7. august 2011



"Skogskniven 1985"


Litt mimring fra Elverum før Norsk Knivforening ble stiftet. Jeg fikk lyst til å vise deltakerlisten fra en knivkonkurranse i 1985.

I 1985 arrangerte Norsk Skogbruksmuseum (som det het da) en konkurranse kalt "Skogskniven". Knivmakere kunne sende inntil tre kniver, som skulle bedømmes og stilles ut under De 24. Nordiske Jakt- og Fiskedager samme år.

Juryen besto av Johnny Halvorsen, Harald Kolstad og Aasmund Voldbakken.

Mens det på den tiden gjerne var tradisjonelle staskniver som vant i knivkonkurranser, var de her utelukket. Denne gangen skulle det være enkle brukskniver. For å understreke dette, var det bestemt at knivene ikke kunne ha en utsalgspris på mer enn 600 kroner.

I 1985 hadde Aasmund Voldbakkens kniver allerede satt skikkelig spor etter seg i norsk knivmakeri. Det var lett å se i utstillingen.


Olav H. Wåles vinnerkniv. Han laget den siden med navnet Skogskniven, i diverse versjoner.

Denne ligger nå i den faste knivutstillingen på Norsk Skogmuseum.

Vinnerkniven er helt enkel i den forstand at den ikke har holker eller utskjæring. Det ble adskillig diskusjon den gangen. Mange mente at i en så enkel kniv fikk ikke knivmakeren vist hva han kunne av knivmakerarbeid, og at det skulle mer til for å få førstepremie.

Det var også en annen sak. En del helt enkle kniver kostet på den tiden mye mer enn mange av de utskårne knivene og knivene med holker. Det kom an på hvordan knivmakeren så på seg selv og hva slags marked han laget kniv for. Var det husflid eller kunsthåndverk han laget? En del av de utstilte knivene ville du aldri fått kjøpt for bare 600 kroner.

I noen tilfeller var det tradisjonelle brukskniver i toppklasse, men med et blad som alene kostet mer enn 600 kroner, for eksempel et fra Jørgen Romundstad. Det så rart ut at de lå der upremiert.

Vi lærte at utstilling og konkurranse ikke var enkelt å arrangere og bedømme. Og enkelt har det aldri vært siden heller.




Vinnere


Beste kniv: Olav H. Wåle (eget blad, ustemplet fordi reglene sa at kniven ikke skulle være merket)

Nest beste kniv: Leif Reiersen (blad: Håvard Bergland)

Tredje beste kniv: Bjarne Delbekk (blad: Olav H. Wåle)



Diplom

Einar Hartz (eget blad)

Jostein K. Nysæther (blad: Kaj Embretsén)

Bjørn Rune Andersen (blad: Oddvar Mostad)

Kjell Winka (eget blad)



Publikumsprisen

Bjørn Rune Andersen (blad: Oddvar Mostad)



Deltakerne


187 kniver deltok, fra 83 knivmakere. Ingen kjempeutstilling, men langt større enn hva vi greier å få til nå. Til sammenligning kom det i 2011 inn 51 kniver fra 38 knivmakere.

Artig å se en del kjente navn som ikke fikk premie den gangen. Flere av knivene husker jeg godt og skulle gjerne sett igjen.

Mange av deltakerne har siden deltatt på Norsk Knivforenings utstilling eller andre utstillinger mer eller mindre hvert år, og noen fra 1985 var også med på Elverum nå i 2011. På listen er det fem som senere har fått prisen Årets Kniv.

Det meste av det som var med den gangen, ville ikke hatt en sjanse i 2011, men det gjelder langt fra alle. Flere av de upremierte 1985-knivene kunne fått førstepremie om de hadde vært med i konkurransen vår nå.


