27. juli 2014



Knivauksjon på Gjøvik

- Talebakke og andre


Siste nummer av bladet Samler & antikkbørsen har fire sider om en kommende auksjon på Gjøvik, 23. august. Det er jo ikke en ren knivauksjon - for når opplever vi det? - men blant alt mulig annet som skal selges, blant annet glass fra de helt riktige stedene, er det med hele 57 kniver! Da må det regnes som knivauksjon. Det er flere spennende saker her, og jeg har fått ta en forhåndstitt.

Samlingen har tilhørt avdøde auksjonarius Johannes Hoel på Gjøvik, og ikke overraskende hadde han en god del Toten-kniver. Hoel likte særlig godt knivene fra N. P. Talebakke. Det var han ikke alene om! Her viser jeg særlig disse knivene, men tar med bilder av de fleste på auksjonen.

Alltid stas å åpne en forundringspakke med masse kniver.





Nils Pedersen Nordbæk Talebakke

(1845-1937)



På denne auksjonen blir det fire eller fem Talebakke-kniver med slire, og to uten. Når jeg skriver "fire eller fem", er det fordi det kan diskuteres hvem som har laget den usignerte lengst til venstre på bildet her.

Jeg viser en del bilder av den lengre nede. Nå fikk jeg ikke tid til å studere den grundig nok, og kniver som dette tar det masse tid å finne ut av. Jeg får nok høre mer om saken på Elverum om ikke lenge.



Alle de fire signerte knivene har dette bladstempelet, selv om det er mer enn 20 år mellom den eldste og den nyeste.

Alle fire har også årstall og eiernavn.





Årstall: 1905

Eiernavn: H. Hoel

Denne og de to neste har den fine opphengskroken med dyrehode i låsen, som alltid er hyggelig å se på en Talebakke-kniv.

Slire i klassisk totenfasong slik mange knivmakere på de kanter brukte, i nysølv med vinduer og med innlegg av noe tynt som ikke pleier å være lær.



Årstall: 1920.

Eiernavn: Trond Stabo

Mer uvanlig til NPT å være: Flammeask i skaft og slire.








Årstall: 1921.

Eiernavn: H. Seierstad

Slire av Toten-type, men i Talebakkes versjon, med mer parallelle konturer i slira. Sammenlign sliretuppen med den i forrige bilde.

Bladspissen er borte, men det er nok igjen av bladet til at det fint kan reddes av en som er super til å slipe pent. Talebakkes blader hører til de fineste, og bør ikke tukles med av andre enn de beste.




Årstall: 1926.

Eiernavn: Bjarne Hoel.

Tilbake til standard totenslire igjen, og ingen opphengskrok på denne. Bladet blir nok helt fint her også.






Talebakkes døtre



Disse knivene laget Talebakke til to av sine døtre. Den ene ligger i et lite treskrin. Det er vel sannsynlig at begge opprinnelig hadde skrin og at ingen av dem hadde slire, men bare ett skrin er bevart.




Bente Magdalene (født 1880) fikk sin kniv i 1905. Skrinet har hennes navn på lokket: Bente Magdalene Nordal 26-2-05.




Inga Ovidia (født 1882) fikk sin kniv i 1909. Den er merket: 17-9 09.




Bente og Inga var henholdsvis 25 og 27 år da de fikk knivene. Denne gangen stemmer ingen av datoene med fødsel, dåp eller konfirmasjon, så de fikk dem kanskje da de giftet seg.

Ingas kniv (nederst her) har hulslipte bladsider og stempel på Talebakkes vanlige, venstre side.

Bentes blad er uten hulsliping og med stempel på høyre side. Som vanlig i Talebakke-blader er de laminert.




Ingas blad øverst.




Rekkefølgen


Siden alle fem har årstall, er det mulig å legge dem etter hverandre og sammenligne. Her ligger de kronologisk med den eldste (den som bare kanskje er en Talebakke) til venstre. Her kaller jeg dem fra venstre nr 1, 2, 3, 4 og 5.

(Nummerlappene på knivene viser nummer på auksjonen.)








Baksidene i samme rekkefølge. Morsomt å sammenligne forskjellige oppheng når man kjenner årstallene.














Opphengsfestet på nr 2, 3 og 4. Det første er en plate lagt dobbelt. De to neste har den karakteristiske saken vi ofte ser på Talebakkes kniver. Han brukte også andre typer oppheng, som du kan se eksempler på i de tidligere Talebakke-artiklene her.

Opphengsfestet på nr 1 og 5. På nr 5 har han gjort det enklere og bare satt på en standard hengsle som "alle" andre også har brukt, og han har droppet den fine opphengskroken.







