11. mars 2014



Ny knivbok:

Tvislir og ringlebelte



I det aller første nummeret av Knivbladet, 1987 nr 1, side 38, etterlyser Arne Emil Christensen opplysninger om denne gamle stasknivtypen med to kniver i slira. Senere har han i alle år arbeidet videre med saken, og nå har vi boka hans her:

Tvilslir og ringlebelte, verdighetstegn, våpen og manns-smykke - en episode i norsk draktskikk. Oslo, Norsk Våpenhistorisk Selskap, 2014.
ISBN 82-90867-33-6.

Han skrev også om tvislirer i Knivbladet 1992 nr 2, side 4-8.

Norske kniver fra 1600-tallet og 1700-tallet er det ingen av oss som har mye av. Slike som knivstellet på forsiden av boka er noe som knivsamlere flest har høyest oppe på ønskelisten.

På knivtreff ser vi omtrent aldri noen komplette tvislirer, og slett ikke noen med originale kniver i. Men knivsamlerne kan nøye seg med mindre også, og når vi ser en løs kniv, et beslag som har hørt til, eller en bit av et belte, plukker vi dem opp uansett tilstand, og betaler mye for dem.



Arne Emil gir oss her store kunnskaper om denne knivtypen, og forklarer forskjellen på tvislirer fra Østlandet og Vestlandet, forteller om oppheng, belter og annet tilbehør, og om bruken, og har masse interessant kulturhistorisk stoff omkring knivene.

Boka har også en katalog over alle eksemplarer han kjenner til i norske museer, for det meste uten bilder. At museer flest har dem liggende temmelig utilgjengelig i magasinet, er en annen sak. Det er også med alle tvislirer han vet om hos private samlere, uten at eiernavn er nevnt. Til sammen 324 nummere. Alle samlere som har en slik kniv, merker seg nok nummeret på sitt eksemplar, og det kommer nok til å følge knivene heretter når de går videre.

En ny bok om gamle kniver er alltid en begivenhet, og jeg har lenge sett fram til at han skulle komme med denne grundige behandlingen av tvislirer. Interessant å lese, og nyttige innsikter å ha i tilfelle den store anledningen til å gjøre et kupp skulle melde seg.



Tvislirer fra Hordaland i Nordiska Museet, en super samling som nå er overført til Norsk Folkemuseum.











Boka har med en hel del fine tegninger av kniver og slirer og detaljer. Arne Emil er god på å tegne gjenstander (særlig båter, som han har målt opp og tegnet mengder av).

Hordaland til venstre, Telemark til høyre.

Arne Emil regner med at slirene ble laget på bygda og de tilhørende knivene i byen. Da er det ikke sikkert at de opprinnelige knivene i slira var helt like, og det roter det til litt når vi diskuterer om knivene har hørt til fra starten.




Løse kniver av tvislirtype. Lange, graverte messingholker. Innlagt dekor i treet. Ekstra bra om det er med årstall også.













Ordet "våpen" er med i bokas tittel. Den siden av knivbruk er noe vi gjerne toner ned så godt vi kan, men siden utgiveren er Norsk Våpenhistorisk Selskap, er det klart det måtte være med. Alle medlemmene i Selskapet har fått et eksemplar.

Boka koster 300 kroner pluss porto og kan bestilles her:

Norsk Våpenhistorisk Selskap, Postboks 947 Sentrum, 0104 Oslo.

Eller på mail: nvhs@nvhs.com




Etterpå


Det har allerede dukket opp noen "nye" eksemplarer etter at boka kom ut. Her er ett av dem:

I boka har Arne Emil plassert denne typen i Hordaland, og da vi fikk se den på et marked, var han jo spent på å høre hvor den var kommet fra. Etter noen hundre år kunne den ha vandret langt fra opprinnelsesstedet, men likevel. Eieren hadde nylig kjøpt den, og kunne fortelle hvor den stammet fra: Voss. Supert. Alltid hyggelig å få enda en bekreftelse på noe man har skrevet.


.

19. mars 2014



Ikke akkurat norske tvislirer,

men vel verdt en titt


I knivboka Tvislir og ringlebelte viser Arne Emil Christensen noen utenlandske kniver som har en del til felles med de norske tvislirene. Begge typer har slire for mer enn én kniv, de er fra samme tid, og slirene er dekorert med stempler på en måte som ligner de norske. Noen helt direkte påvirkning har han ikke funnet. I boka har han også med noen hollandske eksemplarer beregnet på spisebestikk, og det er slike hollandske jeg skal prate litt om her.