Bjørn Rune Andersen, 2133 Bruvoll (3 kniver)

Bergville Andresen, 2480 Koppang (3 kniver)

Jens Holen Bamle, 4766 Herefoss (3 kniver)

Per Øyvind Berg, 3273 Steinsholt (1 kniv)

Sigurd Berg, 4710 Mosby (3 kniver)

Per Kåre Berget, 2642 Kvikne-Skåbu (2 kniver)

Håvard Bergland, 2300 Hamar (2 kniver)

Trygve Bjerknes, 3600 Kongsberg (1 kniv)

Ole Breivik, 2045 Leirsund (3 kniver)

Olav Brekke, 3670 Notodden (1 kniv)

Olav Brennodden, 2482 Storsjøen (3 kniver)

Bjørn Brokeland, 4992 Fiane (1 kniv)

Arne J. Braaten, 1900 Fetsund (1 kniv)

Gudbrand H. Båsen, 3359 Eggedal (3 kniver)

Arne Emil Christensen, Oslo 3 (2 kniver)

Bjarne Delbekk, 2000 Lillestrøm (1 kniv)

Bjarne Engli, 6452 Raudsand (1 kniv)

Jan Eriksen, 3200 Sandefjord (1 kniv)

Per Fossheim, 2700 Jevnaker (1 kniv)

Kjell B. Førland, 4000 Stavanger (3 kniver)

Koll Granli, 2427 Plassen (1 kniv)

Nils Graudo, 5720 Palmafossen (3 kniver)

John Gulbrandsrød, Oslo 3 (1 kniv)

Edgar Gulliksen, 2050 Jessheim (3 kniver)

Gisle Haaland, 2300 Hamar (3 kniver)

Egil Halle, Oslo 3 (3 kniver)

Tom Halvorsen, 2050 Jessheim (3 kniver)

Vetle Hamarsnes, 3864 Rauland (3 kniver)

Einar Hartz, 2450 Rena (3 kniver)

Martin Haugen, 2120 Sagstua (2 kniver)

Arne Heien, 3420 Lierskogen (3 kniver)

Eemeli Heikkinen, Oulu, Finland (3 kniver)

Amund Holt, 2400 Elverum (3 kniver)

Kjell B. Husebø, 4020 Hundvåg (2 kniver)

Tore Hvål, 3670 Notodden (3 kniver)

Oddmund Ihle, 1800 Askim (2 kniver)

Anders Jensen, Skælskør, Danmark (1 kniv)

Lars Kalvik, 1900 Fetsund (3 kniver)

Edvard Kanton, 3658 Miland (3 kniver)

Tollef Kilde, 2450 Rena (3 kniver)

Povl Kjær, Ry, Danmark (3 kniver)

Bjørn Kollbotn, 3880 Dalen (3 kniver)

Solbjørg Kristensen, 4930 Vegårshei (3 kniver)

Finn H. Kronhaug, 5091 Flaktveit (1 kniv)

Nils Kvale, Åmotfors, Sverige (1 kniv)

Håvard Larsen, 9090 Burfjord (1 kniv)

Erlend H. Leirdal, 7000 Trondheim (3 kniver)

Jan Arild Lien, 2770 Jaren (2 kniver)

Magne O. Lien, 2655 Bjølstadmo (3 kniver)

Eilef Lohre, 3500 Hønefoss (3 kniver)

Jan Martinsen, 3660 Rjukan (1 kniv)

Knut Mastad, 2190 Disenå (3 kniver)

Odd Mastad, 2190 Disenå (3 kniver)

Terje Mesenlien, 2380 Brumunddal (1 kniv)

Gunnar Mobæk, 2420 Trysil (1 kniv)

Gunstein Moen, 4980 Gjerstad (3 kniver)

Oddvar Moen, 3912 Herre (1 kniv)

Gunnar Momcilovic, 3020 Krokstadelva (1 kniv)

Jostein K. Nysæther, 2312 Ottestad (3 kniver)

Knut Jørgen Olsen, 2864 Fall (3 kniver)

Tor Oppedal, 3660 Rjukan (2 kniver)

Asbjørn Oppjordet, 2622 Gausa (3 kniver)

Ragnar Orvedal, 5900 Høyanger (3 kniver)

Gunnar Petersen, 2340 Løten (3 kniver)

Lars "Lazy" Petersson, Vindeln, Sverige (1 kniv)

Leif Reiersen, 3503 Tyristrand (3 kniver)

