2. januar 2013



Signert Moene-kniv

med dekor av hans nyere type



Det er ganske lenge siden jeg la ut de to artiklene om Ole Olsen Moene (1839-1908) fra Lønset, Oppdal. Siden da har jeg sett flere av knivene hans og vet iallfall litt mer om det han laget. Jeg burde ha tatt dette for meg på nytt og laget en ny artikkel av det, men ikke akkurat nå. Her viser jeg bare et spennende eksemplar med dekor i det nyeste av Moenes to hovedmønstere. Det kan være lurt å sammenligne med knivene i de to andre Moene-artiklene.



Stas: Skaftet er stemplet O. MOENE. Det kan jeg ikke huske å ha sett på noen annen kniv fra ham. Det er ellers slira som kan være signert, og det er ikke ofte, det heller.









Mange av knivene hans er i minste laget, men dette er en ordentlig tollekniv, og på alle måter et lekkert eksemplar.

Lengde skaft/blad: 21,5 cm.

Bladet er av vanlig Eskilstuna-type. Det hadde jo vært morsommere med et håndsmidd fra Oppdal, men Moene-kniver flest har blad som dette.



Det rette skaftet slutter bare i en holk og har ikke Moenes mest kjente og mye morsommere utforming. De med den mest kjente skaftenden er visst aldri signert. Det kommer nok av at de alle er fra tiden før han fikk stempel, som ifølge Ingri Skou må ha vært kort før 1878.

De tidlige slirene har også skåret bakside, mens baksiden på de nyere ofte er glatt som her. Som vanlig er det brukt bjørk, og siden den ikke er skåret, ser vi at den har litt flammer, om ikke egentlig nok til å kalles flammebjørk.











Dette er ikke som akantusskjæringen i de eldre knivene, her er det "Moene-stil".

Selv ikke alle knivene i denne stilen er alltid signert. Så langt har jeg i det hele tatt sett bare tre signerte Moene-kniver.




Det gjør seg alltid godt med sammenhengende mønster hele veien rundt. Her er det ikke gjort på den måten, og jeg har heller ikke sett det på noen annen Moene-kniv.



Riksvåpen på slira! Det har jeg ikke sett før at han har gjort. Riksvåpenet i denne versjonen fra 1844 sier ikke noe om når kniven er laget, annet enn at den senest er fra 1905.


Dette fine våpenskjoldet i en oval er et stort pluss, ikke bare fordi det er sjeldent. Løver er bra, enten de ligner eller ikke.




 

Signatur på baksiden. Under den er det noe som må være et eiermerke.

Tidlige Moene-slirer er laget i to halvdeler, men denne er i ett stykke.

Mange Moene-kniver har holker av enkleste slag, tydeligvis kjøpt ferdige i en butikk. Når det er jernholker av dette slaget her, antar jeg at de er laget av Moene selv.

Noe dere ikke kan se av bildene: Holkene har svært skarpe kanter og ville slitt stygt på klærne. Det ville vært en enkel sak å runde kantene litt, men det ville han altså ikke.

Hvis dere sammenligner denne kniven med de Moene-knivene jeg har vist før, ser dere at en del jeg har skrevet her, også gjelder for dem. Det begynner å klarne litt hvilke som er tidlige og hvilke som er senere, og det er nok også klart at den med hvalrosstannskaft og geitehornslire i sin helhet er laget av Moene selv. Bortsett fra bladet, antar jeg, men hvem vet.

22. desember 2012



Noen foldekniver


Disse foldeknivene kommer jeg før eller siden til å flytte til artiklene der de hører hjemme. To av dem er vrak, de andre i god stand. Som nye var alle sammen fine eksempler på foldekniver med norske motiver.



Polarkniv fra Mandril


Et av vrakene. Naglene mangler og den er bare i løse deler. Det dukker vel opp et bedre eksemplar en dag. Eller kanskje jeg skulle få noen til å sette den sammen igjen. 










Sideplater i sølv. Dette er en mange modeller fra flere produsenter, laget til Roald Amundsens ekspedisjon i 1926. Som vi ser, ble den gitt som gave til en Kristian i 1926.

Amundsen i profil. Luftskipet "Norge". Kart over ruten. Navnet på Ellsworth og Nobile.

Et par tilsvarende kniver fra andre produsenter kan du se i artikkelen on norske foldekniver. 

Se også artikkelen om Mandril.



Det store bladet har Mandrils stempel på den ene siden og ROSTFREI på den andre. Det lille bladet har bare ROSTFREI.







Sideplater i sølv gjorde kniven dyrere, men det var ikke mye sølv som gikk med. Platene er bare rundt en tidels millimeter tykke og festet til plater i nysølv innenfor.

Den eneste fordelen med at kniven er i løse deler, er at jeg for en gangs skyld kan se innsiden. Når sideplatene ikke er støpt, men stanset ut i tynn plate, er motivene skarpe og fine på innsiden uansett hvor mye de er slitt utenpå. Men for å se dem i en kniv som har fått slitt bort hele motivet, må altså kniven ødelegges, og det gjør vi vel ikke.






Festning og bibliotek



Veldig fin og samleverdig, førkrigs kniv. Baksiden er temmelig ordinær, men forsiden har fine Fredrikstad-motiver.

Østporten i Fredrikstad festning, og et våpenskjold som jeg ikke vet hva står for.




 
Fredrikstad bibliotek. Biblioteket åpnet i 1926, så kniven er iallfall ikke eldre enn det.

Svært fint utført dekor. Sideplater stanset ut i løvtynt metall her også, enda de i dette tilfellet er av nysølv. Jeg lurer på disse stansene som ble brukt. De ble laget av stålgravører som kunne sine saker, men hvordan skal vi finne ut hvem de var eller hvor de holdt til? Var de norske?

Her er selve kniven fra Felix i Solingen. Kanskje også sideplatene er laget i Tyskland, i Solingen eller et annet tysk sted der de var veldig gode på lekker stålgravering.





Utstilling i Bergen og Oslo

Fin sak. Landsutstillingen i Bergen 1928.

Sideplatene har sølvstempel 830S, men mangler gullsmedstempel. Selve kniven er fra Ed. Wüsthof i Solingen.


Jeg er ikke noe god på bygninger i Bergen og vet ikke hvilke disse to er. Den på det øverste bildet ser ut til å være i samme stil som Bergen Museum.




TRIO laget en fin kniv til Jubileumsutstillingen i Oslo i 1914. Det er bare så vidt jeg kan si at jeg har den, for dette er nok min dårligst bevarte kniv:


Kniven er et jordfunn. Bare jeg rører den, drysser det rustbiter. 

Jeg fikk den av Richard Moen i Eiken i Vest-Agder, som hadde funnet den med metalldetektor. Senere fant han ut at den hadde tilhørt en Gunleiv Åvetsland, som kjøpte den i Oslo i 1914 og mistet den da han drev med granplanting i 1949.

Ikke mye igjen av motivet. Det er noen bygninger der, og teksten JUBILÆUMSUTSTILLING.


Den andre sideplaten viser ikke noe, men den hadde vel et eller annet da den var ny.

Bladene har ganske sikkert et av TRIO-stemplene, men det ligger gjemt inne i rusten.



.