26. juni 2014

(Du finner flere junger ved å klikke på "Eldre innlegg" nederst på siden)

Junger fra Sogn og Fjordane



Jeg har alltid likt trønderjunger best. De er ofte gravert, og det er mange slag av dem, sånn at vi kan diskutere hvor i Trøndelag de kan være laget. Og da går det an å sette navn på de forskjellige typene og kalle en for Soknedal-junge og en annen for Meldal-junge, selv om vi ikke vet hvem det var som laget dem.

Selvfølgelig er det andre steder som også har bra junger. Her har jeg to fine jungetyper fra Sogn og Fjordane som jeg gjerne vil sette stedsnavn på. Jeg får se siden om jeg våger meg på sette navn på flere av andre typer også. Det begynner å bli noen år siden jeg la ut de første her.

Slike stedsnavn må ikke tas altfor bokstavelig. En type kan ha vært populær over et mye større område. Og produsenten trenger ikke engang være derfra. Hvis man laget noe for å selge et annet sted, var det mye greiere om den så ut akkurat sånn som de likte dem der borte.

For knivfolk er det svært praktisk å ha navn på knivtypene, også om det kanskje ikke er helt korrekt. Akkurat som med Glosimot-knivene. Vi vet vel ikke sikkert hvor mye han hadde med denne knivtypen å gjøre, men knivfolk vet hva som menes når en kniv blir omtalt som Glosimot-kniv.




Nordfjord-junge



Den første typen har jeg vist før her en gang. Du ser flere bilder av den i artikkel nedenfor denne, under "Junge med skjult fjær".

Den har inngravert årstall og eierens initialer, men er ellers glatt. Skaftformen er svært karakteristisk.

De har vært kalt vestlandsjunger eller Hornindal-junger. Hornindal ligger i regionen Nordfjord. Når jeg kaller den Nordfjord-junge, er det fordi det finnes en del slike på Nordfjord Museum, og de er funnet i museets område.


Spesielt for Nordfjord-jungen er at den av og til har skjult fjær. Det er det en del styr med å lage, og det bidrar i høy grad til å gjøre den til noe ekstra. Jeg har sett dette på junger annet steds fra også, men bare et par stykker.






Sunnfjord-junge



Om vi kaller den forrige typen Nordfjord-junge, er det veldig praktisk å kalle denne en Sunnfjord-junge. Det tror jeg også vi godt kan gjøre.

Sunnfjord Museum har en samling av akkurat dette slaget. Det hyggelige i denne sammenhengen er at de to museene ikke har mange av naboens type. Begge museer har en og annen junge som tydelig kommer fra utenfor deres område, også en jeg antar er engelsk, men det meste ser ut akkurat som det skal.


Kvaliteten på jungene varierer her som ellers. Noen produsenter var dyktigere, noen hadde en bestiller som var villig til å betale for litt ekstra. Denne Sunnfjord-jungen min er et lekkert eksemplar.

Dekoren går igjen på mange av Sunnfjord Museums junger. Konsentriske sirkler i skaftenden, og tre grupper med ni prikker i hver. Det var nok én produsent som utviklet dette, men flere kan vel ha gjort det etter at det først var etablert at sånn skal det være her hos oss.

D'en i HLDF forteller at den hadde kvinnelig eier.

Skaftlengde 9,5 cm.


Sidene er i jern, med påsatte messingplater. Pent gjort. Den fine ryggfilingen viser også at det ikke var en billig standardjunge som ble bestilt.



Legg merke til at den ikke har jevntykk fjær. Enda en fin detalj.


 

Noe du alltid må se etter når du skal vurdere hvilken som helst junge, er at naglen ved bladet ikke er skiftet. Er den det, er bladet ikke det opprinnelige, så da har vi en stor feil. Her ser vi naglen så vidt ute til høyre i bildet. Den feiler ikke noe.

Det innlagte messinghjertet tyder på at dette var en kjærestegave. Hvis det altså var et hjerte han bestilte? Det kommer vel an på hvilken vei du holder jungen.



.

20. juni 2014




Fem tønnekniver


Disse fem har vært ute på eBay i det siste. Den første av dem har jeg nylig fortalt at jeg ikke fikk, i et avsnitt om eBay, men de andre gikk bra. Alle ser ut som helt typiske tønnekniver, men de har stempler jeg ikke har sett før. Morsomt å finne noen spesielle blant alle de ordinære tønneknivene på eBay.




G. A. Nejström


Pen valbjørk i tønna, pent laget, og med et uvanlig produsentnavn som ikke er nevnt i Arne Marmérs bok Knivar från Eskilstuna.