På nr 5 har han heller ikke hulslipt bladsidene.






Talebakke eller ei?



Så har vi den spennende, usignerte kniven fra 1892. Jeg antar at den er laget av Nils Talebakke, og gleder meg til å diskutere dette med Toten-samlerne.


Skaftet er merket med eierens initialer HS, som kan være samme H. Seierstad som på kniven fra 1921.







Bladet er ustemplet, eller kanskje stempelet er blitt slipt bort.







I tilfelle dere synes dere ser rester av et stempel øverst på bladet: Det ser ut til å være bare noe grums etter skrustikke eller noe sånt.





Her ligger den sammen med kniven fra 1905.

1892-kniven nederst.







1892-kniven nederst.












1892-kniven nederst.











1892-kniven til høyre.
















Mer fra Toten



Diverse Toten, i kuhorn og tre. Det er blitt med to ekstra på bildet, de to ganske like som ligger som nr 5 og 6, og som er stemplet LK på blad og slire.







De to er ikke fra Toten, men er laget av Lars Kalvatsvik (1929-1997) fra Volda.









Pen, usignert liten totenkniv med skaft/blad på 11,2 cm. Hvem går rundt og husker hvem som laget hva av alle totenknivene? Det retter seg nok litt når Erik Grøtberg får ferdig boka han jobber med.





Mer Toten, med slirer i nysølv. Nr 3 uoriginal kniv i signert Hermanrud-slire.













To lekre Hermanrud-jaktdolker fra forrige bilde. Skaft/blad på snaut 27 cm.








Mer Hermanrud fra bildet over:

Diverse annet


Hvalross. Skaftholken ser Lillehammer-aktig ut.

En fra andre sida av Mjøsa.

En med Toten-slire. Den er med på et bilde over, men snek seg med her også.

To fra samme mann, den høyre er ikke laget ferdig. Bladstempel på den ferdige (som har fått en diger, senere skaftholk): ESKILSTUNA-BODEN CHRISTIANIA.

Morsom sak til høyre. Hvem laget sånne?



Bladstempel: A. ANDERSEN MOELV.







Kan den regnes som jaktdolk, selv uten parerstang? Eller skal vi heller kalle den en peiskniv?

Usignert, fra Emil Enstad, Bjorli.

Skaft/blad på snaut 31 cm. Brusletto-blad.

Tre signerte kniver fra Nils M. Karlsen, Oppdal.

Deretter en utskåret beinkniv.

Til høyre: Stor-Karl Fredriksen.










Synd med skadene i slira på denne på forrige bilde, men det er en spennende sak, full av elementer fra flere kanter.

Bladet er en tynn plate, kanskje fra en bordkniv.




Diverse, kjente og ukjente.

Pent skåret trekniv til venstre.
Enda en utskåret trekniv, i dårligere stand.
Nr 4: Walter Møbius, Oppdal.
Petter Flølo.
Metallslire fra Orkdal.
Og flere jeg ikke kjenner igjen.



Diverse, mest utenlandsk.

Til venstre en brevkniv i messing, med Roald Amundsen, Fram, fly og luftskip.
Finsk kniv i norsk slire.
Pontus Holmberg, Eskilstuna.
To tønnekniver, Eskilstuna: Segerström og Holmberg.
Hollandsk 1700-talls. Bare skaftet igjen.
Gaffel-delen av en sammensatt junge, antagelig engelsk.
Finsk minikniv, usignert.






26. august 2014




Hvordan gikk det?


Auksjonen fikk elendig værmelding, og den skulle foregå utendørs, men jeg tok jo en tur. Det gjorde også alle andre (bortsett fra dere i Agder og Telemark, som sikkert var på Dølemo), og mange hadde kjørt langt. Mye knivfolk å se under paraplyene.






Begivenheten var solid annonsert i Samler & Antikkbørsen. Oppland Arbeiderblad la ut noe på forhånd, her:
 

http://www.oa.no/nyheter/article7518004.ece

og en sak etterpå, her:

http://www.oa.no/nyheter/article7546219.ece



NRK har lagt ut et lite klipp:

http://www.nrk.no/video/auksjon_pa_gjovik/746CFF5F855F26A6/

og noe her:

http://www.nrk.no/ho/gjenstander-solgt-for-over-100.000-1.11890902



Knivene fikk bra oppmerksomhet på forhånd. Prisene ble omtrent som ventet. Jeg likte godt at mer ordinære kniver ikke gikk for en skarve hundrelapp, som jeg alltid er redd for, men at det ble iallfall tre-fire hundre selv for de minst interessante. Selv vil vi jo alle gjerne gjøre et og annet kupp, men samtidig vil vi jo heller ikke at kniver skal bli mindre verdt.

