24. mai 2011
Litt ødelagt, men lekkert skåret
Når en kniv er bra nok, kan den være toppers å studere selv når den er ganske ødelagt, og den kan fremdeles ha betydelig samleverdi. Og det store spørsmål - hvem har laget den? - er ikke påvirket av tilstanden i det hele tatt.
Dette er en kniv jeg hadde gleden av å låne med meg hjem etter Vårmarkedet 2011 i Vikingskipet.
Her er det pene detaljer over det hele, og de skal vi se litt nærmere på.
Kniven har hatt et hardt liv, men det begynte bra, med strålende akantus, dyp og fin. Deretter gikk det riktignok nedover.
Lengde skaft/blad 19,5 cm.
Nedre slireholk er borte, og er blitt erstattet av noe greier som er smurt på og blitt hardt. Det ser fælt ut, og er vel ikke til å holde ut i lengden. Så da får vel slira få en nøytral holk så den ser mer normal ut igjen.
Motsatt ende - skafttoppen - er heller ikke bra. Men her er det knapt noe å gjøre med saken. Det har nok vært et tett løvverk over de to dyrene. Nå får det bare være sånn.
Men skjæringen er til å nyte hele veien. Det er den som gjør at dette fremdeles er en verdifull kniv.
Dyrelivet:
En ulv som jakter på en hjort? Iallfall er det et hundedyr og et hjortedyr. Bortsett fra det ene øret er hundedyret i god behold, mens hjortedyret har fått skåret om hodet og ser ikke ut.
Når noe er skåret som dette, er det nærliggende å sammenligne med det som er laget av gjengen fra de Conincks verksted i Oslo og de som var innom der.
Her er det en hel del elementer som de må like, de som er ute etter kniver fra de kjente telemarkingene som hadde en periode eller to på dette verkstedet, uten at det må bety at akkurat denne knivmakeren var fra Telemark.
Slira er dypt og lekkert skåret. Baksiden, på bildet til høyre, er bedre enn forsiden, og da er vi nok igjen inne på dette med knivens harde liv. Noe har skjedd med denne slira, og så er den tatt fra hverandre og satt sammen igjen bak fram.
Det ser vi også av neste bilde:
Langs sidene er konturene skåret om. Av en eller annen grunn har slira vridd seg til siden og mistet fasongen. Siden kantene da kanskje ikke lenger fulgte hverandre helt som de skulle, ble de skåret sånn at de passet. Og siden konturene dermed er blitt nokså rare, ser de litt bedre ut med den dårligst skårne halvdelen foran. Sånn kan det gå.
Nå er jo begge sider fint skåret, men det er den nåværende baksiden som har skjæring helt på høyde med den i skaftet.
Og knivmakeren var?
Gi lyd hvis dere har skjønt hvem det er som har laget denne kniven. Jeg vet det altså ikke, men det går jo an å resonnere litt.
Hva med opphengskroken? Den ligner jo svært på kroken til Magnus Hansen i København. Litt annen utførelse enn på de jeg har sett fra ham, men den er så nær at det er rimelig å tenke at Magnus Hansens typiske krok var forbilde for denne.
Sånt kan veldig lett sette fart på noen tanker videre, av og til litt for lett. I dette tilfellet: Knallgod treskjærer fra andre halvdel av 1800-tallet, med noen elementer fra Telemark, og noe fra Magnus Hansen. Men det høres da ut som Olaf Glosimodt, gjør det ikke det da?
Bladet gir ikke så mye å gå på. Et ustemplet byblad i helstål. Kan det passe inn i tanken om København og Glosimodt? Lengde 9,2 cm.
Og dyrelivet? Sigurd Bølling skriver nederst i sin artikkel om Oscar 2-klassen:
"Det fremkommer av artikkelen fra besøket i Riksarkivet at Glosimodt har levert tre kniver til Kunstforeningen, og at disse var utført i elfenben med figurer på toppen av skaftet: nattugle, ørn og ekorn. Mon tro om disse også var gjennomskårne?"Ser man det. Dyrefigurer på kniv var ikke fremmed for Glosimodt.
På den annen side: Glosimodt (som forøvrig var en tid i Oslo, men dro derfra på den tiden da de Coninck startet opp) er kjent for å ha hatt en annen slirefasong. Men kanskje ikke alltid? Dette har jeg diskutert litt i artikkelen om Glosimodt og Borgarson.
Det må ha vært mange dyktige folk på den aktuelle tiden som skar pen akantus, og som kunne legge til et dyr eller to. Og vi har nok en tendens til å velge blant den faste gjengen, selv om vi vet at det var mange andre gode som vi ikke har navnet på. Denne kniven er iallfall fra en av de gode, og da liker jeg tanken på Glosimodt.
Dere får sammenligne detaljene med alle bilder som finnes av de gamle utskårne knivene. Eventuelt sammenligne direkte med knivene, dere som er så heldige å ha sånt hjemme.
.
