20. juni 2014




Fem tønnekniver


Disse fem har vært ute på eBay i det siste. Den første av dem har jeg nylig fortalt at jeg ikke fikk, i et avsnitt om eBay, men de andre gikk bra. Alle ser ut som helt typiske tønnekniver, men de har stempler jeg ikke har sett før. Morsomt å finne noen spesielle blant alle de ordinære tønneknivene på eBay.




G. A. Nejström


Pen valbjørk i tønna, pent laget, og med et uvanlig produsentnavn som ikke er nevnt i Arne Marmérs bok Knivar från Eskilstuna.

Jeg fikk lov av selgeren til å bruke bildene hans fra eBay.

Hullet i bladenden til venstre på bildet er uvanlig. Det var nok beregnet på en krok til å henge kniven i, men virker ikke som noen god idé, siden kniven ikke kan brukes uten først å hektes av. Vi ser det av og til på kniver fra knivmakere som bare laget noen få, og jeg har flere eksempler på norskproduserte tønnekniver med slikt hull.

På eBay var disse målene oppgitt: bladlengde 3", totallengde åpen 7,5", totallengde sammenslått 4,75".


Helt vanlig opplegg.


 

Stempel på sideskinnen:

G. A. NEJSTRÖM ESKILSTUNA








Det er noen merker på bladet. Selgeren oppgir at det står ESKILSTUNA der.




Det er vanligst med hull gjennom endekula, med en splittring i. Denne har kule uten hull. Noen produsenter hadde av og til dette hullet, og av og til ikke.












C. A. Olsson


Ingen velkjent produsent her heller. Marmér nevner C. A. Olsson, men har ikke noe eget avsnitt om ham.


Tønnelengde 7,7 cm.






Stempelet er litt skrått slått inn, så slutten av navnet ikke er blitt med, men det skal nok stå:

C. A. OLSSON
E-TUNA





Tønnekniver kan gi masse å pusle med og finne ut av for samlere som er slik anlagt, litt sånn som filatelister holder på med. En sak å se på, er hvordan holkene er laget.

Noen ganger er de slagloddet sammen, som på denne. Vi ser det særlig på de tidlige knivene og dem fra de minste produsentene. Mange av produsentene hadde maskiner som formet holkene i ett stykke. Da kan vi regne med at de som er loddet, er deres eldste.

De helt store knivene, dem jeg har kalt monsterkniver, og som er alle størrelser over de brukbare (i praksis alle over 12,5 cm) har holker som er loddet sammen, iallfall på de eksemplarene jeg har sett, også fra storprodusentene. Kanskje alle er laget sånn. De ble vel ikke laget i så store serier at det kunne svare seg å lage verktøy til holkene. Og alle monstere er vel ganske tidlige?

Det er ikke det minste rart om svært mange produsenter i Eskilstuna laget en liten serie tønnekniver for å se om dette kunne være noe for dem. Det er heller ikke rart om en del av dem som arbeidet hos de kjente produsentene gjorde et forsøk i håp om å kunne starte for seg selv. Vi skal nok av og til få en nyoppdaget produsent på listen, både fra ellers kjente knivprodusenter og fra folk vi ikke har hørt om.




Tyler & Co


Her er en mindre sak, med tønnelengde på 5,1 cm.











Stempel:

TYLER & Co.
CELEBRATED CUTLERY





Den ser ut til å være laget i Eskilstuna for denne Tyler, men det er likevel mulig at den er tyskprodusert. Jeg så etter Tyler & Co i Bernhard Levines bok Knives and their values, som henviser fra Tyler til et annet firma, Theile & Quack i Elberfeld i Tyskland, ikke så langt fra Solingen.

Deretter ble det ikke så enkelt:

Jeg ser at Theile & Quack brukte dette A*1-stempelet på produkter, ved siden av firmanavnet. Men det samme gjorde Tyler & Co. Det ser ikke ut til at noen av dem laget kniver selv.