Per Ruud, 2313 Tangen (2 kniver)

Malvin Skogli, 2340 Løten (3 kniver)

Kristen Smestad, 3600 Kongsberg (1 kniv)

Egil Sunde, 5860 Vik i Sogn (3 kniver)

Harald Svenbalrud, 1400 Ski (1 kniv)

Petter Sæteråsen, 2090 Hurdal (2 kniver)

Einar Talleraas, 2475 Opphus (3 kniver)

Per Thoresen, 7000 Trondheim (2 kniver)

Fredrik Tilly, 3930 Oklungen (1 kniv)

Tor Torgersen, 2630 Ringebu (3 kniver)

Henrik Vensild, Rønne, Danmark (3 kniver)

Sigvart Viken, 3628 Veggli (2 kniver)

Olav Wingereid, 3750 Drangedal (3 kniver)

Kjell Winka, Tärnaby, Sverige (2 kniver)

Olav H. Wåle, 3670 Notodden (3 kniver)

Jon Waalen, 2622 Gausa (3 kniver)

Gunnar T. Aabø, 3860 Høydalsmo (3 kniver)

2. august 2011



Eskilstuna-Boden Christiania


Med kniver fra Eskilstuna og Toten


Av og til ser vi gamle kniver med dette bladstempelet:

ESKILSTUNA-BODEN CHRISTIANIA

Det var altså en forretning der med dette navnet, med en eller annen forbindelse til knivprodusentene i Eskilstuna. Vi skal se på et par sånne kniver, en fra Eskilstuna og en fra Toten, og se litt nærmere på Eskilstuna-Boden i Sverige og i Norge.

Jeg håper noen har med kniver med dette stempelet å vise meg på Elverum eller i Seljord. Og noen vet vel noe mer enn det som står her?

Først kan vi ta denne kniven, som bildet av bladstempelet ovenfor er hentet fra:








En helt vanlig Eskilstuna-kniv med ibenholtskaft skåret på vanlig Eskilstuna-måte.

Den er uten slire. Slira kan godt ha vært en ganske enkel sak i lær, med eller uten holker.

Lengde skaft/blad 19 cm (bladet har vært ca 2 mm lengre). Bladstempel 14 mm.








Det jeg antok først


Eskilstunaboden er fremdeles navnet på en del forretninger rundt om i Sverige. Så da antok jeg at dette var en kjede med en eller annen form for sentral styring, opprettet i Eskilstuna på 1800-tallet. Og at de åpnet filial i Oslo.

Jeg antok at forretningen i Oslo eksisterte sånn omtrent fra sent 1800-tall til første verdenskrig.

I Sverige er navnet stavet med og uten bindestrek mellom ESKILSTUNA og BODEN. I den eldste annonsen er det bindestrek, men deretter er det litt begge deler. Det er bindestrek i de bladstemplene jeg har sett fra forretningen i Oslo.

Bynavnet må være med i stempelet for at det skal være en kniv fra den norske forretningen, ellers er den nok fra en av de svenske. Noen Eskilstunaboden-kniv uten CHRISTIANIA har jeg ikke sett, men det betyr jo ikke at de ikke finnes.




Jubileumsskrift


De forretningene i Sverige som ennå finnes, har gjerne "E-Boden" i kortversjon bare som et tilleggsnavn. På nettsiden til en i Österbymo, som åpnet i 1928, står det litt om firmaets historie, og dette:

"Det kom att finnas ett stort antal Eskilstunabodar runt om i Sverige. Helt friståande och utan inbördes kopplingar."

Der røyk ideen om at dette var en sentralstyrt kjede, hvis det da ikke bare var sånn at kjeden var oppløst så sent som i 1928.

Flere antagelser skulle ryke. Fra Umeå UB fikk jeg låne dette heftet:


Det er et jubileumsskrift for det som jeg antar var den første Eskilstunaboden, med tittelen Vid ett sjuttifemårsjubileum 1876-1951.

Allerede tittelen forteller at Eskilstunaboden er så gammel som 1876, selv om den i Oslo sikkert var noe yngre. Jeg regnet med å finne alle svarene her.

