5. mai 2008



Bergans jubileumskniv


En ny kniv for Bergans-samlere som meg! Etter tredve års opphold har Bergans igjen en kniv i utvalget. For bare et par år siden hadde jeg ikke trodd at det ville skje, men nå i 2008 er Bergans hundre år, og de ville ha noe for å markere jubileet. Og da ble det altså en kniv.


Bergans laget aldri sine kniver selv, og heller ikke denne gangen: Deres nye kniv er fra japanske Hattori, en produsent som lager kvalitetskniver for flere knivfirmaer, og dessuten både slirekniver og kokkekniver under sitt eget merke. Noen av verdens dyreste fabrikkproduserte slirekniver kommer herfra. Bergans jubileumskniv er også i høy prisklasse til fabrikkprodusert kniv å være.

Den er ikke laget etter modell av de tidligere Bergans'ene, men er i nåtidig, internasjonal design.


Ikke bare én kniv heller. Hovedversjonen er laget i en liten serie på tusen stykker, nummerert fra 1 til 1000, men i tillegg er det en spesialversjon på 150 eksemplarer, med lyst valbjørkskaft og brun slire, nummerert fra 1 til 150. Skaftet på disse spesialknivene lages for Bergans av Morten Håkonsen og Øystein Køhn.


Hvis du skulle høre til dem som samler Bergans, er det altså plutselig to nye kniver du må få tak. Spesialversjonen kommer ikke ut i vanlig handel, men er en kniv som Bergans bruker som gave. Da kan det bli verre å få sikret seg en.

Eller kanskje to, avhengig av hvordan man ser det. For spesialversjonen finnes også i to versjoner. De første valbjørkknivene ble laget med øye i skaftenden, som på standardknivene (og på bildet over). De siste er uten øye. Så kanskje det er tre kniver man må ha, både hovedversjonen og de to variantene av den andre. Eller kanskje enda flere, for jeg hører rykter om at det er kniver i flere skaftmaterialer på gang.




I bushen


Knivsamlere er neppe det Bergans har hatt i tankene, for norske samlere av fabrikkproduserte kniver er det få av. Som kjent finnes det faktisk folk der ute som ikke samler kniver i det hele tatt, men som bruker dem. Den nye kniven må ha mye å tilby folk av det slaget. Den er beregnet på allsidig turbruk og er kraftig nok til å hogge med. Elgjegere og annet jaktfolk jeg har diskutert jubileumskniven med, har sagt okå når de har fått håndtere den.

Den er ganske stor, så akkurat elg var ikke et tilfeldig eksempel på jaktbytte. Til annet bruk hadde det ikke skadet om både skaft og blad var tatt litt ned. Gamle dagers Bergans Slirkniv og Sliring var i to størrelser. Kanskje noe å tenke på her også.


Hvis jeg skulle bruke Bergans nye kniv ute i bushen, ville jeg gjort to endringer:

Først ville jeg limt fast flappen bak på slira. Den stikker litt ut, og ser ut til å kunne løsne med tiden, når læret blir mykere.

Og så ville jeg pusset skaftet matt for å få bedre grep. Ikke noe grovpussing, bare tatt vekk blankheten. Det samme gjelder de fleste kniver med skaft i micarta. Grepet blir et helt annet etterpå. Akkurat dette er ikke noe som Bergans selv kan gjøre, for en glattslikket kniv selger bedre enn en matt.




Sammenligning med Slirkniv


Slirkniv var Bergans tidligste modell, laget i 1932. Året etter ble den avløst av Sliring, som er av samme hovedtype, med samme blad og bruksområde. Bergans nye kniv ligner ikke så mye på de gamle, men det er ikke umulig at Bergans-grunnlegger Sverre Young ville ha likt den, for den dekker mye av det samme bruksområdet som dem.

Både Slirkniv/Sliring (i stor størrelse) og jubileumskniven har konveksslipt blad på ca 13 cm, målt fra overkanten av skaftet og ut. Skaftet på den nye er mye lengre, men målt på undersiden innenfor fingergrepet er skaftene like lange.

Det nye bladet er 4 mm tykt, dobbelt så tykt som det gamle (på den gamle Bergans Spikkekniv var det 3 mm). Det er 28 mm bredt, mot den gamles 24 mm. (Og så er det samme diameter på de tre naglene som på den gamles ene.)




Bladet


Knivstålet heter VG10, er av høy kvalitet, og har slik sammensetning:

1% karbon
15% krom
1,1% molybden
1,4% kobolt
0,2% vanadium

Hardhet 59 HRC. Som du ser av det høye innholdet av krom, er bladet rustfritt.

Sverre Young ville ha konveksslipt blad når kniven ikke var en ren spikkekniv, men beregnet på allsidig turbruk. Altså som her. Det spørs hva som er hovedformålet med en kniv. Ingen vil ha konveks egg til treskjæring. Særlig kniver til kjøttskjæring og hogging blir slipt slik.