Jeg fikk lov av selgeren til å bruke bildene hans fra eBay.

Hullet i bladenden til venstre på bildet er uvanlig. Det var nok beregnet på en krok til å henge kniven i, men virker ikke som noen god idé, siden kniven ikke kan brukes uten først å hektes av. Vi ser det av og til på kniver fra knivmakere som bare laget noen få, og jeg har flere eksempler på norskproduserte tønnekniver med slikt hull.

På eBay var disse målene oppgitt: bladlengde 3", totallengde åpen 7,5", totallengde sammenslått 4,75".


Helt vanlig opplegg.


 

Stempel på sideskinnen:

G. A. NEJSTRÖM ESKILSTUNA








Det er noen merker på bladet. Selgeren oppgir at det står ESKILSTUNA der.




Det er vanligst med hull gjennom endekula, med en splittring i. Denne har kule uten hull. Noen produsenter hadde av og til dette hullet, og av og til ikke.












C. A. Olsson


Ingen velkjent produsent her heller. Marmér nevner C. A. Olsson, men har ikke noe eget avsnitt om ham.


Tønnelengde 7,7 cm.






Stempelet er litt skrått slått inn, så slutten av navnet ikke er blitt med, men det skal nok stå:

C. A. OLSSON
E-TUNA





Tønnekniver kan gi masse å pusle med og finne ut av for samlere som er slik anlagt, litt sånn som filatelister holder på med. En sak å se på, er hvordan holkene er laget.

Noen ganger er de slagloddet sammen, som på denne. Vi ser det særlig på de tidlige knivene og dem fra de minste produsentene. Mange av produsentene hadde maskiner som formet holkene i ett stykke. Da kan vi regne med at de som er loddet, er deres eldste.

De helt store knivene, dem jeg har kalt monsterkniver, og som er alle størrelser over de brukbare (i praksis alle over 12,5 cm) har holker som er loddet sammen, iallfall på de eksemplarene jeg har sett, også fra storprodusentene. Kanskje alle er laget sånn. De ble vel ikke laget i så store serier at det kunne svare seg å lage verktøy til holkene. Og alle monstere er vel ganske tidlige?

Det er ikke det minste rart om svært mange produsenter i Eskilstuna laget en liten serie tønnekniver for å se om dette kunne være noe for dem. Det er heller ikke rart om en del av dem som arbeidet hos de kjente produsentene gjorde et forsøk i håp om å kunne starte for seg selv. Vi skal nok av og til få en nyoppdaget produsent på listen, både fra ellers kjente knivprodusenter og fra folk vi ikke har hørt om.




Tyler & Co


Her er en mindre sak, med tønnelengde på 5,1 cm.











Stempel:

TYLER & Co.
CELEBRATED CUTLERY





Den ser ut til å være laget i Eskilstuna for denne Tyler, men det er likevel mulig at den er tyskprodusert. Jeg så etter Tyler & Co i Bernhard Levines bok Knives and their values, som henviser fra Tyler til et annet firma, Theile & Quack i Elberfeld i Tyskland, ikke så langt fra Solingen.

Deretter ble det ikke så enkelt:

Jeg ser at Theile & Quack brukte dette A*1-stempelet på produkter, ved siden av firmanavnet. Men det samme gjorde Tyler & Co. Det ser ikke ut til at noen av dem laget kniver selv.

Levine skriver at knivene fra Theile & Quack er "Made by Wester & Butz, Gebruder Weyersberg". Wester & Butz holdt til i Merscheid-Solingen. Firmaet Wester Bros. i New York importerte kniver derfra til USA, men det gjorde altså tydeligvis også Tyler. På eBay ser vi en pen variasjon av stempler på foldekniver og barberkniver derfra.

Som om ikke det var nok: Også fra et annet firma, Wade B(ros.) Celebrated Cutlery, henviser Levine til Theile & Quack.

Kompliserte forhold her, altså. Det er som å prøve finne ut av knivproduksjonen i Geilo og Hol.

Jeg tror jeg setter en strek over Theile & Quack for denne kniven, og antar at den ble importert til USA av Tyler & Co. Så spørs det om den er laget i Solingen av Wester & Butz, eller av noen i Eskilstuna.


Tyskproduserte tønnekniver har normalt ikke valbjørk i tønna. De fra Herder i Solingen pleier å ha vanlig lys bjørk.

Hva med naglen i hver av holkene? De er ikke så diskret satt inn som på nesten alle fra Eskilstuna.