De fant jeg ikke! Det lille heftet var merkelig å lese, på grunn av alle opplysningene jeg ikke fikk. Det sto ikke ett ord om noen forretning i Oslo, og heller ikke noe om de andre rundt omkring i Sverige! Dermed ser det ut til at det stemmer at dette ikke var noen form for kjede, heller ikke fra starten.

Og så viste det seg at Eskilstunaboden slett ikke ble grunnlagt i Eskilstuna, men i Göteborg!

Den unge grunnleggeren Ludvig Herman Tingström (1853-1905) ville gi sin nye jernvareforretning i Göteborg et navn som sto for kvalitet. Han tenkte at alt som hadde med Eskilstuna å gjøre var bra, og valgte dette navnet. Der solgte han varer fra Eskilstuna, men ellers alt mulig annet som en jernvarehandel hadde, laget hvor som helst.

Etter hvert fikk han et par butikker til i Göteborg, men ikke noe annet sted.

Heftet er en påminnelse om hvor skummelt det er å resonnere.




En i Stockholm


På Knivveckan i Ludvika 2011 spurte jeg flere om de visste noe om Eskilstunaboden. Det gjorde de ikke, men knivsamler Rolf Eklund hadde med seg dette foldekniv-futteralet!

Kniven er borte. Ikke godt å si om den hadde noen morsom merking.

Eskilstunaboden-forretningene i Sverige er ikke så veeeldig interessante for meg, men når man først begynner å nøste et sted, er det vanskelig å la være å fortsette. Jeg måtte altså se etter denne butikken i Stockholm, bare sånn litt usystematisk på Internett:

Stockholmskällan i 1901 oppgir at firmaet Eskilstuna-Boden Cederlöf & Grundén har adresse Regeringsgatan 25. (Stockholmskällan er søkbar i fulltekst.)

I bladet IDUN 1906 nr 33 har firmaet annonse for syltetøyglass. Adresse: Regeringsgatan 10, altså den som står på futteralet.

Stockholmskällan i 1909 oppgir Humlagårdsgatan 12.

Dermed er det klart at futteralet er fra en gang mellom 1901 og 1909. Nærmere innsnevring av tidsrom avstår jeg fra, og jeg vet ikke når forretningen ble etablert eller når den fikk navnet Eskilstunaboden.




Eskilstuna-Boden Christiania


Over til Eskilstunaboden i Oslo.

Jeg har bare bladd litt, og får se etter flere opplysninger en dag jeg har ånden over meg. Her er tre annonser i Norges Handels-Kalender.


Fra Norges Handels-Kalender 1886-1887 (5. utgave, redaksjon avsluttet september 1886).

Forretningen var altså etablert så tidlig som i 1857, selv om navnet Eskilstunaboden ikke var med så tidlig. Eieren var F. O. Andersson, og i parentes: Eskilstuna Jern- & Staalvare-Forretning.

Jeg finner ikke denne F. O. Andersson i folketellingene. Arne Marmér har registrert en knivsmed Frans Oskar Andersson (1872-1950), men han er for ung til å ha noe med dette å gjøre.


Fra Norges Handels-Kalender 1894-1895-1896 (9. utgave, oktober 1894).

Her har firmaet fått telegramadresse Eskilstunaboden (og denne gangen har de greid å stave Christiania riktig).



Fra Norges Handels-Kalender 1904-1905-1906 (14. utgave, desember 1904).

Her er F. O. Andersson erstattet av en etterfølger, og Eskilstunaboden er tatt inn i parentesen.

På denne tiden er Marie Engmann oppført som innehaver. Norsk Kundgjørelsestidende 17. juni 1902 har denne saken om hennes mann (datert 13. juni 1902):

"Til Kristiania magistrat!
Herved anmeldes, at medundertegnede Anders Olsen Engmann, boende paa Nordstrand, er indtraadt som ansvarligt og signaturberettiget medlem af det tidligere registrerede firma F. O. Andersson Eskilstunaboden."

Jeg har ikke undersøkt hvor lenge dette etterfølger-firmaet eksisterte.