Utenlandske kniver ser vi hele tiden, både i virkeligheten og på eBay og andre steder. Mye av det er interessante saker, men de hører vel ikke hjemme her på disse sidene om de ikke har noe med Norge å gjøre. Norske kniver er ikke uten påvirkning utenfra, enten de er 1700-talls tvislirer eller moderne voldbakkenkniver. Holland er litt spesielt i denne sammenhengen, med den store trelasthandelen de hadde med Norge, der særlig den lille byen Hindeloopen importerte store mengder trelast fra Skiens- og Drammensvassdraget på 1600- og 1700-tallet.

Og så kommer det: Det denne Hindeloopen er kjent for i folkekunsten, er den rike tradisjonen deres for rosemaling. Her skal impulser ha gått begge veier, og den gamle rosemalingen i Grenland skal ha tydelige trekk av Hindeloopen.

Det hadde vært rart om ikke også noen kniver var blitt med på turen. Mange år er gått siden de ble laget, men de kommer fremdeles fram av og til her til lands, og noen av dem er å finne i norske knivsamlinger.

Noen av dem har tålt sin høye alder ekstremt godt. En knivsamler forteller at da han for mange år siden ble tilbudt et eksemplar, sa han nei takk fordi han syntes den var i for god stand til å være ekte.


I fjor kjøpte jeg denne kniven på eBay, med 1700-talls slire i fin stand, av et slag som vi regner som hollandsk. Slira har som vanlig dyp stempeldekor, blant annet med ANNO 1776.

Nå var den i England, men eieren hadde lagt den ut som hollandsk, og det stemmer nok.

Den så litt rar ut på eBay-bildene med den store, malplasserte forskjærkniven, der bare bladet går nedi. Slira er ellers en dobbeltslire beregnet på spisebestikk, en kniv og en gaffel, men har altså blitt brukt på en ny måte. Og den er av et morsomt slag som kan fortjene en ekstra titt, og da kan det gjerne samtidig også ligge et par tvislirer på bordet, om man hører til de heldige som har noen slike!


Kniven ser nyere ut enn slira. Hundre år nyere, kanskje? Det har nok stått noe på bladet, men ikke nå lenger, så jeg vet ikke hvem som laget den. Kan nok være fra Solingen. Skaft i pent hjortehorn. Hadde jeg sett den uten slire på et marked, hadde jeg ikke tatt den med samme hvor lite den hadde kostet. Men selv om den ikke er original til slira, lar jeg den sitte der nå, siden slira er blitt tilpasset den, som vi skal se lengre nede.


Slira er altså riktig hyggelig. Da jeg hadde fått den i hus og satt og så på den, tenkte jeg at den der ligner da veldig på en som Arne Emil kjøpte av meg en gang, og som jeg hadde kjøpt på Internett-auksjon. Jeg tok den med bort til ham for å sammenligne.





En annen slire


Nå viste det seg at jeg hadde husket feil. Den som lignet på den fra 1766, var en annen som vi skal se på og sammenligne med lengre nede. Først viser jeg den som han kjøpte av meg og som jeg hadde blandet den sammen med:


Mange av disse hollandske bestikk-slirene har en hatt som dekker skaftet eller skaftene. En sånn hatt pynter opp, akkurat som i de svenske fäbodknivene. En og annen Mora-kniv har også slire med hatt.





Hatten er velformet, og med rar dekor. Det er visst ment å være ei ku. Iallfall et stort dyr, naivt og morsomt framstilt.














Hoveddelen av slira er dekorert med tulipaner, som mange slirer av denne typen er. Ikke overraskende når de er hollandske.

Nå er det vel ikke sikkert at denne knivtypen (særlig sliretypen) alltid er laget i Holland. Den kan vel også komme fra nære naboland, men med tulipan øker sannsynligheten sterkt.

Heldigvis har de ofte årstall. Denne her er fra 1773.







Blomsterdekor på baksiden også.

Det sitter svart farge i fordypningene, så hele slira var kanskje svart i sin ungdom.

Det er rart at de har holdt seg så godt, mange av disse slirene.










I dette tilfellet har det ikke sittet noen gaffel i slira, bare en bordkniv. Kniven er ikke original her heller. I dette tilfellet er det kniven som er eldre enn slira.