Levine skriver at knivene fra Theile & Quack er "Made by Wester & Butz, Gebruder Weyersberg". Wester & Butz holdt til i Merscheid-Solingen. Firmaet Wester Bros. i New York importerte kniver derfra til USA, men det gjorde altså tydeligvis også Tyler. På eBay ser vi en pen variasjon av stempler på foldekniver og barberkniver derfra.

Som om ikke det var nok: Også fra et annet firma, Wade B(ros.) Celebrated Cutlery, henviser Levine til Theile & Quack.

Kompliserte forhold her, altså. Det er som å prøve finne ut av knivproduksjonen i Geilo og Hol.

Jeg tror jeg setter en strek over Theile & Quack for denne kniven, og antar at den ble importert til USA av Tyler & Co. Så spørs det om den er laget i Solingen av Wester & Butz, eller av noen i Eskilstuna.


Tyskproduserte tønnekniver har normalt ikke valbjørk i tønna. De fra Herder i Solingen pleier å ha vanlig lys bjørk.

Hva med naglen i hver av holkene? De er ikke så diskret satt inn som på nesten alle fra Eskilstuna.




Hvis en kniv er laget i Eskilstuna med bare fremmed merking, er det sjelden lett å si hvem produsenten er. Det kan vel noen ganger gå an å finne ut ved å studere masse andre tønnekniver og se at noe er laget helt likt.

Men sikkert blir det sjelden. Det var vel ikke noe i veien for at noen innimellom kjøpte deler fra de større produsentene. Og hvis man kjenner igjen et arbeid, kan det være håndverkeren og ikke fabrikken man kjenner igjen, og han kan ha flyttet på seg.





ALRITE


Denne er en Holmberg med eksempel på de mange ekstrastemplene vi ser fra forhandlere rundt om i verden.

Tønnelengde 7,3 cm.






Sidestempel: ALRITE

Jeg har sett barberhøvler på eBay med denne logoen, og på en eske barberblader fra dem sto det "Made in Sweden", så det var ikke bare tønnekniver de fikk laget i Sverige. Jeg har ikke søkt noe på ALRITE for å finne ut mer. Det er altfor mange som har reklamert med at deres produkter er alrite.

Den er et litt enklere eksemplar. Det er ikke brukt fine sideplater i messing, men bare en bøyd jernplate. Valbjørken er heller ikke av høy kvalitet.

På tønna står det svakt SWEDEN.






SUEDE


En standard A. Halling som jeg kjøpte bare fordi den har et lite ekstrastempel.

Tønnelengde 8 cm.










I enden av sideskinnen, og synlig også når kniven er sammenslått, er det stemplet SUEDE. Jeg vet ikke om Frankrike hadde regler om merking av opprinnelsesland, men det er iallfall ikke vanlig å se på svenske tønnekniver som skulle selges der.

Ikke så mye å mase med, men jeg liker stempler.




.

20. juni 2011



Med tønne i plast


Tønneknivenes tønne er i tre, men unntak finnes. Bildet viser to stykker med plasttønne og en med tønne i aluminium og plast. De hører til de nyeste som ble laget, for bare cirka seksti år siden, og de er ganske sjeldne.

Tønne i kunststoff finnes også i eldre kniver enn dem jeg viser denne gangen, i noen av de minste størrelsene.







1. Med stamme i aluminium


Her om dagen kom denne her fra USA, jeg hadde kjøpt den på eBay.

Jeg ser at det nå er tolv år siden jeg begynte å bruke eBay! Det er jammen lenge. Mange kniver er det blitt også.

Kniven er laget av Pontus Holmberg. Firmaet var i drift fra 1876 til ca 1960, og ifølge Arne Marmér laget de tønnekniver fram til 1954. Holmbergs tønnekniver er nok de vanligste av alle. Men som dere ser: Denne er annerledes.

Holker og midtstykke er støpt i ett, i aluminium, og sideskinnene er i rødbrun plast. Tønna er uvanlig tykk på midten.

En fin bonus er Holmbergs merkelapp som sitter på den ubrukte kniven. For ubrukt er den, og strøken hele veien.

