2. februar 2013



Gjensyn med en beinkniv


Hyggelig å se igjen en kniv som jeg har sett og studert for mange år siden! Den var ikke til salgs den gangen, men nå ordnet det seg.


Sent på 1980-tallet var jeg noen ganger hjemme hos Nils Karlsen (1907-1994) på Kyrksæterøra. Jeg tok bilder og noterte litt, og i 1990 hadde jeg et kapittel om ham i første bind av Kniver og knivmakere. Der var det med et bilde av to eldre kniver som han hadde på veggen.

For ikke lenge siden så jeg igjen den ene av disse knivene, og fikk byttet den til meg. Stas. Det er en klassisk beinkniv fra Nils Karlsens slekt.

Den andre kniven på bildet har skaft i bøffelhorn og slire i lær og nysølv. Den er laget av Karlsen. Jeg har ikke sett den siden, men beinkniven kan jeg vise bilder av her.



Beinkniven er laget av to knivmakere. Kniven er laget av Karlsen selv, mens slira er fra hans onkel Karl Fredrik Fredriksen (1869-1958), kjent som Stor-Karl.






Nils Karlsen laget mest kniver helt i nysølv, eller med treskaft og nysølvslire. Noen beinkniver ble det også, men mest på bestilling. Her er kniven laget for å passe til denne Stor-Karl-slira, men han har ikke gjort noe forsøk på å skjære dekor over det hele. Skaftformen er også litt annerledes enn Stor-Karls.

Beltestroppen er skiftet ut siden sist. Den ser ut helt som en fra Nils Karlsen og er nok satt på av ham.

Vi ønsker jo at kniv og slire skal ha hørt sammen fra starten, men jeg er glad for å ha fått tak i denne. Et problem ville det bli hvis det nå kommer en løs kniv fra Stor-Karl som passer perfekt og som har akkurat dette mønsteret. Men det er et luksusproblem jeg aldri kommer til å få. Løse kniver av dette slaget kommer ikke av seg selv.


Jeg har tidligere lagt ut en artikkel her om taterkniver i bein (du kan se den nedenfor denne). Kniven her er av det slaget som jeg viser i den artikkelen. Nå som jeg har sett mange flere slike kniver, er det nok på tide at jeg tar fram den artikkelen igjen og våger meg på å skrive hvilke knivmakere jeg tror har laget hvilke kniver. Men sånn er det mange steder på disse sidene: Når jeg ser på noe jeg har lagt ut før, ser jeg at det er mye jeg burde ha lagt til eller endret nå.


Fint skåret. Magebeltet er det gjort litt mer ut av enn vanlig på slike kniver.








Nedre slireholk er litt finere utført enn vanlig på førkrigs Stor-Karl-kniver.

Her har jeg lagt sliretuppen til venstre sammen med endeplaten på et skaft som jeg regner som en sikker Stor-Karl. Det er morsomt å sammenligne slike detaljer, men også litt skummelt å trekke slutninger ut fra dem.

Det var flere knivmakere som laget så godt som det samme, og det er derfor jeg har nølt så lenge med å sette knivmakernavn på knivene. Det som særlig kan diskuteres med en slire som denne, er om den i stedet er laget av Stor-Karls sønn, Karl Oliver Karlsen (1891-1939), kjent som Stum-Karl. Det er ofte ikke så lett å skille knivene deres fra hverandre.



Ikke så mye skjæring, men pent gjort. Nils Karlsen hadde god formsans, og det er synd at det ikke er mange flere krumme beinkniver fra ham.




 



Slira har årstall: 1920.















Kniven ser ut til å ha originalt Helle-blad. Hvis skaftet hadde vært så likt et Stor-Karl-skaft at det hadde blitt oppfattet som et arbeid fra ham, hadde dette forvirret litt, for bladet er mye nyere enn 1920. Helle startet i 1932, og dette bladstempelet er ikke deres eldste.