En omtrent maken slire


Så tilbake til denne som jeg begynte med. Jeg hadde husket bare nesten feil, for Arne Emil kunne ta fram den på det neste bildet, som også er vist på side 17 i boka hans:



Praktisk talt samme slire som på bildet over. De to er så like i form, dekor og utførelse at vi kan gå ut fra at de er laget av samme mann, eller iallfall på samme verksted. Legg merke til tuppen. Så godt som den samme.

Her kan kniv og gaffel være de originale. Eller ikke, for hvordan skal vi kunne bevise det? De er iallfall fine, og pent bevart. Skaftene er i hvalbein.

Mitt eksemplar kom altså fra England, mens Arne Emil hadde kjøpt sin i Norge.



Denne slira hans (nederst) er laget året før min: ANNO 1775!

Se hvor lik dekoren er på de to. Det er jo ikke sikkert at det gikk så lang tid mellom dem heller. Den ene kan jo godt ha vært laget på slutten av 1765 og den andre på begynnelsen av 1766.






Samme dekor fra denne siden også.

Den har rom til en eller annen dings i tillegg til kniv og gaffel.

Og her.











Til høyre på bildet ser du mitt eksemplar. Det er satt inn en trekloss med åpning for knivbladet, sånn at den kunne brukes sammen med den store forskjærkniven. Nå må den jo få sitte der, og da må kniven det også.

Legg merke til hullet til det tredje redskapet i slira til venstre.



Kniver av dette slaget interesserer meg ikke noe større, denne gangen er det slirene som gjelder. I begge tilfeller er bladene stemplet. Kanskje noen til og med kan identifisere produsenten. Det blir ikke meg.








Enda en


Tor Skjølet viste meg denne, som også er kjøpt i Norge. Av samme slag som de tre over, men ikke helt maken. Den viser noe som antagelig engang gjaldt to av de andre her også.



Det gjelder denne skilleveggen. I motsetning til de andre her har den skillevegg mellom kniv og gaffel. Den er sydd fast på kjøttsiden av læret, som ikke gir noe særlig solid feste. Når veggen siden en gang ble tatt ut eller falt ut av seg selv, har det nok skjedd uten spor som vi lett kan se nå mye over to hundre år etterpå.





Her ligger den nederst, sammen med slira fra 1766. Igjen er formen utrolig lik. Dekoren er også av samme slag, med tulipaner, men ikke gjort med samme verktøy.

Og igjen har vi sesongen 1765/1766: Den er fra 1765! Det må ha vært bra år for sånne slirer? Dette er vel helt tilfeldig. Utvalget her er jo magert.



Årstall er skåret, ikke preget med stempler. Kanskje det ble skåret senere på ledig plass. Ellers er det brukt stempler, og motivene er igjen tulipaner.








Sammen med slira fra 1766 til venstre.












Og enda en


Til slutt tar jeg med denne løse slira, også kjøpt i Norge, bare for å vise at ikke alle sammen er laget i løpet av bare noen få år.






Den har årstallet 1747, og igjen er den helt av samme slag og kommer  nok fra samme sted, selv om det riktig nok ikke er tulipaner denne gangen.




.

4. mars 2014



Hvalrosshoder



Svært mange gamle, fine kniver har skaft og slire skåret i hvalrosstann. Jeg har ikke tenkt å telle opp hvor mange kniver jeg har vist bilder av som er laget i dette materialet, men mange er det.

Ikke særlig mye av det kan kalles brukskniver. Hvalrosstann er eksklusivt og arbeidskrevende og egner seg best i prydkniver. Det samme gjelder elfenben og hvaltann og andre tenner. Særlig når knivene er fulle av utskjæringer og utsatte detaljer er det ikke stort de tåler, for selv om tenner er steinharde, er de sprø og skjøre.

Hakon Blikstad i Trondheim hadde hvalrosstann som hovedmateriale i sine kostbare kniver, som for en stor del ble laget for å selges til turister med god råd. Usignerte kniver i hvalrosstann har altfor lett for å bli påstått å være fra ham. Et kjent navn hjelper på prisen, og når vi ikke har et annet navn, håper vi på Blikstad.

Denne gangen skal jeg vise én bestemt type kniver i hvalrosstann, den med hvalrosshode i skaftenden. Her hører vi ingen mistanker om Blikstad, som vi ellers litt for ofte hører når de er laget i dette materialet.