Hvis en kniv er laget i Eskilstuna med bare fremmed merking, er det sjelden lett å si hvem produsenten er. Det kan vel noen ganger gå an å finne ut ved å studere masse andre tønnekniver og se at noe er laget helt likt.

Men sikkert blir det sjelden. Det var vel ikke noe i veien for at noen innimellom kjøpte deler fra de større produsentene. Og hvis man kjenner igjen et arbeid, kan det være håndverkeren og ikke fabrikken man kjenner igjen, og han kan ha flyttet på seg.





ALRITE


Denne er en Holmberg med eksempel på de mange ekstrastemplene vi ser fra forhandlere rundt om i verden.

Tønnelengde 7,3 cm.






Sidestempel: ALRITE

Jeg har sett barberhøvler på eBay med denne logoen, og på en eske barberblader fra dem sto det "Made in Sweden", så det var ikke bare tønnekniver de fikk laget i Sverige. Jeg har ikke søkt noe på ALRITE for å finne ut mer. Det er altfor mange som har reklamert med at deres produkter er alrite.

Den er et litt enklere eksemplar. Det er ikke brukt fine sideplater i messing, men bare en bøyd jernplate. Valbjørken er heller ikke av høy kvalitet.

På tønna står det svakt SWEDEN.






SUEDE


En standard A. Halling som jeg kjøpte bare fordi den har et lite ekstrastempel.

Tønnelengde 8 cm.










I enden av sideskinnen, og synlig også når kniven er sammenslått, er det stemplet SUEDE. Jeg vet ikke om Frankrike hadde regler om merking av opprinnelsesland, men det er iallfall ikke vanlig å se på svenske tønnekniver som skulle selges der.

Ikke så mye å mase med, men jeg liker stempler.




.

20. juni 2014


Carl E. Hellberg


For drøyt fem år siden la jeg ut artikkelen nedenfor, der jeg viste en tønnekniv av helt uvanlig type. Jeg skrev at jeg skulle bla litt i svenske patenter og finne ut mer om den. Nå har jeg gjort det, det tok altså bare litt tid!

Jeg lar den opprinnelige artikkelen stå som den var. Jeg bommet på produksjonsåret, men tror at opphavsmannen stemmer (med litt korrigering av årstall).

Jeg har ikke rettet den engelske versjonen.

























Svensk patent 17.846

Før var det en del styr å finne ut sånt. Nå kan vi finne tegninger og beskrivelse av kniven i Svensk Patentdatabas, på denne siden:

http://was.prv.se/spd/pdf/N00pcVslaq_SfAo8BkBrHw/SE17846.C1.pdf

Han er registrert som C. E. Hellberg, og vi visste allerede at C'en står for Carl, siden det var med i stempelet. Jeg gjettet på "fabrikör" Carl Emil Hellberg, født i Eskilstuna i 1871 og død før 1905.

Men det skurret jo kraftig at kniven skulle være fra tidlig 1880-tall når produsenten var født i 1871. Så det var hyggelig å se at patentet er nyere. Det gjaldt fra 27. august 1903, og ble offentliggjort 9. juli 1904. Det passer bedre. Jeg ser at på Sankt Eskils kirkegård i Eskilstuna ligger en grosshandlare Carl Emil Hellberg (1871-1925). Det er nok samme mann, og han levde altså lenger enn 1905.

Med senere produksjonsår er Karl Hellberg (1879-1966) også mer mulig enn da jeg skrev artikkelen, men han har en K og ingen E. Dere får gi lyd hvis dere vet noe her.

"Fickdolk eller s. k. konsttäljknif med i skaftet (1) indragbart blad (2), vid hvilket är fäst en i skaftsidan i ett spår (3) liggande arm (4), som kan fällas ut och föras långs skaftet i och för bladets framskjutande eller tillbakadragande og därpå åter fällas in i spåret för bladets fasthållanden."

3. februar 2009

English version

En annen type tønnekniv


Det finnes en del tønnekniver med annen mekanisme enn den vanlige. Her er et par stykker med en løsning som skiller seg så mye fra de andre at det nesten spørs om den skal regnes som tønnekniv eller som slektning. Uansett hører den hjemme i en samling tønnekniver.




Carl Hellberg


Først denne som jeg kjøpte på eBay fra USA for et par år siden:









Sett fra den ene siden ser den ut som en standard tønnekniv. Den har 9,8 cm tønne i brunbeiset valbjørk, og jernholker. Men på den andre siden er den ganske annerledes. Den er laget av en Carl Hellberg i Eskilstuna, som tydeligvis patenterte sin uvanlige mekanisme.

