18. august 2016


Sorte Hånd


Norsk Knivforening deler hvert år ut prisen Sorte Hånd. Den går til personer som har gjort en innsats for norsk knivtradisjon, som knivmaker, smed, teoretiker eller organisator.

Prisen er eldre enn Knivforeningen. Den var først tenkt som en smedpris, og før 1986 gikk den til tre smeder i Tinn:

Knut. K. Kvistrud
Knut S. Nørstebø
Halvor O. Vollan


Deretter har den vært delt ut på Elverum. Disse har fått den:

1986: Harald Kolstad og Magne Rugsveen

1987: Tore Fæhn og Sigmund Holthe

1988: Per Thoresen

1989: Aasmund Voldbakken

1990: Aanon Dalane

1991: Bjarne Engli

1992: Håvard Bergland

1993: Arne Martin Solbjør

1994: Lars Røsberg

1995: Olav H. Wåle

1996: Oddvar Mostad

1997: Anders Höök og Henrik Vensild

1998: Aslak Ellefsen

1999: Magne Groven

2000: Lars Søndrål

2001: Leif Reiersen

2002: Leif Røraas

2003: Øivind Klausen

2004: Jon Johnsen

2005: Øystein Køhn

2006: Jørn Jensen

2007: Ørnulf Hellum

2008: Arne Emil Christensen

2009: Ole Jacob Oxum

2010: Knut Mastad

2011: Knut Dahl

2012: Håvard Larsen

2013: Nils Graudo

2014: Tore Fossum

2015: Leif Nøsen

2016: Olav Bysveen

2017: Harald H. Gerner

6. juli 2011



Løvekniv fra Nils Torp


På pinsetreffet på Eidsfoss 2011 tok jeg bilder av en løvekniv fra Nils Gundersen Torp (1870-1926), en av knivmakerne fra Lindesnes som skar i Louen-tradisjonen. Gode kniver fra ham er ettertraktet som bare det. Dette eksemplaret er både fint skåret i kristtorn og uvanlig fint bevart. Det har knapt vært utsatt for lys og støv, og ser ut som om det skulle ha vært skåret i dag.

















Kniven har alt som en sånn en skal ha. Praktfull løve med skjegg, og fin skjæring ellers, signert blad, og typisk Lindesnes-holk i sliretuppen.









Som vanlig er det en smakssak om man ønsker seg en kniv med pen slitasje og nydelig patina, eller om man heller vil at den skal se ut som den nettopp er hentet hos knivmakeren. Hvis det er det siste slaget du tilhører, er denne noe for deg.












Frisk og fin skjæring, gjennombrutt i nedre del av slira. Det er gøy ha flere kniver av dette slaget på bordet og studere hvordan skjæringen i hver av dem befinner seg på en skala fra enkel husflidkniv (som de leverte mye av til Husfliden i Mandal) og opp til de store kunstverkene som disse gutta også kunne levere. Hvor er denne plassert på en Lindesnes-skala fra 1 til 10? Tilstanden er en tier, men tegning og utførelse av skjæringen? En åtter?

Av og til kan en lys kristtorn-kniv som dette endre farge fra det ene knivtreffet til det neste. Plutselig har den en mørk patina som antagelig skal selge bedre.


Nils Torp smidde visstnok alle sine blader selv,

Bladstempel: THORP

I folketellingen for 1900 er han registrert som Nils Gundersen Torp, og i 1910 som Nils Gundersen.





















Løven er alltid prikken over i-en. En Torp uten løve er også en ettertraktet kniv, men det er først med en løve som dette at det virkelig tar av.

Men man må ha kniven i hånden og kunne snu og vende på den, og se hvordan uttrykket i ansiktet forandrer seg. Ett enkelt bilde sier ikke nok.


En litt annen vinkel igjen, og det blir enda mer drama over løven.

Løvene fra Lindesnes-knivmakerne har mye felles. Så satt de da også ofte sammen og skar. Torp satt mye sammen med de jevngamle Elias Louen og Gustav Vigeland, og bodde en tid sammen med Vigeland. Han har selvfølgelig også studert løvene til Tarald Louen og Lars Birkeland.

Og det er jo ikke det dummeste å ha en Gustav Vigeland med i gjengen når en skulptur som dette skal utformes.

.