Axel H. Schreiner i Trondheim, med sin "Fabrik for hvalrosstolleknive" på 1890-tallet, er mindre kjent, men han også kan være under mistanke når noe i hvalrosstann dukker opp. Men den knivtypen jeg viser her, blir forbundet med Tromsø og andre steder nordpå.

Vi vet sjelden noe sikkert produksjonsår, og de ble laget i en lengre periode. 1890-tallet kan ha vært et bra tiår for disse knivene, men mange av dem er mye nyere.





Min første hvalrosshodekniv



I 2008 viste jeg bilder av denne kniven som jeg nettopp hadde kjøpt på Dyrsku'n. Nå henter jeg den hit og tar med noen flere kniver av dette slaget, og et staselig diplom fra en utstilling i Tromsø i 1894.

Knivtypen har glatt skaft og glatt slire i hvalrosstann, og altså hvalrosshode i skaftenden. Sliretuppen er vanligvis skåret til en kule som av og til er brukket av. Slira på dette bildet har ikke hatt noen kule, men er laget slik.

Materialet avslører seg som vanlig i endene av kniven, som et marmorert område der tannkjernen stikker fram. Da er det hvalross. Holker og miniatyrskjæring gjør det av og til vanskelig å avgjøre. Her er det mye greiere.

Bladet er ofte av Eskilstuna-type, som på denne. Lengde skaft/blad: 18,5 cm.




Store og små produsenter


Nedenfor skal jeg vise arbeider fra to av produsentene, to som må ha hørt til de mest produktive, særlig han som laget hodet til høyre. Det var flere andre på markedet, så disse to er bare eksempler.

Jeg antar at begge to holdt til i Tromsø. De var dyktige knivmakere med stor rutine, og skaftene deres er lett å kjenne igjen. Og før eller siden får vi vel vite hvem de var, og hvem som laget hvilken hodeform.

Før jeg har et sikkert produsentnavn på noen av dem, kaller jeg den til venstre Hode B og den til høyre Hode A.

Ved siden av storprodusentene var det mange som laget en mer eller mindre vellykket kniv til seg selv eller som gave. Fangstfolk som overvintret eller som satt fast i isen, kunne ha lange perioder med god tid og lite å finne på. Det hastet ikke akkurat å bli ferdig med finpussen. Men hvem som helst hvor som helst kan ha fått lyst til å prøve seg, og de trenger ikke nødvendigvis ha holdt til nordpå. Noen av disse knivene er like gode eller bedre enn souvenirprodusentenes.

Et pent eksemplar med hvalrosshode er denne kniven på Ishavsmuseet Aarvak, laget av ishavsskipper Webjørn Landmark d.e.:

http://www.digitaltmuseum.no/things/souvenirkniv-med-slire/ISM/ISM.00482?query=hvalross&js=1&search_context=1&count=33&pos=17

Her følger ikke slira den vanlige malen, men har holk i begge ender. Den ene holken har hans initialer W.L.




Hode A og Hode B



Her er en typisk Hode A-kniv og en typisk Hode B.

Slirene er helt enkle på begge.









Hode A


Jeg har ikke sett Hode A uten "endekule". På den i midten er denne produsentens karakteristiske "kule" brukket av og tuppen er blitt rundet av for å pynte på skaden. Slira har også ellers fått hard medfart, og er limt sammen igjen.



Det fine med den i midten er den runde skiven med årstall: "21. August 1899".


Og på baksiden: "Walrus bone knife & case. Tromsø Norway". Supert.












Hode A er mer naturtro enn Hode B. Pels på nesa. Åpen munn med utskåret tunge. Bedre øyne. Luft mellom tenner og hode.












Hode B


Tre representanter for Hode B.

To av dem har avrundet sliretupp, den ene med litt dekor.







Hode B er mer stilisert enn på den andre typen. Støttennene på den store til venstre har luft mellom tenner og hode. På de andre ligger tennene inntil hodet og ser mer ut som elegante barter. Øynene er bare små avlange hull. Lukket munn og karakteristisk underleppe. Morsomme hoder.









Gullsmedene


Skaft og slire har ofte sølvholk, og sølv har jo gjerne sølvstempel som kan identifiseres. Hvis sølvstempelet er fra Tromsø, er det sannsynlig at kniven også er derfra, eller at den iallfall er laget nordpå et sted. Det er ikke like sannsynlig at slike holker ble sendt særlig langt sørover.