Jeg burde vel grave fram patentet før jeg viser kniven på disse bildene, men jeg har ikke gamle svenske patenter tilgjengelig akkurat nå. Så dette er litt foreløpig, og så får jeg heller rette det opp siden.








Innfelt i siden av tønna er det en spak som er festet i bakkant av knivbladet og som kan brukes til å skyve bladet ut og inn, og til å låse det fast i åpen eller lukket stilling. Spaken er stemplet PATENT på begge sider.
















Spaken har et liten utstikker som skal gå ned i et hakk i treet ved holken. Det fungerer sånn noenlunde, men låsingen er ikke mye å skryte av, og pluselig går man omkring med et skarpt knivblad på frifot i lomma. Ikke hyggelig!


Men patentet inneholder litt mer. Legg merke til den runde fordypningen i bladsiden som kan skimtes nede i sporet. Det har nok vært et eller annet inne i holkene som har holdt fast bladet. Kanskje en fjærbelastet kule som for lengst er borte.




Carl Hellberg er ikke i Arne Marmérs bok Knivar från Eskilstuna. Det er en ved samme navn der, men han levde for tidlig til være vår mann.

Jeg gjetter at kniven er ganske tidlig i tønnekniv-perioden, kanskje fra 1880-tallet, mens det ennå ble eksperimentert en hel del.

Nå før jeg har sett patentet, har jeg bare lett litt generelt på Internett. Jeg ser at mange i Eskilstuna het Hellberg, og at flere av dem hadde fornavn Carl eller Karl.

Det er en Karl Hellberg (1879-1966) som fra 1892 arbeidet med stål på Jernbolaget. Fra 1907 laget han tenger hos E. A. Berg. Etter et mislykket forsøk på slutten av 1910-tallet på å starte et fima, arbeidet han på Stålpressen fram til 1926, og så var han hos E. A. Berg til 1953. Han var ellers skytter, sanger og skrev dikt. Han kunne vært en passende kandidat, men jeg antar at kniven er for tidlig til at han kan være vår mann.

Det er også en Carl Erik Hellberg, født i Eskilstuna i 1858, som jeg ikke vet noe om.

Og så er det den jeg gjetter på akkurat nå: Carl Emil Hellberg, født i Eskilstuna i 1871 og død før 1905. Han var "fabrikør", og det liker jeg godt. Så spørs det hva han fabrikkerte. En kniv som denne er ikke nødvendigvis laget av en knivfabrikant, men like gjerne av en som vanligvis laget noe annet.

Det blir vel oppklart bare jeg får funnet fram patentet.




M. BST


I vinter har eBay vært ganske triste greier. Lite å finne. Denne kniven kvikket opp da den nylig ble lagt ut der, men jammen skulle den vise seg å bli en sørgelig sak.

Selgeren ville først ikke ha bud fra noen utenfor USA, men gikk etter hvert med på det. Så jeg la inn budet i det sniper-programmet jeg bruker, og håpet å få kniven. Men om morgenen da jeg gikk inn for å se om jeg hadde fått tilslaget, viste det seg at budet mitt likevel ikke hadde gått igjennom, og dermed gikk kniven for mye mindre enn hva jeg hadde lagt inn.

Bånn!

Kjøperen, tønneknivsamler Rich Stein i USA, sendte meg disse bildene etter å ha fått kniven vel i hus.









Den er av samme slag som min Hellberg, stemplet M. BST. på spaken og OLA NORMANN på den andre siden.

Vanlig rettvokst tre i tønna, med mørk lakk. Bjørk, kanskje. Etter bildene å dømme er holker og sideplate av nysølv.

Hvem er så denne "M. BST."? Igjen blar jeg i Marmérs fine bok. Den mest sannsynlige der er Gustav Magnus Blomqvist (1839-1918), som Marmér har sett bare ett stempel fra:
M. Blomqvist Torshälla
At Blomqvist droppet Gustav i stempelet, betyr vel at han ble kalt bare Magnus. Han kan svært godt ha stemplet M. BST. .

Blomqvist hadde verksted i Torshälla, som ligger syv kilometer fra Eskilstuna og senere ble en del av denne. Tidligere var Torshälla egen kommune, og fram til en katastrofebrann i 1798 langt større og viktigere enn Eskilstuna.


Hvem er så "Ola Normann"? Det kunne godt vært eiernavnet, men i dette tilfellet er det vel neppe ment én bestemt person? Kanskje heller noe som skulle selge kniver i Norge?