Stor-Karl og Stum-Karl bodde flere steder.

Karl Fredriksen (Stor-Karl) ble født på Røros og bodde i lengre perioder på Fannrem og Tynset.

Karl Karlsen (Stum-Karl) ble født i Rennebu og bodde sammen med foreldrene.

Begge ligger begravet på Tynset.

I folketellingen for Tolga i 1910 er begge oppført som kobberslager og blikkenslager med sedvanlig bosted Kristiansund.


.

2. januar 2013



Signert Moene-kniv

med dekor av hans nyere type



Det er ganske lenge siden jeg la ut de to artiklene om Ole Olsen Moene (1839-1908) fra Lønset, Oppdal. Siden da har jeg sett flere av knivene hans og vet iallfall litt mer om det han laget. Jeg burde ha tatt dette for meg på nytt og laget en ny artikkel av det, men ikke akkurat nå. Her viser jeg bare et spennende eksemplar med dekor i det nyeste av Moenes to hovedmønstere. Det kan være lurt å sammenligne med knivene i de to andre Moene-artiklene.



Stas: Skaftet er stemplet O. MOENE. Det kan jeg ikke huske å ha sett på noen annen kniv fra ham. Det er ellers slira som kan være signert, og det er ikke ofte, det heller.









Mange av knivene hans er i minste laget, men dette er en ordentlig tollekniv, og på alle måter et lekkert eksemplar.

Lengde skaft/blad: 21,5 cm.

Bladet er av vanlig Eskilstuna-type. Det hadde jo vært morsommere med et håndsmidd fra Oppdal, men Moene-kniver flest har blad som dette.



Det rette skaftet slutter bare i en holk og har ikke Moenes mest kjente og mye morsommere utforming. De med den mest kjente skaftenden er visst aldri signert. Det kommer nok av at de alle er fra tiden før han fikk stempel, som ifølge Ingri Skou må ha vært kort før 1878.

De tidlige slirene har også skåret bakside, mens baksiden på de nyere ofte er glatt som her. Som vanlig er det brukt bjørk, og siden den ikke er skåret, ser vi at den har litt flammer, om ikke egentlig nok til å kalles flammebjørk.











Dette er ikke som akantusskjæringen i de eldre knivene, her er det "Moene-stil".

Selv ikke alle knivene i denne stilen er alltid signert. Så langt har jeg i det hele tatt sett bare tre signerte Moene-kniver.




Det gjør seg alltid godt med sammenhengende mønster hele veien rundt. Her er det ikke gjort på den måten, og jeg har heller ikke sett det på noen annen Moene-kniv.



Riksvåpen på slira! Det har jeg ikke sett før at han har gjort. Riksvåpenet i denne versjonen fra 1844 sier ikke noe om når kniven er laget, annet enn at den senest er fra 1905.


Dette fine våpenskjoldet i en oval er et stort pluss, ikke bare fordi det er sjeldent. Løver er bra, enten de ligner eller ikke.




 

Signatur på baksiden. Under den er det noe som må være et eiermerke.

Tidlige Moene-slirer er laget i to halvdeler, men denne er i ett stykke.

Mange Moene-kniver har holker av enkleste slag, tydeligvis kjøpt ferdige i en butikk. Når det er jernholker av dette slaget her, antar jeg at de er laget av Moene selv.

Noe dere ikke kan se av bildene: Holkene har svært skarpe kanter og ville slitt stygt på klærne. Det ville vært en enkel sak å runde kantene litt, men det ville han altså ikke.

Hvis dere sammenligner denne kniven med de Moene-knivene jeg har vist før, ser dere at en del jeg har skrevet her, også gjelder for dem. Det begynner å klarne litt hvilke som er tidlige og hvilke som er senere, og det er nok også klart at den med hvalrosstannskaft og geitehornslire i sin helhet er laget av Moene selv. Bortsett fra bladet, antar jeg, men hvem vet.