Fra Toten


Nylig kjøpte jeg en kniv på eBay med Eskilstunabodens bladstempel. Selgeren skrev at det var en dansk kniv, laget i Christiania i København! En typisk tvilsom eBay-beskrivelse.








Kniven er en standard Toten-kniv med neverskaft og med den typen slire som hører til sånne.

Lengde skaft/blad 21 cm.

Jeg var glad for å få kjøpt den, men det viste det seg at slira ikke var original til kniven. Slira var faktisk satt sammen av to slirer. Med flaks kunne den ellers kanskje bidratt til å identifisere knivmakeren.


Bladstempelet er det samme som på den første kniven jeg har vist her. Og det er samme stempelavtrykk i begge, det er ikke bare brukt to stempler med samme tekst. Mens forrige kniv er laget i Eskilstuna, har altså denne et blad som er stemplet der borte.



Ingen tvil om at kniven er laget på Toten. Så da er altså noen av Eskilstunaboden Christianias kniver laget i Eskilstuna, mens andre er laget på Toten. Stempelet viser at bladet i begge tilfeller er fra samme Eskilstuna-produsent.










Hans Bernhard Falk, Gjøvik?


Det må ha vært et bindeledd her. For eksempel Hans Bernhard Falk (1829-1906), en av Gjøviks ledende kjøpmenn, som i stor stil handlet med Toten-kniver og med Eskilstuna.

Noen sitater fra Falks jubileumsbok: Firmaet H. B. Falk gjennom 100 år, utgitt i Gjøvik i 1952:

"Tollekniven var en av hans spesielle artikler. Det første året han handlet solgte han 9 dusin tollekniver, men allerede i 1870-årene hadde han drevet omsetningen opp til mellom 2000 og 2500 dusin årlig. Til disse tolleknivene som han lot forarbeide på Toten, leverte han selv materialene."

Han hadde folk på reise med varer, som blant annet solgte kniver på markeder rundt om. Etter Falks tid tok dette slutt. Sportsavdelingen ble lagt ned før første verdenskrig. Og:

". . . handelen med husflidsvarer avtok ettersom husfliden i distriktet tapte terreng".

En annen av Falks virksomheter:

"I 1865 startet Falk blikkenslagerverksted. Fram til under første verdenskrig produserte det årlig 200-250 kasser blikktøy som ble solgt over alt i landet, mest i Nord-Norge, og i Sverige. Han solgte også blikktøy produsert i Vardal og på Toten."

Har blikktøy noe med kniv å gjøre? Antagelig ikke, men jeg vil gjerne holde muligheten åpen for at Falk kan ha produsert holker til kniver.

Fra 1870-årene:

"Til Albin Hellstedt, Eskiltuna, er det eksempelvis levert et stort parti søljer, ku- og hestebjeller, dombjeller, kuknapper (til å sette på hornspissene), selehøvrer, tollekniver med nysølv og messing beslag, osv. Av prisene kan nevnes at et gross søljer nr. 26 kostet ca. 30 kroner, mens et dusin tollekniver med nysølvbeslag sto i 12 kroner, med messingbeslag 8-9 kroner."

En liten rettstvist ble det også. Det står at Falk og Hellstedt hadde en uoverensstemmelse i 1875.

Det går an å lure på hvorfor i all verden knivhovedstaden Eskilstuna importerte kniver fra Toten. Det må ha vært knivtyper som enklere og billigere kunne lages på Toten enn i Eskilstuna. Da er det nærliggende å tenke på knivene med neverskaft.

Falks eget bladstempel H. B. FALK GJØVIK finnes på en del kniver. Kanskje de fleste ble levert ustemplet når de skulle selges av andre.

Falk kan godt være bindeleddet. Men jeg vet altså ikke om han hadde noe å gjøre med Toten-knivene fra Eskilstunaboden Christiania.




Fra andre steder også?


Jeg har bare disse to knivene, men har sett flere, og noen har vært mer utskåret. Jeg kan bare ikke huske hvordan de så ut, og vil gjerne se dem hvis dere har noen liggende hjemme.