I Arne Marmérs bok Knivar från Eskilstuna er det bilde av en maken, bare at den er grønn. Marmér skriver:

"1950 gjorde Holmbergs försök med en ny typ av konsttäljkniv, som hade en stomme av lättmetall och handtag av grön plast. Av någon anledning fullföljdes inte försöken. Kniven förekommer inte i priskuranterna för år 1954 eller 1960."

Kniven i tønna er av vanlig konstruksjon. Den viktige forskjellen er at bladet er rustfritt, men det er også noen detaljer ellers som skiller den fra tønnekniver flest. Utstikkeren ved ringen er bare en enkel, rett sak, bladfasongen er ikke som på andre tønnekniver, og bladnaglen fyller ikke hullet helt på samme måte som på de andre.

Tønnelengde 8 cm. Bladtykkelse 2,5 mm.

En fin modell som en tønneknivsamler må ha. Hvis man da ikke har bestemt seg for å begrense samlingen til for eksempel bare dem med valbjørk i superklassen.



Ruben Holmberg, antar jeg


Laget av Pontus Holmberg, altså? Men bladet har ikke Holmbergs vanlige stempler, som er disse to:

P. HOLMBERG og A.-B. P. HOLMBERG

Kniver med det siste kan ikke være eldre enn 1911, for det var da Holmberg ble et AB. Det betyr ikke at enhver kniv med den første merkingen må være fra før 1911. Selv noen av de nyeste knivene derfra er merket på den første måten (de aller siste har etset og ikke stemplet signatur). Noen kniver, også blant de aller nyeste, har den eldste signaturen på bladet og den nyere på sideskinnen. Knivprodusenter vet å rote det til for oss.

Slirekniver har ofte bladstempel PONTUS HOLMBERG. Jeg har ikke sett det på tønnekniver, men hvem vet?


I dette tilfellet er det brukt et helt annet stempel enn noen av disse:

R. HOLMBERG

Jeg går ut fra at dette fremdeles er firmaet Pontus Holmberg, men at R'en står for Pontus' nevø (Fritiof) Ruben Holmberg som var direktør fra 1916. Han har tydeligvis ønsket å være synlig i stempelet. Antar jeg. Eller har det noen annen forklaring?

(Pontus Holmberg selv ble forøvrig ikke gammel. Han levde fra 1852 til 1893.)

Marmérs kniv har nok også dette stempelet, uten at han har nevnt det i boka. Jeg gjetter at han bare ikke så ordentlig etter.

Her er det mer å finne ut. Kniven er laget med annet verktøy, og det er andre detaljer hele veien, og rustfritt blad i uvanlig fasong, så den er fra en egen produksjonslinje. Jeg synes det er litt rart, og har ikke slått meg til ro med at disse knivene er nyere enn en del andre som virker like nye og som har vanlig Holmberg-merking.

Kan det være en annen slektning enn Ruben, også med fornavn på R, som startet en liten produksjon av tønnekniver på egenhånd?


Jeg likte godt å ha et eksemplar i en farge som Marmér ikke hadde sett. Og nå som jeg altså hadde denne typen, trengte jeg den vel ikke i mer enn den ene fargen? Særlig siden den kostet litt? Å nei da:



En til


Rett etter at jeg hadde kjøpt den rødbrune, la samme selger ut en til av samme slaget, denne gangen med grønn tønne, og i samme fine stand. Og da måtte jeg ha den også, viste det seg. Her er den:










En nydelig sak. Den grønne plasten er marmorert og friskere enn på den rødbrune. Ellers er kniven helt som den forrige, med samme merking.

Den får et lite minus fordi plasten har krympet og ikke fyller helt ut plassen på sidene av tønna.

Merkelappen viser at den engang har kostet 11:- i en eller annen valuta.




2. Bröderna Jönssons Mora-versjon








Det står MORA på bladet, og siden morakniver gjerne er rødskaftet, er det ikke mer enn rimelig at den har rød tønne.

Tønna er så enkel som det går an, støpt i ett stykke, med stiften til låsen som eneste metall. At stiften er festet rett i plasten, virker ikke særlig solid.