Her er noen priser. I tillegg kom 10 % salær:

Talebakkes kniver ble selvfølgelig dyrest.
Den i flammeask (enkel, men sjelden): 30.000 kr.
Den fra 1921: 22.000 kr
Fra 1926: 21.000 kr.
Fra 1905: 26.000 kr.
Fra 1892: 12.000 kr.
Hver av døtrenes kniver: 12.000 kr.

Hver av de to Hermanrud-dolkene: 6.000 kr.
De tre til høyre på samme bilde: 7.000 kr, 2.000 kr og 3.000 kr.

Emil Enstad (uvanlig stor og staselig): 7.000 kr.

Beinkniven med gjenomskåret slire: 6.800 kr.
Stor-Karl: 6.500 kr.

Man vet aldri med auksjoner. Prisene sier nok ikke så mye om hva som hender neste gang tilsvarende kniver er til salgs. De dyreste hadde dessuten eiernavn som var velkjent i området.


Auksjonarius Åsmund Svendsen til høyre på bildet.








.

22. august 2014



Knivdagene på Elverum, 2014



Som vanlig hadde jeg det helt toppers på Norsk Skogmuseum, og fikk vært der alle fire dagene. I år var også været alt vi kunne ønske oss, og da ordner resten seg selv. Her er noen bilder, tatt temmelig tilfeldig. Jeg tenker alltid at denne gangen skal jeg planlegge hva jeg skal vise, og ikke bare knipse her og der. Det kommer jeg nok til å tenke på forhånd neste gang også, men vi får nå se.



Gjengen samles, denne gangen i skyggen bak Svimbil-smia. For mange av oss er det dette det dreier seg om: å treffe blide knivfolk vi kjenner, se hva vi har i sekken, og diskutere hva det kan være. Stor stas.






Da kan vi for eksempel diskutere denne strålende saken i elfenben eller hvalrosstann, som ble tatt fram her. Hvem har laget den? En av de helt store, så klart, men hvem av dem?

Sliremønsteret er bygget opp slik Moene gjorde det i sine tidlige kniver, og den kan være skåret av ham. Eller av en som ville gjøre dette enda bedre enn Moene. Altså Prestmoen? Dette er ikke en kniv man kan gjøre seg ferdig med på bare noe få dagers knivtreff.

Henrik Vensild på plass med gamle kniver.

Til høyre Magne Rugsveen, som har vært med i Norsk Knivforenings styre siden starten.






Mye pent i Vensilds mapper. En Wang med Borgarson-skaft, et par til med fin skjæring, et par hvalrosser, en Ingebrigt Foss, osv. Og det er bare den nederste raden, som jeg her bare forstørret fra forrige bilde.



En Blikstad-kniv i mappen, der bladet er uvanlig formet innerst, og med bare BLIKSTAD uten bynavnet under. Slira har heller ikke den vanlige Blikstad-dekoren i lærslirer. Lekker sak.

John Arne Dahl på sin faste plass ved steinmuren.











Og Reidar Aasen på sin faste plass på hjørnet av Svimbil-smia. 

Norsk Knivforenings ærespris Sorte Hånd for 2014 ble tildelt Tore Fossum, Norsk Skogmuseums direktør fra 1961 til 1994. Det var Fossum som startet museets engasjement for kniv, det som ledet til knivtreff og knivutstillinger og knivseminarer, og etter hvert til Norsk Knivforening og mye annet bra.

Bildet er fra Knivtorget 2010.
 






Prisen Årets Kniv 2014 gikk til Torbjørn Rasmussen fra Eidsvoll, til høyre her. Siden han fra før hadde de tre ekstra førstepremiene som kreves, fikk han også Norsk Knivforenings gullmedalje.

Til venstre på bildet: Jon Jonsson, Sverige, som også fikk gullmedalje i år. Han skulle ha hatt den i fjor, da han fikk Årets Kniv 2013. Det ble glemt i fjor (!), så han fikk den under premieutdelingen i år.


Torbjørn Rasmussen. Årets Kniv 2014.










Jon Jonsson i fjor: Årets Kniv 2013.











Publikumsprisen 2014: Kjell Thore Leinhardt.











Årets Knivblad 2014: Kent Andersson.








Nye kniver er det alltid mye av. Hornknivene er dominert av svenskene, men her har vi den franske knivmakeren Jacques Brunet med sine kniver av nordsamisk type. Stor variasjon og høy kvalitet.