Siden tennene varierte i størrelse og form, og det enkleste var å beholde den opprinnelige formen mest mulig, var det lettere å tilpasse en holk til slira enn å lage slire til en ferdig holk. Hvis knivmakeren tok med sine kniver og slirer til en gullsmed og fikk ham til å sette på holker, var det jo praktisk å bruke en fra samme sted.

Våre dagers knivmakere selger oftest sine kniver selv. I hvalrossperioden foregikk det vel like gjerne slik at gullsmeden kjøpte fra knivmakeren, satte på holker, og solgte knivene i sin forretning. Når vi ser samme sølvstempel både på kniver av type Hode A og Hode B, betyr det vel bare at begge leverte til samme gullsmed.

Ikke alle kniver har Tromsø-sølvstempel. Det var jo ikke noe i veien for at en gullsmed for eksempel i Bergen kjøpte kniver nordfra, satte på sine bergensholker, og solgte knivene i sin forretning i Bergen.

Skaftholken er ofte ustemplet. De minste knivene kan ha ustemplet slireholk, men det kan likevel ofte se ut til å være sølv i dem. Nysølvholker ble også brukt.


Holken på den første kniven jeg viste her, den jeg kjøpte i 2008, er stemplet S.D. 830S, og ifølge Østbys stempelregister er dette Severin Dalbye (1872-1959), gullsmed i Tromsø fra 1900 til 1959. Altså ikke en kniv fra 1800-tallet. Men kanskje ikke så langt inn på 1900-tallet?

I folketellingen i 1900 for Tromsø er Dalbye oppført som gullsmed Severin Nilsen Dahlby, født i Ringsaker i 1872, og med adresse Storgaten 40 i Tromsø.

I sitt trebindsverk Tromsø bys historie (1946-1971) staver N. A. Ytreberg navnet hans Dalbye, og det gjør også folketellingen for 1910.

Ytreberg forteller at Dalbye flyttet sin forretning i 1922 til Kirkegaten 14 og at han hadde stor omsetning i byen og i omegnen, og: "Han la også, i likhet med Claus Andersen, an på turistvarer". Hvalrossknivene må ha passet pent for salg til turister, og det er vel ikke usannsynlig at denne kniven engang ble solgt i Dalbyes forretning i Storgaten 40.

Den andre som er nevnt i boka, Claus Andersen (1859-1911), har sølvstempel C.A. som vi også finner på hvalrosshodekniver. Claus Andersen var født på Voss, og hadde forretning i Tromsø fra 1889 til 1911. Ytreberg skriver i bind 2, side 111 at han opprinnelig drev gullsmedforretning. "Men etter hvert la han mer an på antikviteter (sølvsaker), suvenirer i hvalrosstann".

Hvalfangstmuseet i Sandefjord har et pent eksemplar av Hode A, med sølvstempel 830 C.A.:

http://www.digitaltmuseum.no/things/kniv/HS/HS.00192/gallery?owner_filter=HS&search_type=continue&query=kniv&js=1&search_context=1&count=73&pos=0




Slireholkene er festet slik det ofte ble gjort på kniver i tann og bein: Holken ble tredd inn fra sliretuppen og oppover til den stoppet, uten å bli naglet eller limt fast. Skummelt. Da kan de lett finne på å trille av og bli borte.

Holkene er ofte helt glatte eller med minimal dekor, men kan også ha gravering over det hele, som den til venstre på bildet. Graveringen kan gi tanker om holker fra Lillehammer, men det er nok heller sånn at gullsmedgravering var på den måten uansett hvor den ble utført.


Den til venstre på bildet over er stemplet 830 og Ax.J.

Den til høyre er stemplet 830 S og A.G.

Det er flere mulige A.G., men Ax.J. er nok Axel Jensen i Tromsø. Folketellingen for 1900 kaller ham Aksel Jensen, gullsmedsvenn, født i 1875. I tellingen for 1910 heter han Axel T. Jensen og er fremdeles gullsmedsvenn. Per Bredo Østby oppgir at Aksel Jensen hadde stempel AJ og var aktiv fra 1916 til 1926.

