenirer til rike turister. Da kunne et praktstykke av dette slaget gitt folk lyst til å kjøpe noe i mer normal størrelse, men i samme kvalitet.
Slik gikk det ikke. Første verdenskrig satte sluttstrek for turister av dette slaget. De kom aldri tilbake.
Disse motivene ble ellers brukt på beltespenner, brosjer og andre gullsmedvarer fra mange produsenter. Her er for eksempel beltespenne fra Henrik Møller i Trondheim, laget rundt 1890. Dette er saker som passer rett inn i Møllers motivkrets.
Møller laget også belter helt i sølv, satt sammen av Hylestad-motiver hele veien rundt.
3. En normalstor kniv til
Forrige kniv er et blikkfang av de helt store, men her er en kniv som man nesten kunne gått med i beltet som en vanlig kniv. Det er bare det at den er så topptung og at det ikke er noe som hindrer den i å falle ut av slira. Altså akkurat som mange andre kniver i hvalrosstann.
Når folk så de store, fabelaktige knivene, må de da ha fått lyst til å kjøpe denne? Om den ikke vekker oppsikt i helt samme grad som dem, er dette også en super sak med mye å se på.
Her er vi for det meste tilbake igjen til Bergstrøm.
Hel hvalross, et par drager i mønsteret, og en drage på toppen.
Lengde i slira: 20 cm.
Det står ikke årstall noe sted. Den er ikke nødvendigvis laget til noen begivenhet i 1914.
Lengde skaft/blad: 17,5 cm.
Vanlig svenskeblad på 8 cm.
Glatt bakside på slira.
Standard måte
Elegant skåret, som vanlig gjort av en som virkelig kunne det. Men her er det ingen eventyrscener fra Hylestad-portalene (bortsett fra at det er blitt med en Hylestad-drage).
Sølvholk fra Marius Hammer, Bergen.
Skaftet og slira har én drage hver i slyngene.
Hylestad-drage i slira til venstre.
Rar drage på toppen.
Eksempel på annet å skjære: Se på denne imponerende "Stevn til en Nordlandsjegt" fra Bergstrøm. Noe for en båtbygger å strekke seg etter.
Ikke akkurat en kniv, men sammenlign den med skaftenden i kniv nr 1 og kniv nr 3.
Jeg slenger med et par Bergstrøm-bilder til, i tilfelle noen skulle ha sånne kniver liggende:
4. Hvem laget dem?
Det er ikke rart at flere store navn har vært foreslått i diskusjonen om hvem som kan ha laget disse spektakulære knivene. Det har vært hevdet bestemt at de ble laget i et samarbeid mellom Gustav Vigeland og Ingvar Blikstad. Faktisk har også Hakon Blikstad vært nevnt, men siden han døde i 1914, får vi holde ham utenfor.
Jeg ser ikke for meg at Vigeland ville ha noe å gjøre med ferdige arbeidstegninger publisert mange år tidligere. Men det hadde vært morsomt om det lot seg dokumentere.
Vigeland arbeidet med skulpturer på Nidarosdomen fra 1898 til 1902, men traff neppe Ingvar Blikstad i Trondheim mens han var der. 1898 var antagelig året da Ingvar forlot Trondheim for godt (om han da ikke dro allerede i 1897).
Kan Ingvar ha laget Hylestad-knivene? Hvem vet.
Foreløpig har jeg ikke særlig tro på noen av disse. Jeg ser heller ikke for meg at de er laget av en eller flere knivmakere som arbeidet for egen regning, iallfall ikke noe så tidkrevende som de tre digre knivene. De er neppe fra en vanlig fattig knivmaker som laget ferdig kniver og håpet å få solgt dem etterpå. Noen må ha bestilt dem som hjemmearbeid og gitt forhåndsbetaling, eller iallfall betalt under veis i prosessen.
Eller de kan være laget på et verksted.
Noe som taler imot at dette verkstedet var i Oslo eller Trondheim, er sølvstemplene.
Sølvstemplene
Det er så mye å se på i disse knivene at jeg har glemt å se ordentlig på sølvstemplene, bortsett fra i tre av knivene. Alle tre har stempel fra Marius Hammer i Bergen. Nå er jeg svært interessert i å høre fra dere som har sånne kniver hjemme: Er det
MH-stempel på deres eksemplarer også?
Med Bergens-sølvstempel er det lite sannsynlig at knivene er laget i Oslo eller Trondheim. Begge steder var det lett å få kjøpt sølvholker, og Hammer kan umulig ha vært billigere enn de andre byenes egne sølvsmeder. Men umulig er det jo ikke.
Er det noe i stemplene som kan fortelle når de er fra? Det er sannsynlig at den digre kniven jeg viser her, ble laget til Jubileumsutstillingen i 1914, og det er godt mulig at de andre også ble det.
Men kanskje ikke bare til den utstillingen? Ble de laget også mye tidligere, ikke
lenge etter at mønsterarkene var publisert?
Marius Hammer?
Siden Marius Hammer har laget sølvet til iallfall tre av knivene, er han en kandidat til å ha stått for resten av de tre også. Han er iallfall et forslag. Knivene har ingen annen merking enn sølvstempelet. Er det ikke sannsynlig at en annen utstiller på Jubileumsutstillingen ville ha satt sitt navn på det han stilte ut?
Hm. Dette er tynt. Jeg har ikke engang sett etter om Hammer deltok på jubileumsutstillingen. Med kniver? Jeg må få sett etter. Og selv om Marius Hammer likte drager, er det ikke akkurat ting som dette han er kjent for.
Nå trenger jeg å få vite hvordan andre slike kniver er stemplet. Jo flere som er stemplet
MH, desto større er sannsynligheten for at dette er kniver fra treskjærermiljøet på bergenskanten og Vestlandet ellers, altså miljøet etter Lars Kinsarvik (1846-1925). Selv om Kinsarvik i 1914 ikke lenger skar miniatyr, gjorde han det tidligere, og hans etterfølgere gjorde det.
Og med så mye usikkert, kommer det nok mer her. Når dere har fortalt meg hvordan det hele henger sammen.
Sliring er en av Bergans hovedmodeller. Den finnes i to størrelser (har jeg trodd) og et utall varianter, og er å finne i prislister og annonser, og på dette bildet ligger to typiske eksemplarer til venstre. Men se på slira til høyre på bildet. Den har jeg ikke funnet nevnt noe sted, så den kom virkelig ut av det blå. Det var Bjørn Frode Hanssen som fant den og forsto hva det var.
Kniven mangler, så jeg vet ikke hvordan den ser ut, men en viss idé har jeg. Her har jeg satt i en ordinær Sliring-kniv for å vise at slira er romslig nok til at denne kniven går nedi, bare ikke dypt nok til at slira dekker treet på vanlig måte. Kniven stopper for tidlig mot den stoppeknappen som er nedi der i alle Sliring (og dessuten i de fleste Slirkniv og alle Spikkekniv).
En vill idé kanskje, men er det noen mulighet for at slira har krympet? Nei. Den er av kromgarvet plattlær, så det er umulig. Jeg tok den likevel med og viste til Jørn Jensen for ekspertuttalelse, og han bekreftet at det ikke kan ha hendt.
Når er den laget? Etter stemplene og naglene å dømme, er den fra slutten av produksjonen på Kongsberg, men før K J Eriksson i Mora overtok i 1957.
