22. august 2014



Knivdagene på Elverum, 2014



Som vanlig hadde jeg det helt toppers på Norsk Skogmuseum, og fikk vært der alle fire dagene. I år var også været alt vi kunne ønske oss, og da ordner resten seg selv. Her er noen bilder, tatt temmelig tilfeldig. Jeg tenker alltid at denne gangen skal jeg planlegge hva jeg skal vise, og ikke bare knipse her og der. Det kommer jeg nok til å tenke på forhånd neste gang også, men vi får nå se.



Gjengen samles, denne gangen i skyggen bak Svimbil-smia. For mange av oss er det dette det dreier seg om: å treffe blide knivfolk vi kjenner, se hva vi har i sekken, og diskutere hva det kan være. Stor stas.






Da kan vi for eksempel diskutere denne strålende saken i elfenben eller hvalrosstann, som ble tatt fram her. Hvem har laget den? En av de helt store, så klart, men hvem av dem?

Sliremønsteret er bygget opp slik Moene gjorde det i sine tidlige kniver, og den kan være skåret av ham. Eller av en som ville gjøre dette enda bedre enn Moene. Altså Prestmoen? Dette er ikke en kniv man kan gjøre seg ferdig med på bare noe få dagers knivtreff.

Henrik Vensild på plass med gamle kniver.

Til høyre Magne Rugsveen, som har vært med i Norsk Knivforenings styre siden starten.






Mye pent i Vensilds mapper. En Wang med Borgarson-skaft, et par til med fin skjæring, et par hvalrosser, en Ingebrigt Foss, osv. Og det er bare den nederste raden, som jeg her bare forstørret fra forrige bilde.



En Blikstad-kniv i mappen, der bladet er uvanlig formet innerst, og med bare BLIKSTAD uten bynavnet under. Slira har heller ikke den vanlige Blikstad-dekoren i lærslirer. Lekker sak.

John Arne Dahl på sin faste plass ved steinmuren.











Og Reidar Aasen på sin faste plass på hjørnet av Svimbil-smia. 

Norsk Knivforenings ærespris Sorte Hånd for 2014 ble tildelt Tore Fossum, Norsk Skogmuseums direktør fra 1961 til 1994. Det var Fossum som startet museets engasjement for kniv, det som ledet til knivtreff og knivutstillinger og knivseminarer, og etter hvert til Norsk Knivforening og mye annet bra.

Bildet er fra Knivtorget 2010.
 






Prisen Årets Kniv 2014 gikk til Torbjørn Rasmussen fra Eidsvoll, til høyre her. Siden han fra før hadde de tre ekstra førstepremiene som kreves, fikk han også Norsk Knivforenings gullmedalje.

Til venstre på bildet: Jon Jonsson, Sverige, som også fikk gullmedalje i år. Han skulle ha hatt den i fjor, da han fikk Årets Kniv 2013. Det ble glemt i fjor (!), så han fikk den under premieutdelingen i år.


Torbjørn Rasmussen. Årets Kniv 2014.










Jon Jonsson i fjor: Årets Kniv 2013.











Publikumsprisen 2014: Kjell Thore Leinhardt.











Årets Knivblad 2014: Kent Andersson.








Nye kniver er det alltid mye av. Hornknivene er dominert av svenskene, men her har vi den franske knivmakeren Jacques Brunet med sine kniver av nordsamisk type. Stor variasjon og høy kvalitet.









Norsk Knvforenings utstilling har klasse for hornkniver, som er "samekniv eller samisk inspirert kniv hvor minst én av delene er lagd av horn". Hvis nummer to og tre fra venstre på bildet har en bit horn i skaftet, kan de stilles i denne klassen.

Det kan virke litt kunstig at de to ikke kan stille i klassen for "samekniv eller samisk inspirert kniv", som de åpenbart er, men det er aldri lett å definere klasser sånn at alle blir fornøyd.