Det rare er at det ikke er noen S i stempelet, bare 830. I artikkelen om sølvstempler forteller jeg at 830 alene betyr at gjenstanden er laget i årene 1883/1884 til 1892. Men hadde han eget stempel så tidlig som i 1892? Han kan ha brukt løs S og glemt den i dette tilfellet. Hvis stempelet er så sent som fra 1916 burde han ha hatt S'en som fast del av stempelet.



Andre gullsmeder i Tromsø, som kanskje alle har stempel på hvalrosskniver:

Carl Nicolai Edelsteen (kalt Karl Edelsteen i folketellingen for 1900) ble født i Trondheim i 1839, åpnet forretning ca 1862 og døde i 1912. Stempel: CNE.

Thorvald Petter Øwre ble født i Trondheim i 1871 eller 1872, og hadde forretning i Tromsø fra 1897 eller 1898. Han døde i 1909, men forretningen (byens ledende) fortsatte til 1923. Stempel: Th.Øwre.

H. M. Henriksen (Hendriksen?) hadde forretning fra 1890-1909 (kanskje noen flere år). Stempel: HMH


Kristoffer Johannesen ble født i Tromsø i 1880 og døde i 1960. Han gikk i lære hos Edelsteen, hadde eget verksted i Mo i Rana fra 1902 til 1911, og åpnet forretning i Tromsø i 1922. Stempel: KJ.






















Diplom fra utstilling i 1894


I 1894 var det stor utstilling i Tromsø:

Fiskeri Industri Landbrugs og Sports Udstillingen i Tromsø 1894

Det var flere avdelinger. En av dem var "Turist- og Antikvitetssager. Finneafdeling".

Flere av de som laget ting i hvalrosstann, deltok på slike utstillinger, også noen fra Tromsø. Det irriterende er bare at det stadig er oppgitt at de viste arbeider i hvalrosstann, det står ikke at det var kniver. Siden det var marked for kniver med hvalrosshode, kan det godt hende at de alle sammen laget sånne, men vi vet det altså ikke.







Diplomet er stort og lekkert, og typisk for slike utstillinger på den tiden. Fullt av fine detaljer, som du også ser på bildene over.

























Peder Holm fra Tromsø fikk "Hædrende Omtale" for "arbeider af hvalrostand".

Kunne de ikke vært så hyggelige mot oss å fortelle hva slags arbeider? Var det kniver?

Jeg har bladd igjennom utstillingskatalogen, i håp om å finne denne Holm og eventuelt andre som kanskje kunne ha laget noe i hvalrosstann, og kanskje til og med finne det magiske ordet kniver.

En som må ha gjort større inntrykk på dommerne enn Peder Holm, var O. Skauby i Tromsø, som fikk sølvmedalje for forskjellige arbeider i hvalrosstann.

På utstillingen ble det også vist en del antikviteter og andre gjenstander som bare var for utstilling og ikke til salgs. For eksempel viste Kaptein Foss fra Bergen "en Sportslommekniv". Amalie Larsen fra Bø i Vesterålen viste "1 Kniv af Sølv". Kanskje bare en bordkniv.





Holm og Skauby


Peder O. Holm

Yreberg skriver i Tromsø bys historie, bind 1, side 652: "Av blokkmakere og dreiere hadde vi P. O. Holm."

Folketellingen 1865 for Tromsø har registrert ham slik:
Peder O. Holm, 47 år i 1865, født i Kristiansund. Blokkmaker. Adresse: Grønnegate.

Peder Holm er det flere av, og det er litt vanskelig å finne ut sikkert hvem av dem som er hvem. Her er noen fra folketellingene:

FT 1900 for Tromsø:
Peder Holm, født 1840 i Romsdal. Yrke: arbeider.

FT 1910 for Tromsø:
Peder Holm, født 1840 i Veøy i Romsdal. Grønnegate 96, Tromsø.Yrke: "Gartner og ???arbeider".

FT 1900 for Molde:
Peder Holm, født 1825 i Veøy. Løsarbeider.

FT 1910 for Veøy:
Peder Olsen Holm, født 1878 i Veøy. Gårdbruker.

Jeg må nok lete litt mer her.



Olai Skauby

Ifølge Ytreberg hadde Skauby verksted i Tromsø fra 1897 sammen med gullsmed Thorvald Petter Øwre.