Det kalles ofte øksesliping, siden dette er den normale slipingen på økser (men ikke på tømmermannsbiler, der andre regler gjelder). Dette er også den tradisjonelle slipingen på samiske storkniver.

Kjøtt slipper lettere når bladet er konveksslipt. Når du hogger i tre, får du dypere kutt med samme kraft.




Skaftet


Skaftet er av micarta, et hardt og sterkt komposittmateriale som ute i verden er svært vanlig i høykvalitets kniver, men som er lite brukt i Norge. Micarta kan høres ut som en nymotens greie, men ble faktisk utviklet i 1910 eller muligens enda litt tidligere. Det er laget av mange lag vevet linstoff (andre ting blir også brukt) som holdes sammen av fenolharpiks (eventuelt epoxy), under høyt trykk og høy temperatur. Linstoffets struktur er godt synlig i det ferdige skaftet.

Micarta gir bedre grep i våt enn i tørr tilstand. Men når skaftet er tørt, er det ganske glatt. Med bare litt forsiktig pussing blir grepet mye bedre.




Skiløperne


I første del av Bergans-artikkelen her på bloggen har jeg skrevet:

"Bergans kjøpte også rettighetene til å bruke Knud Bergsliens be­rømte birkebeinerbilde fra 1869, men dessverre, det ble ikke brukt på noen av knivene."
Men nå er altså dette bildet på plass. Etter at vi stadig har sett det på jakker og sekker fra Bergans, er det nå endelig også på en kniv. Det virker mer tidløst enn den gamle Bergans-logoen. De to turgåerne (senere skiløperne) på tidligere Bergans-kniver skulle vise hvor mye bedre en sekk med meis var enn en uten. Og meis var det jo dengang bare Bergans som hadde. Nå fungerer det bedre med birkebeinere på vei til Trondheim med tre år gamle Håkon Håkonson i 1206, enn to førkrigs gubber med avleggs utstyr.


Her er den gamle logoen i sin aller tidligste utforming, fra 1911. Sånn så turgåerne ut på tidlige Bergans-sekker, og på Slirkniv, før de fikk skistaver på bladet i Sliring.





Birkebeinerbildet er også på esken. Esken er en svært viktig del av en fabrikkprodusert kniv. Svært mange slike kniver kjøpes som gave, og da kan esken avgjøre hvilken kniv som blir valgt. Det er esken som synes mest på et gavebord. Stort lekrere enn dette blir det ikke.




Historien om den nye kniven


Da jeg besøkte Bergans-sjef Ragnar Jensen for noen år siden, var det ingen planer om å lage kniver. Noe som hadde gitt den forrige Bergans-organisasjonen problemer, var at de hadde så altfor mange forskjellige produkter. Det skulle ikke skje igjen. Men nå, etter en del år - og mange suksesser - var de altså igjen klar for en kniv.

Den nye kniven startet som en idé fra Bergans egne designere, som laget en modell. Fra da av og til de ferdige knivene lå der, gikk det lang tid, iallfall virket det lenge på meg. Men Bergans - og sikkert alle andre som produserer noe - er vant til at det tar tid fra idé til produkt.

Den foreløpige modellen ble sendt til Knut Dahl, som arbeidet mer med saken og laget denne:








Ikke akkurat hva vi venter oss fra Knut Dahl, men den er fint utført, og oppgaven var altså delvis gitt på forhånd. Jeg fikk se kniven da jeg var på Eidsfoss på Vestfold Knivlags pinsetreff i 2006. (Foto: Bergans)

Kniven ble deretter studert og vurdert for å se om den egnet seg for fabrikkproduksjon. Bergans designere laget det endelige forslaget, som ble sendt til fabrikken som skulle produsere kniven.




Hos Hattori ble også en hel del endret. Ikke bare til det bedre: for eksempel foreslo de først en slire som denne. Ikke særlig funksjonell. (Foto: Bergans)

Bergans gjorde noen endringer igjen, og sendte sin endelige bestilling til Japan. Og så kom den ferdige kniven, i god tid til hundreårsjubileet: Bergans jubileumskniv, eller "8100 Bergans 100 Year Knife" som den heter på firmaets nettsider.




Knivbelte











Bergans har belter i svart og i brunt. De ble laget lenge før knivene var påtenkt, og nå finnes det altså to kniver som passer godt til dem, svart belte til hovedversjonen og brunt til spesialversjonen. (Foto: Bergans)




Fortsettelsen?


En eventuell fortsettelse på Bergans knivhistorie avhenger vel av hvordan denne kniven blir mottatt.

Bergans Slirkniv og Sliring hadde blad på 13 cm og 11,5 cm. En ny versjon i tillegg, med 11 cm blad og tilsvarende kortere skaft, kan nok være noe å tenke på.

Bergans tidligere kniver kom fra en rekke produsenter: Kongsberg Våpenfabrikk, Eriksson, Helle, Henckels og Wingen. Den nye kniven har fått Hattori inn på listen. Og kanskje det med tiden kan bli enda flere fabrikker i samlingen?