11. juli 2012



En sikker Olaf Glosimodt?



Denne fine kniven var framme på Vestfold Knivlags pinsetreff på Eidsfoss i 2011. Jeg fikk bare tatt noen bilder i full fart før eieren måtte dra videre. En spennende sak.

Som dere ser, har den slire av "Glosimodt-type". Kan vi snart stryke anførselstegnene på noen av knivene av denne typen? Hm. Det er nok et stykke igjen til det.








Det fulgte med et papir fra forrige eier, Ivar Evjevollen i Kristiansand. Der står det:

"Denne kniven har jeg kjøpt av Peter Valeur 9. 9. 93. Den har typisk Glosimodt fasong. Skaft og slire av tre med nydelig akantusskjæring. Slire og skaft har glatte sølvholker. Knappen på skaftet er en maske av sølv. Øvre slireholk er merket:

EN x MN x EJN x 1880"






Initialene på øvre slireholk:

EJN: (Enok) Johannes Norem (1880-1960), byfogd i Kristiansand. Knivens første eier.

MN: Mathæus Norem (f. 1829), samlagsbestyrer og kunstmaler. Johannes Norems far.

EN: Endre Norem, hattemaker. Johannes Norems bestefar.


Evjevollen skriver videre:

"Kniven er sannsynligvis en dåpsgave. Bladet er et helstålblad, trolig svensk.

Da kong Haakon åpnet Sørlandsbanen i 1938, var det stor middag etterpå. Da man kom til sigarene og konjakken, takket byfogden nei. Derimot tok han frem pipen, en rull skråtobakk, Glosimodtkniven og et lite skjærebrett han hadde i lommen. Kuttet opp skråen med kniven og dampet i vei så gnistene sprutet. Kongen var meget interessert i fremgangsmåten og særlig i kniven."
En fin historie, en som gjør kniven temmelig spesiell.


Flere knivmakere brukte denne slirefasongen. Det finnes signerte eksemplarer fra Borgar Borgarson, så fasongen alene gjør ikke en slik kniv til noen sikker Glosimodt. Derfor er det viktig å få slått fast at denne kniven virkelig er det, og at dette er en typisk knivskjæring fra ham.












Som vanlig er kvaliteten på skjæringen ikke noe argument, når vi først er kommet opp på et brukbart nivå. En god treskjærer kan levere det helt store når han har en bestiller som vil betale, eller han føler seg sikker på at kniven kan selges for et pent beløp. Det er alltid skummelt å si at en kniv er så godt skåret at det bare er den eller den som kan ha gjort det.

Andre ganger, når knivmakeren vil lage noe til lavere pris, får han opp farten på bekostning av kvaliteten. Og så kan han jo dessuten ha dårlige dager.


På papiret fra Evjevollen sto dette om Olaf Glosimodt:
"Født i Seljord. Treskjærer og billedhugger. Skar døpefont i Seljord kirke. Ble soldat og håndverker og reiste til Christiania i 1847. Begynte på Kunst- og Håndverkskolen. Til København i 1851 der han begynte som billedhugger. Kunstakademiet. Stipend av Den Norske Regjering. Reiste mye - Roma, Paris og Russland. Kjent for portrettmedaljonger. Var mye i Seljord i 1870-80 årene hvor han drev med treskjæring. Gift norsk med mange barn. Døde i København i 1901. Stor kunstner. Signerte ikke knivene sine."
En interessant opplysning her er at han var mye i Seljord i årene 1870-1880, og at han drev med treskjæring der. I min tidligere artikkel Glosimodt og Borgarson har jeg antatt at alle knivene han laget i Norge, ble laget før han flyttet til København i 1851. Etter Evjevollens opplysning er det ikke lenger så rart at mange av de antatte Glosimodt-knivene ser nyere ut enn 1851.




Sikker Glosimodt?


Vi vet altså hvem som har eid kniven, fra første eier og til i dag. Og det er en spennende og verdifull kniv som har vært oppfattet som en Glosimodt-kniv. En kongemiddag har den vært med på også. Men hvor er den uomtvistelige koblingen til Olaf Glosimodt?

Forrige eier var altså konservator Peter Valeur (1925-1010) på Kristiansand museum. Ivar Evjevollen forteller at Valeur hadde fått opplysningene fra Norem-familien da han kjøpte kniven av dem. Han fikk vite at den var laget av Glosimodt, og både Valeur og Evjevollen har oppfattet dette som en Glosimodt-kniv.

