2. april 2014
Tvislire-kniver fra Olav H. Wåle
Den kniven Olav H. Wåle (1928-2012) vant med i konkurransen
Skogskniven fra 1985, laget han senere i mange versjoner. I standard utførelse har den helt enkel slire, men i samme modell brukte han av og til full utskjæring og andre ganger pauting og stempler. Her skal jeg vise hvor han hentet sin karakteristiske stempeldekor.
Dessuten skal vi se to praktfulle kniver han laget til en gammel tvislire.
Nedenfor denne artikkelen ser du flere av knivene hans.
Tvislirekniver fra Wåle
En gammel, knivløs tvislire er et supert samleobjekt i seg selv, men for den som eier en sånn slire, kan det være hyggelig å få fylt tomrommene. Mange vil ha et komplett knivstell, ikke bare en løs slire.
Da er det to alternativer: Man kan få tak i to kniver av den riktige typen fra den riktige tidsperioden og som passer fint i slira, eller man kan få en knivmaker til å lage to nye kniver. Vi foretrekker jo alternativ nummer en, hvis det hadde vært realistisk. Men det er bare for mye å håpe på, så da må det bli alternativ nummer to. Vi har flere dyktige knivmakere som kan ordne saken, og det blir laget mye kniv til alle slags gamle slirer.
Jeg har ikke sett dette knivstellet, jeg har bare fått disse bildene.
Dette første bildet viser den praktfulle slira, av Telemark-type. Men de to knivene som stikker opp og som ser ut til å høre hjemme der, er laget på 1980-tallet, mer enn to hundre år etter slra.
Fra motsatt side.
Det er denne eksemplaret Wåle hentet sin velkjente stempeldekor fra, som vi skal se.
Hvordan går man så fram for at knivene skal bli bra? Her er side 15 fra den første av Wåles to knivbøker, fra 1987:
Kniven - en knivmakers hemmeligheter.
Her viser han tre fine forbilder. Knivene som opprinnelig satt i den gamle tvislira, må ha vært av denne typen, eller iallfall ikke langt unna. Kanskje det var to helt like kniver, men de kan også ha vært litt ulike.
Hvis det hadde vært min slire, og jeg den gangen skulle ha bestilt kniver fra Wåle, ville jeg kanskje gått for de to til venstre. Vanskelig å bestemme seg. Wåle må ha likt bedre formen på den til høyre, og valgte heller å lage to versjoner med den som forbilde.
Resultatet er helt topp. To litt ulike kniver i samme stil. Nederst en med ask i skaftet. Den andre er i barlind, som var så mye brukt i de gamle tvislireknivene.
Toppen på skaftene er ulike.
Bladene er heller ikke helt like, med hver sin ryggdekor. De er ellers helt vanlige Wåle-blader, med hans vanlige bladstempel
O.H.W.
Graveringen er også akkurat så lik og ulik som man kan ønske seg. Slira har som vanlig for denne typen ikke så mye å gå etter for graveringen, men han har brukt det som er der. Mønsteret i holkene er dels hentet fra den graverte messingen i opphenget og dels fra den synlige delen av
slirevonden, denne gaffelen som holder de to slirene sammen. Lekkert.
Knivene har gitt den gamle slira nytt liv. De er ikke laget for å bli utgitt for å være ekte 1700-talls klenodier. Men så spørs det da, om noen senere i verden kommer til å utgi skaftene for å være originale, bare med nye Wåle-blader? Eller kanskje de til og med bytter ut bladene så alt skal se ekte ut?
Olav H. Wåles stempeldekor
Her har jeg tatt fram to av Wåles typiske brukskniver, svært like Skogskniven fra 1985, men med mye mer dekor. Øverst en med skåret slire, fra 1987, nederst en med stempling og preging, fra 1986. Han fortalte at dekoren med stempler og linjer, dypt presset inn i tykt lær, var noe han hadde hentet fra de gamle tvislirene.
Her ser vi tvislira over igjen, denne gangen fra siden, og da ser vi ikke bare hvilken sliretype, men hvilket eksemplar det var, som ga Wåle inspirasjonen til de stempeldekorerte versjonene av Skogskniven.
Mønsteret i blad-delen av denne slira har han også brukt i en del slirer.
Her er side 16 i den første knivboka hans, med bilde av den samme tvislira som denne han senere laget de to knivene til. Han studerte den tidlig på 1980-tallet. Jeg har lagt på den stempeldekorerte slira fra bildet over. Se detaljene i mønsteret i skaftdelen av slira.
På tvislira er overkanten brettet inn. Sånn gjorde Wåle det ofte også.
Jeg har alltid likt begge disse dekorene hans. I den øverste er læret 3 mm tykt og gir dermed mulighet for dype stempler, akkurat som i tvislirene.
Det tykke læret gir også dette barske, solide preget, akkurat på kanten til å være klumpete. Knivene i slirene hans varierer i kvalitet, de ble ikke alltid like bra. Mange av dem har ganske kjedelig tre, men på 1980-tallet var vi ennå ikke så godt vant. Super valbjørk var ikke bare å kjøpe, som vi kan gjøre nå, og ikke like vanlig å se i en brukskniv.
Forsiden.
Baksiden.
Så vidt jeg vet laget ikke Wåle selv noen komplett tvislire med kniver og alt tilbehør. Trist. Det hadde vært så morsomt om han hadde laget iallfall ett, med mye metall, komplisert oppheng, kanskje med et stykke brynje også, og hele pakken. Alt sammen er jo teknikker som han fint hadde fått til på den rette måten, og som de fleste andre hadde vært fristet til å gjøre litt for finslig og "perfekt".
Som vanlig skal det en kjøper til, en som bestiller et slikt prakteksemplar og er villig til å betale for det ekstra arbeidet det fører med seg å få alt riktig, og det hadde han tydeligvis ikke.
.
Dette store knivbladet så jeg på eBay nylig, og normalt ville jeg bladd meg fort videre, om det ikke hadde vært for stempelet.
Stygt og fælt blad. Helstål. Uvanlig slipefas. Ikke videre norsk å se til, kanskje, men det er vel mest fordi vi stadig tenker tollekniv og gjerne innlandet. Fasongen på denne saken går nok bra til en kniv beregnet på fangstfolk langs kysten.
Stempelet på tangen gjorde at jeg måtte kjøpe det, for å studere det nærmere (ikke rart at det fyller seg opp hos meg). Det står:
Tangen er merket på baksiden også, men jeg vet ikke hva det står der.
Det ser ut til at stempelet er speilvendt, iallfall er S'en snudd. Men det er ikke få norske smeder som har bommet på dette, bare se alle speilvendte N'er fra smedene i Tinn.
Jeg prøvde å speilvende bildet. Det hjalp ikke noe større. Da blir det noe med STI i andre linje, og kanskje noe med TTI eller TTU i den første, men hva er det?