Norsk Knvforenings utstilling har klasse for hornkniver, som er "samekniv eller samisk inspirert kniv hvor minst én av delene er lagd av horn". Hvis nummer to og tre fra venstre på bildet har en bit horn i skaftet, kan de stilles i denne klassen.

Det kan virke litt kunstig at de to ikke kan stille i klassen for "samekniv eller samisk inspirert kniv", som de åpenbart er, men det er aldri lett å definere klasser sånn at alle blir fornøyd.

Ikke fullt så langveis fra. Svenske Torbjørn Lundström satser i år på kokkekniver i damask. Nå som alle har hatt så god tid på seg til å kjøpe de slireknivene de vil ha, er det kanskje et bedre marked for kostbare, håndlagede kokkekniver?






 
















Tore Gimle til venstre på Børge Botnens stand.

På 1980- og 1990-tallet hadde vi flere kunsthåndverkere som arbeidet med kniv, mest ved siden av det de ellers var kjent for. Alltid morsomt å se hva de holder på med nå, de få av dem som er igjen.



Jeg har vist noen flere kniver fra Tore Gimle i rapporten fra Dyrsku'n 2008, der han var innbudt utstiller.

Damaskblad fra Per Glerup.









Per Sandvik er på messer og knivtreff overalt og sliper kniver. Her holder han kurs i sliping.

Både torsdag, fredag og lørdag var det flere slags knivkurs.








To av smedene i sving, John Johansson og Nils Saxvik. Denne gangen er det en viktig pølse som skal stekes.










Knivsamlere på Knivtorget. Fra venstre Knut Myhrvold, Jørn Aleksandersen og Per Gamborg-Nielsen.









Per G-N pleier å ha med en mappe gamle staskniver med sølvgravering å gjøre oss misunnelige med. Her viste han i stedet en kniv fra Bjørn Rune Andersen, Nord-Odal. Blad fra Bjarne Engli.

Da Aasmund Voldbakken på 1980-tallet inspirerte knivmakere alle steder, laget Bjørn Rune sin helt egen vri innenfor denne stilen, noen ganger med sølvholker med uvanlig dekor. I Skogmuseets konkurranse Skogskniven i 1985 fikk han publikumsprisen. Jeg trodde han skulle bli en av de store, men han ble alvorlig syk og laget ikke kniver så lenge.




Det var bra med folk, men selvfølgelig ikke så bra som før, og på deler av Knivtorget var det litt for god plass. Her har vi en danske under parasollen i finværet: Per Glerup. Plenen burde vært full av knivselgere og knivkjøpere. Hm. Ingen hjelp i å mimre om 1990-tallet, men hyggelig å gjøre det.



Glerup vant helstålklassen.









Eriksen og Gerner.

Øverst en Harald Gerner-kniv med oppheng motsatt vei av det vanlige.

Nederst to slirer av Jan Eriksen (1933-1993), den lyse slira har kniv fra Gerner.






Jeg fikk da kjøpt noen bra kniver i år også. Her er tre av dem.


Denne trønderen har årstall 1889.

Den er laget av samme mann som jeg har vist kniver fra nederst i denne artikkelen. Jeg vet ennå ikke navnet hans, men han laget knivene i Trondheim, og jeg vet hvor verkstedet lå. Jeg håper det ikke varer lenge før jeg kan fortelle hvem han var.



En tønnekniv ble det også, en med et stempel jeg ikke hadde fra før.











Jeg har allerede et par stykker fra Carl Gustaf Larsson. De er stemplet C. G. LARSON. Her har vi altså en med C. G. L.

Arne Marmér oppgir at Larsson var aktiv fra før 1890 til 1894.




Gullsmedenes foldekniver må som regel være førkrigs for at jeg skal bry meg, og de må ikke bare ha litt enkel akantus i endene. Denne har årstall 1924, og den har riksvåpen og uvanlig fint mønster.

Etter stemplene å dømme er både selve kniven og sølvplatene laget i Tyskland (i tillegg har den 830S og det tyske kronestempelet). Jeg har ikke lett etter produsenten ennå.


Det som kunne vært noe å finne ut for noen, er hvem som laget dekoren i de fine gullsmedknivene. Er den tegnet av en norsk treskjærer? Og knivmaker? En på Lillehammer, for eksempel? Eller ble den også skåret i tre av ham?






Her er en trønderslire jeg gjerne også skulle hatt med hjem, men den var ikke til salgs. Knivmaker: Seming Storli (1820-1908), Oppdal.

Skåret i reinshorn. Årstall 1896.






























.