Som en sikker Glosimodt?

Jo, men jeg vet ikke hvordan også vi andre kan være sikre her. Dette er vel det nærmeste vi har vært et dokumentert eksemplar. Det viktigste her er at den i så lang tid har vært oppfattet som en Glosimodt.

At den har Glosimodts design, dekor og kvalitet vet vi ikke så mye om, så lenge vi ikke har noen udiskutabel Glosimodt å sammenligne med. Men det begynner å bli ganske mange påståtte Glosimodt-kniver nå, så det er vel noe i det når det stadig hevdes at han brukte denne slireformen. Kanskje det også var han som utviklet den?

Dette er en kniv å sammenligne andre mulige eller sannsynlige Glosimodt-kniver med, men jeg tror vi burde drøye litt med å si noe sikkert. Det er bare å ta pent vare på kniven og håpe det beste. Og det beste i dette tilfellet er Glosimodt.



En liten sak om folketellinger



Folketellingene for 1900 og 1910 oppgir fødselsår 1881 for Johannes Norem. Det riktige er at han ble født 9. oktober 1880 og døpt 2. januar 1881. Dette er et ikke uvanlig problem i folketellingene. En del annet er også blitt feil.

Altså, hvis du vil være på den sikre siden: Ikke skriv rett av det du finner der, det er ikke alt som er nøyaktig registrert. Se om det går an å få sjekket opplysningene flere steder.


.

6. juli 2012




Olav H. Wåle


Olav H. Wåle (1928-2012) var en av av de store knivmakerne i Telemark i nyere tid, kjent både for staskniver og brukskniver, der han i begge tilfeller utviklet noe nytt og eget. Han laget så mye forskjellig at Wåle-kniv kan det bli en hel samling ut av.

En presentasjon av Wåles kniver må altså bli diger. Vi får se hva jeg gjør ut av det her siden en gang. I denne omgang viser jeg bare tre knivtyper. Den første av dem har jeg hentet fra et annet sted på bloggen.

Det er skrevet mye om Olav Wåle, og i Knivbladet har det vært bilder av mye av det han laget. Selv ga han ut to bøker om å lage kniver.





En staskniv


En staskniv fra Wåle, laget i 1994.






Den er på alle måter typisk for knivene hans, både i form og utførelse. Av denne modellen laget han også en del med gullholker.
 




Wåle var også kjent som smed, og brukte nesten ikke blader fra andre.






Svært forsiktig krumming av skaftenden.





Han var god på både gravering og pauting. Kvaliteten varierte, men Wåles beste kniver er det virkelig sus over.














Øvre slireholk er stemplet HANDARBEIDE. Litt rart, for selvfølgelig er kniver som dette håndlaget, men han likte altså å markere det.




Typisk plate i opphenget. Denne løsningen var det vel han som utviklet?












I en Wåle-samling må det være med en kniv som dette. Og gjerne en gullkniv, men heller en av dem med slire med sideskinner og magebelte.




"Skogskniven"



Olav H. Wåles vinnerkniv fra 1985 i Norsk Skogmuseums konkurranse "Skogskniven". Han laget den siden under navnet "Skogskniven", også med utskåret slire.

Legg merke til at bladet er ustemplet. Dette er eneste gang han lot være å stemple. I reglene for konkurransen den gangen sto det at alle signaturer skulle dekkes over, så derfor gjorde han det slik.

Nå ligger den i monteren på Norsk Skogmuseum.

Se også Skogskniven 1985.





En brukskniv



"Skogskniven" fra 1985 var Wåles mest kjente bruksknivmodell, men her er en som han også laget mange av. Denne er fra 1989.

Til krum slire hører en krum kniv. Han fant ut at skaftenden ikke trengte å ligge mye på skrå før kniven kunne regnes som krum.




















Wåles effektfulle skjæring har et helt spesielt preg, og er dermed lett å kjenne igjen.

































Samme modell laget han også med pautet dekor, og med stempel-dekor. De varierer i kvalitet. De beste er helt topp. Alle tre versjoner må nok med i Wåle-samlingen.




Nesten "Skogskniven"



Skogskniven fra 1985 er svært enkel i fasongen. Det er denne fra 1987 også, men her har slira ikke fått den kraftige formen til Skogskniven.









































Asymmetrisk skaft med en lys og en mørk side.
















Wåles kjente bruksbladfasong. Han solgte også en mengde løse blader.
















Oppheng i tilnærmet Voldbakken-stil.



















.