På den andre siden av bladet står det MADE IN SWEDEN. Bladet er ikke rustfritt.


Tønnelengde 7,8 cm. Bladtykkelse 2 mm.

Jeg visste ikke riktig hvordan jeg skulle tolke dette med MORA, og tenkte at det var vel bare en eller annen som fant ut at det var en god forretningsidé. Hvis vi skal dømme ut fra hvor få eksemplarer vi ser av denne kniven, var ideen ikke særlig god likevel.

Men så fikk jeg vite fra Ulf Ahlström i USA at dette er kniver som Bröderna Jönsson i Mora laget rundt 1960!




En nesten maken








Nesten lik den med Mora-stempel, men denne gangen med rustfritt blad og svart tønne. Ellers er alt det samme, og alle dimensjoner er som på den røde.


MADE IN SWEDEN her også.





Når enkle slirekniver fra Mora ble laget mer eller mindre like med blad i enten rustfritt eller ikke-rustfritt (laminert) stål, ble rødt skaft forbeholdt de ikke-rustfrie. Det var praktisk for både produsenten og brukere, som med et blikk kunne skille dem. Dette gjelder også tønnekniver:

For er det noe som er irriterende for en tønneknivsamler, er det at vi må ta opp en hel gjeng kniver hver gang vi skal se på en bestemt kniv. For hvem er det vel ikke som stadig bestemmer seg for å gi hvert eksemplar en ordentlig merkelapp, uten at det blir noe av?

Jeg har også sett en med blå plasttønne, men noterte meg ikke hvordan den var stemplet.

Det er flere detaljer i Bröderna Jönssons tønnekniver som ligner svært på dem i R. Holmberg-knivene (utstikkeren til ringen, bladnaglen, låsen), og sammen med dette at de er sene, gikk jeg ut fra at de var fra firmaet Pontus Holmberg, som var de siste i Eskilstuna som produserte tønnekniver. Men så kom altså opplysningene fra Ulf Ahlström, som viste at de aller siste tønneknivene ikke kom fra Eskilstuna, men fra Mora.

.

27. mai 2009



Tønnekniver


Noen av de minste og største


Og hvordan måler vi dem?














I gamle dager, da folk gikk med lommeur, kunne de minste tønneknivene henge i klokkekjedet. De har forsåvidt egg, men hang der vel mest som en morsom dings. Nå ser vi dem bare på knivtreff, i en lærrem rundt halsen, ofte to-tre av de minste størrelsene.


På Kongsberg-Marken 2009 var det en som hadde to rader rundt halsen, dem på bildene over. Fra diverse Eskilstuna-produsenter, med tønner i valbjørk og i andre materialer, et par av dem med messingholker. En pen samling. Den aller minste kniven var en jeg ikke hadde, og jeg fikk senere byttet den til meg. Tønna alene måler 2,08 cm, men det spørs hvordan man velger å måle, som vi skal se.

Ikke noe produsentnavn på den. Alltid irriterende, men mange av de små mangler navn.


Klart man må ha den aller minste, hvis man samler tønnekniv. Men den gang knivene var nye, hvis de skulle være til noen som helst slags bruk, la oss si til å pirke i pipa med, eller åpne brev, ville de neste par størrelsene vært vesentlig bedre. Vekten var uansett nær null og ikke til å merke i klokkekjedet. Kanskje den aller minste, den på rundt 2,1 cm, er så sjelden å se fordi den var så dønn ubrukelig at folk heller valgte størrelsene over?


I den andre enden av skalaen har vi de digre knivene. Når en sånn blir vist fram, er det alltid blide ansikter rundt bordet. Selv om mange ikke akkurat ønsker seg en slik, vil de gjerne se nærmere på den.

Til knivarbeid er de digre knivene like ubrukelige som den aller minste. Men lengre nede har jeg et forslag til hvorfor de ble laget. På bildet her ligger den minste sammen med en med tønne på 29,5 cm. Det finnes noen som er en del større enn den største av disse to. Kanskje det også finnes noen som er mindre enn denne antatt minste.




