10. mai 2010



Hans Jørgen Henriksen


Denne lille kniven kjøpte jeg på et knivtreff i 1993. Når jeg tar den fram nå, er det fordi et par tilhørende papirark plutselig dukket fram fra rotet her.

Det er en hvit, gjennomskinnelig, keramisk lommekniv, laget av den danske knivmakeren Hans Jørgen Henriksen som på den tiden ofte var å se på norske knivtreff. Nå er det lenge siden sist vi så noe til ham. Dumt, for han var en av de helt store originalene, og han laget kniver av et annet slag enn alle andres.

Mens alle andres blader var og er av stål, laget Hans Jørgen dem i zirkoniumoksid. Det var vel også andre den gangen som kunne ha tenkt seg å prøve på noe sånt, men det stoppet av seg selv. Alle kan få til et slags stål-knivblad i en eller annen kvalitet, men det å lage keramiske blader, uansett kvalitet, er bare for noen få innvidde. Faktisk omtrent bare for Hans Jørgen.

Keramiske blader ville uansett aldri blitt vanlig i norske kniver.


Så til papirene. Jeg lette etter dem da jeg skulle ha et bilde av denne kniven i boka Litt av hvert om kniver, men fant dem bare ikke. Hjemme hos meg må mye bare få komme fram av seg selv.

Kniven er en kopi av en som i desember 1992 fikk seg en tur i verdensrommet med romfergen Discovery. Her er beviset, undertegnet av mannskapet som tok den med ut.






Og her er "Certificate of Autenticity", som viser at kniven min er en ekte kopi av den fra romfergen.























Kniven blir holdt pent på plass i lærslira av den runde knappen som klikker på plass i det store hullet i skaftet.


Den er nummer 45 av de 100 eksemplarene som ble laget. Totallengde 8,5 cm, tykkelse 3,5 mm. Eggen er 4 cm lang.

Nummerering av norske og nordiske kniver er ikke vanlig, men finnes fra en og annen knivmaker. Jeg tror ikke at det gjør en kniv til noe mer av et samleobjekt. Ekthetsbevis er heller ikke noe som knivsamlere bryr seg om, men kanskje andre kjøpere. Eller kanskje knivsamlere også når det bare får gått mange nok år? Det hadde jo vært morsomt å finne en hundre år gammel kniv med ekthetsbevis.

Jeg har ikke sett noen av disse keramiske lommeknivene hans på handel, og vet ikke hvordan denne ville blitt vurdert. For min egen del er den et minne fra knivtreffene på 1990-tallet. Den gang alt var bedre?


.

6. mai 2010



På museum


Vitenskapsmuseet i Trondheim har satt opp en jubileumsutstilling, "1760 Vitenskap i verdens utkant". Det er 250 år siden opprettelse av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab (DKNVS), og 100 år siden etablering av Norges Tekniske Høiskole.

Og faktisk er det tatt med noen kniver også.

Det minner oss om at disse museene har mer enn de viser fram. Stadig mer er å finne i DigitaltMuseum (selv om registreringen der ikke er kommet så langt for alle museer), men det er ikke som på et bibliotek. På et museum er det ikke bare å søke fram fine ting i magasinet og få se dem på en lesesal.

Jeg var innom Vitenskapsmuseet nå i dag og knipset noen bilder gjennom montrene.


En fin maskekniv med skaft i risknute. Supert bevart, som de ikke sjelden er. Veldig ubehagelig å bare kunne se den gjennom glasset. Hva slags blad har den? Det er sannsynlig at det er helt topp.

Gaffelen som ligger ved siden av, er fra Rennebu, Sør-Trøndelag.

















Helt typisk maske. Den sitter tydeligvis fast, så her skjuler det seg nok ikke noen liten kniv eller noe annet morsomt under.

Læret er dekorert med gullstempel på bokbindermåten. Det har nok vært hatt på slira.

Kniven har tilhørt Christopher Hammer (1720-1804), som var et av de store navn bak DKNVS.

Jeg skulle fint greid å finne plass til en sånn hjemme.




Resten er bordkniver, men ikke hvilke som helst. En bordkniv er også en kniv, bare den er gammel nok.














Denne er ikke snau, særlig når historien er med. Det er et spisebestikk fra 1600-tallet med skaft i emalje og gull. Og det er en gave fra kong Christian 4 (som altså døde i 1648) til Karen Andersdatter Plate. Det har tilhørt Christopher Hammer.












En liten kniv med skaft av tann og slire med hatt. Det står at den er registrert i Selskapets tidligste tilvekst, så de fikk den altså på 1700-tallet. Den kan vel godt være like gammel som den forrige?

Den ligner mye på de antatt hollandske med skaft i messing der et par står tett inntil hverandre.




Og så et fint spisebestikk med skaft i tann og sølv. Dobbeltslire med hatt.









Til slutt en som ikke akkurat er en kniv, men graverte, trønderske snusdåser er heller ikke det dummeste å ha i en samling trønderkniver.













Denne er fra Støren, Sør-Trøndelag. Super.


I tilfelle du er i byen: Det er gratis å komme inn på Vitenskapsmuseet i jubileumsåret 2010.