Ikke fullt så langveis fra. Svenske Torbjørn Lundström satser i år på kokkekniver i damask. Nå som alle har hatt så god tid på seg til å kjøpe de slireknivene de vil ha, er det kanskje et bedre marked for kostbare, håndlagede kokkekniver?






 
















Tore Gimle til venstre på Børge Botnens stand.

På 1980- og 1990-tallet hadde vi flere kunsthåndverkere som arbeidet med kniv, mest ved siden av det de ellers var kjent for. Alltid morsomt å se hva de holder på med nå, de få av dem som er igjen.



Jeg har vist noen flere kniver fra Tore Gimle i rapporten fra Dyrsku'n 2008, der han var innbudt utstiller.

Damaskblad fra Per Glerup.









Per Sandvik er på messer og knivtreff overalt og sliper kniver. Her holder han kurs i sliping.

Både torsdag, fredag og lørdag var det flere slags knivkurs.








To av smedene i sving, John Johansson og Nils Saxvik. Denne gangen er det en viktig pølse som skal stekes.










Knivsamlere på Knivtorget. Fra venstre Knut Myhrvold, Jørn Aleksandersen og Per Gamborg-Nielsen.









Per G-N pleier å ha med en mappe gamle staskniver med sølvgravering å gjøre oss misunnelige med. Her viste han i stedet en kniv fra Bjørn Rune Andersen, Nord-Odal. Blad fra Bjarne Engli.

Da Aasmund Voldbakken på 1980-tallet inspirerte knivmakere alle steder, laget Bjørn Rune sin helt egen vri innenfor denne stilen, noen ganger med sølvholker med uvanlig dekor. I Skogmuseets konkurranse Skogskniven i 1985 fikk han publikumsprisen. Jeg trodde han skulle bli en av de store, men han ble alvorlig syk og laget ikke kniver så lenge.




Det var bra med folk, men selvfølgelig ikke så bra som før, og på deler av Knivtorget var det litt for god plass. Her har vi en danske under parasollen i finværet: Per Glerup. Plenen burde vært full av knivselgere og knivkjøpere. Hm. Ingen hjelp i å mimre om 1990-tallet, men hyggelig å gjøre det.



Glerup vant helstålklassen.









Eriksen og Gerner.

Øverst en Harald Gerner-kniv med oppheng motsatt vei av det vanlige.

Nederst to slirer av Jan Eriksen (1933-1993), den lyse slira har kniv fra Gerner.






Jeg fikk da kjøpt noen bra kniver i år også. Her er tre av dem.


Denne trønderen har årstall 1889.

Den er laget av samme mann som jeg har vist kniver fra nederst i denne artikkelen. Jeg vet ennå ikke navnet hans, men han laget knivene i Trondheim, og jeg vet hvor verkstedet lå. Jeg håper det ikke varer lenge før jeg kan fortelle hvem han var.



En tønnekniv ble det også, en med et stempel jeg ikke hadde fra før.











Jeg har allerede et par stykker fra Carl Gustaf Larsson. De er stemplet C. G. LARSON. Her har vi altså en med C. G. L.

Arne Marmér oppgir at Larsson var aktiv fra før 1890 til 1894.




Gullsmedenes foldekniver må som regel være førkrigs for at jeg skal bry meg, og de må ikke bare ha litt enkel akantus i endene. Denne har årstall 1924, og den har riksvåpen og uvanlig fint mønster.

Etter stemplene å dømme er både selve kniven og sølvplatene laget i Tyskland (i tillegg har den 830S og det tyske kronestempelet). Jeg har ikke lett etter produsenten ennå.


Det som kunne vært noe å finne ut for noen, er hvem som laget dekoren i de fine gullsmedknivene. Er den tegnet av en norsk treskjærer? Og knivmaker? En på Lillehammer, for eksempel? Eller ble den også skåret i tre av ham?






Her er en trønderslire jeg gjerne også skulle hatt med hjem, men den var ikke til salgs. Knivmaker: Seming Storli (1820-1908), Oppdal.

Skåret i reinshorn. Årstall 1896.






























.