Hvordan måles de?


Hva menes når noen snakker om en tønnekniv på 5 cm? Hvordan er den målt? Som eksempel tar jeg en kniv i 2,5 cm-størrelsen og viser fire muligheter som alle blir brukt blant knivsamlere, og på trykk, og på internett-auksjoner, og som stadig lager rot.


1.
Den vanligste måten, iallfall blant norske knivfolk, er at tønna måles med lokket på. Altså: Vi måler tønna med kniven i, slik at endeplatens tykkelse blir regnet med i tønnelengden. Da blir denne kniven 2,5 cm.



2.
En måte som er enklere å forklare, er å ta ut kniven og måle bare selve tønna uten endeplaten. Denne platen er ofte rundt en halv millimeter på de små knivene, men kan være opp imot en hel millimeter selv på de minste. Uten platen er denne kniven 2,45 cm.



3.
På eBay er det temmelig vanlig å måle totallengden når kniven er sammenfoldet, bortsett fra ringen. Da blir denne kniven 3,3 cm.



4.
Slik er det også noen som måler. Da blir kniven 5,05 cm.


Hvilken målemåte er den riktige? Tja. Det må vel bli en av de to første, men hvem bestemmer? Selv pleier jeg å bruke metode nr 2, hvis jeg ikke sier noe annet. Grunnen er at på telefon eller mail er det enklest å si: Ta kniven ut og mål lengden på bare tønna. De andre måtene fører lett til misforståelser. Hadde det ikke vært for at jeg må forklare sånt for folk på avstand, folk som ikke alltid har sett en sånn kniv før, hadde jeg foretrukket metode nr 1.




De aller minste


Her er de fire minste størrelsene. Jeg håper å få se en som slår den til venstre på bildet, men inntil videre regner jeg denne med tønne på 2,08 cm som den minste. Deretter er det en for hver cirka halve centimeter. Jeg regner at det skal være 4 mm før det kan sees på som en egen størrelse.

Innenfor hver størrelse er det avvik på en millimeter eller to. Jeg kaller den minste her for 2,1 cm-størrelsen, for å avrunde. Samme størrelse kan nok ha et og annet eksemplar på bare 2,0 cm også.


Eksempler på variasjon innenfor én størrelse.

Her ligger 2,1 cm-størrelsen sammen med tre av 2,5 cm-størrelsen. Sammenlignet med de andre blir den lille enda mindre når knivene er foldet ut.

Selv om de tre til høyre alle er av 2,5 cm-størrelsen, er det variasjoner.

Om jeg måler bare tønna, er de henholdsvis 2,45 cm (Hellstedt), 2,50 cm (Johan Engström, elfenben) og 2,55 cm (Joh. Engström). (Engström nedlagt i 1915.) De finnes også på snaue 2, 4 cm, men kan fremdeles plasseres i størrelse 2,5 cm.

Jeg vil gjerne ha alle størrelser av tønnekniver, i valbjørk, men ikke mindre varianter innenfor samme størrelse. Den til høyre her er ikke nødvendig i samlingen. Den er for lik Hellstedt'en, og jeg regner altså begge til 2,5 mm-størrelsen. En i elfenben blir noe annet.


Litt om den Hellstedt-kniven:

Det er alltid hyggelig med fin klikk i en tønnekniv, men det er spesielt viktig med perfekt lås i de minste størrelsene, siden de så ofte blir brukt i rem rundt halsen. Ellers risikerer du at tønna plutselig er borte.

I dette forøvrig pene eksemplaret er det enda verre enn bare en litt sliten lås. Her er fjæra brukket av. Likevel foretrekker jeg den framfor Engstrøm'en som har bra lås, fordi den altså er stemplet HELLSTEDT & CO ESKILSTUNA. Dette er den eneste kniv jeg har sett derfra, men det finnes en del annet verktøy med Hellstedt-stempel. Hellstedt var neppe noen produsent. Jeg antar at dette enten er jernvarehandler Ernst Hellstedt & Co, eller grosserer Albin Hellstedt, begge i Eskilstuna.




