24. april 2008

(Senere har jeg skrevet mer om noen av disse knivene her.)


Luksusproblemer


I kveld sitter jeg med bordet fullt av gamle kniver fra Budal og der omkring, og grubler verre. Jeg har store problemer med å finne ut av dem, men det er jo akkurat den typen problemer man vil ha!

Noen av knivene er sånt som er lånt inn og som jeg gjerne skulle hatt i samlingen, andre er sånt som allerede er der. Til sammen gir de meg den velkjente følelsen av å vite mindre enn noen gang, den jeg får av og til når nye opplysninger hoper seg opp og ødelegger det jeg trodde jeg visste.


Denne er av de gamle, fine Budal-knivene med slirer satt sammen av flere messingplater, en hovedtype i trøndersk knivhistorie. Knivtypen hadde en interessant utvikling i starten (på 1870-tallet?). Senere ble den laget i enklere utførelse og med slappere dekor, av Jon Svendsen Enli og Ingebrigt Småvoll. Hvem som laget disse tidlige eksemplarene, har jeg grublet mye over, og Knut Fjeldsø og jeg har gjort diverse framstøt for å identifisere ham. Nå tror jeg ikke lenger at en slik ukjent knivmaker finnes, men at han er en vi allerede har navnet på. Jeg lar være å fortelle hvem jeg tenker på, for i kveld kommer ombestemmelsene så tett som hagl her.



Og så har jeg flere kniver av dette slaget å se på. To av dem har skaft med kolrosing, den ene med diverse skogsfugl. Jeg har i mange år regnet med at disse knivene er fra han som laget den forrige. Det tror jeg plutselig ikke lenger. Jeg tror dette er en knivmaker som vi ennå ikke sikkert vet hvem er, men jeg har på følelsen hvem, og jeg tror ikke at han skal være uidentifisert ut dette året.


Her er en til fram ham, denne gang en bitte liten en.

Jeg har aldri sett noen original slire til slike kniver.



Hvis jeg vil ha flere luksusproblemer, og det vil jeg jo, kan jeg gå videre på leting etter denne knivmakeren. Jeg er blitt fortalt at kniven er fra ca Berkåk, men i dag kom knivsamler Ole Schult med noen nye spor som bør føre saken et godt stykke i riktig retning. Med flaks er også denne knivmakeren i boks i løpet av året.



En knivmaker som merkelig lenge har greid å lure seg unna, er han som laget kniver som disse. Til dels praktfulle saker, og etter form, funnsteder og eiernavn å dømme, er han trønder.

Det har flere ganger stått på trykk at knivmakeren er Jon Svendsen Enli i Budal. Det ser jeg som helt usannsynlig.


Så da får vi altså identifisert flere bra, trønderske knivmakere i år? Det ville jeg ikke vedde mye på.

Rapporter kommer så snart jeg vet noe sikkert, eller har noe interessant om noen av knivene.

23. april 2008


ORS - Ole Rasmussen Småland


Det er ikke så mange kniver jeg har sett med stempel ORS, men mange nok til at jeg har lurt på hvem det var som smidde disse bladene. Siden alle knivene jeg har sett, var funnet i Bergen eller ikke langt unna, kunne han godt være fra Hordaland. For lenge siden satte jeg opp en liste over Hordaland-smeder, ut fra Digitalarkivet og fortegnelser over håndverkere. En jeg så på som en viss mulighet fra denne listen, var Smålands ljå- og knivfabrikk. Der var det i det minste en S.

Dette ble bekreftet da vi fikk Jon Johnsens register over knivmakere og smeder: Ole Rasmussen Småland. Johnsen forteller at Rasmussen stemplet O.R.S., med og uten sirkel rundt bokstavene.

I folketellingen fra 1900 for Haus er han registrert som Ole Rasmussen, gårdbruker og smed på gården Småland i Haus, og født i Haus i 1867.

Han bodde ved Valestrandfossen i Haus, som den gang var egen kommune på Osterøy like nordøst for Bergen. Her drev han firmaet Smålands ljå- og knivfabrikk, og hadde flere mann i smia.

Ved siden av ljåer og knivblader smidde han en del økser.

Sønnen Olav (født 1902) smidde også knivblader, og sønnesønnen Audun (født 1946) også noen. Alle tre brukte ORS-stempel.


Her er noen av Smålands produkter. Antagelig ble det laget vesentlig penere saker enn de jeg viser her, men dette er altså alt jeg har.

Først en sigd og fire store kniver, alle med laminert blad. Jeg antar at alle de fire knivene er beregnet brukt under fiske eller til behandling av fiske. Bladene er store og tynne, og skaftet på to av dem er av det slaget som alltid har vært brukt i fiske og fiskeindustri.

Alle de fem stemplene er ulike. Kanskje fra flere generasjoner Rasmussen?


På antikk- og bruktmarkedet i Vikingskipet nå i april plukket jeg med meg en ORS-flekkekniv også.

Rasmussen skal dessuten ha smidd vanlige, kortere tolleknivblader.


Stemplene i den rekkefølgen bladene ligger på fellesbildet, ovenfra og nedover:


Sigden, med stempel O.R.S., 15,2 mm.

Stempelet på flekkekniven er svært utydelig, men er muligens det samme som på denne sigden.






Stempel: ORS, 14,6 mm.

Blad: lengde 15,8 cm (har vært 16 cm), bredde 27,5 mm, tykkelse 4,5 mm.








Stempel: O.R.S., 9,8 mm.

Blad: lengde 19,5 cm, bredde 32 mm, tykkelse 3,3 mm.








Stempel: O.R.S., 14,8 mm.

Blad: lengde 25,4 cm, bredde 36,5 mm, tykkelse 4,3 mm.









Stempel: ORS med midtstilt prikk mellom hver bokstav, og stjerne under. 13,8 mm.

Blad: lengde 26,2 cm, bredde 41 mm, tykkelse 4 mm.





I tillegg kommer altså stempelet med sirkel rundt bokstavene. Minst seks stempler totalt.

Bladene er tynnere enn det kan se ut til etter det jeg har satt opp her, for jeg har som vanlig målt tykkelsen innerst ved skaftet. De blir raskt tynnere utover. Rasmussen hadde dessuten tydeligvis for vane å hamre bladene tynnere oppover mot ryggen.