O. Skauby er nok denne mannen, fra folketellingen i 1885:
Olai Skauby, født 1856 i Enebakk, brannkonstabel i Tromsø. Jeg har ikke funnet noe mer om ham, og ikke søkt på de mange skriveformene navnet Skauby kan ha, men dere finner ham nok om dere leter litt mer.

Peder Holm og Olai Skauby er kanskje de to største produsentene av kniver med hvalrosshode? Men ordet kniver er altså ikke er nevnt i katalogen. Jeg går ut fra at de laget både kniver og andre ting i hvalrosstann. Når Skauby fikk sølvmedalje og Holm hedrende omtale, trengher ikke det bety at Skaubys eventuelle kniver var bedre enn Holms, men at han samtidig stilte ut andre, mer imponerende gjenstander.


 


Andre


Daniel Hagerup, Edøy, deltok på 1894-utstillingen med arbeider av hvalrosstann og tre.

Joh. M. Johannesen, Rystrømmen pr Tromsø, deltok med bl.a. en fiskekniv.

J. H. Kummeneje, lensmann i Talvik, deltok med papirkniv av tre.

A. I. Seppälä, Skjervøy, (12 år gammel) med en lås og en kniv.

I. I. Seppälä (faren til A. I.), Skjervøy, med forskjellige metallarbeider.


Per Sneve, Fredriksberg i Målselv deltok med "Udskaarne Arbeider af Hvalrostand, Træ og Klæberstein".

Denne Sneve er ellers en spennende knivmaker og smed som solgte knivblader over hele landet og også eksporterte en del av dem. Det var morsomt å se at han også laget ting i hvalrosstann.

Ytreberg skriver i bind 2, side 162:
". . . treskjærer Robert Baardsen, som omkring 1904 begynte med treskjærerkurser og senere åpnet egen rammeforretning. Han var en dyktig kunsthåndverker og gledet mange med sine utskårne saker og sin undervisning."

Skar han bare i tre?

M. A. Øwre, Tana: Bronsemedalje for utskårne trearbeider.




Vi hadde ham nesten!


Det var antikk-ekspert Åsmund Svendsen som viste meg det staselige diplomet fra Tromsø. Han så det første gang for mange år siden, sammen med en kniv som skulle være laget av Peder Holm. Kniven var til salgs, men ikke diplomet, som altså ble igjen nordpå. Svendsen var ikke spesielt interessert i kniver den gangen, men i årene etterpå kjøpte og solgte han flere kniver med hvalrosshode. Da han nylig fikk kjøpe diplomet også, kunne han ikke huske sikkert hvilken kniv det hadde hørt sammen med. Kanskje han har den kniven ennå.

Så da er det bare å vente og håpe at noen sikre opplysninger kommer rekende annet steds fra.




Slektninger


Jeg tar med eksempel på en kniv uten hvalrosshode, men som er svært fint laget, med lekker finish. Den passer bra sammen med kniver med hvalrosshode. Jeg hqar vist den før, men tar den med her.


Staselig selv uten avansert skåret dekor. Eiernavn O. Eriksen, sted Grønland, og årstall 1889.












Det mest iøynefallende er den uvanlige, forseggjorte sliretuppen.

Resten av kniven er en rett fram, pent utført kniv i hvalrosstann, men denne tuppen hører hjemme på en mer kunstferdig utformet, elegant kniv.

To endekuler er ikke uvanlig, men da pleier kulene å sitte som en direkte forlengelse av sliretuppen. Her er den i stedet laget som en dobbeltdråpe som henger rett ned.





Skaftende med litt dekor av det mer vanlige slaget.











Sølvstempler er alltid bra. Her står det H.H. 830 (selv om den ene bokstaven ser ut som en K på bildet.) Det er to muligheter fra den aktuelle tiden:

Harald Joachim Hagelien (1849-1890), gullsmedforretning i Bergen 1873-1899.

Hans Hansen (1863-1949), gullsmed i Oslo 1889-1935. Litt knapp margin her.



På slireholken:
O. Eriksen Grønland 25/8 89

Selfanger i Vestisen? Eller polarforsker? Begge deler var det en del av ved og på Grønland på denne tiden. Laget han kniven selv på Grønland, og fikk satt på den graverte holken da han kom hjem? Eller er det en senere gave, som minne fra noen han var ute sammen med i 1889? Hva hendte 25. august?

Jeg har ikke lett så mye etter eieren, og har ikke funnet noen passende O. Eriksen.