De digre


Om noen få millimeter mer eller mindre kan være interessant når vi ser på de aller minste knivene, har de lite å si når det er de aller største vi har framme. Om vi måler med eller uten endeplaten blir det her bare opptil 2 mm forskjell, og det er knapt til å legge merke til.

Jeg regner at de største tønneknivene som kan brukes som normal kniv, er dem med 12,5 cm tønnelengde. Er de større enn det, er de til et annet formål enn knivbruk, og det er dem jeg regner som digre.


Jeg har bare tre slike kniver. Til gjengjeld er de veldig pene.


Hvorfor ble de laget? Var de svennestykker, for eksempel?

Det heter seg at sværingene ble laget som utstillingskniver til butikkvinduer. Det er ikke sikkert det stemmer. Jeg vet at folk husker at de er blitt brukt til dette, og noen ganske nylig også, men de fleste av knivene er hundre år eller en del mer. Det folk husker her, gjelder så mange år etter at knivene ble laget, at denne senere bruken ikke trenger å ha noe å gjøre med det som var tenkt da de var nye.

Jeg synes at kvaliteten er vel høy til at de bare var vindusdekor hvor som helst. Da har jeg mer tro på at de ble laget med tanke på de mange store nasjonale og internasjonale utstillingene, der alle slags produsenter hadde påkostet stand. Der var det vanlig med utsøkte modeller av gjenstander. På slike utstillinger må disse digre knivene ha fungert som effektive show-stoppers. Se for eksempel de digre knivene i monteren på Bergensutstillingen 1898. Ikke brukbare, de heller, men veldig synlige.



Min minste av de digre:










Blant sværingene har jeg ikke sett noen mindre enn denne. Produsent A.J. Westersson (nedlagt i 1905).
Tønnelengde 19,3 cm.
Bladtykkelse 4,5 mm.
Vekt 370 gram.



Min største, men større finnes:

Dette er den største jeg har, men jeg har sett en på 36 cm. Jeg hører at det også skal være noen riktige monstere der ute, med tønne på langt over halmeteren. Men i så fall: Hvorfor er det aldri noen som har med en sånn på knivtreff? Den måtte vel være gøy å vise fram?

Produsent A.J. Westersson.
Tønnelengde 29,7 cm.
Bladtykkelse 6,1 mm.
Vekt 900 gram.
Fornikling litt avflasset både på holker og blad.



Den fineste:

Og dette er min fineste, fra A. Halling (nedlagt i 1921) som laget mye pent.

Tønnelengde 25,5 cm.
Bladtykkelse 6,0 mm.
Vekt 760 gram.

Strøken fornikling på bladet.



Merkingen er annerledes utført enn vanlig. I stedet for at et stempel er slått inn, er det et stort, etset felt med produsentnavnet.







Uvanlig er også merkingen på høyre side av bladet. Jeg vet ikke hvilken Musa Bhai det her er snakk om. Det finnes haugevis av dem.








En jeg ikke lenger har:














Jeg hadde ingen planer om å kvitte meg med den, men det var nødvendig å la den gå for å få løs en annen kniv. Sånt skjer.


Produsent Joh. Engström.
Tønnelengde 25,5 cm.

Det er ingen merking på sideskinnene. Det er det ofte ikke på tønnekniver, men i akkurat dette tilfellet synes jeg dette er interessant. Johan Engström må ha vært veldig glad i sin fine 1874/pil-logo, og på en kniv som denne er det all verdens plass til den. Kanskje kniven er fra tiden før de fikk denne logoen.

Logoen mangler også på en del normalstore tønnekniver fra Joh. Engström. 1874 var året for firmaets grunnleggelse, ikke året da kniven ble laget. De første tønneknivene deres ble neppe laget før på 1880-tallet. Så spørs det når logoen ble designet. En forklaring på den manglende logoen er at knivene uten den kan være laget ganske tidlig, for eksempel i første halvdel av 1880-tallet.



.